#coronashaming Jeg badet og tok retten og friheten tilbake

Forrige helg ble jeg coronashamet av en bekjent. Denne helgen tok jeg friheten og mine rettigheter tilbake.

Jeg begynte å vinterbade i februar i fjor på Hvervenbukta sammen med lørdagsbaderne. Da jeg kom tilbake fra Tenerife i mars og pandemien slo til for fullt, ble dette ukens høydepunkt. Jeg badet meg gjennom påske og rar vår. Det ga meg en opptur og nye krefter. Nå er vinterbaderne i gang igjen.

Jeg ble coronashamet

Faktisk ville jeg være med forrige uke også, men da tok vinterbadet en dramatisk vending. Jeg ble coronashamet av en bekjent.

Følte på avvisning og skam

Jeg ble sint. Jeg følte på avvisning og skam, og det var vel det hun ville også.

Tenk deg om før du coronashamer en annen: Hvorfor gjør du det?

-Hva gir deg retten til å tyste på en annen person? Kanskje en snill og hyggelig person til og med? Er du «politi» og liker å dele ut straff? 

– Er du overopptatt av regler, ser du deg selv som en budbringer for myndighetene og gir det deg rett til å angi en annen person? Har du veldig stort kontrollbehov?

-Hva vet du om denne personens liv og forhold til rett og galt og avveininger som er gjort? Er din fortolkning av «loven» den eneste rette? Hva med menneskerettigheter og personlig frihet? 

– Selv i en reisekarantene som nesten er avsluttet kan man ferdes ute så lenge man holder en meter avstand til andre. Så hva er greia?  Er du virkelig redd for å bli smittet av corona av en frisk person utendørs i frisk luft på avstand? (Hjernevask.)   Eller er du mest opptatt av å «shame» vedkommende fordi «hun ikke skal ha det noe bedre enn deg?» (Janteloven.)

– Er du egentlig misunnelig fordi denne personen utstråler livsglede?

-Er du så opptatt av å ta en annen som du ikke mener følger «reglene» fordi du har det dårlig selv?

– Overgår det at du er en regelrytter all empati og omsorg for et annet menneske? Så streng og rigid er du sannsynligvis mot deg selv også. Og du kommer ikke til å bli lykkelig av det du gjør mot den andre.

Jeg gruet meg

I dag gruet jeg meg. Den ekle følelsen av avvisning sist, satt fortsatt i. Dette har selvsagt sammenheng med vonde følelser av avvisning langt tilbake, fra barndom og senere. Alle de gangene jeg trengte omsorg og lys i livet mitt og ble avvist på feil premisser, av mennesker som ikke hadde tid, som sa sårende ting eller var misunnelige.

En venn kom til unnsetning

Men vinterbadingen gikk bra i dag. Jeg ble så lettet og glad da en tidligere badevenn var der. Han kom meg til unnsetning. – Tine, sa han. Jeg er her.

Denne vennen hadde med en kamerat, og kameraten tok video. – Guapa, sa han til meg. Det overstrålte kommentarene fra coronashamerne.

Og en mor til en kompis av sønnen min, ropte at jeg var tøff. Hun hadde filmet badingen og lagt på  Snap. Å se henne på stranden etter forrige ukes coronashaming, føltes overjordisk vidunderlig. Det fantes noen virkelige mennesker igjen.

Samler på gode ord

Jeg samler på gode ord, og de varmer. Ekstra hyggelig var det sist gang jeg badet alene, for da kom to eldre menn bort til meg og sa til meg at det ga poeng. Minst 20 poeng,  sa de. To nydelige, gamle herrer på tur i solskinnet som aldri hadde sett meg før. Og de ga meg omsorg og delte ut poeng. Slike mennesker elsker jeg.

Badeglede på video

Nå har jeg sett meg selv og gjengen på video og synes vi ser bra ut. Badegleden og iveren synes tydelig på denne filmen. Prøv et kjølig badekick for livsglede og livsmot du også.

s://photos.app.goo.gl/nzBZpvkDafFAQBUw9

Les også: Derfor blir du ikke lykkelig av å shame en annen person.

Redd for å bli avvist? 5 gode råd fra Tara her.