Annonse

Vi delte ut nødhjelp i Mali, Afrika med Unicef og Bjørn Kjos med Norwegian.

Hva skjer med verden? 18 000 barn dør av sult hver dag. 850 milloner mennesker har ikke mat. Mens vi stenger Norge grunnet et virus som gir lette influensa-symptomer i to uker for et fåtalls mennesker?

 

Jeg pleier ikke å ha problemer med å orientere meg i samfunnet. Jeg bor tett på Oslo, deltar aktivt på treningssenter, events og  uteliv og treffer mange folk som lærer og blogger/journalist. Men de siste ukene kjenner jeg ikke landet mitt og byen min igjen.

Norge er avlyst

Det er nesten folketomt i gatene i Oslo sentrum. En gullsmed jeg var innom fredag formiddag snakket om færre kunder på grunn av frykten for corona-viruset. På nordens største spa, The Well litt utenfor byen var bassenget nesten tomt. Kollen-festen er avlyst og politikere nektes å dra til utlandet på seminarer og for å hjelpe folk i nød. Dette grunnet et mildt virus som har gjort noen veldig få nordmenn moderat syke:

Stortinget har avlyst alle komitéreiser utenlands i mars og april. «En overdrevet reaksjon stopper kommunalkomiteens reise til Hellas nå,» skrev SVs stortingsrepresentant Karin Andersen på Twitter: «En viktigere og mer aktuell reise kan en ikke tenke seg. Folk forkommer i nød der og de er tusen ganger mer utsatt en vi».

Men i verdens rikeste land, er det Coronafrykt som gjelder.

Frykter karantene

Mine venner er mest redd for å bli sittende i karantene i to uker – for det er kjedelig! Det forstår jeg godt. Jeg har heller ikke lyst til å bli sittende virusfast og i isolasjon når jeg reiser på treningstur til Tenerife til uken. Jeg har heller ikke lyst på influensa: Det er slitsomt, kjedelig og vondt å være syk.

Grand Prix kan bli avlyst

Men skal vi stanse opp hele livet vårt fordi noen få mennesker har viruset? Hele Eurovision-finalen i Nederland kan bli avlyst, leste jeg nettopp. Sommer-Ol i Tokyo og EM i fotball kan bli avlyst. Premieren av den nye James Bond-filmen er utsatt. Skal vi stenge hele verden og bare sitte hjemme?

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Jeg tenker på en lege jeg var på en heldigvis kort date med, som fleipet med at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Selv hadde han blått øye fordi han hadde falt i dusjen hjemme i leiligheten. Søsteren hans hadde sydd igjen øyet for ham. Det så stygt ut. Bildet han viste meg av sårene på kroppen etter fallet, ga meg grøsninger. Grunnen til at han ikke hadde tatt opp kontakten på lenge var i følge sykehuslegen selv at han hadde hatt hjerteinfarkt og havnet i et forhold med enda en ung blondine! Kameraten hans som kom innom baren hadde hostet på seg ribbeinsbrudd under et måltid  i julen og så forkommen ut. Han var ferdig og måtte gå hjem.

Så å leve livets glade dager på Aker Brygge eller å fråtse i mat og godt drikke i stuen hjemme er absolutt ikke trygt det heller!

Like irrasjonelt som flyskrekk

Hvor har perspektivet og fornuften tatt veien?  Jeg har flyskrekk og må minne meg selv på at det er større grunn for å dø i trafikken på vei til Gardermoen enn å fly. Faktisk dør over tre millioner på veien hvert år, mange av de unge mennesker. Likevel Er jeg ikke redd for å kjøre bil mens jeg kan ha en irrasjonell frykt ombord i kabinen. Nå er hele verden i en slags slik irrasjonell frykttilstand – grunnet et virus som har samme navn som en øl jeg liker svært godt. 

Noen beholder roen

«Jeg er mer bekymret for prisen på Corona i Norge enn for Coronaviruset,» skrev en bekjent med astma på FB.

«Jeg kan dø av influensa,» sa en kollega som er nyretransplantert. Han sa det med et smil om munnen, mens han serverte kaffe Deretter jobbet han videre ut økten sin som leksehjelper i Røde Kors, helt rolig.

«Dette hysteriet er helt vanvittig,» hevder flere og deler humor-sitater på FB om Corona.

Noen har beholdt distansen og humoren, tross alt.

Folk blir sinte

Andre blir sinte på meg når jeg skriver at det vi dør av er hjertesykdom og kols – ikke forkjølelsesvirus. De hevder det er tullete og at jeg sprer løgn og falsk informasjon. Men se på statistikken. Det er sant: Vi dør ikke av influensavirus, men av rus, slag og lungekreft.

Skammer meg

Jeg liker ikke at folk dør, men jeg har problemer med å ta denne frykten på alvor! Jeg blir nesten flau og skammer meg på vegne av alle de som virkelig er syke. Damen jeg intervjuet som har levd sunt og vært så uheldig å få kreft med tilbakefall – helt uforskyldt! Folk som har mistet sine kjære i selvmord, rus og trafikkulykker. Barn som sulter og folk i leire i Syria eller ghettoer i Afrika som ikke har mat.

Media skremmer folk unødig

Det verste er at media skremmer mange unødig. Jeg har venner som kommer fra land med sult, nød og krig som nesten ikke tør å dra til Oslo om dagen. Da sier jeg at der du kommer fra er det farlig! Men dette viruset i forhold er nesten ingenting. Likevel er de redde på grunn av de hysteriske historiene i avisene.

Hva med å stikke fingeren i bakken og tenke over hvor stor sjanse det er for at du blir dødelig syk av et slikt virus som noen svært få personer opplever lette symptomer med?

«Hva med å tenke litt på de store krisene i verden?»

Tenker på syke barn i Mali

Da jeg for noen år siden var i Mali sammen med Bjørn Kjos, Norwegian og Unicef, gjorde det sterkt inntrykk å besøke et sykehus for dødssyke og underernærte barn.  Mange av disse barna hadde ikke overlevd om ikke de og mødrene deres hadde fått hjelp på sykehuset. Det føltes stort  å skrive om denne turen hvor vi delte ut nødhjelp og livsnødvendige medisiner.

Vet hvordan du vasker hendene

Hva viktig og stort kan jeg dele om Coronaviruset – uten å føle meg skamfull og dum? Jeg kan legge ut videoer om riktig håndvask, men ærlig talt:  Er det noen av dere som ikke vet hvordan dere vasker hendene?! 

Glemt å kjøpe antibac

Selv har jeg tenkt å kjøpe Antibac, men til nå har jeg glemt det hver eneste dag. Det viser meg at jeg ikke er reelt bekymret for viruset. Skal jeg være ærlig er jeg mer redd for å få kreft eller at noe skal skje med folk jeg er glad i. At de skal havne i ulykker med bilen. Bli deprimert. Sånne ting.

Svineinfluensa ble borte av seg selv

Nå kan jeg ikke åpne nettavisene uten å lese nye skrekk-historier om Corona eller få advarsler om avlyste arrangementer

Jeg må klype meg i armen og spørre om det er sant.  Jeg husker tilbake til svineinfluensaen. Den gangen anbefalte skolen at jeg vaksinerte mine barn mot den, og jeg sa ja. Selv tok jeg ikke vaksine. Ingen av oss ble syke og viruset rant ut i sanden. Jeg angret at jeg vaksinerte barna, jeg følte meg lurt. Å ta for mye vaksiner er ikke bra det heller Og Norge brukte millioner av penger på medisiner forgjeves. Viruset var ikke farlig og få ble smittet.

Helseangst smitter

Jeg forstår at folk har helseangst, og det smitter over på meg også. Nå tenker jeg at det er ikke sikkert jeg kan delta på bursdagsfesten på the Well søndag: Hele stedet kan bli stengt på grunn av smittefare. Og hvem vet om Gardermoen er åpen tirsdag når turen til Tenerife går av stabelen? Norwegian kansellerer turer og den nære fremtid for flyselskapene synes uviss.

«Snart sitter vi hjemme alle sammen – og glemmer at vi kan snuble i trappen, bli syke av fet mat eller for mye alkohol eller få en isklump fra taket i hodet.»

Hva kan vi gjøre for å dempe frykten – foruten å vaske hendene med såpe både sent og tidlig og spise vitaminer?

Ta oss et glass vin, en  sterk cognac eller en bolle? 

Les også: Redd for Corona-virus? Slik blir du kvitt angsten. 6 gode råd

Les også: Dette dør du av: 4 ting å frykte mer enn Coronavirus: Ta grep i dag!