Annonse

 

Splitoversiktny

Tre dagers luksus på spahotell i Split, Kroatia var det vi unnet oss før høststormene satte inn…

– Alt er mulig her, smiler hotellconciergen og blunker til oss.

Vi er tre venninner på langweekend i Kroatia og blir ikke skuffet over det 5-stjerners hotellet Le Méridien Lav i Split hvor vi skal boltre oss i 3 dager.

Beliggenheten er majestetisk og utsikten upåklagelig. Hotellet har moderne design og atmosfæren er avslappet og vennligsinnet. De ansatte smiler og vet ikke det beste de skal gjøre for oss. Kvaliteten på maten i restauranten er god.

Splitflrt

Hotellet har egen strandsone og et gedigent utendørs basseng som ser ut som om det ender rett i havet.  Spa-avdelingen er moderne og massørene dyktige. Etter boblebad, svømmetur og en times aroma-massasje som vi har bestilt i forkant av oppholdet, er vi klare for en kveld i gamlebyen i Split.

Splitbass

Grunnet en plutselig tordenstorm, blir det ingen sightseeing, men noen drinker på bar mens vi søker ly for regnet. Senere, en middag på restaurant. Gamlebyen får vi ikke sett, og det tar litt tid å få taxi hjem.

Neste gang vi entrer gamlebyen er været bra og vi ankommer tidligere. En tidlig ettermiddag her kan anbefales, rusle rundt i de vakre omgivelsene, shoppe litt klær – eller sko – det vrimler av skobutikker. Det er bare å velge og vrake i barer og restauranter.

Splitgamleby

Denne gangen får vi taxi med en gang, sjåføren er en mann rundt 50 bosatt i gamlebyen, furet og værbitt i ansitet, men så glad, så glad. Han spiller Hvar-musikk på full guffe mens han synger med, ååå som han synger med, høyt og høyere hele veien hjem…. Han får sjarmpoeng og litt driks på kjøpet.

 Vi har også tenkt oss på uflukt til den berømte øya Hvar, men siden ferja tar en time frem og over to timer hjem (med bilferje fra et annet sted på øya)

– velger vi i stedet å dra en tur til naboøya Brac.

Hit tar det rundt 45 minutter med ferje og båten går hver time, iallfall ut august. 

Splithavn

Småbyen Supetar på øya Brac viser seg å være en søvnig havneby og etter et bad i krystallklart adriaterhav, en rusletur i havnen , en iskrem og en bedre lunsj, setter vi kursen tilbake til Split igjen.

Splitbursdag

Tilbake på hotellet venter bursdagsfeiring for Johanne og en tur i champagnebaren. Det er uteservering både i baren og i restauranten og vi slikker etterlengtet sol og føler at vi tøyer sommeren litt ekstra.

Til frokost blir vi møtt av en blid kelner som lager omeletter etter ønske og smak. Klarer du ikke å bestemme deg er det bare å si – mixed, please og ja til cheese og du får det alt sammen.

En hotellansatt kommer uanmeldt bort ved frokostbordet og spør galant om vi har fått IPhonen til å virke med Wifi. Det er for øvrig noe av det eneste vi sliter med på denne resorten.. Vi vil, vi vil, men får det ikke til. På rommet kommer man uansett på nett – med PC.

 Kan anbefales på det varmeste. Ha med fordel mer enn tre døgn til rådighet.

 

Splitsunsetnice
Splitinstasunset
Splitsunset

Tekst: Tine

Foto: Johanne, Wenche og Tine.

 

Jeg bestilte turen på restplass.no og reiste med SAS direkte til Split. Retur tilbake med Norwegian. Selve flyturen tok tre timer og hotellet lå bare 20 minutter unna flyplassen.

Billettene kostet rundt 5000 og  totalt betalte jeg i overkant av 9000 kroner for fly, oppgradert dobbeltrom og frokost. På kjøpet fikk jeg en kupong på 10 Euro som kunne brukes på restaurant eller massasje. Litt dyrt – men verdt pengene. Neste gang vil jeg bli lenger og kanskje overnatte et døgn i Hvar for å få tid til å utforske den berømte øya.

Apollo har forresten ukesturer til dette hotellet.

Min sidepassasjer på flyet skulle være en uke i Hvar og en uke på båt med egen skipper. Det er  heller ingen dum ide… J 

 Hotellet: http://www.lemeridienlavsplit.com/ 

 En slik høstreise er å anbefale.

For deg som ikke kan reise, les her.

 http://www.zuna.no/2010/09/14/slik-unngar-du-hostdepresjon/

 

Annonse

 

Tinekjole

Hilsen fra Sardinia. Tine took a photo with Instagram 19 hours ago 

Det er snart et år siden jeg gikk på bloggkurs i regi av Frilansjournalistene og opprettet denne helsebloggen.

Jeg var allerede aktiv på Facebook , og jeg hadde lært meg Twitter og #hashtags.#  Men det var ikke nok.  Jeg ville blogge.

Responsen har vært god, men den har kommet i form av likes eller kommentarer på Facebook – og ikke på selve bloggen…

Jeg vurderte en stund å flytte bloggen fra Posterous til Blogg. No eller WordPress, og spurte kurslederen om råd:

– Det er innholdet som teller, ikke bloggstedet, mente hun – men  innrømmet likevel at det finnes bloggsteder hvor du får bedre respons enn andre.

Jeg fant ut at jeg ville avvente med å flytte bloggen til jeg visste hva jeg gjorde.

Hva så med innholdet? Jeg ville blogge om helse, og endte opp med å skrive om løst og fast…

– Veldig bra, mente flere av de jeg gikk på kurs med.

– LITT FOR LANGE INNLEGG BARE, SE OM DU KAN DELE NOEN I TO, innvendte en  mer erfaren blogger. Det er en feil nesten alle bloggere gjør; de skriver for langt, mente hun.

Jeg leste andre blogger og oppdaget at noen kunne få flere tusen lesere og likes kun ved å legge ut et bilde og en liten billedtekst. Argh.

Hvorfor da stresse livet av seg for å skrive verdens beste blogginnlegg som i verste fall bare blir lest av noen få?

Jeg kunne gjøre det enklere.

Etter at sønnen min lærte meg å legge ut bilder på Instagram, har jeg  fått et nytt problem. Det er så gøy at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal poste bilder hen:

Facebook, Twitter, Instagram, Posterous eller alt på en  gang…???

Samtidig som jeg var blitt ram på sosiale medier, begynte jeg plutselig å savne de gamle postkortene som ingen sender lenger. Men den tiden er definitivt over.

Det enkleste er kanskje å flykte til Linkedin.

Der holder det å legge ut CVen din. og du trenger verken være genial eller morsom. Det holder lenge å fremstå seriøst.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=qbI-B-hffbM?wmode=transparent]

De gode, gamle postkortene var alltid for korte. Nå er det meste for langt.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Rg4fxYUhDJU?wmode=transparent]

Lenger versjon for de med bedre tid.

 

Annonse

P1010P1014P1012P1013P1011

Det er tøft å starte på jobb igjen etter ferien. Jeg dro på spa en mandag.

 

 

Hver høst gjentar eksperter hvor viktig det er å starte forsiktig når man begynner å jobbe igjen etter ferien. Det er viktig å unne seg pauser. Ta lunsjen ute, kanskje. Planlegge en langweekend på fjellet.

Det var fristende å takke ja da Quality spa-hotell Son lokket med hverdagstilbud for spa-frelste: Fra mandag-torsdag kunne jeg få spa, servert to retters lunsj og en valgfri behandling for kroner 990…

Det hørtes ikke verst ut. Jeg tok med meg en venninne en mandag formiddag og dro.

Det er moderne på Son spa. Så moderne at vi slet litt med å skjønne hvordan den fancy brikken rundt håndleddet kunne åpne og lukke garderobeskap  og porter inn til spa-avdelingen.

Det var nesten ingen her denne augustmandagen. Vi hadde hele bassenget for oss selv, med vakker havutsikt og det var ikke kaldere enn at vi kunne ta boblebad ute på sjøterrassen og slange oss på hver vår strandstol. Vi var også alene både i den infrarøde badstuen, i den finske saunaen og i de andre småbassengene inne.

Lunsjen besto av en velsmakende kjøttrett og dessert og det eneste som plaget oss var at vi var i spamodus mens de andre gjestene tydelig var seminardeltakere som løp i dress og høyhælte sko mellom møter. Vi kunne ikke forstå hva de stresset etter.

Selve behandlingen var deilig. Den besto av salt-skrubb av hele kroppen, en valgfri innpakning og  fot eller hodebunnsmassasje. Jeg valgte en detoxbehandling som viste seg å bestå av grønne kaffebønner. Mens den virket, fikk jeg en deilig hodebunnsmassasje. Det skulle bare vært mer..

Pluss: Lekkert og delikat spa. Deilig med stort boblebad ute. Fint å kunne ta fotbad mens man venter på behandling.

Minus: En egen lunsjrestaurant for spagjester hadde gjort seg. Da hadde vi kunnet tusle dit i morgenkåpe og tøfler istedenfor å stille i fullt antrekk.

Vann og frukt/nøtter kunne stått fremme i spa-området. Nå må du inn i behandlingavdelingen for å finne te, vann og frukt.

Alt i alt, en herlig dag som gjerne gjentas!

http://www.sonspa.no/spa

 

 

Annonse

Et tips når regnværet tar deg: Ta dagspa på et hotell. Jeg betalte 385 kroner for å være på Holmen fjordhotell en hel dag. Det inkluderte basseng, våt og tørr-badstu, kaldkulp, boblebad, salatbuffet, kaffe og juice, badehåndkle, tøfler og badekåpe….

Og peis – jeg elsker levende ild, selv på sommeren. 🙂

Det som også er deilig her er at du kan tusle rundt i badekåpe hele dagen, også til lunsj. Alle de andre gjør det også… 🙂

Stille og rolig her på søndager og hverdager om du er heldig. Jeg kom mange kapitler videre i krimboken som jeg skal lese ferdig før bokgruppen møtes igjen til høsten…. 🙂

P808P806P807

 

http://holmenfjordhotell.no/?page_id=48

Annonse

 

Barnehage

Min bror og jeg fikk aldri barnehageplass. Årsaken var at våre foreldre tjente for godt. Jeg vet derfor ikke hva jeg gikk glipp av. Det jeg derimot fikk god erfaring med, var hushjelper.

Noen var snille, jeg knyttet meg til dem, og det var sårt at de forsvant.

Noen kunne gjerne forsvunnet før.

En av dem, som jeg husker som den verste, var ung og umoden og ertet meg for navnet mitt. En annen slet med matlaging og laget eggedosis til oss – med salt i…

En annen, eller var det den samme, låste oss ute fordi hun var lei av oss.

Jeg husker hvor redde vi var for noen store gutter borte på en slette  i nærmeste veikryss, men vi fikk ikke komme inn i huset.

Friskt i minne er også hushjelpen som sloss så intenst med broren min om en feiekost at hele ytterdøren i glass gikk i tusen knas.

Det jeg helst ikke burde nevne er at en av dem visstnok fikk sparken fordi det luktet røyk av et av mine søsken. Hushjelpen skal ha tatt med barnevognen på en brun kafe i nabolaget der hun satt og drakk øl. Så sa iallfall ryktene.

Fordi vi ikke hadde barnehageplass hadde vi heller ingen å leke med, det var fritt og vi ble kreative av det, men vi kjedet oss ofte og fant på mye rart, som å tygge på tjære og plukke syre og gå oss vill på blåbærtur. Og vi malte hverandre med husmaling. Det var min ide, og det var en farlig lek som heldigvis endte bra.

Da jeg begynte på skolen var jeg en sky syvåring. Jeg har ofte tenkt på hvor godt det hadde vært å få gå i barnehage og blitt sosialisert tidligere.  De eneste jeg til da hadde lekt med var nabojenta i villastrøket og broren min.

Jeg var også veldig misunnelig på alle som hadde hjemmeværende mor som laget kakao og boller. Det skjedde aldri hos oss.

Alternativet ville vært å ha en mor hjemme som ikke hadde trivdes i rollen. Ville det vært noe bedre? Neppe.

Det er ikke alle som egner seg som hjemmeværende mødre.

For de som trives med det og har råd, er det sikkert til det beste for barna, men når det ikke fungerer, tror jeg barna kan ha det bedre i barnehage – for så å bli møtt av voksne på hjemmebane MED OVERSKUDD senere på dagen.

Da jeg selv ble mor, husker jeg hvor hjerteskjærende det føltes å si opp dagmammaen til min datter fordi vi fikk barnehageplass da jenta var ca 18 måneder.

Dagmammaen het Vera, en ung, lyshåret nordlending med hjerte og vett på rett plass. Hun var super.

Barnehagen lå i en bakgård innenfor Anker hotell i et beryktet område nær Oslo legevakt og var så begredelig at det var til å grine av, men hvem visste når vi fikk tilbudet neste gang? Vi torde ikke å si nei. Gleden var stor da vi året etter fikk plass til jenta vår i en naturskjønn barnehage på Rodeløkka.

Vi flyttet etter hvert til Vinderen for å komme nærmere jobben og fordi vi var lei av å tråkke på sprøytespisser i nærmeste nabolag som var Sofienbergparken.

Her fikk vår datter omsider plass i den mest fantastiske barnehagen jeg noen gang har vært borti. Det var en offentlig barnehage bak Smedstadkrysset hvor personalet så hvert barn, det var sang, dans, teater og glimrende samarbeid.

Da sønnen min ble født fire og et halvt år senere var jeg alene om omsorgen. Etter åtte måneder permisjon skulle jeg tilbake i en lederstilling, men jeg fikk ikke barnehageplass.

Det var med tungt hjerte jeg måtte levere gutten min i en privat familiebarnehage der barn krøp rundt på gulvet overalt og noen kolosser av noen aldrende husmødre knapt orket å åpne munnen for å svare når jeg stotrende spurte om han hadde grått siden jeg leverte ham tidligere på dagen…?

Da sønnen min endelig fikk joine søsteren sin i drømmebarnehagen ved Smestad, gikk ting mye bedre.

Jeg hadde da som alenemor hver morgen og ettermidag  i et år kjørt barna til og fra to barnehager i hver sin bydel mens jeg selv jobbet i en tredje. Jeg var utslitt.

Oppslaget i VG som fastslår at det er skadelig å sende barn i barnehage før de er fylt  to år, er vanskelig å kommentere.

Prøv ikke engang å spørre meg.

Uten de støttende pedagogene i drømmebarnehagen hadde jeg ikke klart det.

PS: Min datter har forresten utdannet seg til førskolelærer og er nå pedagogisk leder – i kulturbarnehage.

Og bra er det – for det er skrikende mangel på slike flinke pedagoger.

 

Lotteogkris

mine vakre barn :))

 

BELIEVE  [youtube http://www.youtube.com/watch?v=j97bd6Cjp2U?wmode=transparent]