Annonse

Dette skulle være en blogg for å ta opp urimelig avstand. Jeg ble plassert flere meter fra mitt bekjentskap og måtte rope for å bli kjent. I tillegg trodde jeg at jeg bestilte hvitvin på spansk, men endte opp med rødt. Timer etterpå var det bagateller: Myndighetene innfører skjenkestopp i hele landet i januar. Når kan vi nyte et glass igjen?

«Es muy rico.»

Badesøndag

Dette er ordene jeg skal huske i uker fremover. Jeg har avtalt svømming og lunsj med en badevenninne. Stedet er The Well i min hjemkommune som utrolig nok fikk lov å åpne igjen før jul. Nå er det badesøndag. Vertinnen i restauranten møter oss med et smil. «Håper at damene trives. Det er sol i dag og dere kan nyte utendørs jacuzzi eller vamt utendørs bad og få med dere noen solstråler samtidig.»

Tynn meny

Vi takker ja til forslaget. Først skal vi spise. Overrasket ser jeg at menyen inneholder pizza only. Det vil si, det er to salater og to småretter i tillegg. Uansett tynt.

«Vi får ny meny i morgen,» forklarer den spanske servitøren.

Jeg husker ham fra i sommer, fra pool-baren. Han fikk stedet i skogen til å virke litt mer eksotisk, for også da lengtet jeg til Spania.

Smigrende spansk kelner

«Nå er jeg et halvt år eldre, men du ser yngre ut,» sier han smigrende. Han kaller oss guapas – det betyr vakre kvinner. Jeg vil friske opp spansken og bestiller et glass på spansk. Men språkkunnskapene har falmet, for glasset han kommer med er rødt, ikke hvitt. Han overtaler meg til at det likevel er det rette valget.

Ubehagelig lang avstand

«Es muy rico,» sier han. Meget velsmakende, altså. «Så var det vel meningen med rødt i dag,» roper jeg til bordvenninnen. Hun sitter flere meter unna meg, og jeg savner meterstokken. Slik kunne jeg vist the Well-vertinnen at stolen på siden er mer enn nok avstand til lunsjvenninnen. Men de står på sitt. Det blir for tett. Puuh.

Greven og Grevinnen

Verden er så spesiell nå, at det er vanskelig å argumentere. Jeg vet at det ikke er The Well, men lokale myndigheter som setter reglene og begrensningene. Likevel: Du kjenner når du har noen så tett på deg at intimitet føles ubehagelig.

Det er faktisk også en grense hvor avstanden, når du skal prate sammen og ha et samvær rundt et måltid, føles for lang.

Det er som da jeg og en venninne skulle spise på Olivia på Aker Brygge i Oslo i våres. Da også ble vi plassert som Greven og Grevinnen, på hver vår ende av et altfor langt bord. Den gangen klarte vi å flytte oss til et bedre bord. Ikke nå. Vi får ingen options. Jeg peker på et rundt bord hvor det sitter 3 menn tett i tett, men får beskjed om at de bor i samme hus. Virkelig?

«Vi er vel bare venninner? De må splitte oss.» Hallo? Deler de ut ropert også?»

Takknemlig

Vår servitør mener at vi må være takknemlig for at stedet i det hele tatt er åpent, mange andre steder i Europa er det stengt nå. Det er jo sant. Selv måtte han droppe turene til Thailand og Spania – to ganger. Terrible!

Rikelig med mat

Jeg går for en focaccia -lignende smårett med dipper, min bordvenninne går for tunfisksalaten og alkoholfritt øl. Begge rettene er rikelige. Min rett er i tillegg rimelig, under hundrelappen. Og glasset med rød italiensk vin, er som vår spanske kelner sa, muy rico. Når jeg svømmer i bassenget etterpå, har jeg fortsatt ordene i hodet: De vil liksom ikke ut. Muy rico.

Skjenkestopp i hele landet

Men hvor lenge var Eva i paradis: Når jeg kommer hjem, er det første jeg leser at Erna har innført skjenkestopp i hele landet i 14 dager, til tross for svært lave smittetall. Glasset med vin i restauranten på The Well søndag ettermiddag, kan være det siste på lang tid. For vi har sagt ja til ledere som kjører ettpartipolitikk og gir oss en opplevelse av «diktatur». Det kan føles som stokk og stein og panikk-politikk uten logikk.

Muy triste.

Les også: Varme bad og sauna i samvær med andre er sunt for psykisk og fysisk helse