Annonse

Jeg har hørt griseprat på desken, jobbet med gutta boys og vært utsatt for trakassering. Davy Wathne kaller det garderobeprat – det er ufinheter og krenkelser det er snakk om!

Jeg har fulgt debatten etter at TV-2-profil Davy Wathne sluttet grunnet en rekke anklager om sexisme og trakassering. Han har krenket en sminkedame ved å slikke seg på hendene og prøve å viske vekk tatoveringen hennes, tatt en kollega feilaktig på rompa og fortalt grisehistorier hvor han har skrytt av damene sine i baksetet på en bil. Kolleger har oppfattet ham som en bølle, de har følt seg forulempet på det groveste. Mange har vært redde for ham.

Selv hevder han at de unge er så forsiktige i dag. Han trodde de tålte mer. Han kaller trakasseringen han har bedrevet som  garderobeprat. Slik gutta drev med før!  Davy er Davy, sier han. Dette er bortforklaringer og ufarliggjøring av egen adferd. En frontkollisjon med virkeligheten – selv om han har sagt han skammer seg. Det er som en femåring som fortsatt ikke forstår at det er ulovlig å stjele godteri i butikken. For det er jo så gøy!

Våkn opp Davy, og andre som beskytter tjoagutten og TV-ikonet. Han har utsatt kolleger for en rekke krenkelser, og det går ikke an å ro seg bort fra enda så godt dere liker ham som venn! Foto: Wikipedia.

Se Davy Wathne forvare seg på TV her.

Les også: TV2 tar avstand fra Davys bortforklaringer.

Gutta prater om barna sine

På Elixia hører jeg ukentlig garderobeprat da jente-badstuen ligger vegg i vegg med gutte-badstuen og det er lytt. Vet du hva gutta snakker om, Davy? Om trening, barn, fotball, jobb og familie! Ganske kjedelige ting.

«Den moderne mannen er ikke opptatt av griseprat mens han skifter til shorts i garderoben.»

Det fåtallet av menn som trår over grenser overfor kvinner, gjør det etter min mening av andre grunner enn at de har lært det på gutterommet; de har ustabil personlighet og dårlig impulskontroll.  Det handler om makt, sex, krenkelser, mangel på folkeskikk og respekt og har ingenting å gjøre med garderobeprat!

Les også: Vet du ikke forskjell på flørt og ufinheter, bør du oppsøke hjelp. (VG.)

Slike krenkelser har vært der helt fra vikingtiden: Det enkleste når du vil såre eller få overtaket er fortsatt å skyte under beltestedet. Men det er pokker ingen unnskyldning i 2017!  Les sak fra forskning.no

Måtte tåle griseprat på desken

Jeg var den første jenta som jobbet på desken i billedbladet Nå på 80-og 90-tallet, og måtte tåle griseprat.

«Det var daglig snakk om hvilken kvinnelig kjendis vi kunne få til å stille toppløs på bilder. Anne Lise Gjøstøl naken på stranden, var sjefens våte drøm. Når billedbyråene kom innom, gikk humoren på at de håpet vi fant bilde av en kvinnelig stjerne som kom truseløs på fest. Dette måtte jeg bare finne meg i.»

I begynnelsen var det pinlig, men jeg lukket ørene og vente meg til det. Jeg ble ikke direkte berørt, men det flyttet noen grenser. Da jeg klaget til mine mannlige kolleger over gutteklubben grei og at jeg ikke fikk være med å bestemme forside, fikk jeg så ørene flagret: Jeg var en flink fagperson, men måtte smiske mer med sjefen, sa en overordnet. Skulle jeg få være med å bestemme forside måtte jeg også komme tidligere på søndagsvakten, før vakten startet. Det var da gutta tok avgjørelser.

«Jeg ble så lei meg at jeg begynte å  grine og var hjemme i to dager.»

Da jeg troppet opp igjen på desken, blek men fattet, fikk jeg tilbud om å bli desksjef. Dette var plaster på såret og fortjent, jeg elsket jobben min og la episoden bak meg. Siden gikk det greit.

Les også: Jeg har opplevd seksuell trakassering

Trår over grenser

På denne tiden i Nå, var det en mannlig overordnet, som kløp damene bak, kommenterte pupper og vred alt vi sa til å handle om sex. Det var slitsomt. Den dagen jeg sa at jeg var gravid, sluttet oppmerksomheten brått. Jeg var som luft for ham.

«Samtidig som jeg følte på lettelsen, følte jeg nærmest at det var noe galt med meg; jeg var ikke interessant lenger.»

Denne mannen krenket meg, akkurat som Davy Wathne med sin sexistiske bølle-stil har krenket en rekke kvinner gjennom år!

Det jeg opplevde i Nå på 80-tallet er likevel småtterier i forhold til Davy Wathne-historien. Han har gått rundt som en trakasseringsbombe i årevis – uten at ledelsen har stoppet ham. Det vitner både om mangel på selverkjennelse og svak ledelse. At TV2 nå rydder opp og at endel menn skjelver i buksene, er både bra og trist.

«For ingen liker å se helter falle, like lite som ingen liker å få høre sannheten om kjempen Erik Bye – at han egentlig var en stor fyllefant som også gikk over grensen med damer.»

Det trengs en stor opprydning av holdninger rundt omkring og vi må tydelig lære oss folkeskikk – helt på nytt. Bøller som plager andre må fratas makt og ære og vi trenger bedre ledelse og lav terskel for å ta opp MeToo-saker. Med så mange MeToo-historier som nå har sett dagens lys, nytter det heller ikke å klage over at ting var verre før: Uhyret herjer fortsatt.

Davy Wathne fortjener ros for sitt journalistiske arbeid i TV2, men som kollega har han opptrådt ufyselig og det må han ta innover seg.

Jeg har ikke glemt hvor ille kvinner kan være overfor hverandre: Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei

Ha en god uke – uten trakassering på noe plan!

Hilsen fra Helse-Tine

Jeg er journalist og blogger med erfaring fra Aller, Egmont/Hjemmet Mortensen, Norges Varemesse, Aftenposten og NRK.

Mail meg på tinecec@gmail.com