Annonse
Aldri har jeg opplevd en så spesiell 1. mai. Oslo er stengt ned grunnet drakoniske tiltak. Sammen med frihetsvenner feiret jeg dagen foran Stortinget. Det er første gang jeg holder tale på Arbeidernes dag. Jeg er stolt og glad. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg forlot Arbeiderpartiet til fordel for folk som snakker om menneskeverd, frihet og rettferdighet på alvor.
Konspirasjonsteorier, my ass! Jeg er drittlei, ikke bare av farse-lignende restriksjoner, men av media og andre som prøver å latterliggjøre markeringene for frihet foran Stortinget.
Arrangøren, designer Ann Helen i Markeringer for frihet er superflink og seriøs og hadde innhentet faglig hjelp for at arrangementet skulle bli best mulig. Denne gangen hadde hun samlet inn penger til en liten scene.
6 flotte appellanter holdt glødende innlegg, og jeg var en av dem. De andre var to sykepleiere, blant dem sykepleier Margrethe Salvesen, en dyktig advokat og Tv-personligheten Charter-Svein. I pausen sang nydelige Gesille våren inn for oss.
Talen skrev jeg på Espresso House Vinterbro. Der var det rolig nok til at jeg fikk konsentrert meg. Da dagen opprant, følte jeg meg matt og sliten. Dette har vart så lenge. Vi er alle møkklei.
Jeg ladet opp med et isbad og podcast med medisinprofessor Mette Kalager. Jeg blir rolig av å høre på henne.
Var ruset på Charter-Svein
Da det endelig var min tur, var alle ruset på Charter-Sveins rørende appell og et stunt hvor folk delte ut et brev til Erna. Jeg sa derfor spontant at det ikke var lett å hoppe etter Svein og at jeg kunne være Charter-Tine, ettersom Charter-Hilde har forlatt ham i harnisk: Jeg elsker å reise og har mange badedrakter. Jeg har også sansen for Sveins mot og ærlighet.
Det var litt uro i begynnelsen med noen unge gutter som ropte etter Svein, men de ble fjernet av en vakt. Etter dette fikk jeg snakke i fred.
Alt gikk fint og jeg fikk gode tilbakemeldinger. Jeg trodde jeg snakket i 15 minutter og fikk sjokk da jeg så opptaket venner hadde gjort, varte hele 20 minutter. Det får gå. Jeg vet jeg er ordrik og har problemer med å skrive kort og begrense meg, også når jeg skriver for ukepressen. Denne talen (under) har jeg kortet ned et par ganger selv.
I og med at Sveins og andres maskebrenning, fikk så mye negativ oppmerksomhet, ble masker viktig for meg å snakke om: Maskepåbud – for hvem og hvorfor?
Jeg snakket med mye ungdom i forkant, men i appelen fokuserte jeg på eksempelet med guttene med doble munnbind; det gjorde mest inntrykk på meg å se at de trodde de måtte bruke doble munnbind på sparkesykkel i Oslos gater for unngå å smitte andre. Det er manipulasjon.
Se min appell for frihet på YouTube her.
Her er talen:
Hei, jeg heter Tine Holm. Jeg er frilans-journalist. Jeg har 25 år erfaring fra media og har jobbet som norsklærer. Jeg har bloggen Helsetine. Noen har sikkert sett at jeg legger ut video mens jeg isbader.
Takk til Ann Helen som har invitert meg til å holde appell i dag.
Det skjer i kjærlighet til den viktige jobben vi gjør sammen. For frihet, rettferdighet, for sannhet og åpning av Norge. Fordi nok har vært nok veldig lenge.
«Jeg er drittlei.»
- mai er en viktig dag. Oslo er stengt ned og feiringen er flyttet til zoom.
Dette er et stort øyeblikk, kjære frihetsvenner. Historisk. Vi setter vårt preg på denne dagen med å møtes HER.
For Arbeidernes dag skal da ikke feires nedkjempet, kneblet, innestengt bak en skjerm i isolasjon, eller dempet ned – som når jeg spilte piano, Tyrkisk Rondo, litt for høyt og min mor ba meg sette på demping.
Nei, her skal dagen feires fritt, IRL – med full glød og full styrke. –
«Vi har ikke hatt mer arbeidsledighet siden krigen. Det er noe å protestere mot: Hvem er dere som har tatt fra folk jobbene – og med så dårlig grunn.»
På 1. mai kjempet de en gang for 8 timers arbeidsdag. I dag kjemper vi for i det hele tatt å få ha en jobb: Folks arbeidsplasser er lagt i ruiner – over hele landet.
Vi får ikke noe svar på hvorfor det stenges. Medisinprofessor Mette Kalager og forsker Charlotte Haug har spurt. Hvordan kan dere stenge skoler, treningssentre, restauranter, kjøpesentre og innføre masketvang uten faglig grunnlag? Ingen har regnet ut hvor mange dødsfall vi sparer. Langt færre har dødd av eller med corona enn det hvert år dør av influensa.
Men vi behandler det som Svartedauden. Og vi har brukt 330 milliarder kroner på det – penger vi kunne brukt på barn og ungdom, på kreftforskning.
Skoler har sjonglert magevirus, forkjølelse og influensa før uten å gå helt bananas.
Hvorfor ikke nå? Skal vi ha nulltoleranse for smitte? Vi har 4 kilo virus og bakterier i kroppen – fjerner vi alt kan vi ikke ha levende liv i Norge.
«Det vi gjør her, å møtes mange sammen, sier eksperter er viktig. Det bidrar mer positivt til lykke og folkehelse enn den lille sjansen for at noen kan smitte deg med vannkopper eller virus.»
De negative konsekvensene av lockdown er enorme. Mange sliter psykisk.
Ingen har måttet marsjere i gatene eller mister venner og familie pga influensa. Frykt-regimet fra politikerne har gjort det mulig i denne covid-tiden.
Vi forstår ikke hva som skjer. Det er som å være på Tusenfryd i en berg og dalbane som gjør deg svimmel og kvalm og hvor du vil av. Ferden fortsetter og du blir forvirret. Det lokkes og trues, det narres, det juges, du tvinges til nye svimlende høyder og tall du ikke forstår, til nye bunnfall du ikke fortjener.
«Det skremmes.. India og Brasil kan komme hit. Kun noen få prosent dør av corona der. De er bare så mange og fattige. De har ikke mat og vann.»
Et større problem er at 2,5 millioner barn og kvinner har dødd i utviklingsland grunnet restriksjonene.
Vi mister fornuften. Selv om du har hai-angst, kommer det trolig ikke hai i Oslo fjorden. Selv om det var tsunami i Thailand, dukker den ikke plutselig opp på Huk.
«Forrige gang jeg var her, utenfor Stortinget, så brente vi masker på bålpanne. Som et symbol. Endelig tenkte jeg.»
Jeg har hatt lyst til å brenne den masken siden jeg var i Tyrkia i fjor høst. Jeg så hvordan arbeiderne led under masketvangen.
Påbudet kom hit og nå lever vi i en zoombieverden med maskerte folk overalt. Hvite, sorte, røde, blå, som en ny og syk trend. Der er blitt ukult å vise ansikt. Og hva er disse nebbene? Er det mot fugleinfluensaen?
Jeg brente masken og jeg angrer ikke. Det var på sin plass. Om det bare kan få en person til å kaste masken, så er det verdt det.
Å kaste masken er å vise hvem du er. Å stå ut fra mengden og massesuggesjonen. Vi har blitt kuet lenge. Fagfellesvurdert forskning sier at masker har liten eller ingen effekt i å hindre virusspredning.
Likevel må vi bruke dem. Jeg kjenner unge som blir syke av å gå med maske på jobb hver dag. De får ikke nok oksygen. De får hodepine. En frisør ble så svimmel at en annen måtte overta kunden.
Hun som overtok, sa.. Jeg savner å være den jeg er. Jeg blir så anonym. En ung kvinne fratatt sin identitet.
«Og der i stolen fikk jeg føle hva det vil si å ha på seg tinnfoliehatt. (Jeg hadde ikke skjønt det før…) For hun brukte aluminiumsfolie da hun stripet håret mitt.»
Jeg bruker ikke maske. Men jeg gikk med på det i to minutter. For hun kom for «nær «ansiktet mitt når hun bleket håret foran. Det er det som er farlig nå. Så jeg tok imot masken hun ga meg.. Hun takket meg. Jeg tok masken av. Etter 2. minutter. Never again.
Neste gang går jeg.
Maskebruk får negative konsekvenser for mange. Ansatte er redde for å gjøre noe galt. De blir truet av sjefen, de blir beskyldt for å ikke følge smittevern, de mister jobben fordi de ikke kan gå med maske. Da er de ubrukelige. Det er maktmisbruk og diskriminering. Noen tyster på kolleger, ringer sjefen og sier han satt uten munnbind på T-banen på vei til jobb.. Er dette Norge? Et angiver-samfunn?
En ung mann jeg kjenner sitter bak kassa i en dagligvareforretning. Sjefen sa han kunne velge selv om han ville bruke maske eller ikke. Men så kom sjefen over han igjen og sa han måtte bruke den for ellers mistet de kunder. Seriøst?
«Dere som driver kjedene – betyr de ansattes helse noe eller er det kun det kun at noen med fobisk angst kan blir skremt som teller?»
Forsker Charlotte Haug bekrefter at sånn som maskene brukes har de ingen effekt. Det blir som når hun må bruke hodesjal når hun underviser i Iran, for myndighetenes skyld.
Det høres ut som keiserens nye klær for meg. Det handler ikke om vitenskap, sier medisinprofessor Mette Kalager. Det handler om emosjoner. Masker gir en følelse av at vi støtter dugnaden. Selv FHI har sagt det.
Men da snakker vi ikke om redelighet lenger, men om manipulasjon og misbruk av tillit.
Vi er ikke klovner. Vi driver ikke med voodoo og magisk tenkning i Norge. Vi er ikke Kina. Vi har verdens friskeste luft.
(og så få er syke at det er heller ikke nødvendig.)
En ny studie viser at masker kan gi andre økt angst. Selv merker jeg det på psyken. Jeg blir sliten og deppa av å se dem. Jeg bruker lue og leppestift som motvekt for å psyke meg opp på kjøpesenter. Da føler jeg mer beskyttet.
«Hva skyldes dette sinnet mot folk uten maske? Masker som forsøpler natur og hav?»
Etter markeringen sist traff jeg unge gutter på sparkesykkel med doble munnbind. De var redde for å drepe voksne. Skam på de som har manipulert våre ungdommer slik.
Hvem er du, Bent Høie – som har gjort ungdommen så fulle av ansvar og skyldfølelse og feilinformasjon. En professor har sagt det er lettere å vinne i lotto enn å bli smittet av Corona-virus på gaten.
«Bent Høie: Jeg vet du ikke liker motstand. I dag har jeg med tommestokken – så kommer du hit – så bruker jeg den for å vise avstand til deg.»
Den tommestokken har jeg fått god nytte av.
Sist gang jeg var her fortalte jeg om coronabestemor som jaget meg fra stranden. Hun var redd. Etter dette kjøpte jeg tommestokken for å vise at jeg holder meteren. Og da Nordre Follo som jeg kommer fra, stengte ned på grunn av engelsk virus, så trengte jeg den igjen.
Jeg isbader hver lørdag med en gjeng. Og denne lørdagen ble spesiell.
En dame sa at jeg, fra nordre Follo ikke kunne bade. Jeg fikk ikke bevege meg meteren over kommunegrensen. Kunne hun ikke holdt seg i pytten der i Lørenskog hvor hun kom fra? Nei, hun kom helt til Oslo for å si det.
Jeg sa: – Hold avstand.
Hun ropte: Du er jammen ikke mye interessert i Corona!
-E, hnei. Særlig ikke i badedrakt midt på vinteren før et utendørs bad.
Folk er seriøst skadet.
Nordre Follo –ja, de tok med seg 25 kommuner til i det fallet..
(Spontant: De massetestet 1. klassinger. Hva synes dere om det? Det var stygt det. )
Eksperter sa det var misbruk av føre var prinsippet. De visste ikke hva de gjorde.
Jeg lurte på hvorfor Helsemyndighetene og FHI ikke gjorde jobben sin. De sa ikke at vitaminer, sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å unngå sykdom – for å styrke immunforsvaret.
Hvorfor sa de ikke det? Hadde de glemt det? Nei. For målet til direktøren på den høye hesten – Bjørn Guldvog –- var å gi Norge sjokk-effekt – slik at vi ble lydige og redde. Han har sagt det selv.
Strategien var å spre frykt. Fear mongering.
Akkurat som med sigaretter. Å si at RØYK DREPER får flere til å lystre.
Og da er ikke vitaminer interessant.
«Så enkelt. Så kynisk. Som klekket ut av et pr-byrå hvor bestillingen er: Skrem dem som bikkjer. Det virket godt.»
Mette Kalager, medisinprofessor er skremt over at cafeverter har endrer seg til å bli politi og voktere. Myndighetene har ansvaret. De har skapt dette. Hadde de giddet å forklare, ville det ikke blitt så stygt mellom mennesker.
«Å spore virus er vanskelig og vi pleier å ikke å holde på sånn, sier forsker Charlotte Haug. Syke og døde er det som betyr noe. Begynner sykehus å bli fulle, kan vi begynne å snakke om tiltak. Vi har aldri vært i nærheten av sprengt kapasitet.»
Men hvem tror på det. Selv har jeg fått høre at jeg sprer gørr, jeg er ikke en ekte journalist, jeg sprer konspirasjonsteorier sammen med Kari Jaquesson. Jeg får holde meg i den veien jeg bor i. Jeg ble utestengt fra det lokale Røde Kors.
«Hvorfor blir vi som sier fra, satt under tvil. I London demonstrerte en million mennesker. Er alle de også konspirasjonsteoretikere?»
Dating er heller ikke som det var. Menn er ikke lenger pumpet full av Viagra, men frykt. På Oslo S kom en fyr bort til meg. En svær maske dekket ansiktet. Han spurte om jeg danset salsa. Jeg sa ja. Han sa vi kunne møtes i en park og danse sammen. Jeg så på ham. Da må du ta av deg maska, sånn at jeg ser hvordan du ser ut.
Det kunne han ikke. For det var virus her. Hvor da. Fløy de rundt mellom oss som usynlig mygg eller bier?
Sorry, jeg kliner ikke med munnbind (eller med noen med maske.)
(Myndighetene har misforstått: Det er kondom menn trenger, ikke maske.)
«Det er nok nå. Vi vil ha 17. mai tilbake. Vi vil ha St Hans bål der flere masker brennes. Vi vil danse i sommer uten avstand.»
Jeg savner å danse i Barcelona, der det er tett med folk og den eneste inngangsbilletten er at du kjøper en Mojito.
Nå har Erna fått vaksinen. Vi får håpe at den virker beroligende slik at hun slutter å internere oss på karantenehotell. En dro hjem og nektet å stille i avhør. Og saken er henlagt. Det er sånn vi må gjøre det.
Og sier noen – her kommer ikke du inn uten maske. – så er det motsatt. Vi sier nei slik behandling. Vi har et menneskeverd og vi er unike.
Jeg skal avslutte med en sang skrevet i protest mot herskere som motsetter seg tanke- og ytringsfrihet. De er det mange av nå.
Din tanke er fri,
Hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
Slik skyggen forsvinner.
Den kan ikke brennes,
Av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli: din tanke er fri!
Jeg tenker hva jeg vil,
Mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til-
I ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel vil bryte hver stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,
Da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!
Takk for meg.
Tusen takk for god respons
Jeg fikk god respons på denne 1. mai-appellen.
«Kjempefin, flott, fine ord, jeg likte talen din godt, jeg elsker at du bruker humor, og det beste jeg har hørt på lenge,» er noen av kommentarene.
«Gjenkjennelig, sannferdig og flott» sa arrangøren.
«Tusen takk Tine Cecilia for gripende appell ! Du fenger og formidler livsviktig budskap. Forsett med det. Du trengs !» var kommentaren fra en kjent sangersomselv deltok under demoen.
«Dette var en fantastisk bra tale. Tusen takk for den viktige og folkelige jobben du gjør,» meldte en annen.
«Du har mye pågangsmot,» sa en mann som ikke direkte støtter markeringene, men som ser innsatsen og synes jeg er tøff.
Jeg tenker egentlig ikke på at jeg er tøff. Jeg følger bare hjertet.
Så selv om noen fortsatt mobber:
Jeg har blitt kvitt sceneskrekken og fått ny styrke, nye følgere og bekjentskaper.
«Det betyr mer enn falske og feige venner.»
Les også: Jeg har meldt meg ut av AP: Partiet bryter grunnleggende menneskerettigheter
Les også: Jeg har trukket meg fra styret i Oppegård arbeiderparti
Les også: 5 grunner til at jeg ikke støtter Røde Kors´krav om ansiktsbleie på leksehjelpen
Les også: Ulovlige koronabestemmelser: Demonstrerte for frihet og kjærlighet; mistenkeliggjort i media.
Les også: Demonstrasjon mot koronarestriksjonene; hjelp jeg skal holde appell