Annonse

Tekst: Tine Holm

Foto: Privat

 

Lev normalt, spis sunt og sett av tid til trening, anbefaler Ellen Schlichting. Hun har arbeidet med brystkreftpasienter i vel 15 år og er seksjonsoverlege, dr.med ved seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus.

 

ellenschlicting

 

– Det er ingen grunn til å bebreide seg selv for at en ikke har spist sunt nok eller trent nok. Brystkreft rammer både vegetarianere, svært fysisk aktive, overvektige og magre. På den annen side er det klart at det å ha et sunt kosthold og være fysisk aktiv er gunstig.

Hos færre enn 5% av norske kvinner som rammes av brystkreft, kan årsaken forklares med arvelig brystkreft via et brystkreftgen. Trolig er brystkreft forårsaket av flere ulike faktorer og vi vet ofte ikke årsaken. Stress innvirker ifølge forskning ikke på utvikling av brystkreft.

– De aller fleste som opereres for brystkreft skal ha etterbehandling med cellegift i 4-6 måneder og deretter 6 uker med daglig strålebehandling. Dette er en tøff behandling for kropp og sjel.

– Det er vist at optimistiske kvinner med et godt nettverk, tolererer behandlingen bedre og muligens har en bedre prognose. Heldige er alle de pasientene som har familie og venner som kan heie en frem gjennom tiden med behandling. Fysisk aktivitet med daglige små turer gjør godt for kroppen og er med på å motvirke vektøkning under behandlingstiden. Den måten Remen og hennes familie har taklet denne sykdommen på, kan være en inspirasjon for andre i samme situasjon,nevner Ellen Schlichting.

 

Flere råd her:

-En norsk studie viser at trening fire timer i uken kan minske sjansen for å få brystkreft med 40 %. Tren så du blir svett. Trening minsker trolig også sjansen for tilbakefall for den som har hatt brystkreft.

-Unngå overvekt, det kan minske risikoen for brystkreft.

– Grønne grønnsaker som brokkoli og spinat, og soyabønner, kan redusere risikoen. Østens kvinner som spiser mer fiber og bønner, særlig soya, har mindre brystkreft enn vestlige kvinner.

– Unngå bruk av østrogen i overgangsalder dersom du ikke har store plager. Dersom du har behov for østrogen, bruk det helst ikke mer enn i 2-5 år.

-Ta mammografi jevnlig etter fylte 50 og før om du har arvelig brystkreft i familien.

 

Flere overlever

– Brystkreft rammer hver 11. norske kvinne og de fleste som rammes er i alderen 50 til 65 år.

-Hvert år får rundt 2800 kvinner brystkreft og det lever ca. 37000 kvinner som er brystkreftoperert i Norge.

-Flere enn før overlever brystkreft. Det skyldes at kreften blir oppdaget tidligere og at behandlingen har blitt bedre.

– 88% lever etter fem år. Er en frisk på det tidspunktet, har kvinnen mer enn 90% sannsynlighet for ikke å få brystkreft igjen.

 

 

 

 

Annonse

Flytende frukt er en enkel måte å bli sunnere på. Smoothies og hjemmelaget juice er både godt og næringsrikt. Det er også enkelt å lage. Alt du trenger er en sterk blender.

 

Du har også mye penger å spare på å lage disse drikkene selv. Nylig betalte jeg over 60 kroner for en stress-ned-juice i en ny juice bar på nærmeste storsenter. Den var god, men var den verdt pengene når det er så enkelt å mikse lignende drikker selv?  Jeg synes nesten ikke det.

 

joejuice

 

Denne smoothien laget jeg selv med frosne bær, banan, biola og en dæsj eplejuice og det kostet meg ikke mange kronene.

smoothie

 

He er ekspertenes beste tips til hvordan du lager slike superdrikker selv. Denne artikkelen sto på trykk i Norsk ukeblad ifjor, men er like aktuell i sommer!

 

God helg!

 

Les her: sunne__svalende_sommerjuicer_179914

Annonse

Tekst: Tine Holm Foto: Lånt fra Hadeland Glassverk

Lyst på et glass vin i helgen..? Vi kvinner får ofte dårlig samvittighet om vi drikker for mye alkohol. Det har lenge vært hevdet som et faktum at alkohol er uheldig med tanke på utvikling av brystkreft. For enkelte har det gått så langt at de nesten ikke tør å unne seg en drink eller et glass vin i hyggelig lag lenger.

For hva om det gode glasset med vin kan gjøre deg alvorlig syk..?

Men her er gode nyheter for de som liker å nyte livet, også med et glass vin i ny og ne: En helt ny amerikansk studie antyder det motsatte – nemlig at et glass rødvin kan bidra til å motvirke brystkreft..

I undersøkelsen viste det seg at de kvinnene som var opptatt av å trene og leve sunt også var de som koste seg med en drink av og til. Og da var ikke alkoholen skadelig, tvert imot!

Essensen er trolig sunn livsstil.

.– Da går det fint å drikke litt vin også! mener brystkreftekspert Ellen Schlichting. Hun har arbeidet med brystkreftpasienter i vel 15 år og er seksjonsoverlege, dr.med ved seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus.

Dette er gode nyheter for kvinner som liker å ta seg et glass rødvin og ellers lever sunt.

Riktig god helg, med eller uten vin!

 

vinglasshadeland

 

Les hele den amerikanske undersøkelsen her som jeg har fått av brystkreftekspert Ellen Schlicting:

 

Moderate Drinking Tied to Longer Breast Cancer Survival
Apr 11, 2013

By Genevra Pittman

NEW YORK (Reuters Health) Apr 11 – Women with breast cancer who had a few alcoholic drinks per week before their diagnosis were slightly less likely to die from their cancer, according to a study that followed newly-diagnosed patients for 11 years, on average.

Moderate drinking before and after a breast cancer diagnosis was also tied to better heart health and fewer deaths from non-cancer causes, the study team found.

«This is a lifestyle choice,» said Dr. Pamela Goodwin from Mount Sinai Hospital in Toronto, who wrote a commentary published with the new study.

«With alcohol, what we’re saying is, if you are someone who would like to have the odd drink, it’s probably safe,» she told Reuters Health. «We’re not telling women to go out and start drinking.»

Researchers asked close to 23,000 women who were diagnosed with breast cancer in 1985 through 2006 about their drinking habits, exercise and use of hormones before their diagnosis.

About 5,000 of those women were surveyed again about their diet and lifestyle habits a few years later.

The study team found women who reported drinking three to six alcoholic drinks per week before getting cancer were 15% less likely to die of the disease over the 11 years post-diagnosis, on average, compared to non-drinkers.

However, there was no link between either occasional drinking or heavier drinking before diagnosis and survival from breast cancer, Polly Newcomb from the Fred Hutchinson Cancer Research Center in Seattle and her colleagues wrote April 8th in the Journal of Clinical Oncology.

Research has shown regular drinking raises a woman’s risk of developing breast cancer in the first place (see Reuters Health story of November 1, 2011).

One possible explanation for the new findings, Dr. Goodwin said, is that alcohol predisposes women to a less-dangerous form of cancer. Or, she added, women who drink moderately may have a healthier lifestyle, in general, than non-drinkers or heavy drinkers.

Among women in the study who completed surveys in the years after getting cancer, post-diagnosis drinking did not affect the chance of dying from breast cancer – but it did seem to improve general health.

For example, women who drank 10 drinks per week were about half as likely to die of heart disease and 36% less likely to die from all causes combined than non-drinkers. The effect was similar, but not as strong, for women who had three to six or seven to nine drinks per week.

«What this finding does is it sort of frees up a woman to make that choice, whereas in the past we might have cautioned that women not even consider a single drink,» Dr. Goodwin said.

SOURCE: http://bit.ly/10LY2BP

J Clin Oncol 2013.

Annonse

Jeg deltok nylig på et lunsjseminar på  Bølgen & Moi, Tjuvholmen.

Temaet var stoffskifte i ubalanse.

Veldig mange kvinner (og endel menn…) har stoffskifteproblemer og mange sliter med å få riktig medisinering.

Dels fordi en del fastleger ikke er flinke nok til å behandle denne tilstanden og dels fordi tilstanden gir så mange diffuse symptomer som tretthet etc og derfor kan være vanskelig å oppdage.

I dårlig form? Da går det an åbe legen om å ta en blodprøve å sjekke stoffskiftet.

De fleste som er plaget medisineres med legemiddelet  Levaxin – men endel sliter likevel…

Sikkert er det at det hjelper å få i seg nok mineraler og vitaminer, leve sunt og være fysisk aktiv. Dette hjelper nesten for ALLE sykdomstilstander, og lavt stoffskifte er intet unntak.

Ifølge Nycomed som bidro med informasjon under seminaret viser flere rapporter fra Helsedirektoratet at mange av oss ikke klarer å få i oss nok næringsstoffer gjennom kosten – til tross for at vi spiser sunt.

Vi får generelt  i oss for lite D-vitamin, folat og kostfiber.

Kvinner får i seg for lite jern og kvinner over 50 for lite kalsium.

I tillegg er det mange som ikke får i seg nok grønnsaker, frukt, fisk og  fullkorn, og over halvparten spiser mer rødt kjøtt enn godt er!

Varskuene over gjelder alle. For personer med lavt stoffskifte er det også viktig å få i seg nok jod og selen. Selen kan motvirke betennelser i kroppen.

Et tilskudd av Omega-3 samt et multi-tilskudd kan være gunstig å ta for de med stoffskifteproblemer og andre som ikke får i seg nok næringsstoffer gjennom maten de spiser.

 

Blant smaksprøvene fra Nycomed var det også diverse remedier mot forkjølelse, noe som passer godt for meg som er vårforkjølet. Halstablettene med rød solhatt og C-vitamin hjelper mot lette luftveisplager og skal være bra for immunforsvaret. Tablettene med propolis og honning er gode for halsen og skal virke oppfriskende.

De varme drikkene er uvant sterke på smak da de inneholder krydder som timian og ingefær.  Men de lindret den såre halsen!

Fåes kjøpt på apoteket om du vil prøve.

 

nycomed

 

 

Mer om stoffskifte? http://www.stoffskifte.org/

 

Annonse

Er du like avslappet som kokt spaghetti?

Jeg pleier å være flink til å holde fokus når jeg gjør intervjuer med folk. Jeg har som regel forberedt meg godt og sørger for å dra i god tid slik at jeg ikke skal komme for sent.

Så også i dag. Jeg skal intervjue en dame om å unngå stress i hverdagen. Damen har gått på mindfulnesskurs og lært seg å finne roen. Det vi si å leve mer her og nå.

Dette er det jeg tenker på mens jeg parkerer bilen i en liten vei på Oslos østkant.

Men fokuset mitt er ikke så stressfritt som jeg tror.

I bakhodet har jeg tankene på sønnen min som akkurat nå er på vei til kontroll på et sykehus. Han var uheldig og ble slått i bakken under en russefeiring  og det endte på legevakten med brist i skulder og hovent håndledd.

Det var en noe molefunken russ som kom hjem med en arm i fatle og hånden på motsatt arm i gips.

Sønnen er blitt så mye bedre at han tar sjansen på å kjøre bil til sykehuset. Det er kanskje det som stresser meg litt. At han skal kjøre bil med de vondtene og at jeg ikke har avlyst min egen avtale for å være der.

Akkurat nå er  intervjuobjektet og jeg inne i en  i en diskusjon om å gi slipp på  angst og bekymring og bli like avslappet som k o k t  s p a g h e t t i.

Det er da telefonen ringer. Det er min håpefulle:

Midtveis mellom hjemmet og sykehuset har han begynt å blø neseblod (noe som kan skje når han er så pokkers forkjølet som nå) og han striblør nå så mye at han verken kan kjøre videre til sykehuset eller få ringt og meldt avbud.

Den  roen som begynte å senke seg mellom meg og intervjuobjektet forsvinner. Hun ser nok at jeg ikke er like avslappet som kokt spaghetti, så hun sier at  vi godt kan møtes en annen dag.

– Neida! Sier jeg og prøver febrilsk å ta meg inn.  Hva er det som skjer?

Sannsynligheten for at dette vil ende bra er stor, men jeg er likevel tatt av et tankeras:

Jeg liker ikke tanken på at sønnen skal kjøre hjem mens han striblør fra nesen. Tenk om han kjører av veien? Jeg har også dårlig samvittighet for at jeg ikke ble med. Jeg skulle jo vært der nå, kjørt bilen, stoppet blødningen, insistert på å holde avtalen (vi dropper ikke kontrollen på et viktig sykehus!)

Ikke minst skulle jeg sørget for at den nesebrenningen som skal utføres neste uke hos spesialist skjedde uken som var eller LENGE FØR.

Selv med en snart voksen sønn er jeg fortsatt curlingmamma som mister fatningen når jeg ikke har kontroll og får ordnet opp.

Denne gangen skjedde det som aldri skjer. Det gikk utover et intervjuobjekt. Og det er hun – som selv har slitt og fått  hjelp via mindfulness, som må trøste intervjueren:

For når jeg unnskylder meg og beklager at jeg datt ut en stund, så sier hun.

– Det er mye bedre at du tok de telefonene og fikk ordnet opp i det. Du så jo så bekymret ut!

 

Ps: Når begynner neste kurs? :/

 

 

Annonse

En gang gjorde jeg en feil mens jeg jobbet på desken i en stor avis. Avdelingssjefen ble sint og skjelte meg ut. Tenk om han i stedet hadde spurt hva vi kunne lære av det..?

 

Av Tine Holm, skribent

 

Jeg deltar på et seminar på gamle losjen i Oslo. Temaet er forandringens tid.

Det gjelder den nye tiden vi er i ferd med  å møte. Der  empatien og følelsene, ifølge samfunnsvitere, blir viktigere i all ledelse.

Det er raushet som skal gjelde nå, mer enn resultater. De vil lykkes som ser viktigheten av at det er høyt under taket, at feil er en mulighet til å komme viktigere, at tillit er viktigere enn kontroll. De skal lykkes som  tenker  OSS i stedenfor VI og DEM,  de som vil skape noe sammen.

Hovedtaleren er nederlandske Paul Iske, en av Euopas fremste kapasiteter på innovasjon og nytenkning.

change

Professoren mener så bokstavelig at det er feilene vi lærer av at han har grunnlagt nettstedet  the Institute of Brilliant Failures. Målet er å vise hvor viktig det er å eksperimentere og ta sjansen på å tabbe oss ut – for å kunne nå frem til store endringer og banebrytende innovasjon.

De fleste store mestere har feilet før de nådde suksess og berømmelse. Likevel liker ikke de fleste av oss å gjøre feil. Jeg liker det ikke selv, ikke bare fordi jeg frykter kritikken som kan komme, men det føles også kjipt for min egen del. Jeg vil ikke være en som feiler!

Men kanskje er det ikke fullt så farlig som jeg tror. For hvordan komme ut av boksen og feigheten og videre i personlig liv og karriere hvis vi hele tiden skal være redd for å gjøre feil?

Kanskje firmaer kan feire månedens feil og bruke den som grunnlag for å bli bedre  i stedet for å skrike opp over den eller skyve den under teppet?

En reisevenn fortalte meg om hvordan hun hadde kommet i skade for å ta livet av 50 000 fisk mens hun jobbet ved en fiskefabrikk i Nord-Norge.

Hun hadde ikke passet godt nok på vanntilførelsen etter at fisken var pumpet over til nytt kar, oksygennivået falt og dermed døde fisken.

Femti tusen fisk! Hun var sønderknust.

Fadesen ble skjøvet vekk og ikke snakket om. Kanskje var det riktig, men kanskje hadde det vært bedre både for den uheldige arbeidstakeren og firmaet å sette seg ned og snakke igjennom alle rutiner og arbeidsoppgaver for å få ting til å fungere bedre i fremtiden?

Paul Iske ville nok ment det… Ifølge ham står ordet FAIL for first attempt in learning.

 

Skulle alle feil fjernes fra overflaten, så er det ikke sikkert det ville vært mange innovatører og gründere igjen.

Det er nesten rart det er noen som tør å prøve i det hele tatt. For vi tror jo ikke på dem! Vi skal verken feile eller tro at vi er noe eller tro på at noe usedvanlig går an å få til!

Årets norske gründerkvinne Siri Skøien forteller om dette. Hun ville lage en helt ny type belysning for vei som skulle være strømsparende – det vil si at lyset skulle skru seg av når det ikke befant seg biler der.

Vi skrur av lyset når vi går ut av et rom hjemme, så hvorfor ikke overføre dette til veibasis?

Siri hadde verken fagkompetanse, kapital eller nettverk, hun hadde bare en idè.

– Det er ikke mulig, var svaret hun fikk.

Men ved å stå i usikkerheten og holde ut motgang, kom hun etter flere år frem til målet. Patentet er nå solgt til 10 land! Bare i Norge kommer besparelsene ved å innføre aktivitetsstyrt belysning fremfor å lyse opp tomme veier på hele 250 millioner kroner i året.

Selv vant ComLight-gründeren en million kroner

Tenk om Siri hadde hørt på alle dem som sa det ikke var mulig?

Nå etterlyser hun et hjelpesenter for gründere, for selv hadde hun ingen erfaring og slet med å finne frem i jungelen av foretak.

Kanskje vi alle kan være med å lage dette hjelpesenteret. Ikke bare ved å gi konkrete tips, men ved å bli rausere!

Ved å blåse Janteloven en lang marsj,  tørre å prøve noe nytt, være med å heie frem de som prøver og tillate flere feil hos oss selv og andre.

Arrangør av seminaret Masters of Change i gamle losjen 24.4.13:  Knut Arild Hanstad, Power of Sight & Global Renaissance International/Innovation Forum Norway/Dutch Norwegian Business Network/Inspirator.

Håpet er ifølge arrangøren Knut Arild Hanstad at konferansen kan bli begynnelsen på et tverrfaglig fremtidsforum I Norge.

 

MER OM BRILJANTE FIASKOER: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4071801.ece#.UXko67V8JXI

 

Lytt til Enigma: The rivers of belief: http://www.youtube.com/watch?v=Xqb18bqNtEw

 

Ps; Hva jeg gjorde feil den dagen på desken? Jeg klarer ikke å huske det. Alt jeg husker er sinnet. Derfor lærte verken jeg eller bedriften heller noe av det. Dette var en ellers hyggelig arbeidsplass, og når jeg nevner dette er det  fordi det var et passende eksempel. Vi kan alle miste besinnelsen når vi er slitne eller stresset. 😉

 

changenær

En fagperson som leste dette innlegget, ga følgende hyggelige kommentar som jeg vil dele: Interessant blog. Elsker: «Hyll feilene dine!» Kjenner du forfatteren Brene Brown? Hun skriver inspirerende bøker med titler som: «The gifts of imperfection.»   Det ligger i lufta, hva? Vi orker ikke disse perfeksjonisme-kravene lenger, vi vil leve.