Annonse

For Norwegian version, click here:

I flirted in the class room, was expelled due to mobile use and tested day drinking with my friends. Studying Spanish in Barcelona is anything but boring.

Como estas! I have left the suitcase at the school office and an employee has followed me a block away, to the classroom.

«I will now be placed in the right group – with those who can nunca espanol, that means nothing.»

We are a group of around 10: An older US guy (Estados Unidos), two male students from the Netherlands (Holanda) and Montenegro/ Rome, a man from Germany, (Alemania)  a female student from Florida, a girl from the Philippines, (Filipinas) a French girl (Francia) who works and lives in Barcelona and three girls from Australia.

«The American quits to enjoy beach with his wife and I am alone with the young ones.»

There is a good atmosphere in the class room. We all struggle with the Spanish and it unites us. Together we ask each other deep questions like; Do you like working out? Do you play soccer or volleyball? Do you prefer the sea or the mountain? In your hometown, do you have a pharmacy, beach and library?

– Que hay en tu barrio? – What’s in your home-town? Asks the teacher. It can be discussed for hours….: /

«The breaks are a little irritating because I can not go to the bathroom without meeting advanced students crying out: «De donde eres?»

«I’m overwhelmed and I do not know what this means, I just want to fill my bottle with water and wash my hands.»

Eventually I become as eager as them, for now I know it means; Where are you from: – Noruega. Norway.

Outside the classroom, we enjoy life.  The happy crowd take me to cheap three-course lunches, sightseeing on the way to beach and day drinking, something I seldom do at home. We have fun and I feel at home.

DAY DRINKING: Rachel from USA, Preety from Australia, Patrick from Germany, Stephan from the Netherlands and me, Tine from Norway gathered for three-course lunch and happy hour drinks. Dimo from Montenegro / Roma had left for his siesta when the picture was taken. Here he illustrates how much he misses his salt-mate who has gone home.

Every day we have two teachers, one before and one after the break, and each week they are replaced with new ones so we will have variety and hear different types of dialects. It’s brilliant and most teachers are nice, although it’s annoying that they speak fast in Spanish and refuse to explain anything in English.

It’s usually possible to talk to them and ask them to slow down, but when a bossy teacher from Cuba yells at me that I can not use the mobile as a translator without permission from her, I actually leave the classroom.

 

I’m expelled.

A distinguished Frenchman is out in the hallway for the same reason. I say hola to him 4 times before he hears me. He is completely distant. When I finally get in touch with him, he mumbles bothered that he checked something on the phone, was yelled at and protested.

«The teacher told him he acted like a five year old.

We do not want to go back inside. Yeah,  thats how hard it is when you feel humiliated by your teacher. Imagine how it is for 15-year olds!!!

Apart from this little episode, I do fine.

«But I hate the homework. Late at night in your small room in the student apartment after long dinners, salsa nights, sangria, tapas, paella, flamenco show, sightseeing, beach and free welcome drinks, homework is the last thing you’re interested in, believe me!»


I desperately google and use google translate to find something sensible to say and discuss just as desperately with flat-mate Sophie from Hungary  (Hungria) (left in the picture abowe) the next morning.

«I feel bad when I think about how much homework I gave to immigrants I taught Norwegian! If there will be a next time, I’ll cut the homework. Seriously!»

We have good chemistry in the class and when someone does not know the answer, or are tired due to little sleep and/or too many fiestas, we help each other. When I have to mime Spanish flamenco, I’m glad we work in pairs.

«The student from Rome (left below) tries to mime milk and illustrates with his hands; He milks the cow.»

Then we understand and it is funny.


It’s a moment in the class I have asked permission to tell about. Since the answer was yes, I tell you here:

«Speed-date: I told the guy he was very handsome! «

We learn to talk about how people look and after some sort of «speed date» I have to describe the person I work with. That’s the boy from Holanda. He is tall and handsome and has blue eyes (ojos azules) and I have to say that in Spanish. Madre mia! I do not remember the words, I’m nervous. The teacher is waiting impatiently for answers.

– Muy guapo. That’s it, I say loudly.

It means insanely beautiful or something and is not something I usually say to men.

Now the classroom explodes. The boy blushes, everyone laugh, the teacher is all in and say it’s a revolution – because he’s not only very handsome but also very much younger than me.

My classmates take pictures, they post them in the WhatsApp group and one ask what I have done  with the guy.

«I’m so embarrassed I can not answer.»

Now I’m also hot and I have to fan my face with the notebook.

OMG. Need I say more?

The muy guapo student disappears in the hallway and I want to follow. Too much attention!

But not for the others. The girl from Florida says I saved her day, she did not want to go to school that day as she is happy something funny happened. Haha!

 

I never dreamed that the course would be so fun or that I would meet so many lovely people from Europe, the United States and Australia.

But it is tough to be all in! When I’m invited to a football match I struggle to keep up with the group, some of the male students have twice as long legs as me and they walk fast. – Just a couple of blocks more, they say. Haha! Afterwards there are drinks and shots.

I’m suddenly very tired. I feel old. Student life is not for amateurs! The head may be 20, but not the body. I have to sleep.

At home after four weeks of Spanish, salsa, daydrinking and tapas, I notice that I enjoyed the stay.

«I needed to get out of the comfort zone and do something new.»

I am now waiting for the next opportunity to call someone muy guapo! 🙂

Please contact me for advice and tips on language travel.

Due to the certificate I received from my class, I’m more than competent to answer.




In Barcelona on language and salsa-tour.

Tine Holm. 🙂

Thanks to my fantastic classmates; chicas y chicos, locas y locos, guapas y guapos, famosas y famosos who made it possible to write this article. 


What did it cost:

Spanish course at Camino Barcelona: 4 hours Spanish Monday-Friday from 0930 + 2 hours salsa 2 nights a week. I paid 915 euros for 4 weeks.

Accommodation: Separate single room in shared apartment: I paid 716 euros for 4 weeks.

Why Barcelona? I had only been in Barcelona once and wanted to explore the city while learning Spanish. I like  harbour cities by the beach and Barcelona is a beautiful city not far away.

Scholarship: I received a scholarship of NOK 18 500 – ca 1940 euro – from the Norwegian Journalist Association / STUP. It covered flight, accommodation and tuition fee. Food, excursions, transportation and other things I paid for myself.

The journey: I paid around 1800 NOK – ca 189 euro – with Norwegian airlines to fly from Oslo-Barcelona-Oslo.

Apartment: The apartment should have a large room with window and it should not be more than 20 minutes walk from the study location. Hotel is fine, but in four weeks it will be very expensive. Hostels and smaller hotels are quickly filled up in season and you have to be early.

Climate: Good summer climate spring and autumn, very hot in July and August and cold in winter.

If you need to contact me, my e-mail-address is tinecec@gmail.com and phone +4792222406



	            
			

Annonse

Click here for english version.

Jeg flørtet i timen, ble utvist grunnet mobilbruk og testet dagdrikking med mine kompiser. Å studere spansk i Barcelona er alt annet enn kjedelig.

 

Como estas! Jeg har etterlatt kofferten i skolens resepsjon og en ansatt har fulgt meg et kvartal unna, til undervisningslokalet.

«Jeg skal nå bli plassert i riktig gruppe – nemlig med de som kan nunca espanol, det vil si ingenting.»

Vi er en gruppe på rundt 10:  En eldre kar fra USA (Estados Unidos), to mannlige studenter  fra Nederland (Holanda) og Montenegro/Roma, en mann fra Tyskland,(Alemania)  en kvinnelig student fra Florida, en jente fra Filippinene, (Filipinas) en fransk jente (Francia) som jobber og bor i Barcelona og tre damer fra Australia. Amerikaneren backer ut for å innta stranden med sin kone, og jeg er alene med ungdommen.

I klasserommet er det god stemning. Vi strever alle med spansken og det forener oss. Sammen stiller vi hverandre dyptgående spørsmål som: Liker du å trene? Driver du med fotball eller volleyball?  Foretrekker du sjøen eller fjellet? I din hjemby, har dere apotek, strand og bibliotek?

-Que hay en tu barrio? Hva finnes på ditt hjemsted,? spør læreren. Det kan diskuteres i timesvis…. :/

Pausene er litt slitsomme for jeg kan ikke gå på toalettet uten å møte elever som i iver fordi de har vært der en uke allerede, roper «De donde eres?»

«Jeg er overveldet og aner ikke hva det betyr,  jeg vil bare fylle vann på flasken og vaske hendene.»

Etterhvert blir jeg like ivrig som dem, for nå vet jeg at det betyr; hvor kommer du fra: – Noruega. Norway.

Utenfor klasserommet nyter vi livet. Noen tar regi og lager en gruppe på WhatsApp hvor vi kan legge ut bilder og fortelle hva som skjer. Gjengen tar meg med på koselige tre retters lunsjer hvor vi får dagens meny til under hundrelappen, strandtur med sightseeing og ikke minst daydrinking, noe jeg sjelden gjør hjemme. Dialogen er god og jeg føler meg hjemme.

Day drinking (dagsfylla): Her er Rachel fra USA, Preety fra Australia, Patrick fra Tyskland, Stephan fra Nederland og jeg, Tine fra Norge samlet til tre retters lunsj med etterfølgende drinker. Dimo fra Montenegro/Roma var gått for å ha siesta da bildet ble tatt. Her illustrerer han hvor mye han savner sin salt-mate som har reist hjem.

Hver dag har vi to lærere, en før og og en etter pausen, og hver uke skiftes de ut med nye slik at vi skal få variasjon og høre ulike dialekter. Det er genialt og de fleste er hyggelige, selv om det er irriterende at de snakker fort på spansk og nekter å forklare noe på engelsk.

«Det går som oftest bra å si fra, men da en brysk lærerinne fra Cuba smeller till meg at jeg ikke får bruke mobilen som oversetter uten tillatelse fra henne, ryker jeg faktisk ut på gangen! Jeg er utvist. 😉 «

En distingvert franskmann har havnet der av samme grunn. Jeg sier hola 4 ganger før han hører meg:  Han mumler at han sjekket noe på mobilen, fikk kjeft,  ble sur og ble kalt en gutt på fem år av læreren.

Ingen av oss har lyst til å gå inn igjen. Så vanskelig er det når man føler seg ydmyket i klasserommet. Tenk hvordan det er for 15-åringer!

Bortsett fra denne episoden, går det bra.

«Men jeg hater leksene.  Sent på kveld på studenthybelen etter lange middager, salsakvelder, sangria, tapas, paella, flamencoshow, sightseeing, strandtur og gratis velkomstdrinker, er lekser det siste du orker, tro meg!»

Jeg googler desperat og tyr til google translate for å finne noe fornuftig og diskuterer like desperat med flat-mate Sophie fra Ungarn (Hungria) ( til venstre på bildet over)  neste morgen.

«Jeg får dårlig samvitttighet når jeg tenker på hvor mye lekser jeg selv ga til arbeidsinnvandreree og flyktninger jeg har undervist!»

Blir det noen neste gang, kutter jeg hjemmeleksene. Seriøst!

Vi har god kjemi i klassen og når noen ikke vet svaret, eller er slitne grunnet for lite søvn og/eller for mange fiestas, hjelper vi hverandre. Når jeg må mime spansk flamenco er jeg glad for at vi jobber i par. Studenten fra Roma skal mime melk og illustrerer med hendene; han melker kua. Da forstår vi, og det er morsomt.

Det er et øyeblikk i klassen jeg har bedt om tillatelse til å fortelle om. Siden jeg fikk ja, forteller jeg det her:

Vi snakker om  utseende, og etter en spørsmålsrunde som minner mye om en speed date, får jeg i oppgave å beskrive personen jeg jobber i team med: Det er gutten fra Holanda. Han er høy og kjekk og har blå øyne (ojos azules) og det må jeg nå si på spansk. Madre mia! Jeg har jernteppe, jeg er nervøs. Læreren venter utålmodig på svar.

«Muy guapo!»  Thats´ it!»

sier jeg høyt.

Det betyr noe sånt som sinnsykt vakker og er ikke noe jeg vanligvis sier til menn.

Nå tar det helt av. Gutten rødmer, alle ler, læreren er med på moroa og sier at det er en revolusjon – for han er ikke bare veldig kjekk, men også veldig mye yngre enn meg.

Jesus, når skal dette ende? Medelevene tar bilder som de legger ut i WhatsApp-gruppen og en spør hva jeg har gjort med studenten? Jeg er så flau at jeg ikke klarer å svare.

«Nå blir jeg også varm og jeg må vifte meg i ansiktet med notisboken.»

OMG. Jeg sier ikke mer.

Den muy guapo studenten forsvinner på gangen og jeg har lyst til å følge ette. Too much attention! Men ikke for de andre. Jenta fra Florida sier at jeg har reddet dagen hennes, hun hadde ikke lyst til å gå på skolen den dagen og er glad for at det skjedde noe morsomt.

 

Pinlig? Jeg hadde aldri drømt om at vi skulle bli så gode venner på tvers av alder og landegrenser. Noen ganger må man bare hoppe i det og være litt modig for å få ting til å skje.

Men det koster å være helt om dagen og helt om natten! Da jeg blir invitert på fotballkamp midtveis i kurset, strever jeg for å holde følge. Noen av de mannlige studentene har dobbelt så lange bein som meg og de langer ut. Bare et par kvartaler til, sier de. Særlig!

Etterpå er det drinker og shots med gnagsår!

Jeg er plutselig veldig sliten. Studentlivet er ikke for amatører! Hodet er kanskje 20 fortsatt, men ikke kroppen. Jeg føler meg gammel. Jeg må sove.

Hjemme etter fire uker med spansk, salsa, daydrinking og tapas, merker jeg at jeg har hatt godt av oppholdet.

«Jeg trengte å komme ut av komfortsonen og gjøre noe annet.»

Nå venter jeg bare på  neste anledning til å  kalle noen for muy guapo! 🙂

 

ps; Kontakt meg gjerne for råd og tips rundt språkreiser. Etter attesten jeg fikk fra klassen min, (over) er jeg mer enn kompetent til å svare.

I Barcelona på språk- og salsa-reise.

Tine Holm. 🙂

Takk til mine fantastiske klassekamerater; chicas y chicos, locas y locos, guapas y guapos, famosas y famosos som gjorde denne artikkelen mulig.

Hva kostet det:

Spanskkurs: 4 timer spansk mandag-fredag fra 0930 + 2 timer salsa 2 kvelder per uke. Jeg betalte 915 euro som er ca 8700 kroner for 4 uker. For flere priser, sjekk skolens hjemmeside.

Venner av meg anbefaler et rimeligere alternativ, nemlig Ole Languages.

Overnatting:  Singelrom i delt leilighet: Jeg betalte 716 euros som tilsvarer ca 6800 kroner for 4 uker.

Hvorfor Barcelona? Jeg hadde kun vært en gang i Barcelona og ønsket å utforske byen samtidig som jeg lærte spansk.  Jeg liker godt havnebyer ved stranden og Barcelona er en vakker by ikke langt unna.

Stipend: Jeg fikk stipend på 18 500 kroner fra Norsk Journalistlag/STUP. Det dekket flyreise, overnatting og studieavgift. Mat,utflukter, transport og annet betalte jeg selv.

Reisen: Jeg betalte rundt kr 1800 tur-retur med Norwegian.

Bomuligheter: Boligmarkedet i Barcelona er sprengt, og du bør være ute i god tid enten du vil leie leilighet eller ta inn på hotell/hostell. Deler du leilighet, pass på at rommet er stort nok og med vindu og at det ikke er mer enn 20 minutter gåavstand til dit du skal.

Klima: Godt sommerklima klima vår og høst, i varmeste laget i  juli og august og kjølig om vinteren.

 

 

Annonse

Husker du dine gamle yndlingsparfymer? Jeg forelsket meg i Rive Gauche.

  1. RIVE GAUCHE: Det var på 80-tallet og jeg var i Liverpool for Allers. Jeg skulle gjøre en stor sak på en Beatles-ekspert som hadde vunnet en kunnskapskonkurranse på norsk TV. Fotografen skulle jeg dele med Se og Hør. Til alt hell var det en fresh, hyggelig jente som het Carina. Hun var blid og lett å samarbeide med og duftet så godt av parfyme at jeg spurte hva hun brukte: Det var Rive Gauche.

«Navnet låt som et friskt pust og jeg gikk raskt til anskaffelse av parfymen.»

Den gang visste jeg ikke at Rive Gauche er den delen av Paris som er sør for elven Seinen – en hip og bohemsk side av byen. Parfymen ble laget for frie, urbane kvinner som elsker sol og vind. Slik passet den både meg og Carina godt.

Jeg brukte Rive Gauche i flere år og fikk mange komplimenter for den. Parfymen ble relansert i 2003 og den står på ønskelisten: Jeg vil gjerne sjekke ut om den bohemske duften er like god fremdeles.

  1. POISON: Tidligere brukte jeg mye tid på å teste parfymer med blandet hell. Noen så flotte ut, men duftet for intenst.

«En av disse var Dior Hypnotic Poison, en parfyme jeg skamløst kjøpte for å tiltrekke meg det motsatte kjønn.» 

I følge reklamen er det en sensuell og magisk duft som skal være forførende, dristig og ha en forheksende virkning på menn. For hvilken mann kan motstå en blanding av bitter mandel, spisskummen, sjasmin, mose, jakarandatre, vanilje og musk? Jeg kan aldri huske at noen beiler sa at den duftet godt, og selv ble jeg mer svimmel enn sensuell. Men ingen kan si at jeg ikke prøvde alt for å bli mer forførerisk og mystisk!

  1. SPORTY CITRUS: Med tiden har jeg fått et hat-elsk-forhold til parfyme. Det skyldes at jeg er allergisk og kan reagere på for sterke dufter. Jeg har atopisk hud og kan få utslett og/eller kløende hud dersom jeg bruker for sterke produkter. Jeg kan også klø i nesen og halsen av for intens parfymeduft. En parfyme som faller i smak og som jeg tåler godt er Michael Kors sporty citrus, en lett og frisk parfyme. Jeg trener mye og synes denne parfymen passer til en sporty livsstil. Det gjelder bare å huske å ha den i håret og ikke på huden før en strandtur, for sol og parfyme hører absolutt ikke sammen: Man kan få stygge brennmerker. (Sporty citrus finnes ikke lenger, og jeg skiftet den nylig ut med SEXY amber.)

  1. DAISY/MARC JACOBS: På reise får jeg ofte lyst til å prøve noe nytt. Jeg har flere ganger stått i taxfreebutikken på Gardermoen med rare papirstrimler og testet 7-8 ulike trend-parfymer. Skandale!

    «Etter de 3-4 første, lukter alt bare sprit og too much av alt, og jeg finner ikke en eneste duft jeg liker.»

En gang endte jeg opp med Daisy Marc Jacobs eau so fresh fordi den ble kåret til best i test av et magasin og fordi den så morsom ut. Men jeg har fortsatt brukt lite av den fruktige, søte parfymen fra 2011. Den står på badet mest til pynt. Og egentlig burde den vel stått mørkt og kjølig… :/

  1. LALIBELA MEMO PARIS: En av de dyreste parfymene jeg eier heter Lalibela Memo Paris og jeg har fått den i gave, ellers ville jeg ikke visst om den.

    «Det er vanskelig å kjøpe dufter til andre – for smaken er så forskjellig og hvem vet hvordan parfymen vil dufte på huden til din utkårede?»

    Men denne parfymen liker jeg. Den har fått navnet etter den gamle byen Lalibela i Etiopia som er kjent for sine tolv fantastiske kirker fra det 12 og 13. århundre. Kirkene er laget i ett stort stykke stein, og henger fast med fjellet. Selve parfymen sies å skulle være forbløffende, ekstatisk og mystisk og et symbol på at vesten møter østen. Ikke noe småtteri, altså.

  1. VERSACE: Men i vår går jeg for noe annet. Etter å ha trålet nettet etter nyheter kom jeg over Versace på denne nettsiden, og vil gjerne teste en av deres parfymer. På damesiden finnes blant annet duften Yellow Diamond som sies å være sprudlende og livlig og Bright Crystal som skal være tidløs og elegant. Så kanskje jeg ender opp med en av disse på neste tur i taxfreeshoppen.

    «Både Madonna og lady Gaga er på kundelisten, og det er to celebriteter jeg ikke har noe imot å herme etter.»

Da kan jeg også teste ut et nytt triks for å få parfymen til å dufte lenger, nemlig å gå for kroppens pulspunkter: Duftmolekyler reagerer på varme og det skal være gunstig å påføre parfyme i håndleddene og bak ørene. Duft stiger oppover og det skal i tillegg gi god effekt å påføre godlukten bak knehasene!

Versace ble grunnlagt i Italia av Gianni Versace i 1978 og har hovedkontor i Milano. Merket har høy glamour-faktor og mange kjendiser som kunder. Siden 1997, da Gianni Versace av uklar årsak tragisk nok ble drept utenfor sitt hjem i Miami Beach, har blant andre hans søster Donatella Versace og bror Santo Versace hatt ansvar for selskapet.

 

Fortell meg gjerne om dine gamle og nye yndlingsdufter!

Ha en god vår. 🙂

 

Innlegget er delvis sponset av Versace.

 

 

 

 

 

Annonse

Ny melkeblogg! Bare ved å velge produkter med litt mindre sukker og fett, kan du gå ned flere kilo i vekt før jul. Jeg besøkte Tine meierer for å bli sunnere og klokere. Få de sunne tipsene ved å lese min blogg.

 

«Mitt første møte med Tine var som tenåring. Jeg klaget på en dårlig yoghurt, og fikk et helt brett kjørt hjem med bil.»

Jeg er på pressemøte for å være med inn i de dypeste laboratorier hos Tine. Her hvor vidunderyoghurten med mindre sukker og sjokomelk med null sukker og lav fettprodusent produseres.

Nylig leste jeg at Tine lettmelk er den eneste melken som øker i salg, dette fordi folk vil ha magrere melkeprodukter. Mange er sinte over at en av kjedene har fjernet den fra butikkene. Les grunnen her.

Mitt første møte med melke-produsenten var allerede som tenåring:

«Jeg skrev brev til Norske Meierier, som firmaet da het, og klaget på en tynn kirsebær-yoghurt med feil konsistens.»

Jeg ble imponert da en svær Norske Meierier-bil svingte inn på tunet i den lille blindveien der jeg bodde – med et helt brett med kirsebæryoghurt til klageren. Maken til service!

 

Jeg prøvde det samme med brunost, Gudbrandsdalsost G35. Jeg klaget fordi den var tørr, og hentet en ny stor forpakning på postkontoret – gratis, som brunost på såret.

Tre år etter at jeg fikk min datter i 1989, skiftet melkegiganten navn til TINE. Det føltes merkelig. De stjal navnet mitt uten å spørre meg først.

«Svære biler fra meieret passerte på veien, men nå sto det ikke lenger Norske Meierer, men TINE med gigantbokstaver.»

 

«Jeg fleipet med min datter og sa at det var jeg som eide melken og yoghurten.»

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var at hun trodde på det, og begynte å gråte da de ansatte i barnehagen forsynte seg av TINE-produkter uten å spørre meg først. Jeg ble innkalt på teppet i barnehagen og måtte innrømme overfor datter at jeg hadde overdrevet en smule. Moro var det likevel.

Da jeg klaget på kirsebæryoghurt en gang på 70-tallet var det ikke i min eller noen andres tanker at yoghurten inneholdt for mye sukker.

«Vi spiste yoghurt fordi det var godt og sunt.»

Det som var viktig var konsistensen, den måtte være tykk nok. Nå lanserer TINE fyldig yoghurt, så de har lyttet til meg, flere tiår etterpå.

 

I dag handler mye om sukker og fettprosent. Det er det de snakker om på pressemøtet. Sukkeravhengigheten i Norge er voksende og Tine lanserer nye og sunnere produkter.

En av de, yoghurt JA, var så sunn at ingen likte den, den ble til yoghurt NEI og  forsvant fra markedet.

Men yoghurt med mindre sukker vil mange ha. Vi får smake på jordbæryoghurt slik de laget den for 20 år siden sammenlignet med den som selges i dag. Begge smaker godt; den gamle  med mer sukker er mer fruktig, men jeg ville lett ha valgt den sunneste og nyeste varianten.

Selv har jeg byttet ut den fete yoghurten med magre og velsmakende yoplait kirsebær .

«Jeg liker STYRK melk, bruker den på havregrøten hver morgen og føler meg litt sterkere og sunnere.»

Den smaker mer enn den gamle skummetmelken og er tilsatt vitaminer og mineraler.

Selv blir jeg fort lei av det søte, og tester sjokomelk Litago helt uten sukker, som vi får smake i laboratoriet: Nydelig!

«Da føler man seg sunn da, og kan gå rett på trening etterpå.»

Men hva skal jeg klage på i dag? Jeg har godtatt at Tine stjal navnet mitt, faktisk gir det fordeler – alle som før har kalt meg Tina eller Trine vet nå at jeg er Tine melk.  Når jeg underviser, er det en enkel måte å få elevene til å huske navnet mitt på. Og ellers, ren markedsføring, helt gratis. 😉

«Våre nye landsmenn ler alltid når jeg presenterer meg som Tine lettmelk. De synes det er morsomt.»

Og kanskje bidrar det til at de kutter ut helmelken som mange av dem sverger til.

 

Men selv om jeg nå er positiv, føl dere likevel ikke for trygge der inne i melkelabyrinten på Kalbakken. Jeg følger fortsatt med på konsistensen! 🙂

Hva slags melkeprodukter foretrekker du?

Klem fra helse-Tine alias Tine lettmelk. 😉

Trenger du å kontakte meg? Jeg er helsejournalist og blogger. Mail tinecec@gmail.com og tlf 92222406.

Velg bort fettbombene: Velg sunn matpakke og gå ned 4 kilo per år: Les min artikkel som har stått i Norsk ukeblad 17_no_nu_23_de_skjulte_fettbombene_122845

Velg bort sukkerbombene: Visste du at enkelte typer sursøt saus inneholder enormt mye sukker og at det er forskjell på sukkerinnhold i brunost? Les om de beste valgene i min artikkel som har stått i Norsk ukeblad.  17_no_nu_16_nu_16_de_skjulte_sukkerbombene_110519

Annonse

Jeg er forferdet over mangelen på medmenneskelighet og empati i Johaug-debatten. Så mye hat, så mye kulde. Hva feiler det folk, egentlig?

”Den lille blondine skal dømmes like hardt som andre! Hun fortjener straff! Hun er ikke ærlig, hun lyver, hun spiller. Ingen bruker den salven som leppekrem, hun skjuler noe annet, noe verre.”

Det er vanlige folk som skriver dette på sosiale medier. Ikke bare nett-troll, men folk jeg trodde jeg kjente.

Like sterkt som enkelte går ut og støtter skiprinsessen, viser andre åpenlys forakt og latterliggjør følelsene hennes.

”Barnslig å grine. Uskyldig, du liksom. Hun skal straffes og det like hardt som dopede utøvere før henne.”

Der man burde trå varsomt, er det nå så lite filter og fintfølelse igjen. Er det sosiale medier som gjør oss sånn – er det  dette at vi alle kan være ”offentlige dommere» som gjør ordene så harde og  misunnelsen så åpenbar?

Jeg skammer meg på vegne av alle som har kommet med stygge fordømmelser.

«Er du selv virkelig helt feilfri? Det er menneskelig å feile og også menneskelig å lure på hvorfor man handlet som man gjorde,» var det en klok lege som sa.

Therese selv sier at hun bare er et menneske og at det begrenset  hvor mye hun tåler. Les Dagbladets artikkel  her.

For de av oss som har vært ute en vinternatt før, for de som har opplevd motgang i livet,  for de som har opplevd svik, for de av oss som har feilet og klart å reise oss igjen – for mange av oss er er det viktig med respekt, med menneskeverd, med å ta vare på mennesker, også når de faller.

Jeg forstår at det finnes regler og at Johaug ikke er en prinsesse på erten som skal beskyttes og behandles bedre enn alle andre som har gjort tilsvarende feil. Det er holdningene i debatten jeg sikter til. Måten å ta henne på.

Les om den rotete Johaug-debatten i VG her: I følge Vg plasserer halve Norge ansvaret på Johaug selv og én av fire har fått svekket tillit til henne. Andre synes synd på skiløperen, og ser på henne som et offer for et stivbent regelverk.

Jeg er mest opptatt av  mangelen på medmenneskelighet og empati som endel mennesker har vist. Johaug har familie og venner og et helt apparat som støtter opp om henne. Slik vil kanskje mange si hun er privelegert og mer heldig enn hun fortjener.

Likevel, hun har fått et jukse-stempel det blir svært vanskelig å kvitte seg med. Hun har mistet heder, berømmelse og ære.

Noen av de som før klappet og jublet når hun vant i skisporet, er nå de samme som synes hun kan brenne i helvete. Men en virkelig og ekte heia-gjeng er med i motgang også!

«Selv kan folk bedra ektefellen, snyte på skatten, være uhøflige og ufine, drive med netthets, rave rundt i fylla, gå på horehus og drite seg ut så det holder. Samtidig kan enkelte av disse skrike ut at alle vet at Johaug lyver og at salven bare er et skalkeskjul.»

Noe er helt feil med samfunnet vårt, med måten vi behandler hverandre på, og jeg hater det.

Det minste jeg kan gjøre er å støtte Johaug, fordi hun fortjener det. Så får utfallet bli som det blir!

Hva er din mening?

Saken: Onsdag og torsdag denne uken skal Johaug slåss mot en foreslått utestengelse på 14 måneder. Dopinghøringen skal opp for NIFs domsutvalg og hun må forklare seg. Slik blir de to dagene.

 

Annonse

Utvalget er større, jeg får treningstopper med innsydd sports-BH, tights som sitter bedre og klær ikke alle andre har.

16177469_10154063153661513_3909358394592490061_o

IKKE i BUTIKK: Den knallrosa, feminine toppen med innsydd BH og bryterrygg (over)  fant jeg på salg fra Bjørn Borg på nett.

I lengre tid har det irritert meg at jeg ikke finner det treningstøyet jeg ønsker meg i sportsbutikker. For hver forretning  jeg tråler, stiger skuffelsen: Hvorfor tar ikke butikkjedene inn noe med virkelig wow-faktor og hvorfor finner vi oss i det?

Utvalget som møter meg i butikkene er nitrist. Den slaskete T-sjorten på stativet foran meg er guffen. Den kommer i hvit eller sort, den er for vid til meg, for lang, mangler BH-innlegg og har ingen fasong. Bak stativet henger noen sorte og altfor lange tights.

Det er da jeg går på shopping på nettet. Jeg googler det jeg har gitt opp å finne i butikkene; treningstopp med innsydd bh og bryterrygg. De er utrolig deilige å ha på seg, du slipper å tenke på ekstra sports-BH og de finnes i mange fasonger og farger – bare ikke i de vanlige sportsbutikkene.

13407316_10153542409241513_5485958604995562400_n

IKKE I BUTIKK: Toppen på bildet er fra Reebok og kjøpt i Dubai. Har ikke funnet den i Norge.

På nettet finner jeg også noe jeg lenge har sett etter – treningsskjørt! Jeg skal på danceparty på  Gran Canaria. Da duger ikke det triste, baggy antrekket fra G-sport. Men løpeskjørt.no har glitter-skjørt som passer både til løp, dans, tennis og golf og som spriter opp enhver grå hverdag. Også andre merker som Nike og Adidas har fine golf- og tennis-skjørt til salgs i nettbutikkene.

«Det finnes så mye lekkert treningstøy som ingen av sportskjedene i Norge gidder å ta inn! Jeg slutter ikke å sjokkere meg over det.»

Å shoppe på nett er som en fest i forhold. I løpet av få dager har jeg to pakker i postkassen og en sms med beskjed om å hente den tredje pakken på posten i nærbutikken. Det er irriterende å måtte sende tilbake tøy som ikke passer. Men denne gangen går det greit. Jeg kjøpte alt i medium og det sitter bra nok – bare jeg ikke spiser for mye på turen. 😉

16002767_10154063165441513_2782375465110855453_n

FESTLIG: Glitter-skjørt fra løpeskjørt.

Nå kan jeg glede meg til å møte våren i nye antrekk. Det er mer gøy å trene når du har noe fargerikt og formsydd på deg, det gir det ekstra lille piffet enten du trener alene eller med andre.

16174547_10154063157926513_7261155353869923251_n

MYK OG ETTERSITTENDE: Tights fra Sportamore over i grå, sort og rosa. Den er høy i livet, noe som er bra på trening.

16196087_10154063155226513_1583690254059635165_n

FARGERIK: Tightsen (over) fikk jeg til under kr 100 på nettbutikken Sportamore.

16143162_10154063154201513_2856159575609226272_n

IKKE I BUTIKK: Dette tennis-skjørtet fra Nike fant jeg kun til salgs på nettet. Jeg skal  bruke det til zumba og annen dans.

«Svaret på hvorfor jeg ikke finner det jeg vil ha: Det er ikke mange nok som etterspør det tøyet jeg ønsker meg. Butikkene kjører safe og tar kun inn det mest vanlige mainstreamtøyet: Altfor store, baggy T-skjorter eller one size fits all = passer ikke til noen.» 

Men det er da søren ikke noen grunn til at du eller jeg skal gå ut av butikken med noe dårlige greier som får oss til å virke større enn vi er!

Om mange nok protesterer, kanskje de blir nødt til å gjøre noe med det!

Les også: Slik blir du sunnere!

God helg og klem fra helse-Tine 🙂

Jeg er helse-journalist, coach, lærer og blogger.

Fant du feil i artikkelen eller vet om noe som kan gjøre den bedre: Kontakt meg på tinecec@gmail.com