Black Friday har tydeligvis tyvstartet, for på Bik Bok, Kolbotn Torg var allerede salget i gang da jeg var innom. Jeg var så euforisk etter å ha fått ny klipp og krøller hos frisøren at jeg syntes jeg så fin ut i alt – selv ungdomstoppene med bar mage. Det er ikke innafor, jeg vet det, så det ble en kjole i stedet.
Bik bok: For et kult prøverom, tenkte jeg.
Jeg slet med å få opp glidelåsen og trodde kjolen var ødelagt, men den hyggelige jenta som jobbet i butikken viste meg trikset: Her gjaldt det å gyve på og være hardhendt.
Plastpose i butikken koster nå kr 2. Jeg syntes det var dyrt, og da solgte hun meg et billig og praktisk rosa plastnett til kr 15 i stedet. Dette kan jeg ha med hver gang jeg handler. Det kan foldes sammen til nesten ingenting og passer i vesken.
«Plast forsøpler, så det var dagens billige og miljøvennlige tips.»
Bik Bok var min yndlingsbutikk i ungdommen. Er det fortsatt innafor å handle her? Jeg spør ikke barna mine, for de er så strenge som fy – jeg spør dere andre. 😉
No more bad hair day! Her er 10 gode tips fra frisør Michelle og meg. Slik får du ny dreis på håret i vinterkulda.
Jeg har alltid noen hyggelige timer når jeg unner meg litt hårstell hos Michelle hos Be You på Kolbotn Torg. Michelle er søsteren til Leslie; han har drevet flere kjente salonger. Michelle har som oftest tid når jeg dropper innom, hun jobber raskt og er proff og vennlig. Vi finner lett noe å snakke om og kjemien er der. Michelle har så mange søsken, fettere og kusiner at jeg går surr i antallet, mens jeg har liten familie. Vi snakker om fordeler og ulemper – hun må melde seg litt ut når det blir for mye, og det er utrolig hvor mange de klarer å samle til middag på julaften inne i en liten leilighet. Selv kan jeg av og til savne en større familie ved høytider og vi har spøkt om at jeg kan låne noen av henne. Sønnen til Michelle er også frisør og han er noen ganger der og hjelper mamma. Han er veldig søt og åpen og betror meg ting som selv ikke Michelle vet om. Da blir det en god latter.
I dag trengte jeg litt fornying og fikk sjokk da jeg så meg selv i speilet hos Michelle. Håret var knusktørt og grått i bunnen, skrekk og gru. Så da ble det full pakke, klipp, farge, kur og krøller.
«Godt med alt som er unnagjort før jul,» sa Michelle.
Jeg gikk på Bik Bok etterpå og kikket på salget, og følte meg som en diva i prøverommet i forhold til den grå skikkelsen jeg så i speilet før på dagen.
For Michelle går det i ett, og hun er så travel at hun skulle ønske hun hadde en tvilling slik at hun kunne være to steder på en gang. Disse tipsene fikk jeg mens hun krøllet håret mitt og mens neste kunde var på vei ned i frisørstolen.
Håret betyr mye for hvordan vi føler oss og blir oppfattet. Her er tipsene:
Prøv skillen på den andre siden og du vil få en ny look.
Prøv glitterspray – og dagen blir lysere og litt morsommere. Bruker du ofte hårspray så be om spray som ikke tørker ut håret. Kjøp en liten spray som passer i vesken.
Prøv noen striper, det kan gjøre stor forskjell.
Vær forsiktig med å farge håret grått selv om det er en trend; det sliter på håret og fargen går fort ut igjen.
Klipp håret i en frisyre som er lett å holde fin. Be om tips fra frisøren.
Ta hårkur innimellom; det gjør farget og tørt hår sunnere.
Ta hodebunnsmassasje for velværens skyld. Massasjen og det varme vannet gjør underverker for dagsformen og du kan bli kvitt hodepine.
Invester i hår-produkter som gir håret god glans. Jeg kjøpte noen nye produkter fra Wella som var på juletilbud.
Har du glatt hår, prøv krøller. Har du krøller, prøv å rette det ut. Forandring fryder. Og klipp tuppene litt oftere enn en gang hvert halvår.
Hjelper ingenting av dette, så bytt frisør og du vil garantert få ny look og nye impulser. Spør og grav og be aktivt om tips!
Skal vi ikke få julebord heller nå, ledelsen kutter ned på alt! Det er urettferdig. Vi trenger noe å glede oss til på denne tiden av året. Ikke ta fra oss julebordet!
Mange hardt arbeidende ansatte får ikke julebordet sitt i år. Ledelsen vil kutte det ut. De bruker argumenter som for dyrt, for mye fyll og de mistenker at de ansatte ikke vil komme på jobben dagen etter.
Det er neimen ikke mange goder igjen nå. Alt skal spares inn på: Det koster for mye å sende ut brev til kunder, alt skal gjøres per chat eller mail, ikke får vi reise lenger og vi skal gjøre jobben vår raskere og rekke over enda mer per dag – ellers er vi nestemann som ryker ut på sluttpakke!
Jeg synes julebord er en hyggelig tradisjon. Hva synes du?
Mange ansatte synes det er like greit, i følge NRK. Det blir for mye drikke og spetakkel og de savner det ikke. Men hva med alle de som har gledet seg til å møte kolleger over en hyggelig prat denne ene gangen i året: Få servert god mat på fin restaurant. Kanskje litt underholdning. Skal de sitte hjemme med pølser og potetstappe denne kvelden også. Det er urimelig.
Jovisst er det noen som alltid drikker for mye og raver rundt med slipset på snei og snøvler noen dumme ord – men de hyggelige er i flertall. Og vi får ikke festen vår lenger. Julebordet. Det norskeste av det norske. Det vi liker å inkludere våre nye landsmenn i: – Julebordet vet du, det er viktig for oss her i dette kalde landet, dit må du komme, det er der det skjer.
Ansatte fra andre land har fått klar beskjed om å ikke ta juleferie før julebordet. Det er obligatorisk!
Og nå er det slutt på det.
«Vi får ikke ha det moro lenger.»
Ikke flørte i baren med han på regnskap eller le med hun i kassa ved det pene bordet der det blir servert rødvin og ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt og en liten akevitt.
Nei, for sjefen er lei av julebordet. Det er gammeldags.
«Åpen bar blir misbrukt, det får holde med en bong.»
Forresten får det holde med en julelunsj. Vi kan ha det i kantinen. Vi ber de lage litt ekstra lapskaus og serverer gløgg uten alkohol. Neste år gir vi pengene til veldedighet. Så slipper vi å høre klagene til de ansatte en gang til. Eller vi burde kanskje gi dem en julegave så de ikke blir altfor skuffet. En billigtur med danskebåten i januar blir for mye styr. Hvor var de skrapeloddene vi hadde igjen fra siste styremøte?
Julebordet – det norskeste av det norske – er på vei ut! Hva synes du om det? Det er jo helt krise at de vil ta fra oss det også!
Klem og juleforståelse fra Helse-Tine
Jeg er journalist og blogger og glad i en fest.
Mail til tinecec@gmail.com
Bildet øverst i artikkelen er tatt i Barcelona; og der kan de dette med fester – fiestas. De skjer hver uke og blir nok ikke kuttet ut med det første. Så hvorfor skal vi miste vår eneste julefest her oppe på bjerget?
Bedrifter dropper årets julebord på grunn av fyll og fanteri. Julebordet er på vei ut! Jeg synes julebord er en hyggelig tradisjon. Hva synes du?
Mange firmaer dropper julebord i år, og de ansatte synes det er like greit, i følge NRK. Det blir for mye fyll og spetakkel.
Selv er jeg frilanser og synes julebord er en kjærkommen anledning til å møte kolleger. Tidligere har jeg vært ansatt i store forlag. Av og til hadde jeg lyst til å styre unna de store firmajulebordene:
Det ble så formelt, så mange stive taler – og så mye alkohol.
Nå som #MeToo- debatten har tatt helt av i Norge, kommer mange til å være ekstra varsomme med å invitere til julefester der folk velter seg i alkohol.
Julebordet er beryktet for å innebære klåing og klining i krokene – ofte med feil partner. Det vil jeg tro passer dårlig nå for eksempel i TV2 – der mange har stått frem og sagt de er blitt seksuelt trakassert på jobben.
Andre steder sier ledelsen at de er lei av det tradisjonelle julebordet. Det er gammeldags og det er dyrt med åpen bar! De vil heller invitere på en hyggelig julelunsj eller en tur. Noen firmaer gir pengene til et veldedig formål eller gir de ansatte en julegave.
Julebordet – det norskeste av det norske – er på vei ut! Hva synes du om det? Nå vil jeg høre din mening.
Dropper du julebordet i år – hvorfor eller hvorfor ikke?
Bildet med leopardkjolen er tatt på fest med Frilansjournalistene for noen år siden og kjolen er fra Goelia. I år blir det ny kjole og enkel julemiddag som jeg betaler selv med en forening på Aker Brygge.
«Jeg elsker Hvervenbukta! Stedet er en perle – for oss som trives her. :)»
Se alle bildene mine fra Hvervenbukta i dette innlegget!
Jeg har mange gode minner fra Hvervenbukta sør for Ljanskollen i Oslo. Fra oppveksten på Ingieråsen i Oppegård kommune var veien aldri lang dit verken på joggetur eller på sykkel.
Hvervenbukta føles som en del av Oppegård, selv om stranden ligger i Oslo. Det er jo bare stien ned fra Mastemyr, så er vi der!
Ingierstrand har aldri vært mitt sted, mens Hvervenbukta alltid har føltes riktig. I dag tar jeg bilen når jeg vil bade i sjøen fra svabergene eller gå tur. Som badested er det best litt vekk fra barnestranden.
Nå på høsten nyter jeg alle de fine høstfargene. 🙂 Jeg elsker de store, gamle troll-trærne, cafeen, sjøen og svabergene.
«Å gå tur ved sjøen er ren terapi for meg, og særlig på solfylte dager.»
Jeg liker meg mye bedre her i åpent landskap enn i skyggefylte skoger.
Og jeg digger å ta bilder her! Jeg har tatt hundrevis av naturbilder, til alle årstider.
Bildene jeg har tatt på mine mange turer rundt Hverven, er mye delt og likt på Facebook og Instagram. Nå deler jeg de på bloggen også.
Ett år jeg hadde frozen shoulder, gikk jeg tur her hver eneste dag. Etter det ble jeg litt lei. Men nå er jeg på Hvervenbukta igjen, rett som det er. Nylig ble det en fersk hvetebolle og kaffe på kafeen, Anne på landet også.
Jeg er spent på renoveringen av det gamle badehuset. Åpner restaurant der neste sommer, slik det var før? Det var så hyggelig med noen gode retter og vinservering.
Har du fine bilder fra Hvervenbukta, så send meg de gjerne.
Hva er dine beste minner fra Hvervenbukta? 🙂
Vi ses på Hverven. 🙂
Hvervenbukta er sunt, året rundt. 🙂
Hva er dine beste minner fra Hvervenbukta?
Har du flere opplysninger om Hvervenbukta, så setter jeg pris på en kommentar.
Jeg er journalist og blogger fra Kolbotn
Kontakt meg på tinecec@gmail.com
Alle fotos: Tine (copyright)
Litt historie: Hvervenbukta er en badestrand i Oslo, sør for Ljanskollen på østsiden av Bunnefjorden. Hvervenbukta ble kjøpt av kommunen i 1937, og utgjør sammen med Ljanskollen og Fiskevollbukta et sammenhengende frilufts- og strandområde.En paviljong i rokokkostil, som opprinnelig tilhørte gården Stubljan, brukes som kafé ved stranden. Den ble bygd på 1700-tallet. Her ble gjester mottatt når de kom i båt fra Christiania for å delta på fester på herregården. Gården brant i 1913, men deler av grunnmuren er synlig. Det er også satt opp en minnestein med navnene på gårdens tidligere eiere. Sør for Hvervenbukta ligger et motorsenter for ungdom.
Jeg har skrevet brev til ungdomstiden. Gjør du det samme? Hva var det verste med din ungdomstid?
Kjære ungdomstid, hvorfor var du så krevende? Jeg ville så gjerne være med, men du satt der på din høye hest og lot meg i stikken, gang på gang.
Jeg er fortsatt sur på deg der du sitter på toppen av haugen og vet og kan alt om hvordan man skal være tenåring. Kunne du ikke gitt meg en sjanse? Jeg har fortsatt vonde minner når jeg tenker på ungdomsskolen. Jeg gjorde leksene og var snill, men du la ut snubletråder, og jeg fikk problemer.
Jeg var søt og kom fra et pent hjem, men speilet du satte opp for meg viste en mislykket jente. Du lot meg sitte på pikerommet og skrive i en dagbok – lange lister om hvordan jeg skulle klare å bli mer utadvent, slankere, penere og mer populær. Det var slitsomt. Jeg hadde det ikke så bra.
«Jeg kunne hatt det så fint, ungdomstid, men du leverte ikke! Hvorfor måtte du være så Fucking Åmål? Å kjøpe halve loff og spise godteri i smug, ble kjedelig i lengden.»
Jeg gruet meg til friminuttene. For jeg hadde ingen å henge med. De som bråkte og røkte på hjørnet kunne jeg ikke joine, for jeg røkte ikke. Kort hadde jeg ikke lyst til å spille, vi var for store til å hoppe strikk og jeg var i midten. Jeg husker følelsen av å ikke passe inn noe sted og slitet med å være sjenert.
Noen ganger gikk jeg hjem i storefri for å slippe de pinlige minuttene til det ringte inn igjen. En gang ble jeg bedt på lunsj hjemme hos en klassevenninne og det knaste i cornflakes uten at noen av oss hadde noe å snakke om.
«Den ene gangen en av de tøffe jentene i klassen ringte på og spurte om jeg ville være med og pante tomflasker sa jeg nei og lukket døra, for jeg tenkte – seriøst- pante tomflasker? Jeg hadde aldri gjort det før og hun var ikke av de snilleste. Det var en siste grunn til at jeg sa nei, og det var at hun vanket med de som ertet. Jeg var redd for å bli lurt.»
Jeg var i operaen med jenter som var like stille som meg selv, jeg leste bøker, skrev historier, hadde pennevenner, passet småsøsken, bakte kaker, laget middager og var på en mislykket språkreise. En gang besvimte jeg på skolen og våknet av at en venninne viftet meg i fjeset med en glosebok. En annen gang kastet tomflaske-jenta en lapp til meg i timen slik at vi begge havnet hos rektor. Jeg ville ha mer, mye mer, ungdomstid, jeg var grådig, jeg ville ha alt. Gutter, spenning og ekstase. Det ble bare avstandsforelskelser og frustrasjon. Gutta torde ikke prøve seg, jeg var for «ordentlig.»
«Man skulle være god i sport, røyke og være frekk mot læreren for å bli populær, ungdomstid. Jeg var ikke der. Å være forfatter i en barnetimebok, ga ingen gevinst.»
«Min venninne og jeg var stille og snille veggpryder. Jeg klarte å overtale henne til å være med meg på et skoleball og vi kom i lange kjoler, to pene jenter, en med langt, lyst og en med langt mørkt hår – men vi torde ikke å danse, vi bare satt der på hver vår stol hele kvelden. Når jeg tenker på det, kjenner jeg på svik, selv i dag.»
Jeg brant etter å være med i dansen, men du hjalp meg ikke. Gode karakterer, et pent hjem og hushjelp er ikke alt. Det er nesten verre, for mange misunner deg eneboligen og karriereforeldrene i det fine strøket. Jeg sa aldri hvordan jeg hadde det, ungdomstid, for du virket så utilnærmelig, jeg holdt det for meg selv.
Men kjære ungdomtid, takk for at du ga meg en ny sjanse på videregående skole og folkehøgskole og lot meg oppleve å få nye venner og gå på dans, drikke øl, flørte i russetiden, bli forelsket, takk for at du introduserte meg for disco, badguys, revy og nachspiel og omsider lot meg bli slik jeg egentlig er; aktiv, glad og sosial.
«Jeg var sent ute med alt og det var traumatisk, du ga meg komplekser og mye, hardt arbeid. Og noen dårlige bekjentskap.»
Jeg klarte det, ungdomstid, jeg kom igjennom deg, men jeg er fortsatt sint på deg for at du var så krevende! Kunne du ikke bare ha vært litt lettere å ha med å gjøre?
Så kom deg ned av den høye hesten din.
«Slakk på kravene, slik at denne og neste generasjon ungdom får en lettere ungdomstid og slipper det høye presset på sosiale medier og krav om å lykkes overalt samtidig som man må være kjekk, kul og populær.»
