Annonse
Du kan fort ende opp som en evig vikar, på to måneders-kontrakter, uten sikkerhet eller rettigheter og med en nagende bekymring: Får jeg fortsette eller ikke? NRK-ansatte streiket nettopp, blant annet for vikarers rettigheter. Her er noen tips fra ledere om hvordan du kommer deg ut av vikarhelvetet.
Hvordan få fast jobb? De har gått den harde veien selv, redaktørene som nylig ga tips til midlertid ansatte og vikarer på Kulturhuset. De har slåss om fast jobb i pressen, flyttet for å få innpass og vært villige til gjøre alt. Fortsatt utnyttes vikarer og midlertidige ansatte – det vitner NRK-streiken om! Men heller enn å sutre med streikerne, vil jeg bidra med tipsene jeg fikk fra redaktørene på Kulturhuset i Oslo.
De 5 tipsene gjelder journalister, men er også relevante for vikarer i andre bransjer.
Først et tips fra meg selv: Ikke gi opp! Det er mulig å få fast jobb, om du virkelig vil og er villig til å ta en hel rekke småjobber og vikariater. Om du ikke virkelig vil, så er det bedre å finne seg en bransje hvor det er lettere å få innpass. Mer om min vei nederst i artikkelen.
Se video fra NRK-streiken her. Vikarer ba om rettigheter.
HVA SKAL TIL FOR Å FÅ FAST JOBB? Her er tipsene jeg fikk fra disse tre redaktørene:
Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør VG
Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør Dagsavisen
Karianne Solbrække, nyhetsredaktør TV2 Nyhetskanalen
- Si ja til alt. For å holde ut som vikar, og i det hele tatt få jobben, må du si ja til alt – det er medieledernes første bud. Det nytter ikke å si du vil skrive feature – de har mange nok fra før. De vil ha en som kan skrive krim, sport og kjendis og samtidig løpe på gata eller brannbiler. Hun som ledet debatten fikk tilslutt jobb i Dagbladet fordi det var rett timing, og fordi hun behersker krimstoff. Da hadde hun tatt til takke med flere vikariater, vært ute på lufting – og hatt praksis et annet sted i mellomtiden. «Et veldig pluss,» i følge medielederne. Det at hun ikke ga seg og kunne noe utenom mainstream, ga henne fast stilling på lang sikt.
- Skaff erfaring fra lokalavis. Dette er et av de mest ivrige tipsene medielederne kom med. I TV2 og i store aviser, stoler de mest på folk som har praksis fra lokalavis. De tror at det beviser at de er selvstendige, behersker alle mulige jobber og ansvar og ikke er avhengig av en redaksjon for å lykkes. Du kan godt ha en helt annen bakgrunn og være vel så flink og kreativ, er min påstand: Frilansere er som en kollega av meg påpekte i møtet, svært vant til å jobbe selvstendig uten noen i ryggen og takler de fleste typer oppdrag. Men skal du få et ben innenfor TV2, hjelper det mest å si du har jobbet i lokalavis.
- Søk – uansett! Det er mange grunner til at du eller jeg ikke søker jobb som tilkallingsvikar i TV2. De trenger dyktige folk på desken der, og klager over at de får for få dyktige søkere. En venninne av meg lar være å søke fordi hun tror de vil ha 20-åringer og hun behersker ikke alt, ikke sport. Men hvem er det som er god i alt? Det er bare å søke og lære underveis. Kanskje er det nettopp deg de vil ha: Et vikariat eller to som tilkallingsvikar, kan føre til fast jobb – det er veien inn i TV2. Skal de ansette en og har en dyktig vikar, vil de heller ha vikaren enn en random søker. De er også åpne for eldre søkere, påstår de. Nå har også Davy Wathne sluttet, så du slipper hø hø-humor. (spøk, red anm.)
- Vær god på breaking news! Det er det vil ha, både avisene og TV-kanalene. Folk som finner de catchy nyhetene. De som er aktive og har den rette driven. De som vil nok! «Det er to typer journalister, de som kommer tilbake og sier de ikke fant noen som vil stille opp, og de som ikke gir seg før de finner noen» sier redaktørene. Det er de siste de vil ha. Og ikke vær kresen: «Det er alltid en som tar jobben, om du sier nei, advarer lederne.» Igjen tror de at lokalavisfolka er best på breaking news, så det er en vei inn i riksmedia, til fast jobb etter 5-10 år i lusne vikariater. 😉
- Vær smart. Skriv skreddersydde søknader som viser at du kjenner mediet du søker jobb hos. Søknader som er massekopiert, blir kastet rett i søpla. Søknader der det går frem at personen er negativ til avisen, er heller ikke populært. Ikke vær for kritisk. Du kan komme med kreative innspill, men må være lojal mot jobben du søker og virke som du har skikkelig lyst på den. Du kan gjerne ha et annet politisk ståsted så lenge du tilpasser deg jobben: For eksempel etterlyser Tv2 flere reportere som stemmer FrP – de vil ikke at vinklingene skal bli for venstrevridd.
Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?
Mine egne erfaringer
Jeg har opplevd vikarmarerittet: Flere ganger har jeg jobbet livet av meg for å prestere godt nok til å få fortsette – men blitt kastet ut igjen. Det skjedde blant annet i et 11-måneders vikariat i Aftenposten. Mine dyktige kolleger ble også hivd ut, det var sånn det var der. De sparte penger på å la folk jobbe på denne måten. Flere ganger gråt jeg fordi jeg ikke fikk fast jobb, eller fordi jeg ble forbigått av en annen med mindre erfaring. De gangene jeg ble lei meg var det steder der de kjente meg og jeg hadde gjort en innsats.
Tenk på prisen – er det verdt det?
En gang gjorde jeg vikarjobben som redaktør så godt at jeg ble fast ansatt, mens hun som kom tilbake fra barselpermisjon måtte ta en annen jobb i firmaet. Det var jeg som vant gull-loddet – men til hvilken pris?
«Jeg jobbet natt og dag – og alle var strålende fornøyd, også jeg – helt til jeg en dag lå utmattet på gulvet hjemme og forsto at jeg var utbrent.»
Deretter fulgte en lang vei tilbake til 50 og 80 prosent, før jeg sa opp en fast jobb jeg ikke trivdes i og igjen var tilbake – som vikar og frilanser med ugunstige betingelser. Hadde jeg ikke elsket journalistikken, skrivingen og medielivet, hadde jeg ikke holdt ut.
Du må tåle nederlag og være fleksibel
Min første jobb i pressen var som script på morgensendingen i NRK Sørlandet og som sommervikar som reporter samme sted. Jeg fikk fast journalist-jobb i kjendisbladet Weekend, som mine kolleger var skeptisk til -men jeg ville inn i pressen, droppet medielinja i Volda og slo til. Da bladet gikk konkurs ble jeg headhuntet til Allers som fastlance, redaktøren der hadde lagt merke til meg. Jeg jobbet gratis i nærradio og fikk programlederjobb (frilans) for Norsktoppen i P1. Senere var jeg fastlance i bladet Nå – hvor jeg tilslutt ble lei av å skrive om kjendiser og ba om å bli fast ansatt på desken.
Ba om jobb på desken
Sjefen sa ja, og jeg var første kvinne på desken i kjendisbladet som deskjournalist, deretter desksjef. Bladet ble lagt ned, og jeg tok TV-vikariater i Strix. Deretter fikk jeg et vikariat i bladet Gave & Interiør som redaktør og gjorde jobben så godt at jeg fikk den fast. Som jeg skrev endte det med utmattelse. Jeg har senere hatt flere vikariater i Norsk ukeblad, men fikk ikke fast jobb selv etter at jeg ble bedt om å søke en stilling og ble lovet jobben. Dette er gjengs for mange av mine dyktige kolleger; det er hårda bud!
«I ettertid har jeg tenkt at man noen ganger kan være glad for ting man ikke får – kanskje var det verken riktig, godt eller verdt slitet…»
I dag er jeg frilanser og norsk-lærer (jeg har tatt PPU, studert coaching og pedagogikk for fremmedspråklige!). Jeg er frivillig i Røde Kors, bidrar på språkkafé og overlater vikariatene til nye, brennende sjeler.
Ville ikke promotere NRK
Med dette lener jeg meg tilbake i strandstolen og tar en kopp kaffe og en timeout mens jeg jobber med fradrag på selvangivelsen. Grunnet NRK-streken ble intervjuet jeg skulle gjort med NRK-ansatte, avlyst; de ville ikke promotere NRK under streiken.
Jeg støtter kampen for bedre vilkår for midlertid ansatte og vikarer – jeg vet hvor sårbar man føler seg, hvor stresset mann blir og hvor nervepirrende det er å jobbe med uvissheten:
«Er det jeg som får fast jobb neste gang, eller er jeg den som må ut?»
Masse lykke til med jobbsøking!
Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?
Les også: Sidsel Wold var vikar i NRK i 10 år før hun fikk fast jobb og kunne kjøpe seg bolig.
Les også: Få savner NRK under NRK-streiken.
Les også: Frilansliv, ikke for amatører
Les også: Vi fortjener bedre behandling
Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!