Annonse

900 000 nordmenn bor alene og singellivet har aldri vært vanskeligere:. Å be opp til dans, by på en drink ved bordet og gi en klem eller et kyss er en menneskerett, men er forbudt i Norge i coronatider. Hva synes dere om dette? Vil gjerne høre din mening.

Går ikke an å være menneske

«Det går ikke an å være menneske for tiden,» sukker en dame jeg møter på et venterom. Vi speider etter antibacen, plastsokkene og er redde for å gjøre noe galt. Kaffemaskinen er stengt, for det er plutselig farlig å drikke kaffe av plastkopp.

Ikke bord til en

Verre er det på Oslos utesteder – iallfall for de som er single. «Beklager, vi har ikke bord til en. Du må vente,» sier en ansatt ved Cafe Sør og slår oppgitt ut med hendene. Myndighetenes krav til distanse ved utesteder, gjør det så vanskelig å skaffe gjestene bord at mange må slå seg selv konkurs. Et par gutter nikker til vakten; de gjenkjenner meg. Jeg får sitte med mine bekjente,

Regjeringen diskriminerer 900 000 nordmenn

Selv er jeg for smittevern med sunn fornuft. Å holde avstand og vaske henda er bra, innenfor rimelighetens grenser. Grensen min går ved urettferdighet, dumskap og ren galskap. For reglene overdrives og blir til rene paranoiaen. Samtidig blir jeg oppgittt over å høre regjeringen gjenta at man kun skal reise med og være med de man bor sammen med:

900 000 nordmenn bor alene og blir ikke nevnt med et ord! Hva slags ledelse er dette? Det er urettferdig og  ubetenksom tale fra regelryttere jeg er lei av å høre på. Maktmisbruk av maktkåte politikere.

Truet med nedstenging da datter ga kjæresten et kyss

Hjernevask og massesuggesjon gjør meg forbanna: På Grünerløkka ble et utested truet med nedstenging fordi noen hadde kysset og delt et teppe: Det var eierens datter og kjæresten som kysset. Nå har stedet kysseforbud.  Det er en menneskerett å møte noen, gi et kyss eller klem og det er lite smittefare i Norge, så dette gjør meg trist.

«La gå at man ikke kan mingle på sykehjemmet – men normale single folk på byen må lov til å snakke med hverandre!»

Slik er det ikke i coronasommeren 2020. Det minner mer om maktbruk i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Sett deg ned! 

«Sett deg ned, » buldrer en vakt da jeg reiser meg for å ta video av folk som danser salsa på gaten og senere, for å hilse på en salsavenn. Med mine 165 centimeter er jeg ikke noe mer smittefarlig om jeg står enn sitter – men får altså ikke lov til å røre meg. Han følger meg med øynene når jeg går til toalettet for å se om jeg stopper opp og snakker med noen underveis. Jeg blir lattermild, for det er ikke engang hans feil. Stedet har visstnok blitt truet med bøter av kontrollører og da blir vaktene paranoide. En mann inviterer meg til et bord inne, det er kaldt ute og jeg takker ja.

«Dette er ikke ditt bord,» roper ordensmannen, men lar meg sitte. Kanskje forstår han selv hvor absurde reglene er.

Da vi prøver å danse, stopper han oss igjen: «Det er regler inne. Sett dere ned.»

Som om coronaviruset spretter ut av kroppene våre om vi så mye som rører på oss. Det er absurd, skremmende og uvirkelig, men vi setter oss ned igjen.

Heldigvis er det fortsatt lov å drikke. De har ikke lenger Corona, den populære drikken er nær ved å bli pestbefengt, men de tilbyr en annen variant. Ellers er antibac den nye vinen; den alle smører seg inn med som dop.

Single forbys å mingle

På et singeltreff i Oslo med 30 tilstede, kan jeg ikke gå rundt og hilse på andre ved langbordet. Jeg må pent holde meg på plassen min. Hvordan skal man bli kjent når det ikke er lov å mingle? Skal jeg håpe på å treffe noen på do?

«For noen dager siden skrev FHI at vi kunne klemme vennene igjen, noen timer etterpå advarte helseministeren mot å klemme mer enn en venn. Hvor er logikken?»

Må nekte gjestene å danse

«Kan vi danse her,» spør vi servitøren. Dans er en fin måte å bli kjent med folk av det motsatte kjønn på. Servitøren beklager: Vanligvis kan gjestene danse både oppe og nede, men ikke nå. De har ikke lov av myndighetene. På Kullt får vi kjøpe drikke selv i baren, og det oppleves godt. Servitøren går rundt bordet og tar matbestilling. Det er bra. Men vi kan altså ikke flørte med andre enn sidemannen.

Dubliner mobber gjest med ryggproblemer

På Dubliner er det verre. Vi er 4 damer og får det siste bordet, bortgjemt i en krok. Her har vi ikke sjanse til å se livebandet, for det er ikke lov å reise seg fra stolen. En av damene har vondt i ryggen, og reiser seg:

Umiddelbart kommer en kvinnelig servitør og irettesetter henne: «Sett deg ned,» sier hun.

Damen forklarer at hun brakk ryggen noen år tidligere og har vondt. Hun trenger å stå litt. Det hjelper ikke. «Myndighetene sier at alle skal sitte på stolen. Sett deg ned.»

Dette er unødvendig. Jeg blir sint. Selv om den ansatte kanskje følger ordre, må det gå an å bruke sunn fornuft. Jeg synes det er dårlig service og mobbing av damen med ryggvondt.

«I den lille mørke båsen vi er tilvist langt unna liveband og folk, utgjør vi ingen smittefare for noen. Bordet er i tillegg så høyt at det ikke utgjør særlig forskjell om damen som er relativt liten står eller sitter.»

I tillegg kan vi ikke som på Kullt kjøpe drikke i baren og ingen kommer rundt. Vi må scanne en app og selv bestille det vi vil ha. Det er sterilt og tungvint. En har glemt mobilen hjemme og er prisgitt at en annen legger ut for henne.

Må flørte som i gamle dager – med blikket

Det siste stedet vi tester er Tordenskiold. Her er de blide: – Vi har bord til dere helt klart, smiler to vennlige innkastere.

– Men kan vi danse her, eller?

-Dere kan danse ved stolen.

-Å ja.  Hvordan kan vi sjekke noen da?

-Det blir som i gamle dager det, svarer en av innkasterne med et smil. – Du blunker til en du synes er kjekk og får han til å kjøpe en drink som leveres ved bordet ditt.

-Hehehe. Vi ler. Det er absurd, men det hjelper å se det med humor. Gammeldags kurtise, altså.

Hjelper med en øl eller gin og tonic

Vi får sitte sammen med resten av følget ved et langbord ute i bakgården og en servitør kommer og tar opp bestilling.Helt som vanlig, gudskjelov. Ingen dans, ingen kyss, klapp og klem, og sitte helt stille som snille småpiker, men det hjelper med vennlig personale og en gin og tonic eller øl i hyggelig selskap.

«Hva du gjør utenfor stedet og hvem du inviterer hjem, har myndighetene heldigvis ikke noe med. Vi får date på nettet og be folk til private møter.»

Jeg hører gjerne din mening og dine erfaringer i utelivet anno 2020. God sommer.

Jeg har friskmeldt dating på min blogg. Les også: Tipsene du trenger nå: Slik dater du trygt i coronaens tid

Les også: Singel og coronafast? Her er turene du kan ta i Norge sommeren 2020