Annonse
Ekspertene strides om årsaken til og behandlingen av den mystiske skulderlidelsen frozen shoulder – adhesiv kapsulitt. Smertene kan vare i tre år! Jeg ba overlege Niels Gunnar Juel om en oppklaring.
Forfatter: Tine Holm, helsejournalist
Les også: Slik overlever du når sykdommen rammer
Les også: Skulder til besvær
Les også: Akupunktur mot skuldersmerter
Les også: Å komme tilbake til trening etter sykdom
Minst en av ti som kommer til fastlegen med skuldersmerter har frossen skulder – en svært smertefull betennelse i selve leddkapselen.
Ekspertene er enige i at skulderen (og dermed også armen) blir helt stiv, at lidelsen er langvarig, vond og vanskelig om ikke umulig å behandle og at tilstanden for de fleste brenner ut av seg selv etter lengre tid.
Ellers er de uenige om det meste.
De er uenige om det er tilrådelig med operasjon. De er uenige om det er en tilstand, en sykdom eller en autoimmun lidelse De er uenige – for ikke å si usikre på – hvorfor så mange (og flest kvinner) mellom 35 og 60 får frozen shoulder med en topp rundt 50. De har heller ingen forklaring på hvorfor ingen under 35 og over 70 får det.
Mens enkelte eksperter snakker om gåten frozen skulder, hevder andre at stiv skulder ikke er noe annet enn en degenerativ (aldersbetinget) lidelse.
Det finnes eksperter som har avansert i dyre, avanserte ultralydapparater der de kan sjekke hvor betennelsen sitter for å sette en sprøyte med kortison på rett sted i leddet for maks smertelindrende effekt.
Andre fagpersoner hevder at disse ekspertene ikke aner hva de snakker om, at kortison virker i hele kroppen og at du kan sette sprøyta i rompa på pasienten og få like god effekt.
Noen leger hevder også at kortison ikke alltid virker på frozen shoulder, og at det eneste som hjelper er TÅLMODIGHET og smertestillende tabletter.
Større kan vel ikke uenigheten bli. Det er ikke til å tro at man ikke har kommet lenger i forskningen, utenom å si at ”det forskes på tilstanden i England og Australia.”
For enkelte tar det opptil FIRE ÅR å bli fullt restituert.
Det er som å gå med brukket arm og aldri vite når du blir bra.
Å ikke kunne bruke skulderen og armen er dramatisk og invalidiserende for den det gjelder, og forskningen burde kommet til et bedre resultat.
Uenighetene stopper forøvrig ikke her.
Det finnes eksperter som sier: Ikke rør skulderen – bruk fatle – la armen hvile seg frisk.
Så er det eksperter som hevder det motsatte – nemlig – gjør vanlige aktiviteter, gå lange turer og bruk for all del ikke fatle – du kan bli sånn!
Det finnes til og med en overlege som har pasienter som går på ski med frozen shoulder – skjønt denne eksperten vil ikke anbefale fjellklatring, sier han.
Det finnes fagpersoner som anbefaler varmepakninger og andre som sier – det var det vi gjorde før, nå er det akupunktur og ispose som gjelder!
Andre sier – gjør det som føles best for deg – det er du som er pasienten!
Det som synes å enes om er at før startet man fysioterapi for tidlig og så at pasientene ble verre, så nå gjør man i stedet ingenting av behandling. NADA. Stillstand med andre ord…
Hva sier så en av de fremste ekspertene på området?
«De som vil operere frozen shoulder har sikkert kommersielle interesser bak tilbudet sitt eller særlig høy tro på egne kvaliteter,» påstår Niels Gunnar Juel. Han er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus. Juel underviser studenter, fysioterapeuter og leger om bevegelsesapparatet og driver aktiv forskning. Han har også utgitt en lærebok i fysikalsk medisin.
Hvorfor heter det frozen shoulder?
SVAR: – Fordi skulderen stivner til, fryses, – særlig aktuelt i sen fase av sykdommen hvor smertene er lave.
Det diskuteres om frozen sholder er en autoimmun sykdom? Hva er en autoimmun sykdom?
SVAR: – Auto-immun betyr at det er noe som angriper egen kropp og gir funksjonstap. Revmatoid artritt, psoriasis, varianter av thyroideasykdom, diabetes (?), og inflammatorisk tarmsykdom er eksempler. Da starter en prosess «uten grunn», angriper eget vev og (noen ganger) ebber ut.
Hvis frozen shoulder IKKE er en autoimmun sykdom, hva er det da?
SVAR: – Det vet vi ikke, noen mener det sympatiske nervesystemet er involvert. Men – nå begynner det å bli vanskelig. Så – i dag må vi bare si at det er en sykdom som vi ikke kjenner årsaken til, men som er assosiert med særlig diabetes.
Hvorfor kaller noen det en tilstand og ikke en sykdom?
– Språkbruk brukes om hverandre, et eksempel har du med tilstand/sykdom. I muskel-skjelettbransjen er det en del plager vi ikke helt sikkert vet hvor kommer fra, blant annet muskelplager. Smertene oppleves av pasienten mens lege/terapeut ikke kan påvise smertene objektivt. Noen tilstander er veldig godt definert, beinbrudd, kreft, redusert sirkulasjon i beina etc. Men mange diagnoser i muskel-skjelett-bransjen er syndromer som består av typiske symptomer + typiske funn ved klinisk undersøkelse: for eksempel korsryggsmerter, subacromialt inneklemmingssyndrom i skulderen, muskelsmerter fra ulike muskler, nakkesmerter etc. Dette er såkalte «uspesifikke» tilstander.
Hvorfor anbefales ikke operasjon – annet enn i Bergen og ved det privateide sykehuset Nimi?
– Her viser jeg til Dagens Medisin om skulderkirurgi. Vi anbefaler ikke kirurgi ved tilstander som enten blir bra av seg selv eller har god prognose for bedring ved ikke-operativ behandling. Bergen og Nimi har sikkert kommersielle interesser bak tilbudet sitt (eller særlig høy tro på egne kvaliteter.)
På hvilken måte forskes det i England og Australia? Hva har man allerede funnet ut?
SVAR: – Forskning er internasjonal. I Norge er det mye skulderforskning av svært høy kvalitet. Vi har hvert år et internasjonalt skulderforskningsmøte.
Hvorfor anbefales ikke å bruke fatle ved frozen shoulder – selv om enkelte fysioterapeuter mener det er bra?
SVAR: Fatle er bra om ro trengs, etter brudd, luksasjoner eller etter spesielle operasjoner. Men så snart som mulig må leddbevegeligheten øves opp og normal bruk gjeninnføres.
Hva er det som gjør at for tidlig fysioterapi kan forverre tilstanden?
SVAR: – For frossenskulder øker smertene ofte og fysioterapi gir bare marginal/ingen bedring i studier.
Eksperter anbefaler kortisonsprøyte med veiledet ultralyd for å treffe på riktig sted i skulderleddet – men du sier at kortison virker i hele kroppen og at du derfor kan sette en kortisonsprøyte hvor som helst og den vil virke? Hvordan forklarer du denne påstanden?
SVAR: . Vi har gjort en glimrende studie vedrørende dette – Ekeberg i British Medical journal. En japansk gruppe har vist det samme ved frossen skulder.
Påstand: Samme hva du gjør eller ikke gjør vil det ta like lang tid å bli frisk av frozen shoulder. Er dette riktig?
SVAR: Injeksjoner forkorter den smertefulle perioden vesentlig. frossen skulder er svært smertefull med nattsmerter etc. Pasientene setter pris på dette.
Du kan bare få tilstanden en gang på samme skulder, men 15-20 prosent får tilstanden på den andre skulderen også. Noe du kan gjøre for å unngå å få det en gang til?
SVAR: – Nei.
FAKTA:
Frozen shoulder er den tredje mest vanlige skulderlidelsen. Du kan bare få tilstanden en gang i samme skulder, men 15-20 prosent får lidelsen i den andre skulderen senere. Symptomer er gadvis økende smerter og stivhet i skulderen både i hvile og under aktivitet. Du kan ikke løfte armen opp og ut til siden og å rotere skulderen utover. Det er nær umulig å få på seg Bhen, vaske håret og løfte en bag. Tilstanden kan utløses av fall eller skade, men kommer vanligvis gradvis. De med diabetes1, lavt stoffskifte og psoriasis har større risiko, og det er en arvelig faktor.
Behandling: Ultralyd, MR og undersøkelse kan påvise tilstanden. Kortisoninjeksjoner i skulderleddet kan gi smertelindring. Akupunktur hjelper noen.Vær normalt aktiv, men ikke tren og behandle skulderen i aktiv fase, da det kan forverre tilstanden. Det kan ta 1 år eller mer å bli kvitt plagene. Tilstanden brenner tilslutt ut av seg selv og de fleste er helt restituert i løpet av 4 år.
Mer info om frossen skulder:
http://tidsskriftet.no/article/1968858/
http://tidsskriftet.no/article/1534868
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/03/21/vil-begrense-skulderinngrep/
Behandlingsbilder er lånt fra www.shoulderbladepains.org og www.apotek1.no