Annonse
Jeg gjorde alle de gale tingene: Jeg reiste utenlands i coronatid, jeg hadde nærkontakt med mennesker, jeg brukte ikke maske. Nå vil jeg forske på egen kropp: Har jeg antistoffer mot viruset?
All tvangstesting og kontroll av mennesker byr meg i mot. Jeg har derfor tidligere aldri vurdert å teste meg for coronaviruset. Hvorfor vil jeg gjøre det nå?
Sa nei til sporings-app
Jeg har tydelig sagt nei til sporingsapp mot coronasmitte som helt klart bryter med personvernet: Sporings-app mot Corona-smitte? Har dere gått fra vettet!
Sa nei til munnbind
Jeg har sagt nei til å bruke munnbind – noe jeg anser for ren politisk propaganda for at myndighetene skal ha en symbolsk kontroll på meg. Sterk strid: Å bruke maske mot Corona-smitte kan gi større sjanse for å få viruset.
Sa nei til å holde meg hjemme
Jeg har reist i coronatid: Da jeg la ut bilder fra en treningsreise med Jomfrureiser til Tenerife i mars, ble folk irritert: Jeg fikk høre at jeg var uansvarlig, jeg ble truet med stengte flyplasser og karantene. Karantenen gjorde Erna virkelighet av, og jeg fikk 14 sure dager hjemme som jeg ikke kunne forutse. Jeg er forbanna så det holder: Vi havnet midt i Corona-marerittet og blir mobbet for det!
Skjønte at det var ufarlig å reise
Så stengte landet ned. Reising var umulig. Påsken og sommerferien hjemme ble lang. I høst skjønte jeg at myndighetene ikke kom til å gi seg med restriksjonene. Jeg skjønte også at flyene gikk som før, at advarselen var sterkt overdrevet og tok sjansen på å reise. I Alanya, Tyrkia hersket rene idyllen. Etter over 6 uker i sydenparadiset, kom jeg hjem. Jeg skrev på bloggen at jeg anbefaler folk å reise – stikk i strid med myndighetenes råd.
Reisetips i coronatid: Min klare oppfordring: Bare reis!
Sa nei til nesetest på flyplassen
Jeg valgte konsekvent bort nesetesten på flyplassen. Ikke så jeg noen teststasjon og ikke kunne det falle meg inn å ta noen test i myndighetenes navn.
Avtalte med legen å ta blodprøve
Jeg ville gjøre noe jeg tidligere hadde avtalt med legen min: Ta en blodprøve for å finne ut om jeg har antistoffer: Jeg var i Tyrkia i oktober i fjor og fikk en virusinfeksjon som satt lenge i. Jeg var i Barcelona i november. Jeg var på Tenerife i mars. Jeg var over 6 uker i Alanya i september-oktober i år..
Må ha fått viruset
Er dette viruset virkelig så smittsomt og farlig, må jeg ha hatt det! For jeg har ikke brukt maske, kun noen få minutter her og der hvor jeg ble tvunget til det. Jeg har møtt og vært nær andre mennesker. Ikke minst har jeg vært lenge i Tyrkia – og å reise skal jo være det farligste nå.
«Hvis det er noe, så…»
Ergo bestiller legen time til meg på labben etter min 10 dagers karantene. Jeg blir møtt av en norsk sykepleier med munnbind. Hun sier at hun trenger kun en dose med blod og at jeg får svaret om et par dager. «Hvis det er noe, så…» sier hun megetsigende. Jeg tolker dette positivt: Selv en legesekretær på et legekontor skjønner hvor lite sannsynlig det er at jeg har hatt viruset, tenker jeg. Hun er vel lei av dette politiske spillet nå.
Kan finne svaret på Fürst
«Du kan finne svaret selv, på Fürst,» sier hun og gir meg visittkortet til laboratoriet.
Havner jeg i Høies svartebok?
Dette er onsdag. Dagene går og jeg tenker på hva som kan skje om jeg faktisk har hatt viruset. Må jeg i ny karantene? Havner jeg irriterende nok i Høies svartebok og register? Må jeg kontakte alle de jeg har møtt siden mars? Huff. Nå har jeg gjort noe dumt. Men det er selvvalgt, det er for å forske på egen kropp og fortelle andre: Hvor farlig er de tingene jeg har gjort og som mange fordømmer?
Er nervøs
Jeg hører ingenting fra legekontoret. Søndag kommer jeg på at jeg kan logge inn på Fürst. Jeg er litt nervøs. Det var noen dager i Tyrkia hvor jeg følte meg dårlig – jeg hadde en mageinfeksjon, dårlig matlyst og hodepine. Jeg var slapp og sliten. Tenk om det var viruset? Samtidig snakket jeg med mange tyrkere som sa de ikke hadde hatt viruset. Ei heller kjente de noen som hadde hatt det. Det siste veier i mot.
Sår i halsen
Nå gjelder det. Mens en fyr ringer meg på messenger og maser om å møtes, logger jeg inn med personnummer. Jeg er litt sår i halsen og trenger te. Te med honning. Kanskje er det covid-19, spøker jeg med ham.
Skjebnetimen er kommet: Negativt, lyser det mot meg. Negativt mot S-Sars-CoV-2.
Nesten litt skuffet
Jeg er lettet. Samtidig nesten litt skuffet. All denne jobben for ingenting! Jeg har reist, nektet å bruke maske, kost og klemt, svømt i basseng, tatt massasje og hamam, vært hos frisør og neglepleier, danset på bar og restaurant og har ikke engang klart å pådra meg viruset.
Viruset finnes ikke for friske
Svaret til dere er – da finnes ikke viruset i mine øyne for oss som er normalt unge og friske. Eller er kanskje det å være i solen og få D-vitaminer, klemme, være nær andre, spise god mat og få god og viktig avkobling den beste medisin mot dette viruset. Kanskje er det tvertimot de som isolerer seg hjemme som har størst sjanse for å bli syke: De kan dø av redsel og isolasjon.
Av de som ble smittet av coronaviruset brukte et overveldende flertall maske. Jeg har ikke brukt maske. Hva sier det deg?
Reis og nyt livet
Jeg kaster mine i søppeldunken, selv om jeg er lei meg for spredningen av mere søppel. Reis og nyt livet, klem, kyss og flørt, og slutt å tro på regjeringens og helsemyndighetenes panikk-politikk og skremselspropaganda.
Selv har jeg tilbrakt de siste 10 dagene i karantene til ingen nytte. Jeg var som så mange andre – frisk – men måtte delta i skuespillet.
Les også: Tipsene du trenger nå: Slik dater du trygt i coronaens tid
Smitttevernråd: Jeg vasker hender, bruker antibac, dusjer og holder normal avstand til fremmede. Jeg støtter disse tipsene som er enkle og gratis. De beskytter mot alle typer virusinfeksjoner.
Les også: For folk under 70 er coronaviruset mindre farlig enn influensa. Se artikkel her med oppdatert fakta fra WHO.