Annonse

Knut Nærum og dameromaner

Min venn fra Folkehøgskolen, Knut Nærum, gjorde narr av bøkene jeg elsker å kose meg med. I disse Coronatider er det de beste bøkene å lese for avkobling . Her svarer jeg ham: – Dameromanene fungerer som ren avslapning og terapi, moroklumpen!

Jeg husker deg fra folkehøgskolen, Knut. Med stilsikker blyant tegnet du tegneseriene i skoleavisen vår SIC. Den var akkurat så syk som det høres ut, redigert på et bakrom av noen av skolens journalistspirer. Du var stille og litt spesiell den gangen også og behersket ironiens kunst. Den blyge krølltoppen fra Grimstad.

Trolig trengte vi deg

Du fikk alltid det du ville på trykk. Trolig trengte vi deg, selv om du jo ikke gikk på journalistlinjen med oss stjerneskribentene, men på drafo – drama og forming sammen med kunstnerspirene.

Skulle fått mer plass i SIC

Hadde jeg  forstått hvor begavet du var og at du skulle bli så rik og berømt i TV-programmet Nytt på Nytt og med bokutgivelser, så skulle du selvsagt fått enda mer plass i skoleavisen den gangen. Det er mye man ikke forstår når man er 19. 😉

Bursdagstegning fra Knut før han ble kjendis

Din bursdagstegning til meg kom heller ikke helt til sin rett: Den var søt og kom et par dager for sent. Og uten løkkeskrift, mer som formskrift. Jeg skulle takket deg mer, for den streken din kom til å bli berømt.

Ikke den villeste, men snilleste

Jeg traff deg igjen i sørlandsbyen Kristiansand, der vi begge studerte på distriktshøgskolen. Jeg sang i Lady Klukk og du var vel i Blæsen? Begge spilte vi i studentrevyen. Jeg nøt livet i kollektivet Druen. Du ble etterhvert kjæreste med og giftet deg med en av søstrene sisters. De var med i revyen og, husker jeg.

Du var ikke den villeste,  men den snilleste, og det var et godt valg av den flotte søsteren som fikk deg.

Bydd opp til dans

Jeg kan huske en gang mange år senere da vi var på reunion på folkehøgskolen i Skjeberg at du sa du ville danse med meg. Så mange år tok det meg å forstå at du faktisk likte å danse. Og etter alle disse årene var jeg den du ville danse med på skolefesten. Det var koselig. Synd det ikke ble noe av den dansen.

Trekkplaster på Boktips

Da jeg nylig satt i salen på et Boktips-arrangement i regi av Cappelen Damm og du var selve trekkplasteret, var det umulig å si hei, for du sto på en scene og jeg var tilhører med en venninne.

Gjorde narr av bøkene vi elsker

Men jeg tok poenget ditt: Du tullet med bøkene jeg og mine venninner elsker å kose oss med på flyet og på ferie! En slik bok jeg selv har drømt om å skrive fordi forfatterne blir berømte og tjener penger på dem: Løkkeskriftromanene, kalte du dem. Dameromanene.

Morsomt men overdrevet om kvinneromaner

Jeg tenkte på alle de hundrevis artiklene jeg har skrevet i damebladene og lurte på om det var en slik løkkeskriftroman jeg ville skrevet om jeg hadde orket å skrive en hel bok og få den utgitt. Jeg tenkte på bokgruppen min hvor vi leste og diskuterte løkkeskriftromaner av bestselger-forfatteren Lucinda Riley. Og så lyttet jeg til deg og tenkte følgende:

At den løkkeskriftromanen du sa du hadde skrevet en kortversjon av og leste opp for oss med glimt i øyet hadde like mange kapitler og like mye dramatikk som i ekte dameromaner. Men den var litt overdrevet.  Særlig det om kjønnsskifte blant tidligere besteforeldre og tilknytningen til Hitler. Hitler ville  ikke passert i bøkene om de syv søstre av Lucinda Riley. Og kjønnsskifte blant besteforeldre er for usannsynlig i romantiske og melodramatiske kvinneromaner. 😉

Vi liker løkkeskriftromanene!

Min venninne syntes du var morsom. Jeg også. Men for meg er du Knut fra skolen, han som tegnet så søtt til meg på bursdagen. Samtidig var vi helt enstemmige i en annen ting: Vi liker løkkeskriftromanene. De er ikke så dårlige som du beskrev dem.

– De fungerer som ren avkobling og terapi, moroklumpen! 

Her er fem 5 gode grunner til å elske dameromanene

1.Virker avspennende: De er de som får oss til å logge ut og senke skuldrene etter en lang og slitsom dag.

2. Demper angst: Det er de som får oss til å slappe av på flyet når kapteinen varsler om turbulens og det fortsatt er 4 timer igjen til reisemålet.

3. Er oppløftende: Det er de som får oss til å samles til boktreff, som gir oss spennende stoff å diskutere: Sterke kvinner i tre generasjoner for eksempel. Ingenting gjør oss mer stolte enn det.  Da kan vi tenke på oss selv og andre sterke kvinner i slekta, drømme oss bort og  føle oss stolte av alt vi har oppnådd. Sterke kvinner har hatt det tøft før og kommet igjennom det!

4. Terapi og hjernetrim: Det er sunt for hjernen å avreagere med lettleste romaner. Ren terapi. Du har sikkert hørt om leger eller professorer som ser på Hotell Cæsar eller Skam? Akkurat slik får hjernen min en fristund når jeg lever meg inn i Lucinda Riley eller en annen romandronning. Hørte du jeg sa dronning? For det er jo disse forfatterne som selger best – sammen med krimforfatterne. I tillegg blir vi smartere og mer empatiske av å leve oss inn i romaner om andre mennesker. Les mer om dette her. 

5. Lærerike: Det er mye å lære rent historisk av løkkeskriftromanene. Ofte går vi langt tilbake i tid og lærer om historie, kultur og mye annet i Europa og andre verdensdeler som ellers ville gått i glemmeboken for godt. Og ofte vinner heltinnen tilslutt, noe som oppleves ekstremt motiverende.

Da du avsluttet og sa at vi kanskje heller kunne lese en bok av …… syntes jeg nesten du sa navnet mitt, men i siste sekund forvandlet T seg til N og navnet NINA LYKKE kom ut av munnen din. Hun er jo ikke så veldig morsom da. Pasientene ligger som slakt og gråter etter at A-magasinet brukte legeromanen hennes Full spredning (for et sjukt navn på en bok) som eksempel da de hengte ut vanskelige pasienter. Vi foretrekker titler som Orkideens hemmelighet, Barnepiken, En svunnen tid og La Pelegrina. 

Angret at jeg ikke skrev bok

Jeg så på deg og angret at jeg hadde skrevet så mange artikler  i damebladene og ikke gitt ut bok. Det var den følelsen jeg fikk. Jeg fra journalistlinjen med en bestemor som forfatter burde gitt ut bok og ikke du fra drafo. Håper du tar det som et kompliment. 😉 Suksessen er deg vel unt.

Analyser de forsofne, mannlige  krimheltene

Men neste gang du skal snakke morsomt om bøker, har jeg en idé til deg: Analyser krimromaner med forsofne mannshelter i hovedrollen. Er det selve midtlivskrisen i full blomst som gjør at så mange menn som skriver krim gjør slitne og fordrukne menn til de største heltene? Og nå mener jeg ikke å mansplaine deg. I likhet med din flotte og fantastiske kone, visste jeg ikke hva det var, men leste meg opp i salen da du nevnte det.

Ses på neste reunion på Folkehøgskolen. Da blir det ikke boklesing men sang og dans. Oceans of Fantasy med Boney M, We are the Champions med The Queen og Pink Floyd – Another Brick In The Wall, husker du dem? 

Klem fra hun blonde, søte og litt spydige. 😉

Les også: En svart sykepleier blir anklaget for barnedrap. Er hun uskyldig?

Les også: Lær deg knepene: Slik blir du en bedre kjæreste!

Les også: 5 grunner til å elske bøker

Les også: Da Knut Nærum og jeg fikk kald skulder.