Annonse

Norsk arbeidsliv raseres: De skulle holde stengt i to uker. Det gikk to måneder før spa-resorten The Well fikk åpne igjen. «Det var som forever. Det eneste jeg hadde å gjøre var å spise og gå tur med hunden,» sier en ansatt. En annen holdt ut den første måneden. Den andre hadde han ingenting. Mens de forteller rusler eieren, Stein Erik Hagen rundt og ser på hagearbeidet.

Foto: The Well

Norge åpner og lukker som om rene Skremmer´n skulle stå bak. Det er som å være ombord på en båt med en helt uforutsigbar kaptein. Kapteinen har ikke kontroll. Han kjører på skjær, endrer plutselig kurs , og stopper brått opp så du suser over dekk og havner i sjøen.

Slik styres skuta Norge. Det er iallfall slik det kan oppleves for tiden.

Jeg har skrevet om åpninger og lukkinger av The Well før. Nå er det åpent igjen. Det tar litt tid å finne frem smilet. For hvordan kunne de stenge ned igjen enda en gang  – og i hele  i to måneder? Hvordan ble de to ukene til åtte?

Det er søndag og jeg møter min badevenninne. Vi finner fort frem til gamle rytmer i bassenget og jacuzzien. Men følelsen sitter der: At vi måtte vente så lenge. Ingenting henger på greip lenger.

«Det er ikke noe virus i basseng, sauna er påvist sunt og livreddende. Spaverten forteller at virus forsvinner ved mer enn 60 grader. Velværestedet er helsebringende og burde ikke ha måttet stenge så mye som en dag, etter min mening.»

Les også: Logisk brist: Sauna hindrer dødsfall- likevel ble badstuer stengt

Foto: The Well

Hadde jeg vært statsminister, kommuneoverlege eller ordfører, ville jeg rødmet av skam. Men de viser ikke  et eneste følelsesuttrykk.

«Trolig vet de ikke engang hva The Well er eller hvorfor folk trenger svømmebassengene og treningsentrene. De går vel på valium.»

Nå skal vi kose oss. Og vi gjør det. Det er sol og varmt denne søndagen og fullt i alle solstoler ute ved bassenget. På ritualene er det ledig plass; helt uvanlig – det må være fordi alle bare vil chille i solen og nyte å være der – endelig.

Foto: The Well

Stein Erik Hagen inspiserer buskvekster

Vi  finner ledige solstoler ved ute-boblebadene på toppen av anlegget. Der ser vi eieren sjøl, Stein Erik Hagen inspisere byggearbeider og blomsterbed sammen med en ansatt. Anlegget er ikke ferdig. Den ansatte har et sort munnbind på seg. Sjefen, Hagen har ikke maske. Han ser frodig ut, og har mulig som alle oss andre gått opp noen kilo under alle nedstengingene.

Vi har lyst til å spørre ham hvorfor han ikke har klaget sin nød offentlig eller forlangt stedet åpnet ved hjelp av advokater. Men han er for langt unna og forsvinner bak buskene.

Tapt millionbeløp og permittert ansatte 

Jeg vet at han som en av Norges rikere menn, ikke har tjent en krone på spa-anlegget og at han har tapt millionbeløp på nedstengingene. Hagen har flere ben å stå på, blant annet i matbransjen. Men det smerter nok å tape penger og å stadig måtte permittere trofaste ansatte.

Hvordan har han det med alt dette, egentlig? Vi blir sittende med alle spørsmålene.

Japan er stengt

Alt er ikke helt på stell her ennå. Betalingsautomater er i ustand og den japanske saunaen er stengt grunnet lekkasje. Det bygges hotell på området, og de er ikke ferdig med arbeidene.

Det er rart at så mye er uferdig og stengt når de har har hatt to måneder på seg til å drive vedlikehold. Likevel – gleden ved å være her overskygger de små problemene og sorgen over ny, lang og uforståelig stenging.

Her er driftmelding om alt ved The Well som for tiden ikke fungerer. 

Åpne ansatte sier de har slitt

Jeg liker at de som jobber på The Well er åpne og sier som det er. Det er et pluss, synes jeg. Det er ikke noen fasade.

En ansatt hilser blidt på meg: «Velkommen tilbake. Godt å se deg igjen.»

Han er oppgitt: «Vi skulle stenge to uker. Så ble det to måneder! To måneder!

Jeg blir berørt av å høre ham si det. Da må jeg ta det inn ordentlig.

Jeg rister på hodet. «Veldig ille. Uforståelig. Jeg har savnet å komme hit. Verst for dere som er ansatt her, selvfølgelig. »

Han smiler til meg. «Kommer du på overnatting i det nye hotellet vårt da. «Neppe, jeg bor 4 kilometer unna. Da må ha det en hot date til isåfall,» spøker jeg.

«Det finner du sikkert.»

Slutt på vitaminvann med lime og bringebær

Han nikker og gir meg yndlingsvannet mitt med lime og vitaminer  (hvorfor skal de slutte å selge det. Dumt.)  Grønnkålchips, min favoritt, har han også. – Værsågod.

Må registrere alle gjester på nytt i omstendelig system

Men hva er dette? Armbåndet virker ikke lenger. Jeg må signere på papir for hver ting jeg kjøper, som i en hotellbar! Og de må registrere telefonnummeret mitt på nytt. Det er derfor det blir så lang kø i kafeen. Med hotell kom et nytt registreringssystem, og det gamle funker ikke lenger.

De ansatte på The Well synes det nye systemet er klønete de også. Forhåpentligvis blir det bedre om en stund.

Jaja. Så lenge de holder åpent, kan jeg signere hva som helst… 😉

Blytungt for ansatte å miste jobben gang på gang 

Det er tøft å være ansatt på et sted som stadig stenges. En ansatt forteller meg at hun i nye to, nedstengte måneder ikke hadde noe annet å gjøre enn å gå tur med hunden og spise. Hun la på seg enda flere kilo. Treningssentrene var stengt også. Hun hadde ingenting å gjøre.

«Det var som forever.»

En mannlig ansatt er åpen:

«Det var kjipt ja.» Den første måneden gikk på et vis. Da var det småting å gjøre. Den andre måneden ble tung: Da hadde han ingenting å drive med.

Blide badenymfer snakker

I bassenget hører en ung dame at vi diskuterer nedstenging og henger seg på. Hun er enig i at restriksjonene har gått for langt og ødelegger mer enn de gavner. Hun er engasjert. Mens vi svømmer rundt sier hun at hun lenge har hatt lyst til å delta på markeringer for frihet i Oslo. Men hvor finner hun informasjonen? En idé er å delta i Facebook-grupper.

«The Wells venner på Facebook forbyr å snakke om politikk, men her i bassenget, kan ingen nekte blide badenymfer å snakke sammen.»

Les også: Jeg ble sensurert av The Well av samme grunn som TV2-Linn: Blondiner får ikke bruke ordet diktatur!

Restauranten skuffer igjen

Det eneste jeg har noe å utsette på denne gangen er restauranten. Vi stikker innom, men blir bryskt sendt bort. Slik har jeg opplevd det før også. Det går an å si med et smil at det er fullt, men at de kan fikse bord om en time eller to.  Slik de avviser folk, kan man få en følelse av at de ikke vil ha kunder. Det er heller ikke lov å ta med mat og drikke ut til bassenget, og de har ikke utebord lenger. Det er dårlig.

Les også: Diktatur-Norge:Jeg nøt et glass på The Well med avstand- timer etterpå var det forbudt

Foto: The Well

Savner utebaren ved bassenget

The Well pleide å ha en koselig utebar ved bassenget. Den åpner ikke før i juli. Uansett om det skyldes myndighetenes svikefulle adferd eller ei, det er skuffende! Været er knallbra og det skulle vært vin, brus, musikk og god stemning.

Kjøper med oss mat nedefra

Vi havner tilbake i Wellness-baren nede ved innebassenget. Der er de blide og du kan mingle i sofaen med en kaffe, yoghurt eller wraps. Vi får også ta med oss mat og drikke (alkoholfri pga myndighetenes alkonekt) hvor vi vil: Vi kjøper en asiatisk, vegetarisk bowl  og cappucino og nyter maten på solstoler i topp omgivelser – ved ute-boblebadene.

Nye runder i basseng og boblebad er deilig forfriskende. Det gir luksusfølelse for meg som bader i sjøen hele året under enklere forhold. Og her slipper jeg å få sand over alt. Hagen ser vi ikke noe mere til. Han regner kanskje på nye giganttap på kontoret.

Må stole på oss selv

«Nå gleder jeg meg til nye, gode svømmeøkter i store og deilige bassenger og utendørs boblebad mot stive muskler, til en ny slem og vinglete kaptein  stenger Norge.  Vi har ingen å stole på lenger, andre enn oss selv. «

 

 

Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!

Les også: Varme bad og sauna i samvær med andre er sunt for psykisk og fysisk helse

Les også: Jeg skrev at det aldri skjedde noe på The Well. Det var før kysset.