Jeg deltok nylig på et lunsjseminar på Bølgen & Moi, Tjuvholmen.
Temaet var stoffskifte i ubalanse.
Veldig mange kvinner (og endel menn…) har stoffskifteproblemer og mange sliter med å få riktig medisinering.
Dels fordi en del fastleger ikke er flinke nok til å behandle denne tilstanden og dels fordi tilstanden gir så mange diffuse symptomer som tretthet etc og derfor kan være vanskelig å oppdage.
I dårlig form? Da går det an åbe legen om å ta en blodprøve å sjekke stoffskiftet.
De fleste som er plaget medisineres med legemiddelet Levaxin – men endel sliter likevel…
Sikkert er det at det hjelper å få i seg nok mineraler og vitaminer, leve sunt og være fysisk aktiv. Dette hjelper nesten for ALLE sykdomstilstander, og lavt stoffskifte er intet unntak.
Ifølge Nycomed som bidro med informasjon under seminaret viser flere rapporter fra Helsedirektoratet at mange av oss ikke klarer å få i oss nok næringsstoffer gjennom kosten – til tross for at vi spiser sunt.
Vi får generelt i oss for lite D-vitamin, folat og kostfiber.
Kvinner får i seg for lite jern og kvinner over 50 for lite kalsium.
I tillegg er det mange som ikke får i seg nok grønnsaker, frukt, fisk og fullkorn, og over halvparten spiser mer rødt kjøtt enn godt er!
Varskuene over gjelder alle. For personer med lavt stoffskifte er det også viktig å få i seg nok jod og selen. Selen kan motvirke betennelser i kroppen.
Et tilskudd av Omega-3 samt et multi-tilskudd kan være gunstig å ta for de med stoffskifteproblemer og andre som ikke får i seg nok næringsstoffer gjennom maten de spiser.
Blant smaksprøvene fra Nycomed var det også diverse remedier mot forkjølelse, noe som passer godt for meg som er vårforkjølet. Halstablettene med rød solhatt og C-vitamin hjelper mot lette luftveisplager og skal være bra for immunforsvaret. Tablettene med propolis og honning er gode for halsen og skal virke oppfriskende.
De varme drikkene er uvant sterke på smak da de inneholder krydder som timian og ingefær. Men de lindret den såre halsen!
Jeg pleier å være flink til å holde fokus når jeg gjør intervjuer med folk. Jeg har som regel forberedt meg godt og sørger for å dra i god tid slik at jeg ikke skal komme for sent.
Så også i dag. Jeg skal intervjue en dame om å unngå stress i hverdagen. Damen har gått på mindfulnesskurs og lært seg å finne roen. Det vi si å leve mer her og nå.
Dette er det jeg tenker på mens jeg parkerer bilen i en liten vei på Oslos østkant.
Men fokuset mitt er ikke så stressfritt som jeg tror.
I bakhodet har jeg tankene på sønnen min som akkurat nå er på vei til kontroll på et sykehus. Han var uheldig og ble slått i bakken under en russefeiring og det endte på legevakten med brist i skulder og hovent håndledd.
Det var en noe molefunken russ som kom hjem med en arm i fatle og hånden på motsatt arm i gips.
Sønnen er blitt så mye bedre at han tar sjansen på å kjøre bil til sykehuset. Det er kanskje det som stresser meg litt. At han skal kjøre bil med de vondtene og at jeg ikke har avlyst min egen avtale for å være der.
Akkurat nå er intervjuobjektet og jeg inne i en i en diskusjon om å gi slipp på angst og bekymring og bli like avslappet som k o k t s p a g h e t t i.
Det er da telefonen ringer. Det er min håpefulle:
Midtveis mellom hjemmet og sykehuset har han begynt å blø neseblod (noe som kan skje når han er så pokkers forkjølet som nå) og han striblør nå så mye at han verken kan kjøre videre til sykehuset eller få ringt og meldt avbud.
Den roen som begynte å senke seg mellom meg og intervjuobjektet forsvinner. Hun ser nok at jeg ikke er like avslappet som kokt spaghetti, så hun sier at vi godt kan møtes en annen dag.
– Neida! Sier jeg og prøver febrilsk å ta meg inn. Hva er det som skjer?
Sannsynligheten for at dette vil ende bra er stor, men jeg er likevel tatt av et tankeras:
Jeg liker ikke tanken på at sønnen skal kjøre hjem mens han striblør fra nesen. Tenk om han kjører av veien? Jeg har også dårlig samvittighet for at jeg ikke ble med. Jeg skulle jo vært der nå, kjørt bilen, stoppet blødningen, insistert på å holde avtalen (vi dropper ikke kontrollen på et viktig sykehus!)
Ikke minst skulle jeg sørget for at den nesebrenningen som skal utføres neste uke hos spesialist skjedde uken som var eller LENGE FØR.
Selv med en snart voksen sønn er jeg fortsatt curlingmamma som mister fatningen når jeg ikke har kontroll og får ordnet opp.
Denne gangen skjedde det som aldri skjer. Det gikk utover et intervjuobjekt. Og det er hun – som selv har slitt og fått hjelp via mindfulness, som må trøste intervjueren:
For når jeg unnskylder meg og beklager at jeg datt ut en stund, så sier hun.
– Det er mye bedre at du tok de telefonene og fikk ordnet opp i det. Du så jo så bekymret ut!
En gang gjorde jeg en feil mens jeg jobbet på desken i en stor avis. Avdelingssjefen ble sint og skjelte meg ut. Tenk om han i stedet hadde spurt hva vi kunne lære av det..?
Av Tine Holm, skribent
Jeg deltar på et seminar på gamle losjen i Oslo. Temaet er forandringens tid.
Det gjelder den nye tiden vi er i ferd med å møte. Der empatien og følelsene, ifølge samfunnsvitere, blir viktigere i all ledelse.
Det er raushet som skal gjelde nå, mer enn resultater. De vil lykkes som ser viktigheten av at det er høyt under taket, at feil er en mulighet til å komme viktigere, at tillit er viktigere enn kontroll. De skal lykkes som tenker OSS i stedenfor VI og DEM, de som vil skape noe sammen.
Hovedtaleren er nederlandske Paul Iske, en av Euopas fremste kapasiteter på innovasjon og nytenkning.
Professoren mener så bokstavelig at det er feilene vi lærer av at han har grunnlagt nettstedet the Institute of Brilliant Failures. Målet er å vise hvor viktig det er å eksperimentere og ta sjansen på å tabbe oss ut – for å kunne nå frem til store endringer og banebrytende innovasjon.
De fleste store mestere har feilet før de nådde suksess og berømmelse. Likevel liker ikke de fleste av oss å gjøre feil. Jeg liker det ikke selv, ikke bare fordi jeg frykter kritikken som kan komme, men det føles også kjipt for min egen del. Jeg vil ikke være en som feiler!
Men kanskje er det ikke fullt så farlig som jeg tror. For hvordan komme ut av boksen og feigheten og videre i personlig liv og karriere hvis vi hele tiden skal være redd for å gjøre feil?
Kanskje firmaer kan feire månedens feil og bruke den som grunnlag for å bli bedre i stedet for å skrike opp over den eller skyve den under teppet?
En reisevenn fortalte meg om hvordan hun hadde kommet i skade for å ta livet av 50 000 fisk mens hun jobbet ved en fiskefabrikk i Nord-Norge.
Hun hadde ikke passet godt nok på vanntilførelsen etter at fisken var pumpet over til nytt kar, oksygennivået falt og dermed døde fisken.
Femti tusen fisk! Hun var sønderknust.
Fadesen ble skjøvet vekk og ikke snakket om. Kanskje var det riktig, men kanskje hadde det vært bedre både for den uheldige arbeidstakeren og firmaet å sette seg ned og snakke igjennom alle rutiner og arbeidsoppgaver for å få ting til å fungere bedre i fremtiden?
Paul Iske ville nok ment det… Ifølge ham står ordet FAIL for first attempt in learning.
Skulle alle feil fjernes fra overflaten, så er det ikke sikkert det ville vært mange innovatører og gründere igjen.
Det er nesten rart det er noen som tør å prøve i det hele tatt. For vi tror jo ikke på dem! Vi skal verken feile eller tro at vi er noe eller tro på at noe usedvanlig går an å få til!
Årets norske gründerkvinne Siri Skøien forteller om dette. Hun ville lage en helt ny type belysning for vei som skulle være strømsparende – det vil si at lyset skulle skru seg av når det ikke befant seg biler der.
Vi skrur av lyset når vi går ut av et rom hjemme, så hvorfor ikke overføre dette til veibasis?
Siri hadde verken fagkompetanse, kapital eller nettverk, hun hadde bare en idè.
– Det er ikke mulig, var svaret hun fikk.
Men ved å stå i usikkerheten og holde ut motgang, kom hun etter flere år frem til målet. Patentet er nå solgt til 10 land! Bare i Norge kommer besparelsene ved å innføre aktivitetsstyrt belysning fremfor å lyse opp tomme veier på hele 250 millioner kroner i året.
Selv vant ComLight-gründeren en million kroner
Tenk om Siri hadde hørt på alle dem som sa det ikke var mulig?
Nå etterlyser hun et hjelpesenter for gründere, for selv hadde hun ingen erfaring og slet med å finne frem i jungelen av foretak.
Kanskje vi alle kan være med å lage dette hjelpesenteret. Ikke bare ved å gi konkrete tips, men ved å bli rausere!
Ved å blåse Janteloven en lang marsj, tørre å prøve noe nytt, være med å heie frem de som prøver og tillate flere feil hos oss selv og andre.
Arrangør av seminaret Masters of Change i gamle losjen 24.4.13: Knut Arild Hanstad, Power of Sight & Global Renaissance International/Innovation Forum Norway/Dutch Norwegian Business Network/Inspirator.
Håpet er ifølge arrangøren Knut Arild Hanstad at konferansen kan bli begynnelsen på et tverrfaglig fremtidsforum I Norge.
Ps; Hva jeg gjorde feil den dagen på desken? Jeg klarer ikke å huske det. Alt jeg husker er sinnet. Derfor lærte verken jeg eller bedriften heller noe av det. Dette var en ellers hyggelig arbeidsplass, og når jeg nevner dette er det fordi det var et passende eksempel. Vi kan alle miste besinnelsen når vi er slitne eller stresset. 😉
En fagperson som leste dette innlegget, ga følgende hyggelige kommentar som jeg vil dele: Interessant blog. Elsker: «Hyll feilene dine!» Kjenner du forfatteren Brene Brown? Hun skriver inspirerende bøker med titler som: «The gifts of imperfection.» Det ligger i lufta, hva? Vi orker ikke disse perfeksjonisme-kravene lenger, vi vil leve.
En reise trenger ikke være lenger enn den reisen du foretar hver dag med bussen til jobb. Jeg møtte en bussjåfør som lyser opp hverdagen til alle sine reisende.
Slike hverdagshelter er det koselig å møte som journalist.
Jeg kjøpte inn kake, champagne og blomster, allierte meg med noen trofaste passasjerer og dro til NorgesBuss sitt pauserom i Drøbak for å møte Gunnar Aass.
Er det greit eller ikke greit å sprøyte Restylane (hyaluronsyre) inn i huden når man føler seg som en grå mus…? Ekspertene er uenige. Kan hjelpe i en vanskelig periode, mener noen leger.
Hva tenker du?
Les om Marthe som er svært fornøyd med behandlingen HER:
Min artikkel om Marthe (linken over)sto i Bedre Helse nummer 3 2013
Flere har spurt meg hva en Restylane-behandling koster og ekspertene sier at den koster fra 2500 og oppover! 🙂 Det anbefales sterkt å gå til fagpersoner som kan dette – leger eller sykepleiere.
Endelig får jeg lov å trene litt igjen etter lang tid med skulderplager. Jeg er glad for hvert lille fremskritt og fryder meg over å kunne bruke høyrearmen igjen.
Treningen foregår med denne superlette rehab-strikken som jeg fikk kjøpt av min flinke manuelle terapeut Ingeborg Hoff Brækken. Slike strikker fås kjøpt mange steder, og er supergreie å ha med seg på ferie. Du fester bare strikken i et dørhåndtak eller lignende, og gjør øvelsene når det passer.
