Annonse
Det er tøffe tider i familien Giske. Jeg gir samboeren og tenåringdatteren en klapp på skulderen. Å tie i hjel skandaler er verre enn åpenhet.
Tenk deg at du kommer på jobben en mandag. Alle vet at mannen din har gjort noe dumt, for ryktene har gått og i helgen sto det i avisen. Men ingen sier noe til deg. Du hører summingen av stemmer bråstanse i det du kommer inn døren. De vil skåne deg. Kanskje er de ekstra blide og spør om du vil ha en kopp te, men inni seg tenker de: «Vi advarte henne alle sammen, hvorfor hørte hun ikke på oss?
En klapp på skulderen hjelper
Alle har fått med seg at Trond Giske måtte gå fra jobben som nestleder i Arbeiderpartiet og mistet det prestisjefylte vervet som finanspolitisk talsmann. De fleste har fått med seg at samboeren, den profilerte journalisten, sangeren og TV-programlederen Haddy Njie ga mannen full støtte og sa de hadde stått sammen i stormen.
Les også: Haddy hylles på FB for å støtte mannen. (Nettavisen.)
Det å vise hensyn i Norge er å krysse gaten når noen har opplevd noe fælt – men med FB er det nye tider, og folk ytrer seg mer fritt. Og det er jo støtte folk trenger i en slik situasjon: En klapp på skulderen, en klem, noen pene blomster, et lite nikk som viser «jeg forstår.»
Det er lov å være forelsket
Så Haddy, jeg gir deg en klem via nettet. Jeg heier på deg som en flott kvinne og kulturpersonlighet. Det krever mot å velge en mann det går rykter om. Da er man skikkelig forelsket, tenker jeg. Det er ekte og ærlig. Og det er også lov å uttrykke full støtte som du gjør – trass i at mange er sinte på Giske nå. Som den nærmeste med en du har barn med, er det naturlig. Jeg støtter deg uansett om du blir eller går! Det er det jeg pleier å si til kvinner som opplever en turbulent periode i samlivet. Den vet best som er der! For det er ditt liv, ditt barn og ditt valg.
I følge Se og Hør har det gått bruddrykter om paret etter avsløringene om Giske, men en nær venninne av Haddy hevder i følge bladet at det er feil, og at krisen har brakt dem tettere sammen. I Se og Hør fortelles det videre at Haddy støtter sin syke samboer og at hun i den tøffe tiden er på plass både i NRK-jobben og på teatret i en rolle hun har i les Miserables. Det står det respekt av. Stå på videre; det er godt å holde seg aktiv når det stormer som verst. På jobb kan man få mye verdifull støtte av kolleger. Å klare å stå i jobben kan hjelpe på selvbildet og gi mestringsfølelse.
Så mange tier om sitt liv
Og til Giskes tenåringsdatter som mulig kan grue seg til å gå på skolen nå: Gå med rakt hode! Det er så mange som tier om verre ting som skjer. Fasaden kan se fine ut og foreldrene gullaktige, mens de i realiteten skjuler alt fra alkoholmisbruk og dop til utroskap, problemer med barnevernet, fyllekjøring og familievold. Det er så synlig når familien er kjent og det havner i media, men ting kan brenne i naboens hus uten at vi vet det. At så mange tier om hvordan de egentlig har det, fører til at vi tror vi er alene om problemene. Det er dumt.
Les også: Et samfunn livredd for følelser og åpenhet
Fra Bjørn Borg til katastrofe
Jeg har vært der selv: Min mann fikk alkoholproblemer etter et hektisk liv i platebransjen og media. Vi jobbet begge i billedbladet Nå, jeg på desken og han som journalist. En dag kom han ikke hjem. Vi hadde akkurat giftet oss. Jeg var alene med en fireåring og gravid med nummer to og måtte kontakte en felles kollega for å spørre hvor pappaen til mitt barn var.
Sammen med kollegaen hadde han vært i Sverige for å gjøre tidenes intervju med tennis-stjernen Bjørn Borg. Men min samboer kom ikke hjem etter jobben. Jeg ba kollegaen komme hjem til oss for en prat. Utpå kvelden kom min mann også og han var så beruset at vi måtte bære ham i seng. Han ville ikke gjøre noe med drikkingen og jeg brøt etterhvert forholdet. Kort tid etter bryllupet var jeg gravid og alenemor. Det var som å ramle fra ti-meteren og rett ned i asfalten. Fallet var stort.
«Det å gå fra den som redigerte kjendishistoriene til den det gikk rykter om og som ble snakket om på grunn av min manns problemer, var helt jævlig. At kjente profiler som det skrives om daglig, synes det er tøft, er ikke vanskelig å forstå.»
Et helt år etterpå håpet jeg på et under så vi kunne bli sammen igjen, men bedringen kom ikke. Det tok meg år å tilgi meg selv at jeg hadde valgt feil. Jeg visste at han var umoden. Hadde tyve andre vært åpne og fortalt om lignende ting fra livet sitt, ville jeg ikke følt meg så mislykket, men de fleste tiet og vi hadde ikke Facebook.
«De jeg husker i dag er ikke de som unngikk meg i respekt, men de som viste omsorg, delte av sitt og forsto.»
Kollegaen bekreftet min virkelighet
Mange år etterpå skal jeg på jobbtur med den gamle kollegaen til Stavanger, og han spør meg om min eksmann lever. Det er rett ut og ærlig og jeg setter pris på det. Jeg forteller at ja, men det går dårlig. Han forteller at han husker at han var hjemme hos oss etter stjerneintervjuet med Bjørn Borg. Han sier at den kvelden har brent seg inn i hukommelsen, og nevner detaljer som jeg selv har glemt. Det er enormt varmende og støttende at han bekrefter min virkelighet og har omtanke og omsorg for den, så mange år etterpå. Han husker også at min eksmann tross alt var flink i jobben og gjorde bra dealer for Jørn Hoel. Sistnevnte er faktisk en av få som fortsatt holder kontakten med ham det gikk så dårlig med.
Noen mennesker er gull
Men nå er jeg med kollegaen og det er godt å føle at ingenting er glemt i en verden der mange gir blaffen eller er tause. Han – kollegaen – trodde jeg var lei av å snakke om det: Men sannheten er at nesten ingen fra den tiden snakker med meg om det som skjedde. Det var en befrielse at han åpnet opp for samtalen.
Slike mennesker som husker og ser deg er gull. Jeg tror mer på åpenhet enn å tie ihjel problemer og skandaler. Vi er så redde for å trå feil at vi ikke sier noe i det hele tatt – og barrierene og avstanden øker.
«Tier du om problemer, vokser de og blir større. Snakker du om tingene, blir det tryggere å møtes, og ubehaget minsker.»
Ber du om å få være i fred og ikke vil snakke, så må selvsagt også det tas på alvor. Med all respekt Haddy – lykke til i tiden som kommer. Om ikke alt går over, så blir ting lettere etterhvert! Å tie ihjel skandaler er verre enn åpenhet, også for den det gjelder.
Les også: Bjørg og Dora Thorhalldottir om livet som gikk i dass. (Aftenposten)
Les også mitt innlegg: Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske.
Les også intervju med psykolog Fanny Duckert: Ville ikke vært terapeuten nå.
Les også mitt innlegg: Giske: Ta vare på familien og kutt ut drikkingen.
Foto av Haddy er lånt fra Wikipedia.