Annonse
Sugen på menneskelig kontakt, fant jeg meg selv sittende i lang samtale med en flyver i boblebadet. Mens det tidligere var jacuzzien, svømming og badsturitalene jeg kom for, var nå hvert smil, hvert tegn på øyekontakt og hver lille samtale på spaet som et livgivende smykke: Det viser hvor farlig det er å la seg dumme ned, godta masker og unngå sosial kontakt. Vi blir redde og stumme og det blir så altfor lett å kontrollere oss. Vi er mennesker, og vi trenger andre mennesker.
Pass deg – det er såpeglatt
«Her må du passe deg. Det er såpeglatt.» Den voksne mannen advarer meg med vennlig mine Han er redd for at noen skal skade seg på vei til den utendørs jacuzzien. Her må det strøs med sand eller legges varmekabler, er vi enige om. Vi kunne sagt det til selveste sjefen: Stein Erik Hagen. At tryner noen her, så sliter han. Hagen satt nemlig midt blant oss på et formiddags-spa-rituale på The Well, selveste lillejulaften. «Det går vel dårlig for ham nå etter nok en lockdown,» sukket jeg. «Det er ikke synd på ham. Han skriver bare av tapet på firmaet,» opplyste et eldre ektepar. De kjenner noen som kjenner. Å ja. Den er grei! Nå er jeg på vei til det utendørs boblebadet. Det jeg pleier å bruke er borte – på grunn av byggingen av Hagens spahotell. Det andre er isbelagt.
Felles trøst
Rene holkeføret altså.. Vi tripper med varsomme føtter opp isbelagte trappetrinn, jeg i plastsandaler, flyveren barbent, han liker ikke sandalene, og vi kommer oss uti. Flyveren er pratsom, han er på vakt, men fikk fri. Da koser han seg her i dag. Det gjør jeg også. Vi er glade for at spaet har fått lov å åpne igjen. Vi er enige om at maskepåbud er forferdelig og at 10 måneder med restriksjoner får være nok. Flyveren har kranglet med noen om masker på et senter, og jeg har fått kjeft for å bry meg. Sånn sett er vi likestilte. Han sier at der han kommer fra, kjører folk milevis av gårde for å nå et senter uten maskeplikt. Det forstår jeg godt. Jeg velger selv butikker uten regler. Han tusler mot et steamrom og jeg følger etter; som har jeg fått en venn i nøden.
I en badstu, to etasjer nedenfor, treffer jeg to kolleger på tur. De driver et bilfirma sammen, den ene fra Bergen, den andre fra Oslo.
Sensitiv mot sterke dufter
-Kan jeg gå ut under ritualet, spør bergenseren meg. Han har ikke tatt sauna på lenge og synes det er for varmt. Dessuten tåler han ikke sterke lukter. «Du kan gå ut, men da kommer du ikke inn igjen før etter pausen,» hvisker jeg til ham. Spamesteren er kvinne, ung og energisk og hysjer på oss. Hun dundrer på med sterke dufter av mentol, sitron og bjørk: Sensitiv til lukter, hahaha – han kommer til å slite. Pausen er en dupp i kaldkulpen. Jeg har isbadet i vinter, og føler meg mer enn klar for en dupp her. Faktisk klarer jeg nå svømme noen runder før jeg går opp igjen. Bergenseren hakker tenner. For kaldt, for varmt, hva er greia? -Han har jo ikke ett gram fett på kroppen, flirer vennen. Vi snakker om corona. Om restriksjonene. De er det mange av i Bergen. Han som bor der skal ikke ha livet sitt stanset av denne pandemien. «Vi satt ikke hjemme. Vi leide en suite, kledde oss pent og gikk opp en og en.» Så bra, nikker jeg. Bra.
Vi er mindfucked
Og hva er det som skjer, egentlig: Vi er vel mindfucked eller noe, mumler han innbitt. Ja! svarer jeg. Det er bra ord det der! Mindfucked. Hele verden er mindfucked. Og nå må vi få stanset det.
Gutta har bestilt bort i restauranten. De skal spise. Flyveren har dratt hjem for å rekke en julemiddag med en slakter og jeg er glad for å ha funnet noen nye venner. De er litt unge, men det er ikke noe problem. De er hyggelige. Kanskje jeg kan spise med dem? Jeg har lyst til å kaste meg rundt halsen på dem, men jeg holder meg selv tilbake. Vi er jo ikke i samme «kohort.» Og det er gutta på tur, liksom. Kanskje de har en greie. Jeg får ta en kaffe i pool-baren. Der får man ikke lenger servert et glass vin: Det må spises i restauranten om alkohol skal serveres. Kontroll fra myndighetene. Javel. Cappucino og yoghurt duger.
Menneskene
Jeg savner bilgutta med det samme de går.Aldri har jeg skrevet en blogg om sauna, svømming og badsturitualer og vært så fokusert på menneskene. Bare det å se mennesker – når man nå bor alene i coronatid og ikke har gjester hele tiden. Det er jo vidunderlig.
Smittevern over hele ryggen
De som jobber der denne dagen, på lillejulaften, den siste dagen før julaften, er menneskelige. Av kjøtt og blod. Jeg merker varmen. Både en spa-ansatt og en som jobber i baren, holder blikket . Det er som om vi er i samme bås, i samme verden. Som om vi forstår hverandre. Samtidig er mye annerledes. Spaterapeuten ser alvorlig ut. Hun har på seg en sort T-skjorte med SMITTEVERN skrevet over hele ryggen. Det har jeg aldri sett før. Så sjukt. Det er nok ment å berolige urolige gjester og for å vise at de tar smittevern på alvor, men det er uansett sjukt. Rengjøringspersonell går rundt med masker på og vasker og desinfiserer: Bord og benker som det knapt har sittet en gjest ved og på. Det er også litt sykelig. Tror vi at vi blir evig friske og får evig liv om alle bakterier og virus og spor etter levd liv, viskes bort?
-Det er stille her i dag? spør jeg han som står i poolbaren. Det er ledig plass på badsturitualene. – Ja. Han nikker. -Det er kanskje noen som er litt skeptiske. Skeptiske til hva da, tenker jeg inni meg. Til gullende rene lokaler, såpe og rent vann? – Jeg er ikke redd, svarer jeg. Igjen det gode blikket, som av omsorg. De må følge reglene, men reglene oppleves hinsides. Hvem, hva og hvorfor? Hvordan kan vi godta alt dette? Så mye frykt og kontroll for et mistenkelig lite virus. Mens jeg lurer, går hun med smittevern over hele ryggen forbi. Denne gangen bærer hun en sort maske som i en sørgmodig film. Det er trist og jeg savner å se ansikt hennes.
I samme båt
Likevel er det godt å være her. Utenfor føler jeg ofte at menneskene er delt i to grupper; de redde, maskekledde, og de frihets- og sannhets-søkende. Ikke her. Du kommer ikke på The Well og kaster klærne om du er redd for å bli smittet av corona.
Glemmer meteren
«Jeg glemmer meteren, jeg,» ler en ung kvinne jeg sitter på benken sammen med før et senere rituale. Hun ser på kjæresten sin og smiler. De er søte. Hun sier han har overtalt henne til å få fem barn. Fem barn skal de ha sammen. Jeg føler meg glad på deres vegne og samtidig litt misunnelig. Det toget er gått for min del. «Det er ikke så farlig med den meteren her,» sier jeg og smiler til henne. Vi er jo så rene nå. Kloret og desinfisert. Skikkelig. Jeg ler av min egen vits: Alle bakterier og virus er borte.
Sixpacken
Hun smiler tilbake. Hun gleder seg til sparitualet. Det er han kjekke, blide som er flink til å vifte med håndkleet, han med den lille sixpacken, sier hun.
Å, er det det? Vi finner ut av vi står i feil kø. Før var det bare å møte opp. Nå, grunnet corona, er vi kun sikret å få være med på ett spa-event i løpet av dagen, og vi må registrere oss i poolbaren for å få plass. Det føles rart, men på den positive siden blir navnene våre ropt opp. Da blir det hele mer personlig, som på skolen. Jeg får høre noen si «Tine.» Og står du i køen for uregistrerte, stiger spenningen: Kommer du med eller ikke? Grunnet corona tar de færre inn i saunaene under ritualene.
Den varme vinden
Nå er vi inne. Jenta med kjæreste er rask. Sammen med kjæresten hopper hun opp på øverste benk. Begge sitter med lukkede øyne og bare nyter varmen og de intense duftene som brer seg i rommet. Selv sitter jeg på nederste benk, jeg synes det er varmt nok der, og kan ikke vente på at spaterapeuten skal vifte varm intens aufguss-duft i min retning. Woowwwwww. Det blåser en sterk, varm og krydret vind over meg. Jeg tiner opp. Og jeg ser den lille sixpacken.
Det er ikke lov å fotografere på The Well. Bildet er fra Son Spa og tatt av Britt K Andersen.
Les også: Helse og livsstil: Thaimassasje kan hjelpe mot psykiske lidelser
Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!
Les også: Unn deg massasje og velvære: Spa gjør deg lykkelig
Les også: Fotpleie i coronaens tid: Deilig med spapedikyr i trygge omgivelser!
Les også: Tung og motløs etter coronaperioden? Slik kommer du ut av depresjonen
Les også: Fedon Lindberg: 1 av 3 som blir syke av coronaviruset er betydelig overvektige.