Jeg intervjuer vanligvis andre om deres helseplager, og merker at det sitter langt inne å fortelle om mine egne. Grøss og gru… Men når jeg nå først har pådratt meg denne kalde skulderen, så kanskje jeg kan skrive om det som en form for selvterapi, samtidig som det kan gi noen tips til andre.
Jeg gir det et forsøk: Idag prøvde jeg akupunktur mot skuldersmertene. Ifølge behandleren skal nålene både virke smertelindrende, bidra til å få blodsirkulasjonen igang samt være med på å løse opp armen og skulderen på sikt…
Det frustrerende med akupunktur er at man ikke vet om det virker før man har prøvd en stund… Jeg ble iallfall ikke verre!
– Gå deg en tur og sving med armen når du kommer hjem, befalte behandleren. Hun er redd for at den stive skulderen skal stivne helt fordi jeg ikke bruker den og også redd for at den andre armen/skulderen – som nå må gjøre hele jobben alene – skal bli overbelastet.
Jeg er en lydig pasient, så jeg gikk turen og svingte med armene det jeg maktet.
Forøvrig har jeg fått masse tips og råd fra andre med lignende problemer – og blitt anbefalt behandlerguruer både fra Hellas, Russland og Kina.
Mer om det senere.
Bildet under viser selvakupunktur – i form av en spikermatte som lå gjemt og glemt i en krok, men endelig kom til nytte.
Klem fra helse-Tine. Jeg er blogger og journalist.
Det blir ikke så mye blogg-skriving for tiden. Årsaken er en vond og betent skulder.
– Impingement syndrom, mente fysioterapeuten først. Det er trange forhold i skulderen som ofte rammer svømmere. Jeg er flink til å trene, og denne treningsskaden kunne jeg leve med, følte jeg.
Men så ble det verre og skulderen gikk fra kald til frossen. Flere av mine venninner og bekjente har hatt denne tilstanden og slitt lenge med å bli bra.
Nå var jeg virkelig fortvilet.
Jeg lever av å skrive, og skal studere i høst og jeg gråt hele veien hjem fra fysioterapeut og osteopat med tanke på at alle mine planer ville gå i vasken.
Lørdagen kom, det regnet, noe som passet godt til sinnsstemningen. Jeg dro ut for å kjøpe avisene, som vanlig, og satt og sturet ved kjøkkenbenken med en kopp kaffe.
Det var da jeg åpnet Dagbladet og stirret rett inn i innlegget til en gammel klassekamerat fra folkehøgskolen på Skjeberg – Nytt- på nytt- moromannen Knut Nærum:
Det var som å lese om meg selv.
– Rapport fra en kald skulder, het innlegget hans.
Jeg hadde ikke sett ham på årevis, men der satt han hjemme ved PCen med nøyaktig de samme smertene og tankene som jeg selv hadde.
Knut Nærum reddet dagen. Det er mye trøst i delte erfaringer.
Da jeg skrev om dette på Facebook meldte en gammel klassevenninne av Knut og meg seg og skrev at hun også slet med frozen shoulder for tiden. Hun lurte på om det var noe som gikk?? Og det kan man jo lure på…
Noen har anbefalt hvile, andre yoga. Mens Knut skriver i Dagbladet at han har prøvd MR og isposer og skrivepauser, skal jeg selv til ultralyd neste uke for å vurdere kortisonsprøyte.
Da jeg besøkte Anette Lunde hos Armonianegler idag, hadde hun fått nye, spennende neglelakkfarger for høsten. Fargene kommer i følge Anette ikke i salg før 1. november, men hun fikk de allerede nå!
Jeg lot meg friste til å prøve denne Shellacen som heter MIDNIGHT SWIM…
Perfekt for meg som elsker å svømme, og gjerne om natten…
Jeg liker å teste nye farger og derfor litt gøy at jeg ifølge Anette er den første norske kunden som fikk prøve denne lakken! 😉
Prøv du også! 🙂
Høsten nye farger. Foto og info: Anette Lunde, Armonianegler.
Vi har akkurat spist middag på en tapas-restaurant i gamlebyen i Barcelona, min sønn på 18 og jeg. Klokken er rundt 22. Nå vil vi shoppe litt på vei hjem til hotellet vårt i El Born, noen få kvartaler unna. Da, i et gatesmug, skjer det:
En ung, mørkhåret mann kommer bort til sønnen min og gir ham en flyers. Den gir gratis inngang til en super nattklubb forteller mannen smilende – og spør om sønnen min er glad i å danse:
– Salsa – du liker vel det, spør mannen, han er vennligsinnet, snakker bra engelsk og gjør noen dansetrinn.
Jeg stusser over at mannen er vel intens og nærgående mot min sønn og at han ikke hilser på meg, men tenker ikke mer over det før et par minutter etterpå – når sønnen min oppdager at IPhonen han kjøpte på 18-årsdagen er borte fra lommen i boblevesten.
Er det mulig? Vi er lurt, ranet – på simpleste vis – her midt i det opplyste turiststrøket i den idylliske gamlebyen.
Vi går tilbake til tapas-restauranten vi spiste på og forteller om hendelsen.
– Jeg kan godt ringe politiet, men de kommer ikke, sier en oppbrakt restaurantvert og forteller at hans egen mor ble ranet i skobutikken like ved. En blond, vakker dame spurte moren hans om veien, og nappet vesken før hun rakk å svare.
– Ikke stol på noen her! Det kommer gjenger hit fra Romania og Marokko, sier han og legger unnskyldende til at han prøver å holde tyvene unna restauranten sin. Han virker lettet over at det ikke skjedde der.
Tilbake på hotellet sier de det samme – de kan ringe politiet, men de vil ikke komme. Resepsjonisten på solide Grand Hotel Central anbefaler oss å ta med passene våre og og melde tyveriet til politiet neste morgen, og det gjør vi. Etter litt ventetid på politistasjonen i Ramblas blir vi ropt opp av en ung, mannlig funksjonær. Han tar oss seriøst og bruker lang tid på å få detaljene rundt hendelsen.
Det hjelper ikke at vi har signalement på tyven, vi har ikke direkte sett ham stjele IPhonen, forklarer mannen. Det finnes heller ikke kameraer i gamlebyen som kan ha fanget opp hendelsen, opplyser han.
Vi får kopi av den skriftlige redegjørelsen som utgjør hele tre A4-ark. Denne scanner vi inn og sender forsikringsselskapet hjemme.
Sjelden har jeg vært mer glad for at jeg har helårs-familie-reiseforsikring.
En IPhone 4S er dyr – og en stor verdi for en 18-åring.
Moralen må være å ikke gå med telefon eller andre verdisaker på seg, selv gjemt i innerlommer. Et pengebelte rundt livet er mindre fancy, men kanskje tryggere.
Det rare er at en tenker ikke på trusselen, før en har opplevd å bli lurt selv.
Tidligere på dagen var vi vitne til at en dansk dame ble frastjålet PCen sin mens hun spiste på strandrestauranten. Hun skrek opp og forlangte at servitøren skulle ringe politiet. Selv da følte vi oss trygge. Vi passet på sakene våre og det ville ikke skje oss. Trodde vi.
– Take care, sa funksjonæren på politistasjonen da vi dro, og så ut til å mene det.
Barcelona er fantastisk. Vi vil tilbake. Men heretter kommer vi til å ta enda flere forholdsregler når vi reiser.
Riktig stylede øyenbryn kan få deg til å se yngre, gladere og mer sexy ut. Hadde det bare gått an å få time hos eksperten, Fred Hamelten.
Han har noen få ledige timer i oktober 2013!
Et år eller mer fra nå…
Så populær er øyenbrynsstylist Fred Hamelten, blant annet kjent fra bli ny-programmer på TV-skjermen sammen med Jan Thomas.
Jeg har meldt meg på ett av hans øyenbrynkurs og sitter benket sammen med 10 andre damer i en kjeller et sted på Oslos beste vestkant en lørdag formiddag.
– Mange har nappet øyenbrynene sine for mye! Har du dun er det bra – da kan dette farges og kompensere for noe av det du har mistet, sier Fred og passer på at alle får med seg det han sier.
Man skulle kanskje tro at en som napper kjendisenes øyenbryn er litt høyt på strå..
Men det er ikke et snev av det engang.
Han er varm og inkluderende – mot alle.
I det avlange rommet i underste etasje i Frognergården har vi fått utlevert hvert vårt speil og hver vår magiske gullpinsett – designet av Fred Hamelten selv.
Slik kan vi selv prøve ut hvordan det er å nappe øyehår med skikkelig verktøy.
Det er så vidt jeg tør å fjerne et eneste hår. For Fred forteller engasjert om alt vi gjør feil når vi napper – og jeg vil helst ikke fjerne det ene essensielle håret som kan gjøre meg sexy.
Fred Hamelten elsker øyenbryn og brenner så mye for faget at han vil revolusjonere Norge. Riktige øyenbryn handler verken om mote eller om hva slags ansiktsfasong du har, bedyrer han. De må skreddersys hver enkelt.
Mens andre bruker voks og tatoveringer, bruker Fred tråd – threading – og pinsett – og han ser kunden som et levende lerret…
Hvem vil ikke ha en egen time med ham?
På slutten av kurset, etter en pause med frukt, kaffe og kjeks, får vi også litt etterlengtet egentid med eksperten.
Han har fotografert oss alle på begynnelsen av dagen, og nå får jeg beskjed om å ta med meg det eksepsjonelt morgentrøtte portrettet og komme og sette meg i stolen.
Til meg sier han: Brynene skal ikke formes så runde, det skal være en rett linje øverst og så ned på skrå! Nappe mer under og nappe mindre et annet sted. Skjønner?
Man skulle nok helst hatt en time for å skjønne det helt.
Da går det an å bli medlem av Freds Facebookside, for her legger han ut avbestilte timer.
Skynder du deg å ringe, kan du være den heldige som vinner gullbilletten og får en personlig konsultasjon… J
Riktige øynbryn – etter at jeg endelig fikk time hos Fred… 🙂
Her er noen tips:
Ikke napp for mye. Det er en feil mange gjør! En øyenbrynsskygge kan brukes til å fylle ut der du evt. mangler hår.
Ikke følg moten. Finn ut hvilke bryn som passer til akkurat deg uavhengig av trender
Tatovering er ikke å anbefale – vil du gjøre det, så få en ekspert til å lage en skisse først av hvordan du bør se ut!
De fleste norske kvinner kler kalde farger på bryn og vipper.
Vestkantbadet ligger på Solli plass i Oslo, vegg i vegg med Nav. Min første tanke er at om jeg måtte besøke dette Nav-kontoret, hadde jeg garantert hvilt ut på Vestkanbadet etterpå. Svømt noen runder i bassenget, tatt badstu og romerbad.
For en perfekt plass å lade batteriene en høstformiddag. Klokken er 12 og jeg er ikke på hjemmekontoret, men på Vestkantbadet i Oslo og tester romerbad og badstu. Denne vekslingen mellom kaldt og varmt skal være sunt for helse og blodomløp. Jeg merker det allerede etter noen minutter, at det er godt for kroppen.
Jeg har en vond arm og skulder i dag, og gleder meg derfor ekstra til to behandlinger: En saltpeeling og en kinesisk Tui na-massasje. Kinamassasjen skal være like god som klassisk massasje.
Svakt hører jeg noen si navnet mitt. Jeg ligger på en varm benk i den romslige badstuen og har nesten glemt at en behandler med navn Caress skulle rope meg opp etter en halvtime.
Denne saltskrubben jeg får av henne er bedre enn god. Den blir grundig massert inn over hele kroppen og føles både pleiende og rensende. Et godt alternativ – eller supplement – til massasje, tenker jeg.
Etter behandlingen er jeg tilbake i Romer-rommet for å dusje. Peelingen har vekket sansene og nå klarer jeg bedre å ta inn omgivelsene rundt meg. Den vakre musikken, den gamle funkisstilen, de tente stearinlysene. Stedet har sjel og historien sitter i veggene. Det er utrolig å tenke på at stedet åpnet i 1932, altså for hele 80 år siden!
Jeg smiler for meg selv der jeg sitter, både med tanke på alt som må ha skjedd her og i visshet om at jeg fortsatt har 25 minutters massasje til gode.
Kinesisk massasje
Tui na, som jeg skal prøve, er den terapeutiske massasjen i Kina. Massasjen utføres på massasjebenk uten oljer, og skaL virke dypt ned i muskulaturen samtidig som den oppleves som en beroligende og avslappende massasje.
Caress spør om det er noe spesielt jeg hun skal ta hensyn til, og jeg nevner den vonde skulderen. Hun nikker forståelsesfullt og får løsnet på muskulaturen. Jeg føler meg i trygge hender og slapper helt av. Jeg har et håndkle over meg, og hun masserer med god kraft gjennom dette.
Etterpå henter jeg meg litt vann å drikke. Det eneste jeg kunne savne er et lite bord med frukt og nøtter.
Ute i friluft er jeg oppkvikket og føler meg med ett både sulten og kaffetørst. Jeg avslutter med en Americano og en grov scones på Wayne’s Coffee, rett over gaten.
Tar gjerne turen til Vestkantbadet igjen. Da uten å levne naboen Nav en tanke… J
JUBILEUM: Vestkantbadet fyller 80 år i år. Dette innlegget kom istand grunnet en hyggelig invitasjon fra badet.
