Kona til Norwegian-sjef Bjørn Kjos har mer på lager enn å være gift med en kjendis og riking. Hun vil at kvinner skal få bedre helsehjelp og tas på alvor av legene. Dette må jeg bare si meg enig i er viktig!
Kvinnesykdommer er liksom ikke så hot å snakke om. Utallige kvinner blir avfeid av legen med «diffuse kvinneplager» eller «sikkert noe psykisk». Mange blir feilbehandlet og kan i verste fall dø.
Kona til Norwegian-sjefen Bjørn Kjos vil gjerne gjøre noe med dette. Dette var grunnen til at hun sa ja til å invitere meg hjem til et intervju for kjendisbladet Her og Nå.
Gerd og Bjørn Kjos bor på beste vestkant i Oslo og har bedre råd enn de fleste. Det er lett å føle seg litt misunnelig på disse menneskene som tilsynelatende har alt, suksess, penger og kan leve et liv i sus og dus.
Men bak fasaden er de bare mennesker som oss andre, og som de fleste andre har de også utfordringer i livet: Gerd fikk kneet knust i en skiulykke, og er i dag trygdet etter mange år som flyvertinne i SAS – men lever et svært aktivt liv på trass av plagene.
I tillegg til å være mannens beste støttespiller når det går en kule varmt i Norwegian, brenner Gerd for kvinnehelse og vil hjelpe kvinner til bedre helse gjennom foreningen 1,6 millioner. Tittelen har IKKE med millioninntekter å gjøre, men har fått navnet sitt fordi det er ca 1,6 millioner voksne kvinner i Norge som alle trenger å bli tatt på mer alvor av helsevesenet.
Gerds største drøm er flere medlemmer slik at hun få til bedre legehjelp og bedre forskning på kvinnehelse! Neste møte er festkveld på hotell Bristol i Oslo 25. november med prinsesse Märtha og Elisabeth Nordeng tilstede. En overlege vil også informere om kvinnehelse. Mer info om foreningen finner du på nettsiden 1,6 millioner som også har egen side på Facebook.
Selv sverger Gerd til naturmedisin og går heller til homeopat enn til fastlegen når hun sliter med forkjølelse og annet. Faktisk ble hun kvitt både eksem og kronisk bihulebetennelse ved hjelp av naturmedisin. Hun holder ellers kroppen ved like med mensendieck og brenner for friluftsliv.
Jeg var så heldig å få møte henne hjemme i villaen hun deler med Norwegian-sjefen på Heggeli i Oslo sammen med fotograf Svein Brimi.
Les om livet bak Norwegian-suksessen og se bildene her!
Lenge trodde jeg det var noe galt med meg fordi jeg ikke fikk til yoga-timene. Jeg trengte bare litt mer action.
Jeg er på min femtende sol-hilsen og jeg er svimmel og irritabel. Jeg står lenge i halsbrekkende posisjoner og føler meg dum. Er det ferdig snart? Når kommer effekten?
Utallige yogatimer har jeg vært på i mange former og varianter, men aldri har treningen gjort meg annet enn kanskje litt mykere. Jeg er forresten «myk» fra før.
Jeg leste et intervju med en kjent, kvinnelig norsk psykolog som hadde forsøkt yoga i lang tid uten å få noe ut av det. Hennes egen konklusjon var at hun trengte noe mer som skjer! Sånn er enkelte hode-mennesker. Vi trenger noe annet enn yoga for å komme ut av hodet og ned i kroppen.
Selv trenger jeg sydlandske rytmer, zumba og et fyrverkeri av en instruktør for å føle meg levende.
Yoga hadde jeg gitt opp. Men så introduserte Kari Jaquesson meg for Birgitta Strobel som driver med pop-yoga. Det var noe ganske annet! Herlige øvelser til fengende musikk. Jeg likte øvelsene og jeg trengte musikken.
Birgitta Strobel er yoga-instruktør, modell og kunstner. Som nyskilt reiste hun til Los Angeles for å bli yogainstruktør og kom hjem med to helt nye treningskonsepter; popyoga og stretching (long n´lean.) Yogaen hun tilbyr er virkelig poppet opp. Tro det eller ei, det går helt fint å trene yoga til Tina Turner, Bruce Springsteen, U2, Faithless, INXS, AHA og Beatles.
Tro det eller ei, det går også helt fint an å ikke like vanlig yoga uten musikk!
Så neste gang du er på din femtende solhilsen i en stille sal og egentlig er ganske lei av å si ummmmmmmmmmm veldig lenge, ser på klokken og lurer på når timen slutter, prøv pop-yoga!
Effektivt og gøy, og noen centimer lenger – long and lean – kan man også bli av stretchingtimene Birgitta har.
Takk til Birgitta Strobel for en ny og annerledes trimopplevelse. 🙂
Jeg er på vei hjem fra skolen. Jeg er 13 år og går alene hjemover denne dagen. Bak meg går en gutt jeg aldri har sett før. Han roper etter meg:
«Tjukka. «Du er tjukk, du.«
Jeg har aldri følt at jeg er tykk. Men ordene brenner seg fast. I lang tid etterpå dropper jeg frokosten. Min mor er så lett å lure. Hun er travel fordi hun skal rekke jobben som barnepsykiater på en barne- og ungdomsklinikk. At jeg, hennes egen datter, drysser noen smuler på tallerkenen slik at det skal se ut som jeg har spist, enser hun ikke.
Ett eneste knekkebrød er det jeg tar med meg i matpakken. Før var det flere skiver. Jeg er sulten, men gutten har sagt at jeg er tykk og nå må jeg bare slanke meg og få bort den begynnende magen.
Jeg skriver dagbok, og i den skriver jeg lister om hvordan jeg kan skal klare å forbedre meg selv: Lister om hvordan jeg skal bli mer vellykket, mer utadvent, slankere og mer populær. Jeg føler meg ikke bra nok, akkurat som unge jenter som sliter i dag.
«I dagboken skriver jeg at jeg er stygg, selv om det ikke er sant.»
Jeg lager planer for hvordan jeg kan bli penere, slankere og mer utadvendt. Jeg er sjenert og får ikke til å bli den personen jeg egentlig er.
Foreldrene mine jobber og har mindre søsken å ta seg av og jeg har ingen å snakke med om problemene. Men jeg har skrive-evnen. Jeg er skoleflink og lærerne roser stilene mine. Min indre verden er stor. Jeg er perfeksjonist. Alt må være så bra. Ute av klasserommet, besvimer jeg en dag av ren utmattelse. Det er ikke bra. Det hender at går jeg hjem i friminuttene fordi jeg ikke har noen å henge med: Røyke på hjørnet med de slemme eller spille kort i skolegården med de snille? Ikke noe av det frister.
Det går bra med meg. Jeg skriver og leser meg ut av problemene og får noen venninner å henge med. Jeg begynner å spise normalt igjen. Jeg kokkelerer på kjøkkenet hjemme som tidsfordriv.
Mye av det vonde er fortrengt. Men
«nå – som jeg har fått i oppdrag å intervjue tre jenter som har slitt med spiseforstyrrelser husker jeg sårbarheten og ensomheten.»
Det gjør så vondt at jeg ikke vil tenke på det. Når jeg ser på bilder av den jenta jeg var som var så misfornøyd med seg selv, ser jeg at hun er pen, søt, snill og vakker og fortjener å bli klemt og holdt rundt – akkurat som du fortjener også.
Jeg intervjuer jenter som har slitt med ulike spiseforstyrrelser, Anniken, Marthe Katrine og Marianne, og hjertet mitt blør fordi de har vært så misfornøyd med kroppen sin. De er vakre alle tre. Flotte, intelligente, bra jenter. Så gikk det så galt. De ble alvorlig syke og har brukt år på å bli friske.
Intervjuene kan du lese i bladet Shapeup.
«Jeg vet at unge jenter i dag lever under et enda større press enn det jeg selv gjorde, og skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for å snu den negative trenden.»
Jeg håper at disse storyene vil vekke noen.
Husk at du er dyrebar. Husk på alt du fortjener. Husk at du er mer enn god nok, akkurat som du er. 🙂
Trist alderdom på et overfylt sykehjem? Hvordan unngå at det blir sånn? Brit Elisabeth og Anne Marie har svarene.
Se for deg følgende scenario. Partneren din er død eller du er skilt. Barna dine besøker deg når de kan, men det er ikke nok. Plutselig er du alene i huset, du begynner å ramle, du kommer deg ikke opp, du trenger hjemmehjelpen stadig oftere og de rundt deg sier det er på tide at du flytter til et aldershjem.
Du vil ikke. Du nekter. Du vil bo der til du dør, no matter what.
Dette var tilfellet for min mormor, ungdoms-forfatteren Kari Ørbech fra Årdal. Hun fikk det som hun ville. Hun slapp å flytte på aldershjem eller til slektninger hun ikke ønsket å bli avhengig av. Da hun tilslutt ga opp livet i en alder av 94, sovnet hun fredelig inn i huset hjemme i Eidsvoll.
For mange eldre ender det ikke sånn. De flyttes enten frivillig eller utrivillig till små, trange og stusslige sykehjem der maten smaker vondt og det eneste lyspunktet er kortspill på fredager.
Brit Elisabeth Haagensli og Anne Marie Ottersen tar opp temaet i komedien ”Gammel dame er vond å vende” som de for tiden er på turné med. De havner på dobbeltrom på et sykehjem, har forskjellige personligheter og behov og hater hverandre.
Privat er damene gode venner. De ønsker begge en alderdom med storfamilien rundt seg og ser med skrekk og gru på å havne på et fælt sykehjem.
Lurer du på hvordan de holder seg godt? De er for det første ujålete, gode på å nyte livet, spiser sunt, trener jevnlig og tar seg tid til en god latter. De er litt røffe og står for en støyt. Legger ting bak seg og går videre, uten syting. Her har vi mye å lære noen hver av oss!. 🙂
Her er tipsene jeg fanget opp etter å ha intervjuet dem for bladet Her og Nå – slik at du er rustet dersom du skulle havne på aldershjem:
Si nei til å dele dobbeltrom. Du fortjener enkeltrom og god oppvartning.
Forlang god mat. Smaksløkene blir svekket som eldre og det betyr at det er enda viktigere enn før med smakfull mat og drikke.
Det skal lukte godt på aldershjemmet og det skal være pent interiør og vakre bilder. Om det ikke er det, klag.
Forlang vin til måltidene , PC og wifi på rommet og hyggelige tiltak og utflukter.
Vurder om du kan kjøpe deg inn i et bofellesskap i Danmark de de lager slike kollektiv for eldre og der dele kan dele på godene. Kanskje er det andre eldre du kjenner som du kan dele noe sammen med i Norge?
Ha det gøy og nyt livet fordi du fortjener det. Aldri for sent med en tur på motorsykkel. 😉
Her er hele intervjuet jeg gjorde for Her og Nå. Kos deg! 🙂
Jeg er livredd for å dele rom med folk jeg ikke kjenner. Er det lov å snakke om? Mange ser på meg som en tøff dame og journalist, som tar utfordringer og hopper i det. Men det er mye jeg er redd for. Blant annet å dele rom.
Nektet å flytte fra broren min
Da jeg var liten delte jeg rom med broren min, og ble sint da jeg måtte flytte med foreldrene mine til nytt sted og fikk eget rom. Min bror og jeg protesterte høylydt: Vi ville fortsette å bo sammen!
Noe helt annet er å dele rom med folk du ikke kjenner. Jeg hater det.
La beslag på venninnen
På en språkreise til Bournemouth i England som 15-åring skulle jeg dele rom med en venninne, men en ekstra jente slang seg med og la beslag på venninnen. Dermed måtte jeg dele rom med datteren i huset. Det var en nedtur, jeg lengtet hjem og min mor skrev brev til meg for at jeg skulle holde motet oppe.
Ble valgt bort – vant lykkeloddet
Jeg begynte på folkehøgskole, og ble plassert på rom med en jente som valgte meg bort til fordel for en annen. Det var en Guds lykke for meg, for hun jeg fikk i stedet var en tøff Haugesunding som var så morsom at jeg glemte å være redd. Hun vasket rommet midt på natten og var herlig på alle måter.
Måtte dele rom med snobbeberta
Da jeg studerte media et år i USA, delte jeg rom med en snobbete jente fra Florida. Det var så skummelt at jeg ringte hjem og ba moren min om å sende dyna mi hele veien til USA. Etter hvert fikk jeg gode venner fra Brasil, Danmark og Tokyo, men grudde meg hver kveld til å dele rom med Florida-jenta. Vi hadde ingenting å snakke om og alt var kleint.
Himmelsk samboerskap i Kristiansand
I studetiden delte jeg hus med andre studenter i Kristiansand, vi hadde fester, druer i bakgården og for all del hvert vårt rom! Noe annet ville vært utenkelig. Dert var sosialt og en bra løsning for meg på den tiden. Jeg kom fra enerom på Søm og der var det ensomt!
Enkeltrom er irriterende dyrt
På gruppeturer ber jeg som regel om enkeltrom. Det irriterende er at du må betale 2-6000 kroner ekstra for å ha rommet for seg selv. Disse reglene er virkelig på tide å endre, i en tid hvor så mange er skilt eller liker å reise alene. Romtillegget fordyrer turen veldig og det er urettferdig! I tillegg får du ofte dårligere service og dårligere rom som singel i forhold til par!
Gikk som på nåler med syk romvenn
På en reise til Dubai nylig, tok jeg sjansen på å dele rom med en dame nordfra selv om jeg var skrekkslagen. Hun var sliten og slett med sykdom og jeg gikk som på nåler for å ikke forstyrre:
– Jeg brant etter å skru av den iskalde aircondition, men turte ikke å si fra om det.
– Jeg torde heller ikke skru på lyset, lese på senga eller ta meg en drink da hun alltid la seg tidlig.
– Jeg var på rommet så lite som mulig for ikke å være til bry og anstrengte meg for å være hyggelig.
Dårlig oppførsel – omg – dårlig
Det var et sjokk da jeg ble tilsnakket av en bekjent av romvenninnen: Budskapet var i forkortet versjon at jeg måtte skjerpe meg og ta hensyn til henne jeg delte rom med. Hun hadde hørt andre damer i reisefølget si at jeg hadde kommet sent i seng og slamret med en dør. Nå var jeg voksen og fikk bare se å komme meg i seng i tide!
Jeg er rolig, men nå ble jeg både sint og lei meg: Baksnakking og frekkhet tolerer jeg rett og slett ikke.
«Jeg sa «ta hensyn i forhold til hva da?!» Så stakk jeg langt vekk og gjemte meg innerst i frokostsalen der ingen kunne finne meg.
Tillot meg å ta en banan
Sannheten var at jeg hadde tatt en drink i baren med en dame i følget kvelden før. Vi la oss begge i god tid før 23. Fordi jeg var sulten, hadde jeg listet meg gjennom det kalde, mørke isødet der damen sov, ut på terrassen hvor det også var mørkt men varmt nok til å spise en banan i stillhet. Dette var hele «forbrytelsen.»
Vil ha tid for oss selv!
De fleste damene jeg snakket med på turen, kunne ikke tenke seg å dele rom med en fremmed. Det å kunne lese på senga med et glass rødvin, komme å gå som man vil og ha et sted å trekke seg tilbake til, var noe som sto høyt i kurs for de fleste. En ville ha enkeltrom fordi hun ikke ønsket å være til bry, hun kunne snorke og ville ikke plage andre. En annen sa rett ut at det er for privat å dele do og seng. «Menn ville aldri funnet seg i det,» sa hun og ønsket at hele konseptet skulle gjøres om slik at alle fikk tildelt eget rom til samme pris.
De fleste sier nei
Ifølge forskning ville de fleste sagt nei om de ankom et hotell og fikk beskjed om at hotellet var fullt og at de måtte dele rom EN NATT med en fremmed person, En eneste natt ville de nektet, mens på gruppetur må du holde ut en hel uke. På gamlehjemmet må eldre fortsatt dele rom i lange tider, kanskje i årevis. Uverdig.
Jeg har allerede bestemt meg for å nekte om det skulle skje meg: Ellers får jeg oppsøke broren min i Chicago og spørre om vi kan dele rom og trygghet igjen – eller ta inn på luksusresort for eldre i Spania!
Kunne du tenke deg å dele rom med en fremmed? Hvorfor/hvorfor ikke? Klem fra helsetine. 🙂
Foreigners told me what they find to be typical Norwegian. Now I tell you the truth.
How to destroy myths about Norwegians!
All Norwegians love skiing. Partly true. Some Norwegians do not like skiing, some don’t even have skies and go to Spain for their winter vacation. Some Norwegians are clumsy and can’t make it down a hill without falling on their ass at least twice. Too many Norwegians also have old skies in the cellar that they don’t use, and know nothing about how to find the best ski vax.
Somebody has some ski vax that works? I never removed the one from last year. :/
All Norwegians go to their cabins at weekends. Partly true. Some Norwegians do not have cabins and are envious of those having one. Some of us hate small cabins because of traumatized child hood having to spend all holidays in a small and claustrophobic “hytte” with too much family, too many lonely nights with yatzy and solitaire card game (kabal) and no water, oven or heat.
Norwegians love their dogs more than their friends and family. Partly true. We do really love pets here and spend much time with them. But do you see many Norwegians with dogs in Grünerløkka? Many of us are urban citizens and we do not carry small dogs around or even like them! Some of us are even scared of dogs, and jump when we see one big dog barking at us.
Norwegians are difficult to get to know. Not true. This is mostly just shyness. In this cold and desolated country nobody taught us how to socialize and we do not know what to say in buses, elevators and railway stations like Oslo S. Frankly, most of us would be happy to talk with you and to make new friends. Teach us how!
It is all about utepils. True. If you want to live the Norwegian way, you should really try to drink beer outside in early spring and late autumn. Others would freeze to death, but we just bring some warm jackets and blankets and stick to the heaters. (varmelamper.) Foto under: Lofotposten.
The julebord (Christmas party at work) is really important. It is actually important. Here is a chance to really get to know your colleagues, because here we will drink wine and beer, forget our shyness and end up kissing the boss or dancing on the table. Just do not mention this next Monday, then everybody will be back to normal and set up a stone face if you try to catch up the chat you had at 0200 with them Saturday night. The colleagues that did not attend the Christmas party will be so ashamed they will not even show up Monday morning.
All Norwegians love May 17. and can’t wait to wear their national costumes and wave at the King. Frankly not true at all. This is the day parents with small kids are so exhausted in the end of the day, they just want to sleep. This is because they had to spend a lot of time ironing costume (bunad) shirts, they had to bake cakes for the school events, school band and also do voluntary work for the cafe and fishpond. The bunad is too warm and itches, the weather is never as good as forecasted, the kids ask for too many ice-creams and hot dogs and the parents do not find their flags and have to buy new ones the last second. Adults with grown up kids enjoy having some free time at last, and go to the countryside to relax and avoid the 17. mai- noise or do shopping in Sweden.
This flag is heavy. Puuh… Look forward to lie down. 🙁
We have a lot of holidays. In what other country you have vinterferie, påskeferie, pinseferie, sommerferie, høstferie and juleferie for really many days and also enjoy long weekends (langhelger) abroad. But in fact there are also a lot of Norwegians sitting at work late Friday night and go back to do the rest of the work Sunday night like you. Some of those might actually just be afraid of spending too much time at home where they feel lonely and misplaced, but still…
The midnight sun, the fish and the fjords: Frankly, some of us get a bit frightened when you ask us about this. It is because we, like you, never saw the fjords, experienced the midnight sun or visit Svalbard or the northern Norway and we are afraid we cannot give you the correct answer about when is the perfect date to see the northern light. We have to google it first or check with some friends who actually live there!
Searching for the northern light.
What kind of fish it this? Really don’t know.
We are all rich because of the oil. Not true. We might have a good welfare system, but some of us are single parents struggling to pay our bills, some are ill or out of work and fight the Nav system, some cannot afford to go to the Canary Islands and Thailand this Christmas because they spent too much money on something else. Heard of Luxury trap? (Luksusfellen.) Lots of Norwegians are stuck there. Of course we still might seem a bit rich compared to you.
Everything is expensive in Norway. Not true. You can buy cheap sausages at Narvesen «Pølsefest». At Burger King you get a burger for 20 kroner and an ice cream for 10 kroner, you have cheap beer in Grønland, and you can get good bargains at Lets deal and Groupon. Stores sell out T-shirts for 50 kroner. You can get furniture for free at Finn. If you need help you can always arrange a “dugnad.” That means you force all your friends to come and help you for free and serve some cheap wine and frozen pizza; Grandiosa.
If you still think Norway is expensive, go to Sweden and buy cheap groceries like we do!
