Annonse
God mat og faglig påfyll! Sammen med lokalavisjournalister i Akershus, inntok jeg firestjerners Thon hotell Linne i Oslo.
«Hva gjør du her da?»
Treff på hotell gull verdt
Spørsmålet kom fra en lokalavis-journalist i Bærum. Fast ansatte i lokalavis vet fortsatt lite om hvordan frilansere har det. For oss som jobber på stykkpris uten fast lønn, kolleger, arbeidsplass eller goder er et seminar på hotell, gull verdt: Det er etterlengtet å møte kolleger og få inspirasjon og faglig påfyll – og en god middag med drikke helt gratis. Jeg tviholder på medlemskapet i Norsk Journalistlag for å få med meg slike anledninger: Selvsagt er dette fint også for faste journalister; men de har lunsj sammen og trygghet på jobben hver dag, noe frilansere savner.
Tøft for mange å jobbe hjemme
Kun noen få frilansere dukket opp denne gangen, og vi var i stort mindretall i forhold til journalistene som kjenner hverandre og jobber sammen hver dag. Å jobbe hjemme på egen hånd har vært tøft for mange, særlig for sårbare frilansere. Les mer om den tøffe frilans-tilværelsen i et av mine eldre blogginnlegg:
Kreft og urettferdig boligsalg
Under seminaret presenterte journalister og fotografer sine bidrag til Snus-prisen. Mange av bidragene handlet om hverdagsmennesker og urettferdighet. Journalister og fotografer legger ned mye arbeid i reportasjene. Flere hadde støttet og blitt venner med intervjuobjekter – og brukt mer tid på dem enn forventet. Blant sakene jeg likte var en fotografs portrett av en kvinne med brystkreft. Jeg likte også en journalists artikkelserie om en mann med psykiske utfordringer som ble lurt til å undertegne en kontrakt hvor han ikke bare selger barndomshjemmet men også gir fra seg arven. I begge disse sakene brukte medie-folkene hjertet når de fortalte historiene.
Vurderte å sende inn blogginnlegg
Selv vurderte jeg, som blogger med eget nettsted, å sende inn artikkelen min nei til vaksiner – en personlig bloggsom ble delt over 1000 ganger på Facebook. Men det gikk i glemmeboken. Visstnok er det lov å sende inn både blogginnlegg fra eget nettsted og podcasts/film i åpen klasse, så her er det bare å prøve seg neste gang. Men hvordan hadde de vurdert saken?
Derfor sier jeg nei til vaksinen: Jeg lar meg ikke presse; 5 personlige grunner
Våkne sjeler bak medie-maskene
Vanlig media har fått tyn for å være for lite kritiske til myndighetene under pandemien. Lokalavis-journalistene var åpnere enn ventet. En var enig med meg i at restriksjonene hadde gått altfor langt. Personen var minst like våken som meg. Selv om vedkommende ikke hadde kunne skrive så mange saker om dette som den ønsket, hadde journalisten pushet på redaksjonen og blant annet intervjuet mødre som ikke ville vaksinere barna. En annen fortalte at redaktøren hadde vært livredd for viruset og at det en periode hersket rene unntakstilstanden i lokalene, med polititeip for å unngå at folk møttes i gangene. Det ble fortalt med et smil. «Kan ikke folk slutte å klikke på disse smittetall-sakene, så slipper vi å skrive dem», hørte jeg en person si i et hjertesukk. En annen mumlet at enkelte redaktører sikkert var skuffet over at de ikke var så populære lenger. Det kan man undres på.
One minute of fame
Smitteguru Espen Nakstad hadde ikke en høy stjerne hos alle jeg snakket med på hotellet. Flere syntes han var blitt for pr-kåt og ønsket ikke å lese boken hans. En fant tittelen på boken og tidspunktet den kom som upassende . Jeg ble fortalt en historie om hvordan Nakstad hadde vært på vei på hytta med familien, men snudd og dratt tilbake til Oslo da Dagsnytt 18 ringte. Familien måtte vente i bilen. Alt for et minutt til med fame. Jeg gjengir historien med forbehold og glimt i øyet. Det er jo ikke sikkert Nakstad selv vil vedkjenne seg at det var slik det var. Men man kan jo tenke seg at det blir vanskelig å gi fra seg kjendis-statusen?
Firestjerners middag
Noe av det koseligste ved et slikt seminar er å møtes til god lunsj og middag, og hotellet sviktet ikke. Linne hotell er kjent for å ha god mat, og og middagen holdt stil. Etterpå stilte arrangøren med egen trubadur (og journalist.)
Lørdag morgen sto miljø-foredrag og innlegg om hytteparadokset – en gravesak fra avisa Valdres – på programmet før lunsj. I sistnevnte hadde vi ønsket oss spissere vinkling og en konflikt. Det ble litt tamt. Skjønt mer naturvennlige hytter er på sin plass. Vi nøt en god lasagne med salat før vi tok turen hjemover, mettet på god mat og inntrykk.
Seminaret skulle egentlig vært på Triaden, men det ble omgjort til flyktninge-hotell. Vi ble dermed i Oslo. Jeg reddet frisyren med tørrshampoo under seminaret. Tips fra en frisør. Les flere hårtips i min bloggsak her.