Annonse

De er sinte, bitre, ensomme og misunnelige, og de kommer med hets. Det kunne vært verre. Du kunne vært dem!

I kveld så jeg  for første gang haterne på TV2. En godt voksen mann, for ikke å å si bestefar, hadde hetset bloggeren Sophie Elise. Nå sto han frem og møtte henne og  kjæresten til en prat.

FullSizeRender-7-kopi 8Det var lite anger å spore. Selv da Sophie Elise krøket seg sammen, tydelig veldig ille til mote, leet ikke mannen på et øyelokk.

nysophie

Han unnskyldte ikke at han hadde kalt henne for knulledokke og verre ting.

FullSizeRender-7-kopi 9

Men hvor patetisk er ikke dette da? En gammel, trist kæll som ikke har noe annet å finne på enn å hetse en ung, søt blogger på nett? Kan vi klare å heve oss over det?

Det finnes verre ting, nemlig. Vi kunne vært ham!

could beworse

Bare det at du IKKE er en av de som hetser andre, gjør deg til en vinner! Tenk på det du. Kanskje har du det så bra i forhold til hetseren at det ikke er plass i livet ditt for den type lavmålshandlinger.

keepcalm

Klarer du å smile av det, er det jo vel og bra.  Hvis ikke, så prøv uansett å se det fra den positive siden: Du er så interessant for dem at de bruker all denne tiden på å snakke om DEG. 🙂

pathetic

Etter programmet haterne, sto en av nettrollene frem på nyhetene og  innrømmet at han hadde vært sint, blakk og bitter da han hetset den nye Auf-lederen. Han hadde det altså svært dårlig med seg selv.

Det er nettopp det! Nett-trollene sitter i sine mørkeste huler og skyter mot deg, og du trenger ikke ta det personlig selv om det er veldig, veldig vanskelig.

De er ikke verdt våre tårer og omtanke. Mens du – eller jeg – lever livet, og gjør det beste ut av det livet vi har – evner ikke disse menneskene det. På en dårlig dag spyr de edder og galle utover en de av en eller annen grunn er sjalu på, enten det er Erna Solberg, Sophie Elise, Sanda Borch, en nær slektning eller Haddy N´jie.

I kveld ble nemlig også NRK-programlederen Haddy utsatt for grov, rasistisk hets på   Facebook.  En navngitt mann uttalte de verste ting.

FullSizeRender-7-kopi 7

Jeg ble skamfull – men det var det jo mobberen som skulle ha blitt! Det er bare anstendige mennesker som eier skam, som skammer oss på andres vegne. Nettrollene er ikke i stand til det.

Legg mer merke til hvem som ikke hetser deg og som er der både i gode og i dårlige dager:

  1. De som hetser i flokk og viser til at flere andre også synes ille om deg. Drit i det. Tør de ikke engang snakke for seg selv, så er det iallfall patetisk.

standalone

2. Snu det på hodet. Det kunne vært verre. Du kunne vært dem.

you-could-be-them-life-quotes-sayings-pictures

  1. Er det folk i din nærhet  som mobber, bruk mer tid med andre mennesker. Venner kan være like bra som familie.

family

4. Den største hevnen du kan gi slike mennesker, er å smile og være lykkelig. Klarer du det, har du vunnet.

life-is-too-short-to-miss-out-on-being-really-happy-20130922635

5. Omfavn deg selv. Du er mer enn bra nok akkurat som du er.

enough

6. De som er verdt din tid, liker deg like godt som du selv gjør.

15002-im-happy-with-the-girl-who-i-am-you-should-too_325x325_width

7. Bruk hetserne som en påminnelse om hvem du ikke vil være.

 

be-thankful-for-all-the-difficult-people-in-your-life-for-they-have-shown-you-exactly-who-you-do-not-want-to-be-quote-1

8. Sist, men ikke minst; ikke la usaklig kritikk gå inn på deg. Fortsett å være den flotte personen du er. Oftest er det sin egen usselhet, sitt eget selvhat og sin egen nevrotiske væremåte de overfører på deg.

be-happy-quotes-images-for-girls-4-d6371af8

 

Og ja, jeg har opplevd hets og sjalusi selv også, så denne hjelp til selvhjelp-bloggposten er like mye til meg selv som deg.

Stor klem fra Helse-Tine.

tinelyyst

Annonse

Vi kunne hatt det så fint sammen. Men naboen min har bestemt at du ikke kan bo her.

Jeg ser deg levende for meg. Du er så glad for at jeg valgte akkurat deg som leieboer. Jeg gir deg nøkkel og en flaske med noe godt i for å ønske deg velkommen til hybel med egen inngang.

Av respekt for naboen, ber jeg deg vise hensyn når du går ut og inn fordi du da må passere hagen hans.

 

tineblunk15

 

Men sånn blir det ikke. «Nabotyranniet» setter foten ned: For naboen min vil ikke ha deg her. Han ønsker ikke at du passerer hans hage og eiendom.

”Han påpeker at jeg kun har begrenset adgang selv også”,

for å komme til min egen hage. Det er bare om jeg bærer på store hageredskaper, jeg har rett til det.

test-av-gressklippere

Han viser til et tinglyst dokument helt tilbake i  1968. Da undertegnet Wilfred, Gerd, Christina, Tor Harry, Maria, Aasta og Bergljot på en avtale om «adkomst til boligblokkens bakside.» I brevet står det at jeg har lov til å gå rundt huset for å komme til min egen hage, men med den ytterste forsiktighet for ikke å ødelegge naboens planter og/eller forstyrre middagsfreden. Det eneste av beplantning er noen tuja-trær og jeg vet du er stille, men det holder ikke for naboen.

FullSizeRender-7-kopi 2

Vet du hva mer som står der? At barna som tilhører de to rekkehusene i midten ikke har lov til å bruke ”ferdselsretten” til lek eller sport. Har du hørt noe så dumt? Det står ingenting om hærverk, tagging, epleslang eller slåssing, bare at midtrekkens barn ikke har lov til å leke!

 ”Jeg lurer på om alle som skrev under denne avtalen var enige eller om noen protesterte?”

Jeg synes hele avtalen er gått ut på dato,  jeg.  Naboen er uenig:

 

«Jeg klikket og kalte ham Narvestad!»

 

Jeg følte at han kverulerte, klikket og kalte ham NARVESTAD!

Har du hørt om ham, du? Det er en norsk TV-figur, en regelstyrt vaktmester som klager på alle. Sånn skulle jeg ikke oppført meg, men det føles som naboen alltid har rett og bestemmer over alt her  –  uansett hva jeg sier.

narvestad

Du finner sikkert et annet sted å bo, kanskje til og med nærmere Oslo, som passer bra siden du er student. Men vi kunne hatt det mye moro med å le av den avtalen. Det er mye rart der, skjønner du.

Det står blant annet at jeg kan transportere juletrær, petroleumsslanger, BARNEVOGN, sekker med poteter og grønnsaker, stiger, sement og mye mer gjennom hagen. Og så står det at jeg kan la håndverkere og serviceytere passere der.

”Kan vi ikke bare si at du er håndverker a?”

Og så kan du noen ganger komme bærende på en sekk med poteter, et par brokkoli og et juletre?

nytnorge_potet

Du kan jo yte service også , ved å klippe gresset mot litt billigere husleie?

Hahaha!

Synd det ikke skjer.

Mellom oss; liker ikke nabotyranniet, bøller og folk som tror de kan bestemme hva jeg kan gjøre i mitt eget hus! Normale folk ville ikke brydd seg.

Lykke til med hybeljakten. 🙂

IMG_0574Klem fra Helse-Tine

Nabolaget (Vinnie)

Nettstedene jeg har lånt bilder fra er linket til.

PS: To år etter at jeg skrev dette innlegget, klikket naboen igjen: Herr og fru nabo ville nekte mine (utenlandske) arbeidere å gå gjennom sin hage: De sa de kun kunne passere om de bar på tunge sekker – og det var akkurat det de gjorde. De bar på tunge vedsekker.

Men nå har jeg lest det tinglyste dokumentet igjen, og det står at jeg har vanlig gjennomgangsrett til min hage og at håndverkere kan passere også uten noe å bære på.

Så naboen tar feil.

«Jeg har også snakket med advokat som bekrefter at jeg har vanlig ferdselsrett og at naboen IKKE kan nekte en hybelboer å passere.»

Så kanskje det tilslutt blir hybel i kjelleren likevel. 🙂

Nordmenn er verdensmestere i nabokrangler – men som en fredelig sjel trodde jeg aldri jeg skulle havne i en! Nå har det altså skjedd, og i helgen ble jeg så sinna at jeg spilte sangen Fy faen (fra skam) på full styrke. Grunnen var at naboene nektet de utenlandske arbeiderne å passere og sa de fikk gå langs toglinjen!

Annonse

Han ringer meg fra Istanbul. ”Hvor mange døde i Paris? 129? ” spør han meg. Han føler seg ikke bra. Han er lei av verden.

Han er en ung mann i 20-årene. Muslim. I sommermånedene jobber han som bartender på hoteller i turistbyene. Der jobber han lange dager og strever med å få den lille lønnen til å strekke til. Han er en smilende mann, leken, nysgjerrig på livet. Hyggelig mot turister enten de kommer fra Norge som meg eller andre land. I turistbyene er det mange fristelser, og lett å bruke for mye penger – for ham også. Som andre unge har han lyst til å dra på nattklubb eller kafé med vennene sine når han en sjelden gang har fri. Ofte har de ikke råd.

Dette har han fortalt meg før, men nå er 129 mennesker drept i Paris av unge, mannlige muslimer, og samtalen mellom oss blir snudd på hodet.  Han vet ikke hva han skal si til meg. Han føler seg så dum:

”Jeg hater dem jeg også,” sier han.

”Jeg vet at mange ikke liker muslimer. Men de som utfører slike handlinger, er ikke muslimer i mine øyne. Muslimer skal ifølge religionen vår HJELPE mennesker. ALLE mennesker.”

”Det eneste disse terroristene hjelper andre med er å dø.” (They just help people to die. Vi snakker engelsk.)

Han føler seg trett, sliten. Han har ikke lyst til å gjøre noenting, bare sove.

”Jeg er lei av verden,”

sier han, og ber meg skrive om det. Skrive om terroren. Om de som dreper.

Jeg sier at jeg skulle gjerne skrive om det, men jeg føler meg maktesløs. Det er for vondt. Udåden i Paris  der unge par ble drept mens de koste seg på konsert –  i kjærlighetens by – sitter ennå som et knyttneveslag i magen.

IMG_0745-2

Terroraksjoner i alle deler av verden er forferdelig. Jeg var fryktelig lei meg den dagen i oktober to selvmordsbombere drepte 86 mennesker i den tyrkiske byen Ankara også. Dette har jeg forklart en voksen tyrkisk mann som trodde jeg bare brydde meg om det som skjer i Paris.

Jeg gjør ikke det, men akkurat nå skjedde det i Paris, som er så nær Norge – det blir nesten som det skulle skjedd med en venn.

 

11209430_10153110882616513_8063520266747007749_n

 

Jeg sier at jeg er redd for IS, redd for alle disse, sinte unge mennene som sliter, som blir fulle av hat og vil hevne seg. Jeg er redd for at det kan skje igjen og jeg vet ikke hvor det skjer neste gang.

Han forstår det. Han takker for at jeg svarte ham på telefonen. Nå vil han sove. Som sagt føler han seg langt fra bra. Han føler seg trygg i Istanbul, han gjør det han vil, han er bare så lei av verden.

Jeg siterer noe jeg har lest på nettet, at om din religion er verdt å drepe for, så start med deg selv.

”Da starter jeg med meg selv,” svarer han lynraskt.

Tar han ansvar for det syke terrorister har gjort? En ung mann som ikke har gjort noen noe galt?

«Nei, nei, dette er ikke din skyld.»

«Ta det rolig. Ting, verden blir bedre.»

Nå er det jeg som føler meg dum.

Det blir stille mellom oss. Ingen har noe å si.

”Skriv om terroren,” gjentar han.

«Jeg ringer deg senere. Så kan vi dele noen flere tanker.”

 

12208586_10153110883521513_6777711237291428535_n

Annonse

Kona til Norwegian-sjef Bjørn Kjos har mer på lager enn å være gift med en kjendis og riking. Hun vil at kvinner skal få bedre helsehjelp og tas på alvor av legene. Dette må jeg bare si meg enig i er viktig!

Kvinnesykdommer er liksom ikke så hot å snakke om. Utallige kvinner blir avfeid av legen med «diffuse kvinneplager» eller «sikkert noe psykisk». Mange blir feilbehandlet og kan i verste fall dø.

Kona til Norwegian-sjefen Bjørn Kjos vil gjerne gjøre noe med dette. Dette var grunnen til at hun sa ja til å invitere meg hjem til et intervju for kjendisbladet Her og Nå.

Gerd og Bjørn Kjos bor på beste vestkant i Oslo og har bedre råd enn de fleste. Det er lett å føle seg litt misunnelig på disse menneskene som tilsynelatende har alt, suksess, penger og kan leve et liv i sus og dus.

Men bak fasaden er de bare mennesker som oss andre, og som de fleste andre har de også utfordringer i livet:  Gerd fikk kneet knust i en skiulykke, og er i dag trygdet etter mange år som flyvertinne i SAS – men lever et svært aktivt liv på trass av plagene.

IMG_0615

 

I tillegg til å være mannens beste støttespiller når det går en kule varmt i Norwegian,  brenner Gerd for kvinnehelse og vil hjelpe kvinner til bedre helse gjennom foreningen 1,6 millioner. Tittelen har IKKE med millioninntekter å gjøre, men har fått navnet sitt fordi det er ca 1,6 millioner voksne kvinner i Norge som alle trenger å bli tatt på mer alvor av helsevesenet.

Gerds største drøm er flere medlemmer slik at hun få til bedre legehjelp og bedre forskning på kvinnehelse! Neste møte er festkveld på hotell Bristol  i Oslo 25. november med prinsesse Märtha og Elisabeth Nordeng tilstede. En overlege vil også informere om kvinnehelse. Mer info om foreningen finner du på nettsiden 1,6 millioner som også har egen side på Facebook.

52488_120200464798193_229761987_o

Her ser du Gerd i aksjon for kvinnehelse, bildet er fra nettsiden på Facebook. 

Selv sverger Gerd til naturmedisin og går heller til homeopat enn til fastlegen når hun sliter med forkjølelse og annet. Faktisk ble hun kvitt både eksem og kronisk bihulebetennelse ved hjelp av naturmedisin. Hun holder ellers kroppen ved like med mensendieck og brenner for friluftsliv.

IMG_0613

Jeg var så heldig å få møte henne hjemme i villaen hun deler med Norwegian-sjefen på Heggeli i Oslo sammen med fotograf Svein Brimi.

Les om livet bak Norwegian-suksessen og se bildene her!

15_no_hn_43_gerd_kjos_47197

Foto: Svein Brimi, foreningen 1,6 millioner og faksimiler fra Her og Nå.

Annonse

Lenge trodde jeg det var noe galt med meg fordi jeg ikke fikk til yoga-timene. Jeg trengte bare litt mer action.

Jeg er på min femtende sol-hilsen og jeg er svimmel og irritabel. Jeg står lenge i halsbrekkende posisjoner og føler meg dum. Er det ferdig snart? Når kommer effekten?

Utallige yogatimer har jeg vært på i mange former og varianter, men aldri har treningen gjort meg annet enn kanskje litt mykere. Jeg er forresten «myk» fra før.

Jeg leste et intervju med en kjent, kvinnelig norsk psykolog som hadde forsøkt yoga i lang tid uten å få noe ut av det. Hennes egen konklusjon var at hun trengte noe mer som skjer! Sånn er enkelte hode-mennesker. Vi trenger noe annet enn yoga for å komme ut av hodet og ned i kroppen.

Selv trenger jeg sydlandske rytmer, zumba og et fyrverkeri av en instruktør for å føle meg levende.

Yoga hadde jeg gitt opp. Men så introduserte Kari Jaquesson meg for Birgitta Strobel som driver med pop-yoga. Det var noe ganske annet! Herlige øvelser til fengende musikk. Jeg likte øvelsene og jeg trengte musikken.

birgittast

Birgitta Strobel er yoga-instruktør, modell og kunstner. Som nyskilt reiste hun til Los Angeles for å bli yogainstruktør og kom hjem med to helt nye treningskonsepter; popyoga og stretching (long n´lean.) Yogaen hun tilbyr er virkelig poppet opp. Tro det eller ei, det går helt fint å trene yoga til Tina Turner, Bruce Springsteen, U2, Faithless, INXS, AHA og Beatles.

Tro det eller ei, det går også helt fint an å ikke like vanlig yoga uten musikk!

birgittas

Så neste gang du er på din femtende solhilsen i en stille sal og egentlig er ganske lei av å si ummmmmmmmmmm veldig lenge, ser på klokken og lurer på når timen slutter, prøv pop-yoga!

Effektivt og gøy, og noen centimer lenger – long and lean – kan man også bli av stretchingtimene Birgitta har.

Erik Krafft -002558-Edit

Takk til Birgitta Strobel for en ny og annerledes trimopplevelse. 🙂

Facebookside long´lean.

tinepopyoga

Annonse

Jeg er på vei hjem fra skolen. Jeg er 13 år og går alene hjemover denne dagen. Bak meg går en gutt jeg aldri har sett før. Han roper etter meg:

«Tjukka. «Du er tjukk, du.«

Jeg har aldri følt at jeg er tykk. Men ordene brenner seg fast. I lang tid etterpå dropper jeg frokosten. Min mor er så lett å lure. Hun er travel fordi hun skal rekke jobben som barnepsykiater på en barne- og ungdomsklinikk. At jeg, hennes egen datter, drysser noen smuler på tallerkenen slik at det skal se ut som jeg har spist, enser hun ikke.

Ett eneste knekkebrød er det jeg tar med meg i matpakken. Før var det flere skiver. Jeg er sulten, men gutten har sagt at jeg er tykk og nå må jeg bare slanke meg og få bort den begynnende magen.

Jeg skriver dagbok, og i den skriver jeg lister om hvordan jeg kan skal klare å forbedre meg selv: Lister om hvordan jeg skal bli  mer vellykket, mer utadvent, slankere og mer populær. Jeg føler meg ikke bra nok, akkurat som unge jenter som sliter i dag.

«I dagboken skriver jeg at jeg er stygg, selv om det ikke er sant.»

Jeg lager planer for hvordan jeg kan bli penere, slankere og mer utadvendt. Jeg er sjenert og får ikke til å bli den personen jeg egentlig er.

Foreldrene mine jobber og har mindre søsken å ta seg av og jeg har ingen å snakke med om problemene. Men jeg har skrive-evnen. Jeg er skoleflink og lærerne roser stilene mine. Min indre verden er stor. Jeg er perfeksjonist. Alt må være så bra. Ute av klasserommet, besvimer jeg en dag av ren utmattelse. Det er ikke bra. Det hender at  går jeg hjem i friminuttene fordi jeg ikke har noen å henge med: Røyke på hjørnet med de slemme eller spille kort i skolegården med de snille? Ikke noe av det frister.

 

Det går bra med meg. Jeg skriver og leser meg ut av problemene og får noen venninner å henge med. Jeg begynner å spise normalt igjen. Jeg kokkelerer på kjøkkenet hjemme som tidsfordriv.

Mye av det vonde er fortrengt. Men

«nå – som jeg har fått i oppdrag å intervjue tre jenter som har slitt med spiseforstyrrelser husker jeg sårbarheten og ensomheten.»

Det gjør så vondt at jeg ikke vil tenke på det. Når jeg ser på bilder av den jenta jeg var som var så misfornøyd med seg selv, ser jeg at hun er pen, søt, snill og vakker og fortjener å bli klemt og holdt rundt – akkurat som du fortjener også.

FullSizeRender-7

Jeg intervjuer jenter som har slitt med ulike spiseforstyrrelser, Anniken, Marthe Katrine og Marianne, og hjertet mitt blør fordi de har vært så misfornøyd med kroppen sin. De er vakre alle tre. Flotte, intelligente, bra jenter. Så gikk det så galt. De ble alvorlig syke og har brukt år på å bli friske.

Intervjuene kan du lese i bladet Shapeup.

«Jeg vet at unge jenter i dag lever under et enda større press enn det jeg selv gjorde, og skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for å snu den negative trenden.»

Jeg håper at disse storyene vil vekke noen.

Husk at du er dyrebar. Husk på alt du fortjener. Husk at du er mer enn god nok, akkurat som du er. 🙂

Les om VEIEN TILBAKE her: Saken har vært på trykk i Shapeup. 15_no_su_10_3_caser_spiseforstyrrelser_content_house_43453

IMG_0657