Annonse

Kritikken har haglet mot Märtha etter at hun opptrådte med kjæresten Durek og kalte seg Princesss. Ord som kvakksalver og svindler ble kastet etter henne. Selv da Märtha la seg flat og sa hun ikke ville bruke prinsessetittelen kommersielt lenger, fortsatte hylekoret. Andre prinsesser, som Ingeborg Senneset (Aftenposten) og Sigrid Hvidsten (Dagbladet) vil også ha en plass i solen.

av Tine C. Holm

Det minner meg om jentekniving fra barneskolen. Den som er valgt til å være Lucia eller til å være prinsesse i skuespillet, blir alle misunnelige på.

«Hvorfor får hun når ikke jeg får? Hva er det som er så spesielt med henne? Uretterdig. Jeg vil også være prinsesse. Jeg klager til pappa.»

Ja, slik virker det for meg når jeg iakttar hylekoret fra enkelte mediereportere og fra folkehavet. Om den valgte prinsessen går litt utenfor sporet vi tenkte hun skulle gå, sier vi ikke: «Så modig, gratulerer!

Vi sier: «Neiiiii, stopp, vi mente at du skulle være vanlig prinsesse, ikke sånn rar prinsesse!»

Eller når hun får litt for mye oppmerksomhet på prinsessevalgene sine: «Du trenger ikke si det hele tiden da, at du er prinsesse. Det er skryt. Kan du ikke gjemme deg i skyggen, slik at jeg kan skinne litt mer?

Sjalusi igjen. For wannabe-prinsene og prinsessene vil også ha en plass i solen: Får de ikke det, blir de negativister og kritikere.

Når alle kjemper om å være prinsesse

Alle vil være prinser og prinsesser om dagen. Jeg vil være prinsesse av denne bloggen. Du vil være prinsesse på arbeidsplassen eller i familien. Noen vil være prinsessen av Aftenposten eller prinsessen av Dagbladet. Noen vil attpåtil være Kongen eller Dronningen av den som vet best om kongelige og hvordan de bør opptre. Sistnevnte begynner nesten å grine på TV når de mener Märtha trår feil. Det er som de tar det helt personlig på vegne av seg selv og Norge.

I Sverige og Danmark har kongereportere og vanlige dødelige uttrykt sympati for Märtha og mener hun kan kalle seg prinsesse så mye hun vil, for det er det hun er.

Latterligjort i Dagbladet

Her på bjerget velger vi latterliggjøring. Som nå nylig, da Dagbladet.no skrev med krigstyper ordet ABSURD. Det ble for absurd.

Hva menes med ordet absurd? Hun holdt  foredrag med sjaman-kjæresten ja, og brukte ordet prinsesse, som hun jo er. Men at det ble for absurd? Hvorfor skrev prinsessen av Dagbladet, Sigrid Hvidsten, det? Var det ikke nok at Märtha selv la seg flat, innrømmet feilgrep og sa hun hadde blitt enig med familien om å ikke bruke prinsessenavnet kommersielt lenger?

Nei, vi måtte gni det inn. Med den artikkelen overtok prinsesse Sigrid, bildet over, manesjen for en stakket stund.

«Det kom ikke som en overraskelse at kongefamilien har lyttet til kritikken. At Märtha fra nå av skal skille det kongelige fra det kommersielle.  Det lå liksom i tarotkortene,»  skrev Sigrid for å spisse det hele, og fikk lønn i pressehimmelen.

Endelig fikk prinsesse Sigrid drømmedagen

Endelig, skrev hun også. Hadde Sigrid ligget våken om natten og drømt om at denne dagen – endelig – skulle komme, og tenkte hun litt skadefro – endelig – nå er dagen kommet hvor vi alle kan puste lettet ut i dette landet igjen og jeg endelig kan slippe å høre henne kalle seg prinsesse ever igjen! ? Ikke vet jeg. Sigrid har også tidligere sagt tydelig fra med artikkelen Det er nok, nå Märtha. Nok for hvem? Det ligner mistenkelig på mobbing.

Prinsessen av Aftenposten 

Ingeborg Senneset, prinsessen av Aftenposten, ja hun er pen som en prinsesse også, se bare bildet over, har gått til angrep på Märtha i lang tid. Det begynte allerede med engleskolen der hun beskyldte NRK for å opptre som reklamekanal for prinsessens bok. (sjalusi, red. anm.) Mens Ingeborg selv nærmest mobber prinsessen, mener hun at prinsessen selv ikke får dra mobbekortet.

Ingeborg elsker skolemedisin og kaller alt annet for kvakksalveri: «Kvakksalvere har ett eneste formål: å tjene seg rike på vår uvitenhet. Nydelig fra prof. @EdzardErnst om homeopati,» skriver hun på Twitter.

«Homeopati er ikke medisin. Det er et alternativ omtrent slik en sytråd er et alternativ til bilbelte,» påstår hun blant annet.

Er Ingeborg hjernevasket? Iallfall viser hun manglende respekt. Vi snakker helt klart ikke her om en journalist som nøkternt eller med et åpent sinn kan vurdere om et menneske har blitt frisk av homeopati eller andre alternative metoder. Det finnes mennesker som er det.

«Slenger rundt deg med kvakksalveri-anklager i hytt og gevær»

Da Märtha selv skrev på Instagram at hun i samråd med sin familie hadde besluttet å ikke bruke prinsessetittelen kommersielt lenger, fikk hun ros av en av sine verste kritikere, nevnte Ingeborg.

«Takk for det, men å slenge rundt seg med kvakksalveri-anklager i hytt og gevær uten grunn er ikke så lurt i lengden kanskje, «

Men glad du mener jeg gjør det riktige her. Kjennes godt», skrev prinsessen, etterfulgt av en hjerte-emoji.

Sparket til Märtha nok en gang

Ingeborg ga seg ikke med dette. Neste dag slo hun hånden av Märtha nok en gang med innlegget Prinsessen står støtt i det alternative. Derfor kan man ikke si flott, tittelen er borte, da er problemet borte også.

Å si at å fjerne tittelen, fjerner ikke problemet,  er som å si at Märtha er et problem, en som ikke er bra nok. Noen mennesker vil simpelthen ikke, og Ingeborg blir aldri fornøyd med Märtha. Hun konkurrerer og vil ikke prinsessens beste. Dette må Märtha leve med og kanskje slutte å svare de argeste kritikerne før hun sliter seg ut på det og blir syk.

Nok fra Senneset

Er det ingen  ledelse i Aftenposten som synes det begynner å bli nok prinsessekritikk fra Ingeborg nå? For meg blir det i meste laget.  Jeg er forundret over at hun får innleggene trykket i Aftenposten uten at noen nyanserer bildet og peker på andre argumenter. Det blir ensformig og tynt.

Åpner opp om psykisk sykdom

Når Ingeborg forteller om egne opplevelser fra tiden gjennom tre år på psykiatrisk klinikk  som spiseforstyrret med anoreksi og tvangslidelser, virker det ekte og modig. Saker som disse beundrer jeg henne for. Det er sånt som det står stor respekt av å fortelle åpent om.

Ble dårlig av naturmedisin som spiseforstyrret

Men når hun manisk og fanatisk tar avstand fra alt som heter alternativ medisin og kaller det kvakksalveri, henger jeg ikke med lenger. Det sterkeste argumentet jeg har lest at hun har, er at hun selv ble dårligere av naturmedisin da hun en gang prøvde det som spiseforstyrret.

Dør av fin kreftmedisin

Det blir for personlig, subjektivt og naivt, selv om hun tidvis viser til forskning om at alternative metoder tar liv. Mange dør av skolemedisin også. Mange dør av kreft til tross for aldri så mange sterke cellegiftkurer. Spiseforstyrrede dør på fine sykehusavdelinger med fine leger. Noen sier grunnen til at det tok så lang tid før de ble frisk av en spiseforstyrrelse, var fordi de ikke ble sett av de fine legene. Det finnes leger som selv aldri går til lege. En blodprøve eller piller er alt du får der. Mange som har prøvd alt, også leger, velger til hell alternativ medisin.

Men ikke Ingeborg:

«Prins Charles omfavner nå offisielt homeopati. Hva er det med kongelige, kjendiser og kvakksalveri?» spør hun i nok et kvakksalverinnlegg.

Når hun går i strupen på prins Charles fordi han har sagt ja til å bli the Faculty of Homeopathy´s høye beskytter, og uttaler i fullt alvor at Gwyneth Paltrow, Shaman Dureks venninne, er farlig fordi hun sverger til naturmedisin, så begynner jeg å lure på hvilken sekt Ingeborg tilhører. Det blir nesten komisk, noe Norsk Homeopatiforbund også er enige i. Hvem eier sannheten? spør de.

Selveste tidligere politimester Hanne Kristin Rohde tar igjen med Ingeborg på Twitter i et innlegg der Ingeborg hudfletter nevnte homeopatiforbund og beskylder de for å fare med uetisk løgn. «Det var voldsomt til aggressivitet. Hunden min ble reddet av en homeopat. Jeg har vesentlig liten sans for din tilnærming her,» skriver Rohde med hashtag #respekt.

Jeg drømmer om at noen i nær fremtid melder inn noen av Sennesets kvakkasalveri-artikler for Pressens Faglige Utvalg, slik at vi kan slippe å lese flere. Aftenposten, kan hun please skrive om noe annet enn saker der hun er personlig involvert grunnet personlig, negativ erfaring?

Spiseforstyrrede trenger kontroll

De som er spiseforstyrret er gjerne forstyrret i hjernen. Mange sliter med vanskelige følelser, og å ikke spise blir en måte å få kontroll over kroppen på. Behovet for sterk kontroll og tvangslidelser kan gjøre deg skeptisk til å prøve noe nytt, som alternative metoder. Jeg sier ikke at psykisk lidelse er årsaken til Ingeborgs adferd,  men jeg roper et varsko når hun går så hardt ut mot annerledestenkende. Jeg savner i tillegg andre stemmer i debatten. Mer dyptpløyende artikler fra fagfolk som snakker om naturmedisin som noe genuint og ekte som har vært der før skolemedisinen og som faktisk har hjulpet mange.

Handler om deg selv og ikke om den andre

Når en er så manisk opptatt av å stanse noen, eller latterliggjøre noen, nedvurdere noen, som Märtha her, så sier det også mye om den som skriver. «Det handler alltid om deg selv, og ikke den andre,» vil mange psykologer si. At vi går i strupen på noen, reagerer voldsomt på noe, det handler mest av alt om noe vi sliter med å godta med oss selv. Vi overfører vanskelige følelser vi kjenner på til personen vi kritiserer. Det heter overføring og projisering i psykiatrien.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt selv, det er noe alle mennesker kan ha et snev av. 🙂

Mer mellom himmel og jord

Selv kan jeg ingenting om hester, har aldri kjørt truck, aldri datet en sjaman eller utført reading. Men jeg har alltid visst at det er mer mellom himmel og jord, til tross for en oppvekst der kun en bestemor var kristen og de andre ateister. Flere har sagt jeg har varme hender. Slik som Märtha treffer jeg av og til mennesker jeg synes jeg har møtt før. Det gjør livet litt mer spennende å åpne opp for slike opplevelser. Vi trenger ikke gråere hverdager, men mer fargerike.

En gutt jeg var vikar for på ungdomsskolen spurte om jeg var kristen: «Ikke direkte, men jeg tror på noe, som tegn og engler.» «Da er du gal da,» sa gutten.  Vi fortsatte undervisningen og han sa aldri at jeg var gal igjen.

Skal mot til å gå sin egen vei

Når jeg ser på Märtha og på den samlede kritikerskaren under ett, så er det ingen tvil om hvor vektskålen fyller best:

Märtha byr på nyskaping, på kjærlighet, på godhet, på kreativitet, på nye alternative metoder ingen har tenkt på før. Hun følger hjertet, er modig, snill mot dyr,  tør å si fra seg tittelen Hennes Kongelige Høyhet, sier fra seg hele apanasjen som mange ville beholdt, skaper arbeidsplasser, lever et ekte liv som hel ved, forteller om sår skilsmisse, tør å gå videre, utenfor sporet, tenke annerledes, og tar sjansen på å åpne opp for ny og uventet kjærlighet.

Stjerner eller tomhet

Alt dette innebærer for meg en stor haug med stjerner i ulike farger og former. Den andre siden av vektskålen med all kritikken, hva inneholder den: Prinsesse Ingeborg, prinsesse Sigrid og andre prinsesser som stirrer surt på deg:  «Hallo » roper du, og får ord som kvakksalveri, svindel og ENDELIG!  Det ble for absurd, tilbake. Verken konstruktive råd, nyskaping, vennlighet, hjelp, trøst eller annet.

Kikker du nærmere og når folkedypet ser du bare et stort, svart hull. Ikke mye å bygge videre på.

Jeg vet hvem jeg velger. Den ekte prinsessen og ikke alle wannabe-prinsessene. De fyller rett og slett ikke skoene.

 

Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!

Les også: Heal yourself; by shaman Durek and Märtha Louise

Les også: Det er nok nå! Slutt å mobbe prinsesse Märtha Louise!

Les også: Vær forsiktig med å dømme andre. Fei for egen dør.