Annonse

Nok en runde i boblebadet – ALENE etter saunaritualer. Som vanlig skjer ingenting her. Det er ro og fred og skogens sus. Plutselig er han der. En ung mann med et blomstrende navn og et smil rundt munnen. Før jeg vet ordet av det, blir jeg kysset.

For mye uro rundt nakensjokket

Jeg har vært flere ganger på The Well alene for å slappe av. Jeg har beroliget alle mine venner og venninner med at de ikke trenger å være redde for nakenkonseptet.

«Du trenger ikke svømme naken! Du får kjøpt badetøy der, og det er rimelig! Mange går i bikini, badedrakt eller badeshorts! Vi får utdelt to svære håndklær og en diger badekåpe! Med alt dette på, ligner du mer på en stappet pingvin enn en slut på nakenspa!»

For dyrt

Det går liksom ikke inn. For det er dyrt også. De har ikke råd, eller vil ikke betale så mye penger for et spabesøk. De har ikke tid, de har barn og de jobber.

«Du får kjøpt kveldsbillett for en lavere sum + badekåpe!» frister jeg. Til ingen nytte: «Det er litt billigere ja, men det er ikke nok tid. Da blir det ikke det samme.»

Det ender med at jeg drar alene.

Unner meg spa mot stive skuldre

For meg er spa en luksus jeg unner meg når jeg for eksempel har jobbet på kvelden og er stiv i leddene, sår i skuldre og nakke  og trenger boblebad og en svømmetur.

Har gitt vennene mine en realitetsorientering

De av vennene mine som har litt for stor fantasi, det er gutter og menn da, som ser for seg egne rom der de kan forføre yppige badenymfer har jeg sagt at ingenting av dette tilhører virkeligheten. Det er et decent spa- og bade-sted rett og slett. Her skjer ingenting, annet enn felles-bading og en øl eller kaffe i baren: Du kan drømme liksom. Haha.

Gutten med det blomstrende navnet

Men det var før jeg traff gutten med det blomstrende navnet. Jeg var alene i det utendørs boblebadet, og vi kom i snakk. Han smilte og sa jeg var en fin dame. Han fortalte litt om seg selv og jeg følte han var som skutt ut av TV-serien fra Oslo øst som jeg har sett med elevene mine: Serien 18 med unge menn på skråplanet. De utenlandske elevene spurte:

«Er dette en slags ghetto i Oslo?»

Jeg svarte, nei, nei, nei, vi har ikke ghetto i Oslo.

Men dere vet – Oslo Øst – der er mange kulturer og folkeslag tettere samlet og det skjer litt mer av alt.

Inshallah

Inshallah, lærte jeg elevene mine å si siste kursdag. Om Gud vil. Det alle muslimer sier når de håper ting skal gå bra, men ikke vet helt sikkert. Denne gutten har ikke dette ordet i sitt språk, men han er fra Stovner og har en bakgrunn som ligner på serien. Han kjenner til livets skyggesider.

Kan kunsten å flørte

Han setter seg nærmere, han er søt, kjekk, hyggelig og kan kunsten å flørte. Han spør om meg og sier fine ting. «Alle kvinner fortjener å høre at de er fine når de er det,» sier han. Jeg nikker: Om bare flere hadde skjønt det og evnet å si det.

Jeg føler at navnet hans er som en blomster-eng, som duftende syriner. Han er ung, men stemmen er dyp. Jeg liker dype stemmer. Det er maskulint.

Det ekte kysset

Han spør om et kyss og sier det ikke kan skade. Jeg ser rundt meg og ser at vi er alene. Så hvorfor ikke? Han kysser meg på ordentlig, ikke et sånt lite tørt kyss du dør av skuffelse over, men et ekte, langt, intenst og varmt kyss. Vi kysser igjen, for andre gang og en gang til.

«Jeg liker kyssene dine,» sier han. Jeg kunne sagt det samme men er blyg og bare ler litt.

«Jeg skrev akkurat på min blogg at det aldri skjer noe på the Well,» sa jeg.

«Det må du endre nå,» sa han. «Skriv om det. Skriv om meg.»

Les også: Venninnene mine nektet å være med: Slik taklet jeg nakensjokket!

Lers også: Spa gjør deg lykkelig