Annonse

Slankere på nyåret: Linda gikk ned 55 kilo

7. januar | Helse Read post in english

Vil du ned i vekt på nyåret? Det er så lite som skal til for å få litt bedre helse! Linda Johansen gikk ned 55 kilo. Les hvordan hun klarte det – og få masse gode kostholdsråd. Faktisk gikk hun ned i vekt ved å spise helt vanlig, sunn norsk mat! Men viktigere enn vekt, er å få til litt fysisk aktivitet i hverdagen.

Mange har spurt om hvordan det gikk med Linda Johansen som jeg skrev om i Norsk ukeblad for noen år siden. Linda var så stor at hun ikke klarte å leke med datteren.

Ved hjelp av beinhard egeninnsats og hjelp fra NIMI, er hun i dag 55 kilo slankere. Nimi er spesialister på å hjelpe folk til et sprekere, sunnere og lettere liv, og har lang erfaring med varige livsstilsendringer og vektreduksjon. Du kan få hjelp her gratis om du har svært høy BMI, slik som Linda hadde.

Hun spiste 6 måltider om dagen – helt vanlig, sunn, norsk mat. 3 av måltidene var små mellommåltider bestående av yoghurt, frukt, nøtter, bær, knekkebrød og annet. Potetgull og fet dipp ble byttet ut med frukt, bær og grønnsaker.

For en bragd!  Jeg kontaktet Linda for å høre hvordan det går med henne i dag og hun fortalte at hun har klart å holde vekten og at hun aldri vil bli så overvektig en gang til. Dette står det stor respekt av. Gratulerer.

I følge NIMI er det forresten farligere å være tynn og utrent enn overvektig og i god fysisk form! Så pass på å få til den daglige gåturen på en halvtime, istedenfor å sulte deg!

Slik når du målene om en slankere hverdag:

helse_hoved_206640

Prøv disse sunne oppskriftene på pizza og linsesuppe.

Slik lager du sunn pizza

Grov pizzabunn

Ingredienser:

• Ca 3 dl vann
• Ca 3 dl hvetemel
• Ca 4,5 dl sammalt hvete
• 1 ts salt
• 2 ss olivenolje
• 1 pakke tørrgjær

Fremgangsmåte:

Bland alle de tørre ingrediensene godt, men spar på litt av hvetemelet. Tilsett vann og olje. Elt deigen, og ha i hvetemel til den er lett smidig, lett fuktig på overflaten, men ikke kleber seg til fingre eller underlag. La den heve til dobbelt størrelse. Klem/kjevle den ut til passe størrelse.

Tomatsaus

Ingredienser:

• 3 hakkede sjalottløk
• 3 fedd hvitløk
• 0,5 dl olivenolje
• 6-8 dl hermetiske tomater, hakkede
• 1 ss hvitvinseddik
• 1 ss sukker
• 2 ss hakket frisk oregano
• Salt og pepper
• Eventuelt litt tomatpure for å gi en sterkere tomatsmak

Fremgangsmåte:

Fres løk og hvitløk i olivenolje til den er blank. Tilsett tomat, eddik. sukker og oregano og kok til halvparten gjenstår. Smak til med salt og pepper, eventuelt litt tomatpure.

Kjøttdeigspizza med mager vri

Ingredienser:

• 300 gram karbonadedeig
• 1 squash, i terninger
• 10 ferske sjampinjong, i biter
• 1/2 – 1 løk, i terninger
• 5-6 dl hermetiske tomater, hakkede
• 1 ss tomatpure
• 3 fedd hvitløk, presset
• 1 ss oregano, 1 ss basilikum, 1 ts svart pepper
• Mager ost, revet – så lite som mulig
• 1 rød paprika, i skiver
• 2 ss parmesan, revet på den fine siden av rivjernet

Fremgangsmåte:

Stek løken i 1 ss olje til den er gyllen. Bruk en kjele eller dyp stekepanne. Tilsett sopp og stek videre i noen minutter. Deretter gjør du det samme med squashen. Når grønnsakene er møre tilsetter hermetiske tomater, tomatpure, hvitløk, svart pepper, oregano og basilikum. I en annen panne steker du karbonadedeigen i en ts olje. Når den er ferdig, blander du den i pannen/kjelen med tomatsaus og grønnsaker.

Kjevle pizzadeigen utover i en dyp langpanne. La den gjerne komme litt opp på sidene. Tilbered sausen i en romslig kjele. Ha utover fyllet. Strø over revet ost. Legg utover paprikaringer, og dryss over litt parmesan. Stek i ca 20 minutter på 250 grader.

Kesamdipp:

• 4 hakkede sjalottløk
• 1 ts hakket hvitløk
• 2 ss hakket basilikum
• 1 beger kesam
• Salt og pepper

Bland alt i en bolle. Smak til med salt og pepper.

Linsesuppe

Ingredienser (4 porsjoner)

• Linser 3 dl
• Gulrøtter 1-2 stk (kålrot kan brukes sammen med gulrot, paprika kan has i)
• Løk 2 stk
• Olje 1 ss
• Vann tilsatt grønnsaksbuljong 1 liter
• Hermetiske tomater, knuste 1 boks (400 gram) (ønskes mer tomatsmak, tilsett tomatpuré)
• Timian ½ -1 ts (eller pepper, chilipepper, urtekrydder og hvitløk)

 Fremgangsmåte:

Linser er små belgfrukter og trenger ikke bløtlegging før bruk. Rens bort eventuelle

stygge linser. Legg linsene i en sil og skyll dem godt. Skrell gulrøttene og skjær dem i skiver. Skrell og grovhakk løken. Varm oljen i en gryte. Surr løken blank i oljen. Ha i buljongen, linsene og gulrøttene.

La suppen koke ca. 25 minutter under lokk. Koketiden er avhengig av type linser som

brukes. Bland i hermetiske tomater og smak til med timian eller andre krydder. Er suppen tykk, tilsett litt mer vann. La suppen koke videre i 5-10 minutter.

Server suppen som den er eller med en klatt yoghurt naturell i tallerkenen. Brød, knekkebrød eller flatbrød som tilbehør.

 

 

 

 

Annonse

Migrene? Her er de beste rådene for en bedre hverdag

1. januar | Artikler,Helse Read post in english

Har du migrene? Å leve litt kjedeligere, kan være redningen. Botox, nesespray og et regelmessig liv, hjelper migrenerammede Natasha til en lettere hverdag.

– Sliter du med weekendhodepine? Lur kroppen ved å stå opp tidlig også i helgen. Kaffen kan du ta med deg på sengen.

 

Botox kan hjelpe

Det var ett av rådene jeg fikk fra migrene-ekspert Tine Poole.  Tine Poole har hjulpet mange migrene-rammede til en bedre hverdag, også seg selv, og hun benytter blant annet botox i behandlingen. Å leve regelmessig, drikke nok vann og stå opp og legge seg til samme tid hver dag, er noen av hverdagsrådene. Rett og slett leve litt kjedelig – for å unngå anfall. Les om boken hennes Migrene her. 

Lev et rutinepreget liv

Natasha er en av Tines pasienter som lever livet med alvorlig, kronisk migrene. Jeg valgte å møte Natasha på hjemmebane for å skildre hvordan hun lever med migrene i hverdagen. Natasha hadde anfall annenhver dag. Nesespray, botox og et regelmessig liv hjelper henne til et lettere liv med migrene. Datteren Filippa er til stor hjelp når mamma blir syk. – Jeg sier hun må hvile og ta medisinen sin!

Pass opp for rødvin

Endel matvarer kan trigge hodepine, og det er greit å vite om for de som er rammet. Rødvin, sjokolade og koffein er noen av triggerne Natasha må passe seg for. Andre kan reagere på nøtter og sterke krydder.

Les hele saken med Natasha her:  Artikkelen har stått på trykk i Norsk uteblad og er stadig aktuell.

43_11_migrene_141517

Har du migrene?

Annonse

Mamma er tre ganger viktigere enn pappa

1. januar | Helse Read post in english

Hvem fortjener ditt gode selskap? Først din mor, så din mor, så din mor igjen. Hun er den som har født deg, som har trøstet deg, tatt vare på deg, matet og pleiet deg. Faren din kommer på fjerdeplass.

Dette regner jeg med er provoserende å høre for norske fedre og menn! At dere kommer langt nede på listen når det gjelder hvem barna våre skal ta vare på og vise oppmerksomhet.

Påstanden kommer ikke fra meg, men fra en erfaren, eldre muslim. Han snakker til min sønn.

«Pass alltid på din mor og ta godt vare på henne,» nærmest beordrer han.

Vi er i Dubai, på et hotell, i en bar. Jeg har fortalt at det er min sønn som ledsager meg denne kvelden, og muslimen henvender seg direkte til sønnen.

Begge foreldrene er viktig i islam, men mamma er viktigst og han forklarer hvorfor.

Far er kun nummer fire

Det skjedde den gangen Allahs sendebud med det lange navnet sallaAllahu´ alayhi wassalam fikk besøk av en mann fra stammen av Salmah. Mannen var i villrede og spurte profeten: «Hvem blant folket fortjener mest mitt gode selskap?

«Din mor,» svarte profeten.

Og etter henne da? spurte mannen.

«Din mor,» svarte profeten.

«Men deretter da?» Mannen ga seg ikke.

«Din mor,» gjentok mannen standhaftig.

«Og så da?» Mannen ga seg ikke, det var tydelig at han hadde regnet med andre svar.

Profeten så på mannen: «Din mor skal ha tre ganger så mye oppmerksomhet som din far. Han kommer som nummer fire.»

Mannen var et stort spørsmålstegn  og profeten forklarte videre: «Det betyr ikke at du ikke skal elske din far, eller at han ikke er viktig i ditt liv. Din far sørger over deg og veileder deg. Men det er mødre som vanligvis trøster, passer på, tar vare på, mater, renser og pleier oss.» Våre mødre har ofret veldig mye for oss. De følte smerte da de hadde oss i magen, og da de fødte oss måtte de gjennomgå enda mer smerte.

«Paradiset, sa profeten, ligger under føttene på din mor.»

Les muslimenes familieråd her. 

Norske ungdommer kan bli snillere

Ordene varmet, for jeg har vært alene med sønnen og trengte de gode, oppbyggende ordene. Sønnen og andre sønner jeg vet om er bra, men jeg synes ofte norske ungdommer kan være mer respektfulle og takknemlige overfor sine mødre som har født dem. I vår kultur er det mye ego blant ungdom – i den muslimske verden tar de vare på eldre og familien.

Jeg merket at islam har mye godt for seg og beundret muslimen som torde å konfrontere sønnen så direkte.

Sønnen derimot, er ung og norsk, og ble satt ut: «Om jeg blir far, betyr jeg ikke noe for barnet?» sa han.

Jeg forsto skuffelsen, men som mor er jeg enig med islam: Mamma er viktigst og særlig de første årene.

Kvinner går igjennom smerte

Menn sår kun et frø, de går ikke igjennom ni måneders krevende graviditet, ingen smertefull fødsel hvor de må sys igjen og kan få kroppslige men, de ammer ikke, blør ikke, mister ikke jobb-ansiennitet, får ikke fødselsdepresjon, kan gå rett på jobb, blir ikke forandret i kropp, sjel og sinn for alltid. Mor er også ofte nærmere barnet rent følelsesmessig og gir opp mye av sitt liv for barnet.

Denne kvelden takket jeg muslimen og islam for klokskapen. Også tidligere når jeg har vært lei meg over noe med barna, er det muslimer som har gitt meg støtten jeg trenger.

Gode fedre må ha meg unnskyldt.

Hva tenker du om muslimens lignelse?  Er mødre tre ganger viktigere enn far?

Bildet er fra en jeep-safari i Dubai-ørkenen for kort tid siden.

Jeg tenker mange mødre vil like disse rådene til barn om hvordan de kan bli enda bedre døtre og sønner. Så spør det hva barna sier da…  😉

Hvordan skal vi gjøre våre mødre fornøyd med oss? Her er ti gode råd som du bare må følge:

1. Høre på moren din
2. Hjelpe moren din
3. Smile til moren din
4. Være takknemlig mot moren din for hva enn hun gjør for deg
5. Bruke tid med moren din
6. Spørre moren din alltid om hun trenger hjelp med noe
7. Kjøpe gaver til moren din
8. Vise godhet mot familien og venninnene til moren din
9. Studere hardt og få et godt liv så moren din blir glad
10. Be for moren din, spesielt etter obligatoriske bønner.

Annonse

Heidi hadde ikke råd til julegaver!

22. desember | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Heidi hadde ikke penger til en kaffekopp på senteret, og barna fikk aldri julegaver. Hun skammet seg over å være fattig i verdens rikeste land, Norge.

Hun liker fortsatt ikke julen, kvinnen jeg møtte for en samtale i natten for Norsk ukeblad. Heidi fikk barn tidlig med en mann som ikke hadde den beste styringen på økonomien. De fikk fire barn, de jobbet og de slet. De skammet seg over at de ikke hadde råd til julepresanger. De få pengene de hadde, brukte de til å kjøpe gaver til andre barn i familien. Til sine egne barn måtte de slukøret inrømme at det ikke ble julegaver dette året heller.

For et vanvittig press å leve under. Jeg ville tenkt mine egne barn først, men for dem var det utenkelig å ikke prioritere «de andre.»

Hvert nye år slet de med gjeld på grunn av julens kostnader.

«Tenk å starte hver januar med gjeld du ikke kan betale.»

Heidi skammet seg over å måtte ringe til kreditorer og si at hun ikke hadde penger. Skammen over å måtte bøye hodet og be om lån fra venner var enda større.

«Det er mange som har det slik i Norge i dag, og som ikke snakker om det. Noen havner i Luksusfellen, noen går nesten til grunne. Dårlig økonomi skaper sinne, frustrasjon og dårlig helse – du blir deprimert.»

Heidi fortalte historien sin anonymt til meg. En flott, vanlig norsk kvinne. Folk sa stadig at hun måtte unne seg noe fint, men hun hadde ikke penger. Ikke en femtilapp til overs. Det er fortsatt sårt for henne at folk ikke forsto at hun ikke  kunne gå på salg og kjøpe seg en billig bluse «fordi jeg fortjener det.» Null penger er null penger! Aktivitetsdager på skolen var et mareritt, for hun hadde ikke råd. Damen, som etterhvert ble alenemor til fire, måtte låne akebrett og klær.

«Jeg skulle ønske julen handlet mer om å ta vare på hverandre, ikke bare om det materielle,» sier Heidi i dag.

Storyen som har stått i Norsk Ukeblad gir hun meg lov til å bruke på bloggen: «Det er så mange som gruer seg til jul av en eller annen grunn, ikke bare økonomi,» sier hun. Og det er det. Mange er ensomme og føler seg utenfor. Noen er allerede flyktet til utenlandske byer for å slippe unna det norske julestresset.

«Julen er en tid for ettertanke. Alt ble ikke som jeg ønsket,» filosoferer artist Hanne Sørvaag som skal sitte alene på julaften under en palme. Les hennes innlegg her:

Jeg kjenner flere som blir alene på julaften i år og/eller som ikke gleder seg til jul.

Her er noen overlevelsestips.

1. Meld deg ut av julestresset. Finn heller noe å være takknemlig for. Små ting som gir glede.
2. Allier deg med andre. Å snakke med andre i samme situasjon er helsebringende.
3. Kom deg ut. Å sitte inne med tankene gjør vondt verre. Gå på juletimene på treningssenteret, eller gå deg en tur. En halv time har du tid og ork til!
4. Lag deg god mat og drikke. Julemat fra Rema 1000 eller Kiwi og en flaske billig rødvin eller eplecider har du forhåpentligvis råd til.
5. Pynt deg for deg selv og gi deg selv en stor bamseklem. Se deg i speilet og si «du er vakker og fantastisk, jeg elsker deg.»
6. Spill glad og god musikk og unngå triste nyheter. Skjerm deg fra negative mennesker. Se heller en god film.

Forresten…. Forleden observerte jeg en stresset mann med dyr dress gå febrilsk rundt i en  veskebutikk på Steen & Strøm for å finne noe fint nok til sin kjære. Han så ikke glad ut og kjæresten hadde kanskje 10 dyre vesker fra før? Gi heller opplevelser, gi en tjeneste, nærhet, gi noe ekte, gi glede.

«Hvordan er det å ikke ha råd til en kaffekopp på senteret? Les hele intervjuet med Heidi her:»

16_no_nu_13_nu_13_samtale_i_natten_54736

Selv skal jeg feire med sønnen min, og det blir ikke under en palme. Neste år, derimot…. 🙂 Husk, drømmer er gratis og å være rik på kjærlighet er kanskje bedre enn penger på bok. ;))

Klem fra helse-Tine. 🙂

Annonse

SKAM ufarliggjør homofili: Det handler om kjærlighet

18. desember | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Verden over hylles NRK-serien Skam for å følge et ungt forelsket par, Even og Isak. Serien bryter ned fordommer rundt homofili.

I helgen gikk siste episode av ungdomsserien Skam, som har tatt helt av både i Norge og utlandet – til tross for at de tre sesongene kun er vist i Norge med norsk tekst. Serien er nå solgt til USA.

SKAM hylles. Les her:

Serien som spilles av helt vanlige ungdommer er laget for å minske presset blant ungdom. NRK og skribenten bak suksessen, Julie Andem, drømte ikke om at også voksne på 40+ skulle bli hektet på serien. For hektet har vi blitt!

På stamkafeen overhørte jeg to voksne damer diskutere serien: De snakket om det homofile paret ISAK OG EVEN.

”Vet du, datteren min satt og gråt i den episoden der Even og Isak er sammen på hotellrommet. Da jeg så episoden selv, så forsto jeg ikke hva hun gråt for – men den minnet henne om noe personlig…. Det er ille at den siste episoden går i kveld. Heldigvis har de bestemt seg for å lage en ny runde.”

Ville de hatt denne samtalen uten SKAM? Serien har vist oss at det handler mest av alt om om forelskelse mellom to mennesker, og det er med på å alminneliggøre homofili.

Plutslelig er det helt ok å se to gutter kysse til stadighet – SKAM har åpnet øynene våre.

Selv gråt jeg da jeg så klippet der Even fikk svar fra sin svært religiøse mor: Han hadde tatt mot til seg og skrevet i en sms at han har blitt sammen med en gutt og ber om unnskyldning om hun ikke liker det.

Dagen etter får han endelig svar, og det lyder som følger:

FØLELSER: Dette var et sterkt øyeblikk. Jeg gråt. 

«Dramatikk følger; for Even blir manisk og viser seg å være bipolar og en stund ser det ut til å være slutten på det nye forholdet.»

Men kjærligheten vinner, og vennegjengen gir nok en gang støtte og viser toleranse. Her bidrar serien til å alminneliggjøre og skape kunnskap rundt psykisk sykdom på en god måte.

Isak og Even reunion scene: Klipp fra youtube.

Flere har fortalt at Skam gjør det lettere å stå frem som ung homofil: Les her: 

Selv opplevde jeg mitt første møte med homofili på folkehøgskolen i Skjeberg. Da vi kom tilbake fra påskeferien, fortalte rektor at A. var død. Han hadde tatt livet sitt i ferien; fordi han var homofil. Det gjorde et enormt inntrykk på meg. Han hadde venner, han hadde virket innesluttet, men frisk.

«Hvorfor måtte han henge seg bare fordi han likte gutter? Hadde han ingen å snakke med?»

Det året skjedde alt. Jeg var sjokkert vitne til at medelever på skolen ble utvist pga. hasj. Vi ble stengt inne et rom og fikk beskjed om at vi måtte få alle misbrukene til å melde seg. Ingen ville tyste på vennene, og rektor stengte skolen en hel uke som straff. Kassettspilleren min ble stjålet og klær forvant fra vaskekjelleren. En jente som hadde virket fjern, sluttet brått, og rektor sa at hun var blitt innlagt fordi hun hadde begynt å se mennesker som DYR. Nok en skremmende episode: Kunne det skje meg? Jeg ville ikke tvangsinnlegges!

På do lå det dobøker, en slags åpne dagbøker,  der noen jenter fortalte om et utagerende liv og jeg følte meg som et gudsord fra landet. Jeg haiket hjem for å ha en romanse med en don juan fra det lokale diskoteket, istedenfor han jeg egentlig var forelsket i på skolen. Det ble ikke noe mer med ham, vi var begge for sjenerte.

Og så var det kosegruppen – som vi også finner i SKAM. Sgruppen – som var så koselig at jeg la på meg 10 kilo på vafler og kjeks, og måtte på diett med tab, hjemmebrent  og joggeturer i nevnte påskeferie. Det var tøft å være ung da også. Vi slet med skoleprestasjoner, med forelskelser, med å være populære nok. Men vi snakket ikke om det, verken med hverandre eller mor og far.

«Ungdommene i Skam fremstår mye mer voksne og reflekterte enn vi var. Særlig guttene. Når Isak strever med identiteten sin og  forelskelsen i Even får han støtte og hjelp fra kameratene. Og han får snakket ut (smset) med foreldrene.»

Ville det gått så bra for 20 og 30 år siden? Jeg husker jeg tenkte med skrekk på at min far, som forekom meg stivbent og full av fordommer aldri ville tolerert eller forstått homofili. Det var ille nok for ham å svelge at datteren begynte å røyke. Jeg var ikke engang 16, men over 20!

Klar for å se serien nå? Sjekk innlegget mitt, med direkte linker til serien: Derfor liker jeg SKAM.

Vi har alle godt av å se SKAM. Det gir oss en mulighet til å lære, reflektere, bli kvitt stengsler og være mer åpne og tolerante mot hverandre. Som følge av romansen mellom Even og Isak, har flere unge våget å komme ut av skapet. De  som slet med dette for 10-20 år siden, sier de hadde ønsket en slik serie den gangen de følte seg annerledes og alene. Folk som arbeider innen psykisk helse, hyller at diagnosen bipolar (før manisk depressiv) blir tatt opp på en seriøs måte: Man er ikke gal, men har noen utfordringer.

Som alle andre er jeg spent på hva som blir nytt tema og hvem som  som blir ny hovedperson i sesong 4. Skal det handle om tøffe Sana som er muslim eller om usikre kosegruppe-Vilde? I mellomtiden leser jeg om hvordan serien ble til; og det er spennende nok! Hatten av for Julie Andem, som nylig vant språkprisen for serien. Hun har gjort en kjempejobb. Det er så bra gjort – og viktig – at jeg skulle ønske jeg hadde laget serien selv.

Slik lagde de SKAM: Les her.

Manus-forfatteren vil gjøre det lettere å være ung: Les her:

Annonse

Derfor liker jeg SKAM

1. desember | Artikler,Nyheter Read post in english

– Jeg skal møte squaden i kveld og finne noen å hooke med. Not!

Å digge ungdomsserien Skam som voksen er helt innafor. Å bruke uttrykkene er helt FEIL.

”Du må se på SKAM. Det er det beste NRK har laget noensinne. Så virkelighetsnært. Det er helt fantastisk. Du bare må se på det. Du liker jo å være up to date.”

Det er en ung SKAM-elsker som sier det.

Og WTF. Ja! Jeg liker å være up to date. Jeg liker virkelighetsnært. Jeg liker ungdomkultur også, selv om jeg er langt forbi å nå den. Jeg er i beste fall en forvokst og utdatert tenåring.

Like fullt – å ha ungdom, å ha jobbet med ungdom og unge voksne, og å være mer enn entusiastisk opptatt av språk, legitimerer en interesse for hva som foregår og hvordan de snakker i ungdomsmiljøene.

Jeg har lenge følt SKAM fordi jeg ikke har sett SKAM. Nå som Noora-trenden er gått av moten, har jeg ikke engang rukket å sette meg inn i den. Pinlig. Flaut.

Men nå får jeg oppfordringen, og linken rett opp i ansiktet – på Face.

Hvem kan motstå en ungdom som ber deg se på NRKs suksess-serie SKAM – laget som feminisme for 16 år gamle jenter. Jeg husker med gru hvor kleint det var å være jente 16. Så yes. Bring it on.

I løpet av to dager har jeg sett sesong 1og 2 om ungdomsjenter, forelskelse, kjærlighet og intriger, og begynnelsen av sesong 3 – der en homofil gutt overtar hovedrollen.

Se SKAM-serien gratis her:

Og jeg kjenner meg igjen. Så det holder. Been there, done that, og more than that langt oppover i 20-årene og senere. Siden jeg debuterte sent, var jeg teenager lenge. Det slutter jo aldri. Det er det dagens ungdommer er desillusjonert over. At foreldrene også er i en slags SKAM-tilværelse, alder og verdighet til tross. Trodde voksne hadde litt mer ordnete forhold, liksom. Not.

Tv2 s Senkveld laget parodi av det: Se SKAM 25 år etter her:

Men gleden over at jeg så på Skam og likte serien, stopper med ordene ungdommene bruker.

Jeg:  – Jeg sier gjengen, møte gjengen, vennene, venninnene, gruppen. Er det ok om jeg sier at jeg skal ut å møte squaden, slik som dere gjør?

Ungdommen: – NEI!

Jeg: – Vi pleier å si kline, (før tror jeg vi sa å rote med…) men nå heter det hooking!.??Dere har hooke-fester – der man kliner med folk uten at det betyr så mye, nødvendigvis da? Kan jeg si at jeg hooket med noen fredag kveld?

Ungdommen: – Please. Dypt, oppgitt sukk: – Neiiiiiiiii….

Les om uttrykkene i SKAM her:

Så, ok. SKAM er fortsatt for dere. Jeg er bare en outsider mum som gjerne vil være kul og forstå.

Dagen etter tester jeg Noora looken som jeg endelig har forstått hva går ut på: Røde lepper, en grå, ikke utringet topp. Kul og avslappet samtidig. Litt feministisk og sær. Jeg sender et bilde på Snap.

Ungdommen: : – Å, nå prøver du skikkelig å ligne på Noora, ser jeg. Ja, du er jo litt hun.

Jeg: – Jeg. WTF. Not. Jo, kanskje… men jeg har hatt rød leppestift lenge, jeg. Hermer ikke etter Noora. Jeg er kjent som hun med leppestift, faktisk.

Ungdommen: – Haha. See u later, skal ut med squaden. Skal ut på noe du, eller ditcha du dem?

Jeg. – Lol.

 

 

Se SKAM-serien og mimre om ungdomstiden. Anbefales! Hilsen meg og ungdommen. 🙂

Ny SKAM-chat finner du her.