I tested salsa in Barcelona. Here are 10 reasons to love salsa. The first is la musica. The music.
If you have a tough day, try zumba, salsa or bachata. The catchy music. The rhythms. The passion. It is not possible to stay in a bad mood when you hear Shakira, Pitbull with various artists or as a dance instructor says, the song above all songs, Bailando with Enrique Iglesias.
In Barcelona I signed up for Spanish and salsa for four weeks. I’m very happy I chose salsa. The dance place was far from school, but we had fun there, I got more friends and it was nice to have something to do in the evenings. The students who chose salsa were muy fantastica, we often took a drink together or a snack afterwards.
You get to dance with men. It may be hard to find danceplaces and Norwegian men prefer swing or nothing. In Cuban dance places and salsa nights, it is packed with Latin men and they can dance, oh la la. Almost too good, try with your dance mates first. The school I went to invited Spanish men to the classes and everyone got a partner. (mostly.)
Dance is good exercise. In Barcelona I did not have a car and I walked a lot more than home and danced in the evenings, good and fun exercise without getting exhausted.
You train your social skills. We change partners and you find yourself talking to and trying dance steps with many different people. My spanish hairdressser told me she was too shy to do it, but that is when you actually should! It helps. She also told me never to cut my hair short again, haha. In Spain they love to give orders like this.
People admire you. Salsa chicas are popular – oh yes. Much cooler to say you dance salsa than Norwegian folk dance. And you do not have to be good. Start at step 1.
As a friend of mine in Barcelona said, he was from USA, do you know salsa, you can travel anywhere in the world and get salsa friends. I think that’s true.I would like to dance salsa in Cuba, in Mexico – or Miami South beach where you for instance can brush up your English and learn Latin dance at the same time.
There are several types of salsa – Cuban salsa is considered by dance lovers as the best and most genuine. I recommend you start with Cuban. It is fun.
You get a reason to buy new dance shoes and wear your skirts (or the fancy shirts.) It’s much cooler to dress up than dancing in shorts.
You can shazam all the wonderful music and play it when you get home. The holiday and the passionate feeling last longer.
The pictures are from the dance place Rakata in Barcelona and from the school Camino Barcelonas roof terrace. By the way I just love this music with salsa timing; uno, dos tres…cinco, seis siete and the word and step Exhíbela – it means; show off your fantastic lady!
What is Salsa?
Salsa means sauce and is a mixture of many dance forms.
In the dance and music we find strong elements from Africa, Spain, France – and the Caribbean, especially Cuba. Salsa as a fashion started in New York in the 60s , with Cubans and puerto ricans. Since then, salsa has spread throughout the Spanish-speaking world and to the western dance culture. You have many different styles within salsa – LA style, New York style, Cuban style. Many steps can be traced back to the traditional way of dancing, like rumba and son. Folk dance wanders and the styles mix – a real sauce – a real salsa!
If you need to concact me, my e-mailadress is tinecec@gmail.com and phone +4792222406.
I am a freelance journalist and blogger and Norwegian teacher.
I fought with a catwoman, shared bath room with spanish school girls and lived with french students who smoked inside. In the end I moved to a hotel.
Room 1
Stay together with my teacher and his girlfriend?
I could not be more surprised! I have bought a deal from the school in Barcelona where I am going to study Spanish. It is Camino Barcelona in Carrer del Comte dÚrgell, 10 minutes from Plaza Cataluna. The deal is that I will live in a student residence, in a single room, with a shared kitchen and living room close to school.
Later I realize that private accommodation in Spain is common and that it is an honor to live with your teacher. But it’s far from what I think a few days before leaving. I say they have to find something else. And they do.
Right before leaving I get the message that my landlady has to sleep early sunday night and that I cant move in there before monday.
«I have a strange feeling in my stomach, but I think; allrigt.»
The school fix a hotel room for me the first night and after one busy day at school, I take a taxi to the accommodation they have found. It is in a central are, in walking distance from school.
«The lady I am going to live with is Spanish, she has two big black cats, is an accountant and has a home office. «
Room 2
Inside the apartment, I feel claustrophobic.
It does not help that she gives me a long list of house rules and harshly shut the door to the living room where she is working. Inside my small room, my eyes get big reading that I can not shower in the evening, I have to keep away from the living room (and skype) all the hours she works, I cant go barefoot, I cant have visitors and I have to make meals within a short time and keep away from her cats.
«Holy bananas!» a girl friend writes on Fb when I complain about my distress. «This is militant!»
Two days later, I cant take it anymore. I feel more like an intruder than a guest.
I’ve been trying to be quiet at night, I have struggled with the keys outside in the dark to get in, and I have worked to get one of the cats out of my room; it was stuck under my bed. Inside awaits me a letter she has written; it says I have to remember to lock the door when I leave.
The cats are meawing, now she will wake too. I have breathing difficulties and feel frustrated and I write on her note that I am looking forward to more rules tomorrow.
The next day she sits on a chair waiting for me. She is furious and she screams that I’m rude.
We stand in front of her front door and argue. I tell her I want to move and she gets angry and says she will report this to school. «The bathroom floor,» she continues screaming: «It was water there.»
I’m becoming cold as ize: «Please tell the school,» I say. «I will go there now.»
She tries to take the keys out of my hand.
«Next time you come here, you ring my bell,» she scouts.
But I will not let her have them: «You can not take them as long as I have my belongings here!
She gives up and I leave.
Room 3
The school is understanding. An employee goes there to get my stuff and they start looking for something new.
– Accomodation, that’s always the problem, the house- employe sigh.
They bought a house and made student apartments to avoid such problems. Here I should live, on campus, but there was no room left. The school has grown and they struggle to find good enough rooms for all the students. An agency do the job for them.
-Do I trust that she’s doing the best she can?
-I do.
«When something like this happens and there is a complaint, they never use the place again,» she assures me.
She admits that residents of downtown Barcelona can be stressed. They may be a little more relaxed in the areas around the city, she smiles.
It’s May 17th, Norways National day, nobody has said happy birthday and I’m not exactly on top. I have lunch and go for a walk while the school is looking for a new residence.
I did not make it to class this day.
Late in the afternoon, they have some new suggestions, I can live with a couple with a little baby (njaaaa …), or something called «Maria’s house» but it’s only available the next day. What they can give me now is an apartment 50 minutes away. I can go and have a look, they will pay the taxi.
The place they send me to turns out to be an office where an employee distributes student apartments. All the lady has left is a room in an apartment with two Spanish students. The room is small, but they are good girls, she says. She is in a hurry to close her office and she puts the keys and a paper with the address in my hand and leaves.
New taxi to new location in Carrer de St. Marius . When I am finally inside the block and have found the right floor in the apartment and enter the little creepy room, I start crying. Shall I just give up and go home?
I unpack the mac and put on some good music. It helps a little.
Then the door opens and two surprised Spanish girls around 20 enter.
– No one told you were coming!
One is smiling, the other one shakes her head, she feels sorry for me , who had to travel all the way from Norway to learn Spanish. She sighs. – Puuh; that’s far.
They open the fridge and say I can get a shelf there, if I want to. I find some old bed clothes in a closet and try to get some sleep.
The class text me the next day in the WhatsApp group.
«Tina, where are you?» I reply that I will come soon, I just need to find some photos for a Norwegian magazine. They feel sorry for me who had problems with catwoman, and they invite me on a beach trip – it’s almost an hour walk – with kebab lunch and sightseeing.
«You should have taken her cats,» a study mate comforts me. «You take my keys, I keep your cats.»
He also thinks the school should give me some free books or something because of what they put me through.
I still do not know where I live and take taxi to school every morning, it costs around 8-9 euros. Eventually I find a local bus, it takes 24 minutes and stops near the school.
I’m making friends with the Spanish girls and we go on fine, except for a night where I’m locked out because the apartment is locked from the inside. The neighbour opens in the end and wake up one of the girls.
After that I add one of my roommates on whatsapp, so we can have contact after midnight.
My last week the school finds a better room for me – closer to the study location. It’s hard to leave the girls in Sant Marius street. I’m going to miss them. We agree to stay in touch on WhatsApp and send photos from our home towns. One of them lives north of Spain and she says it’s beautiful there.
Room 4
It’s Saturday and I have to get out of the room at 11 and pick up the key to the new place at school at 14:00. I leave the suitcase at school and go to a cafeteria.
I have been to a birthday party the night before and was a bit absentminded, I took the iPhone charger that belongs to the hostess and I have a headache after the wine we drank. Now I’m waiting for her friend, a Spanish boy to come on a motorcycle and pick up the charger. He comes and I keep waiting for my new key.
I will take a taxi to the new place at the school’s expense. They have sent me a lot around now, and I insist they pay it.
I open the door to my new apart in Calle Muntaner, 3rd floor, and meet two French students. The girls giggle and they ask if I need help to open the door to my room. The long hallway is dark, the light does not work.
I have a lump in my stomach, but it disappears when I open the door to the seventh room in the apartment with three bathrooms and eight rooms. The room is big and bright, it is high ceilings and it has a balcony.
This is luxury compared to what I’ve experienced so far. Here I can breathe. The kitchen and the bathroom is dirty and full of other people’s belongings and the French students smoke in the living room, but it is not important. I’ve got a decent room.
Room 5
After a week here I do not want to move out, but I can not keep the room. In a few hours a new student will take over, a man around 60.
I dont want to leave my classmate S who also lives here, it is nice to have company from the salsa and school.
This room they should have given me all fire weeks. Mierda.
(Ironic enough, the reason why I got this room, was because another student complained and did not want to stay here. She got an onsite apart, i did´nt. But who cares, I liked it.)
I am searcing hotels.com to find a cheap hotel, and it is difficult. I end up with a hotel by the beach, a beautiful place with flowering rooftop terrace and harbor view. Here I spend the last two days; My luxury event after a challenging month with accomodation worries.
Room 5
At home in my house outside Oslo, Norway, I notice that my garden is overgrown and that my rooms are dusty. Time for a change, maybe. I can move or rent out some rooms. If I manage to share flat in Spain, why not also in Norway?
What I have learned:
I have learned that it is not normal for everyone to have your own flat with bathroom, kitchen and living room. Around Europe there are many who share household – and they can not afford to buy – they rent! Teachers like students, live in shared aparts and many earn some extra euros by renting out rooms.
I’ve learned something about what’s hard for me; I have anxiety for angry women and too many rules and I do not like sharing room. It is a challenge to live in dirty flats, and I have to concentrate to manage to ignore it. After four weeks in a shared apartment, I kind of got used to it. It’s social, you save money and as long as I have my own room and there is no «landlord», what’s the problem? I have changed.
I quickly connect with people and miss several of those I met in Barcelona. I do not like break ups and I struggle with transitions and going homes.
I’m not seen as typical Norwegian. It’s nice to hear people say that I’m warm-blooded and open and that they miss me when I leave. Some people have told me that I live in the wrong country and sometimes it feels like that. I could have stayed longer in Spain.
It is hard to find good accomodation in Barcelona. I wanted to live onsite, but it was fully booked, I was too late. My study mates also had a hard time finding decent rooms and aparts. One student had traveled back several times to find an apartment and ended up in a student residence far away from the center. People living in AirBnB were partly happy. One good idea if you are staying for a long time is to spend the first week in hotel and find apartment while youre there. Better to see it with your own eyes. Hostels and motels are cheap, but they are often fully booked, or you have to stay there long-term and share sleeping room with several people of both sexes. Do you want to live private, make sure you’re ready for it. Some students chose host family with meals and were pleased. They lived with retired who had time to make conversation and serve lunch and dinner. Such places you cant have visitors.
It takes time to get to know a new country, it is demanding to adapt while learning the language. Much of the concentration is on fixing practical stuff and find your way around. We should consider this when we demand that refugees and new people in Norway learn Norwegian immediately. It is not that simple. Many are worse treated by landlords than I experienced, and it might be even more difficult to complain when you are not Norwegian and have the right skin color.
What did it cost?
Apartment:
Single room in shared apartment arranged by the school: I paid 716 euros, which corresponds to approximately 6800 kroner for 4 weeks. For more prices, check the school website.
A friend pays around 350 euros per month for a room in an apartment with a single mom with teenage son. The room is small and he can’t have visitors.
A girlfriend pays 670 euros a month for a small, nice apartment centrally located. It’s a good deal, unlike what I was offered.
Hotel: Hotel 54 at Barceloneta beach cost about 150 euros per day without breakfast. The hotel I stayed first night, Viladomat, is about 120 euros.
Jeg sloss med en kattedame, delte bad med spanske tenåringer og bodde sammen med franske studenter som røkte i stuen. Tilslutt tok jeg inn på hotell.
Rom 1
Bo sammen med læreren min og hans kjæreste?
Overraskelsen kunne ikke vært større! Jeg har kjøpt en deal av en språkskole i Barcelona, nærmere bestemt Camino Barcelona i Carrer del Comte dÚrgell, 10 minutter fra Plaza Cataluna. Her skal jeg studere spansk. Skolen har lovet meg singelrom i en studentbolig med delt kjøkken og oppholdsrom like ved studiestedet.
I etterkant skjønner jeg at det er vanlig med privat innlosjering i Spania og at det er en ære å få bo med læreren sin.
Men det er langt fra hva jeg tenker noen få dager før avreise. Jeg sier at de må finne noe annet. Og det gjør de.
Like før avreise får jeg beskjed om at den nye landladyen legger seg tidlig og at hun ikke kan ta imot meg søndag kveld.
«Jeg får en underlig følelse i magen, men tenker, la gå.»
Siden jeg kommer natt til mandag med kveldsflyet til Norwegian, spanderer skolen et enkelt hotellrom på meg første natten. So far so good. Etter en hektisk formiddag på skolen, tar jeg taxi til boligen de har funnet, ca 10 minutter unna, i området Eixample.
”Damen jeg skal bo hos er spansk, hun har to digre svarte katter, er regnskapsfører og har hjemmekontor. ”
Med det samme jeg er inne i leiligheten føler jeg meg innestengt. Det skal ikke bli bedre da hun gir meg et tettskrevet ark med husregler og smeller igjen døren inn til stuen der hun arbeider. Inne på den inneklemte hybelen, leser jeg sjokkert at jeg ikke kan dusje på kvelden, må holde meg unna stuen (og skype) alle timene hun arbeider, lage måltider innen strikte klokkeslett og holde avstand til kattene hennes.
«Holy bananas,» skriver en venninne av meg på Fb da jeg klager min nød. «Dette er militant!»
To dager senere orker jeg ikke mer. Jeg føler meg mer som en ubuden inntrenger enn gjest. Jeg har strevd for å komme meg inn om kvelden og være stille og møter en lapp der det står at jeg må huske å låse når jeg går. Kattene mjauer, en av dem er stuck under sengen min, og herregud, nå kommer dama til å våkne. Jeg har pustevansker, er frustrert og jeg svarer på lappen at jeg gleder meg til flere regler i morgen. Neste dag sitter hun på en stol og venter på meg. Hun er rasende og skriker at jeg er frekk. «Gulvet på badet,» fortsetter hun iltert: «Det var vann der.»
Vi står foran utgangsdøren hennes og krangler. Jeg sier til henne at jeg vil flytte og hun sier at hun vil melde fra til skolen. Jeg blir iskald: ”Gjør det, jeg drar dit nå.”
«Neste gang du kommer hit, ringer du på dørklokken!»
Hun prøver å ta nøklene ut av hånden min, men jeg tviholder på dem: ”Du kan ikke ta dem så lenge jeg har eiendelene mine her! Etter en rask fight, slipper hun taket og jeg går.
Bostedsløs
Skolen er forståelsesfull. En ansatt henter kofferten min og andre eiendeler hos kattedamen og de leter etter noe nytt.
«Bosted, det er alltid problemet,» sukker den ansatte boligsansvarlige ved skolen. De kjøpte et hus og laget studentleiligheter for å unngå slike problemer. Her skulle jeg bodd, på campus, men det var ikke plass. Skolen har vokst, og de sliter med å finne bra nok rom til alle studentene. De har satt bort oppgaven til et byrå. Jeg stoler vel på at hun gjør så godt hun kan? Det gjør jeg.
«Når noe sånt skjer og det kommer en klage, bruker vi aldri stedet igjen,»
forsikrer hun meg.
Hun innrømmer med et smil at innbyggere i Barcelona sentrum kan være stresset; de er kanskje litt mer avslappet i områdene rundt byen.
«Det er 17. Mai, ingen har sagt gratulerer med dagen og jeg føler meg ikke akkurat på topp.»
Jeg spiser lunsj og går tur mens de leter etter ny bopæl. Jeg har ikke kommet meg på skolen denne dagen.
Sent på ettermiddagen sier boligansvarlig at de har noen nye forslag, jeg kan bo med et par med en liten baby (njaaaa…) , eller noe som heter ”Marias hus” (hva er det?)men det er først ledig neste dag. Det de kan skaffe nå er en hybel 50 minutter unna, jeg kan reise og se, de spanderer taxi.
Stedet de sender meg viser seg å være et kontor hvor en ansatt distribuerer studenthybler. Det eneste damen har ledig er et rom i en leilighet med to spanske, unge studiner. Rommet er lite, men de er bra jenter, sier hun. Hun skal stenge for kvelden, hun er svært stresset, hun gir meg nøklene i hånden, en papirlapp med adressen og går.
Rom 2
”Ny taxi til fremmed sted. Carrer de Sant Marius, utenfor byen.
«Da jeg finner riktig etasje i boligblokken og kommer inn på det lille creepy rommet, begynner jeg å gråte.»
Skal jeg bare gi opp og dra hjem?”
Jeg pakker ut macen og setter på noe god musikk. Det hjelper litt. Så smeller det i døra og inn kommer to overraskede spanske jenter.
– Ingen har sagt at du skal komme, sier de. Den ene smiler, og den andre rister på hodet, hun synes synd på meg som måtte reisw hele veien fra Norge for å lære spansk. Hun sukker: – Puuh; det er langt.
De åpner kjøleskapet og sier jeg kan få en hylle der, om jeg vil. Jeg finner noe muggent sengetøy i et skap, og prøver å få litt søvn.
Etterlyst
Klassen etterlyser meg neste dag i whatsappgruppen. ”Tina, hvor er du?” Jeg svarer at jeg kommer snart, jeg må bare finner noen bilder til Norsk ukeblad. De synes synd på meg som fikk problemer med bosted, og de inviterer meg med på strandtur – det er nesten en time å gå – med inlagt kebab-lunsj og sightseeing.
”Du skulle tatt kattene hennes,” trøster en medelev. ”You take my keys, I keep your cats.”
Han synes også skolen skulle spandere bøker på meg or something, som plaster på såret.
Jeg aner fortsatt ikke hvor jeg bor, og tar taxi til skolen hver morgen, det koster rundt 80 kroner. Etter hvert finner jeg en lokalbuss, den tar 24 minutter og stopper kvartalet nedenfor skolen. Man venner seg til forandringer og det går greit.
Jeg blir venn med de spanske jentene og ting går seg til, bortsett fra en natt hvor jeg blir låst ute fordi den ene har satt på smekklåsen fra innsiden. Etter det adder jeg henne på whatsapp slik at jeg kan få kontakt etter midnatt. Denne gangen var det naboen som reddet meg, og fikk jenta til å låse opp.
Skolen finner et bedre rom til meg siste uken – nærmere studiestedet. Det er vemodig å flytte fra jentene i Sant Marius-gt. Jeg kommer til å savne dem. Vi blir enige om å holde kontakten på WhatsApp og sende bilder fra hjemstedene våre. Den ene bor nord i Spania og hun sier at det er vakkert der.
Rom 3
Det er lørdag og jeg må ut av rommet 11 og hente nøkkel til det nye stedet på skolen kl 14. Jeg plasserer kofferten på skolen og går på cafe.
Jeg har vært i bursdag dagen før og kommet i skade for å ta med meg iphone-laderen till vertinnen og jeg har hodepine etter vinen vi drakk. Nå venter jeg på vennen hennes, en spansk gutt som skal komme på motorsykel og hente laderen. Han kommer og jeg fortsetter å vente på ny nøkkel.
Jeg tar taxi til den nye leiligheten i Calle Muntaner på skolens regning. De har sendt meg mye rundt nå, og jeg insisterer på at de betaler taxien.
Jeg åpner døren og møter to franske studiner som fniser og spør om de skal hjelpe meg å åpne døren tll rommet mitt. Den lange korridoren er mørklagt, lyset virker ikke. Jeg har en klump i magen, men den forsvinner når jeg åpner døren til det syvende rommet i leiligheten med tre bad og åtte studentrom. Rommet er stort og lyst, det er høyt under taket og jeg har balkong.
«Dette er luksus i forhold til det jeg har opplevd til nå.»
Her kan jeg puste ut og lande. At kjøkkenet og badet er skittent og fullt av andres eiendeler, at de franske studentene røyker i stuen og at gangen er mørklagt, er underordnet. Jeg har fått meg et decent rom og det er kun 20 minutter å spasere til skolen med google map (istedenfor 50.)
Etter en uke her har jeg ikke lyst til å flytte ut, men jeg kan ikke beholde det for om få timer kommer en ny student og skal overta rommet, en mann rundt 60.
Dette rommet burde jo jeg bli tilbudt alle fire ukene! Jeg synes det er kjipt å dra og jeg savner Sophie, en ny klassevenninne som også bor her og som jeg kan ta følge med hjem fra skole og salsatrening. Mierda! (som en kuriositet nevner jeg at grunnen til at jeg fikk dette rommet – som JEG var fornøyd med – var at en annen student klagde og ikke ville bo der lenger. HUN ble tilbudt onsite leilighet, mens jeg ikke fikk det. Men samma det. Jeg trivdes her.)
Goodbye. På flyttefot igjen.
Rom 4
Jeg saumfarer hotels.com for å finne et billig hotell og det er vanskelig. Jeg ender opp med et hotell ved stranden, det er hotell 54, et nydelig sted, om enn litt dyrt med blomstrende takterrasse og utsikt mot havnen. Taxisjåføren som kjører meg er vennlig og han passer på at jeg får rabatt på turen siden jeg er ny bruker av taxiappen. Her tilbringer jeg de to siste dagene; min lille utskeielse etter en utfordrende måned på boligfronten!
Rom 5
Hjemme igjen møter det meg en overgrodd hage og mange støvete rom. Kanskje jeg kan flytte etter leie ut rom? Det er tid for forandring. Om jeg klarer å dele bolig i Spania, kanskje det går her hjemme også?
ps; Jeg liker å gå barbent. 🙂
Hva har jeg lært:
Jeg har lært at det er ikke en selvfølge å ha eget bad, kjøkken og oppholdsrom. Rundt i Europa er det mange som deler bolig – og de har ikke råd til å kjøpe – de leier! Mange lærere bor, som studentene, i delt bolig og mange leier ut rom til studenter for å spe på inntekten.
Jeg har lært noe om hva som er vanskelig for meg; jeg har angst for sinte folk, særlig damer som plutselig klikker. Jeg trenger frihet, jeg blir ulykkelig av for mange regler og jeg liker ikke å dele rom med fremmede. Synet av andres gris på bad og kjøkken, for ikke å snakke om offentlige toaletter, er utfordrende og jeg må mobilisere for å klare å ignorere det. Etter fire uker i delt leilighet synes jeg likevel det går fint, det er sosialt, du sparer utgifter, og så lenge jeg har mitt eget rom og slipper å bo med en husvert, hva er problemet med litt rot? Jeg har endret meg.
Jeg knytter meg fort til folk og savner flere av de jeg møtte i Barcelona. Jeg liker ikke overganger, sliter når jeg må bryte opp og bruker tid på å lande ordentlig.
Jeg blir ikke sett på som typisk norsk. Det varmer å høre at jeg er varmblodig og åpen og at folk savner meg når jeg drar. Flere norske venner har sagt til meg at jeg bor i feil land og det føles noen ganger slik. Jeg kunne fint blitt lenger i Barcelona.
Det er vanskelig å finne bolig i Spania. Vær tidlig ute og bruk kontakter! Jeg ønsket plass på skolens campus, men dvelte for lenge og det var fullt. At bekjente skulle finne leilighet til meg der nede tok jeg ikke sjansen på, og jeg overlot til skolen å finne (rimelig) rom. En student reiste tur/retur flere ganger for å finne leilighet og endte opp med rom i studentbolig et stykke fra sentrum. Noen brente seg på AirBnB, mens andre var fornøyd. Det beste er å ta inn på hotell og lete etter leilighet når du er der. Da kan du se stedene med egne øyne. Bilder svarer ikke alltid til forventningene, om du i det hele tatt får bilder på forhånd. Hostell og moteller er rimelige, men de er ofte fulle, eller du må ta inn for langtidsopphold eller bo på sovesal med folk av begge kjønn. Vil du bo privat, så vær sikker på at du er klar for det. Noen studenter valgte host family med måltider, og var fornøyd. De bodde hos pensjonister og andre som hadde tid til å konversere og servere frokost og middag. Slike steder får du sjelden ha besøk.
Det tar tid å bli kjent i nytt land, det er krevende å tilpasse seg og finne bolig og samtidig lære språket. Mye av konsentrasjonen går på å fikse det praktiske. Det er til ettertanke når det gjelder våre nye landsmenn og kravet om at de skal lære seg norsk umiddelbart. Mange må også finne seg i verre ting fra landlordes enn det jeg opplevde, og de blir trolig ikke hørt i like stor grad som meg, som er norsk og har riktig hudfarge.
Hva kostet det?
Leilighet:
Singelrom i delt leilighet ordnet av skolen: Jeg betalte 716 euro som tilsvarer ca 6800 kroner for 4 uker. For flere priser, sjekk skolens hjemmeside.
En venn betaler rundt 350 euro per måned for rom i leilighet hos en dame med tenåringssønn. Rommet er lite og han får ikke ha besøk.
En venninne betaler 670 euro i måneden for en super, liten leilighet sentralt. Det er en god deal, i motsetning til det jeg ble tilbudt.
Hotell:Hotell 54 ved Barceloneta-stranden kostet ca 1500 per døgn uten frokost. Hotellet jeg bodde på første natten, Viladomat, 10 minutter fra skolen, kostet rundt 1000-lappen.
Hostel: Senere har jeg med fordel testet hostels både i Barcelona og i Florida. Det koster fra 100 kroner natten og er hyggelig og sosialt.
I flirted in the class room, was expelled due to mobile use and tested day drinking with my friends. Studying Spanish in Barcelona is anything but boring.
Como estas! I have left the suitcase at the school office and an employee has followed me a block away, to the classroom.
«I will now be placed in the right group – with those who can nunca espanol, that means nothing.»
We are a group of around 10: An older US guy (Estados Unidos), two male students from the Netherlands (Holanda) and Montenegro/ Rome, a man from Germany, (Alemania) a female student from Florida, a girl from the Philippines, (Filipinas) a French girl (Francia) who works and lives in Barcelona and three girls from Australia.
«The American quits to enjoy beach with his wife and I am alone with the young ones.»
There is a good atmosphere in the class room. We all struggle with the Spanish and it unites us. Together we ask each other deep questions like; Do you like working out? Do you play soccer or volleyball? Do you prefer the sea or the mountain? In your hometown, do you have a pharmacy, beach and library?
– Que hay en tu barrio? – What’s in your home-town? Asks the teacher. It can be discussed for hours….: /
«The breaks are a little irritating because I can not go to the bathroom without meeting advanced students crying out: «De donde eres?»
«I’m overwhelmed and I do not know what this means, I just want to fill my bottle with water and wash my hands.»
Eventually I become as eager as them, for now I know it means; Where are you from: – Noruega. Norway.
Outside the classroom, we enjoy life. The happy crowd take me to cheap three-course lunches, sightseeing on the way to beach and day drinking, something I seldom do at home. We have fun and I feel at home.
DAY DRINKING: Rachel from USA, Preety from Australia, Patrick from Germany, Stephan from the Netherlands and me, Tine from Norway gathered for three-course lunch and happy hour drinks. Dimo from Montenegro / Roma had left for his siesta when the picture was taken. Here he illustrates how much he misses his salt-mate who has gone home.
Every day we have two teachers, one before and one after the break, and each week they are replaced with new ones so we will have variety and hear different types of dialects. It’s brilliant and most teachers are nice, although it’s annoying that they speak fast in Spanish and refuse to explain anything in English.
It’s usually possible to talk to them and ask them to slow down, but when a bossy teacher from Cuba yells at me that I can not use the mobile as a translator without permission from her, I actually leave the classroom.
I’m expelled.
A distinguished Frenchman is out in the hallway for the same reason. I say hola to him 4 times before he hears me. He is completely distant. When I finally get in touch with him, he mumbles bothered that he checked something on the phone, was yelled at and protested.
«The teacher told him he acted like a five year old.
We do not want to go back inside. Yeah, thats how hard it is when you feel humiliated by your teacher. Imagine how it is for 15-year olds!!!
Apart from this little episode, I do fine.
«But I hate the homework. Late at night in your small room in the student apartment after long dinners, salsa nights, sangria, tapas, paella, flamenco show, sightseeing, beach and free welcome drinks, homework is the last thing you’re interested in, believe me!»
I desperately google and use google translate to find something sensible to say and discuss just as desperately with flat-mate Sophie from Hungary (Hungria) (left in the picture abowe) the next morning.
«I feel bad when I think about how much homework I gave to immigrants I taught Norwegian! If there will be a next time, I’ll cut the homework. Seriously!»
We have good chemistry in the class and when someone does not know the answer, or are tired due to little sleep and/or too many fiestas, we help each other. When I have to mime Spanish flamenco, I’m glad we work in pairs.
«The student from Rome (left below) tries to mime milk and illustrates with his hands; He milks the cow.»
Then we understand and it is funny.
It’s a moment in the class I have asked permission to tell about. Since the answer was yes, I tell you here:
«Speed-date: I told the guy he was very handsome! «
We learn to talk about how people look and after some sort of «speed date» I have to describe the person I work with. That’s the boy from Holanda. He is tall and handsome and has blue eyes (ojos azules) and I have to say that in Spanish. Madre mia! I do not remember the words, I’m nervous. The teacher is waiting impatiently for answers.
– Muy guapo. That’s it, I say loudly.
It means insanely beautiful or something and is not something I usually say to men.
Now the classroom explodes. The boy blushes, everyone laugh, the teacher is all in and say it’s a revolution – because he’s not only very handsome but also very much younger than me.
My classmates take pictures, they post them in the WhatsApp group and one ask what I have done with the guy.
«I’m so embarrassed I can not answer.»
Now I’m also hot and I have to fan my face with the notebook.
OMG. Need I say more?
The muy guapo student disappears in the hallway and I want to follow. Too much attention!
But not for the others. The girl from Florida says I saved her day, she did not want to go to school that day as she is happy something funny happened. Haha!
I never dreamed that the course would be so fun or that I would meet so many lovely people from Europe, the United States and Australia.
But it is tough to be all in! When I’m invited to a football match I struggle to keep up with the group, some of the male students have twice as long legs as me and they walk fast. – Just a couple of blocks more, they say. Haha! Afterwards there are drinks and shots.
I’m suddenly very tired. I feel old. Student life is not for amateurs! The head may be 20, but not the body. I have to sleep.
At home after four weeks of Spanish, salsa, daydrinking and tapas, I notice that I enjoyed the stay.
«I needed to get out of the comfort zone and do something new.»
I am now waiting for the next opportunity to call someone muy guapo! 🙂
Please contact me for advice and tips on language travel.
Due to the certificate I received from my class, I’m more than competent to answer.
In Barcelona on language and salsa-tour.
Tine Holm. 🙂
Thanks to my fantastic classmates; chicas y chicos, locas y locos, guapas y guapos, famosas y famosos who made it possible to write this article.
What did it cost:
Spanish course at Camino Barcelona: 4 hours Spanish Monday-Friday from 0930 + 2 hours salsa 2 nights a week. I paid 915 euros for 4 weeks.
Accommodation: Separate single room in shared apartment: I paid 716 euros for 4 weeks.
Why Barcelona? I had only been in Barcelona once and wanted to explore the city while learning Spanish. I like harbour cities by the beach and Barcelona is a beautiful city not far away.
Scholarship: I received a scholarship of NOK 18 500 – ca 1940 euro – from the Norwegian Journalist Association / STUP. It covered flight, accommodation and tuition fee. Food, excursions, transportation and other things I paid for myself.
The journey: I paid around 1800 NOK – ca 189 euro – with Norwegian airlines to fly from Oslo-Barcelona-Oslo.
Apartment: The apartment should have a large room with window and it should not be more than 20 minutes walk from the study location. Hotel is fine, but in four weeks it will be very expensive. Hostels and smaller hotels are quickly filled up in season and you have to be early.
Climate: Good summer climate spring and autumn, very hot in July and August and cold in winter.
If you need to contact me, my e-mail-address is tinecec@gmail.com and phone +4792222406
Jeg flørtet i timen, ble utvist grunnet mobilbruk og testet dagdrikking med mine kompiser. Å studere spansk i Barcelona er alt annet enn kjedelig.
Como estas! Jeg har etterlatt kofferten i skolens resepsjon og en ansatt har fulgt meg et kvartal unna, til undervisningslokalet.
«Jeg skal nå bli plassert i riktig gruppe – nemlig med de som kan nunca espanol, det vil si ingenting.»
Vi er en gruppe på rundt 10: En eldre kar fra USA (Estados Unidos), to mannlige studenter fra Nederland (Holanda) og Montenegro/Roma, en mann fra Tyskland,(Alemania) en kvinnelig student fra Florida, en jente fra Filippinene, (Filipinas) en fransk jente (Francia) som jobber og bor i Barcelona og tre damer fra Australia. Amerikaneren backer ut for å innta stranden med sin kone, og jeg er alene med ungdommen.
I klasserommet er det god stemning. Vi strever alle med spansken og det forener oss. Sammen stiller vi hverandre dyptgående spørsmål som: Liker du å trene? Driver du med fotball eller volleyball? Foretrekker du sjøen eller fjellet? I din hjemby, har dere apotek, strand og bibliotek?
-Que hay en tu barrio? Hva finnes på ditt hjemsted,? spør læreren. Det kan diskuteres i timesvis…. :/
Pausene er litt slitsomme for jeg kan ikke gå på toalettet uten å møte elever som i iver fordi de har vært der en uke allerede, roper «De donde eres?»
«Jeg er overveldet og aner ikke hva det betyr, jeg vil bare fylle vann på flasken og vaske hendene.»
Etterhvert blir jeg like ivrig som dem, for nå vet jeg at det betyr; hvor kommer du fra: – Noruega. Norway.
Utenfor klasserommet nyter vi livet. Noen tar regi og lager en gruppe på WhatsApp hvor vi kan legge ut bilder og fortelle hva som skjer. Gjengen tar meg med på koselige tre retters lunsjer hvor vi får dagens meny til under hundrelappen, strandtur med sightseeing og ikke minst daydrinking, noe jeg sjelden gjør hjemme. Dialogen er god og jeg føler meg hjemme.
Day drinking (dagsfylla): Her er Rachel fra USA, Preety fra Australia, Patrick fra Tyskland, Stephan fra Nederland og jeg, Tine fra Norge samlet til tre retters lunsj med etterfølgende drinker. Dimo fra Montenegro/Roma var gått for å ha siesta da bildet ble tatt. Her illustrerer han hvor mye han savner sin salt-mate som har reist hjem.
Hver dag har vi to lærere, en før og og en etter pausen, og hver uke skiftes de ut med nye slik at vi skal få variasjon og høre ulike dialekter. Det er genialt og de fleste er hyggelige, selv om det er irriterende at de snakker fort på spansk og nekter å forklare noe på engelsk.
«Det går som oftest bra å si fra, men da en brysk lærerinne fra Cuba smeller till meg at jeg ikke får bruke mobilen som oversetter uten tillatelse fra henne, ryker jeg faktisk ut på gangen! Jeg er utvist. 😉 «
En distingvert franskmann har havnet der av samme grunn. Jeg sier hola 4 ganger før han hører meg: Han mumler at han sjekket noe på mobilen, fikk kjeft, ble sur og ble kalt en gutt på fem år av læreren.
Ingen av oss har lyst til å gå inn igjen. Så vanskelig er det når man føler seg ydmyket i klasserommet. Tenk hvordan det er for 15-åringer!
Bortsett fra denne episoden, går det bra.
«Men jeg hater leksene. Sent på kveld på studenthybelen etter lange middager, salsakvelder, sangria, tapas, paella, flamencoshow, sightseeing, strandtur og gratis velkomstdrinker, er lekser det siste du orker, tro meg!»
Jeg googler desperat og tyr til google translate for å finne noe fornuftig og diskuterer like desperat med flat-mate Sophie fra Ungarn (Hungria) ( til venstre på bildet over) neste morgen.
«Jeg får dårlig samvitttighet når jeg tenker på hvor mye lekser jeg selv ga til arbeidsinnvandreree og flyktninger jeg har undervist!»
Blir det noen neste gang, kutter jeg hjemmeleksene. Seriøst!
Vi har god kjemi i klassen og når noen ikke vet svaret, eller er slitne grunnet for lite søvn og/eller for mange fiestas, hjelper vi hverandre. Når jeg må mime spansk flamenco er jeg glad for at vi jobber i par. Studenten fra Roma skal mime melk og illustrerer med hendene; han melker kua. Da forstår vi, og det er morsomt.
Det er et øyeblikk i klassen jeg har bedt om tillatelse til å fortelle om. Siden jeg fikk ja, forteller jeg det her:
Vi snakker om utseende, og etter en spørsmålsrunde som minner mye om en speed date, får jeg i oppgave å beskrive personen jeg jobber i team med: Det er gutten fra Holanda. Han er høy og kjekk og har blå øyne (ojos azules) og det må jeg nå si på spansk. Madre mia! Jeg har jernteppe, jeg er nervøs. Læreren venter utålmodig på svar.
«Muy guapo!» Thats´ it!»
sier jeg høyt.
Det betyr noe sånt som sinnsykt vakker og er ikke noe jeg vanligvis sier til menn.
Nå tar det helt av. Gutten rødmer, alle ler, læreren er med på moroa og sier at det er en revolusjon – for han er ikke bare veldig kjekk, men også veldig mye yngre enn meg.
Jesus, når skal dette ende? Medelevene tar bilder som de legger ut i WhatsApp-gruppen og en spør hva jeg har gjort med studenten? Jeg er så flau at jeg ikke klarer å svare.
«Nå blir jeg også varm og jeg må vifte meg i ansiktet med notisboken.»
OMG. Jeg sier ikke mer.
Den muy guapo studenten forsvinner på gangen og jeg har lyst til å følge ette. Too much attention! Men ikke for de andre. Jenta fra Florida sier at jeg har reddet dagen hennes, hun hadde ikke lyst til å gå på skolen den dagen og er glad for at det skjedde noe morsomt.
Pinlig? Jeg hadde aldri drømt om at vi skulle bli så gode venner på tvers av alder og landegrenser. Noen ganger må man bare hoppe i det og være litt modig for å få ting til å skje.
Men det koster å være helt om dagen og helt om natten! Da jeg blir invitert på fotballkamp midtveis i kurset, strever jeg for å holde følge. Noen av de mannlige studentene har dobbelt så lange bein som meg og de langer ut. Bare et par kvartaler til, sier de. Særlig!
Etterpå er det drinker og shots med gnagsår!
Jeg er plutselig veldig sliten. Studentlivet er ikke for amatører! Hodet er kanskje 20 fortsatt, men ikke kroppen. Jeg føler meg gammel. Jeg må sove.
Hjemme etter fire uker med spansk, salsa, daydrinking og tapas, merker jeg at jeg har hatt godt av oppholdet.
«Jeg trengte å komme ut av komfortsonen og gjøre noe annet.»
Nå venter jeg bare på neste anledning til å kalle noen for muy guapo! 🙂
ps; Kontakt meg gjerne for råd og tips rundt språkreiser. Etter attesten jeg fikk fra klassen min, (over) er jeg mer enn kompetent til å svare.
I Barcelona på språk- og salsa-reise.
Tine Holm. 🙂
Takk til mine fantastiske klassekamerater; chicas y chicos, locas y locos, guapas y guapos, famosas y famosos som gjorde denne artikkelen mulig.
Hva kostet det:
Spanskkurs: 4 timer spansk mandag-fredag fra 0930 + 2 timer salsa 2 kvelder per uke. Jeg betalte 915 euro som er ca 8700 kroner for 4 uker. For flere priser, sjekk skolens hjemmeside.
Venner av meg anbefaler et rimeligere alternativ, nemlig Ole Languages.
Overnatting: Singelrom i delt leilighet: Jeg betalte 716 euros som tilsvarer ca 6800 kroner for 4 uker.
Hvorfor Barcelona? Jeg hadde kun vært en gang i Barcelona og ønsket å utforske byen samtidig som jeg lærte spansk. Jeg liker godt havnebyer ved stranden og Barcelona er en vakker by ikke langt unna.
Stipend: Jeg fikk stipend på 18 500 kroner fra Norsk Journalistlag/STUP. Det dekket flyreise, overnatting og studieavgift. Mat,utflukter, transport og annet betalte jeg selv.
Reisen: Jeg betalte rundt kr 1800 tur-retur med Norwegian.
Bomuligheter: Boligmarkedet i Barcelona er sprengt, og du bør være ute i god tid enten du vil leie leilighet eller ta inn på hotell/hostell. Deler du leilighet, pass på at rommet er stort nok og med vindu og at det ikke er mer enn 20 minutter gåavstand til dit du skal.
Klima: Godt sommerklima klima vår og høst, i varmeste laget i juli og august og kjølig om vinteren.
Husker du dine gamle yndlingsparfymer? Jeg forelsket meg i Rive Gauche.
RIVE GAUCHE: Det var på 80-tallet og jeg var i Liverpool for Allers. Jeg skulle gjøre en stor sak på en Beatles-ekspert som hadde vunnet en kunnskapskonkurranse på norsk TV. Fotografen skulle jeg dele med Se og Hør. Til alt hell var det en fresh, hyggelig jente som het Carina. Hun var blid og lett å samarbeide med og duftet så godt av parfyme at jeg spurte hva hun brukte: Det var Rive Gauche.
«Navnet låt som et friskt pust og jeg gikk raskt til anskaffelse av parfymen.»
Den gang visste jeg ikke at Rive Gauche er den delen av Paris som er sør for elven Seinen – en hip og bohemsk side av byen. Parfymen ble laget for frie, urbane kvinner som elsker sol og vind. Slik passet den både meg og Carina godt.
Jeg brukte Rive Gauche i flere år og fikk mange komplimenter for den. Parfymen ble relansert i 2003 og den står på ønskelisten: Jeg vil gjerne sjekke ut om den bohemske duften er like god fremdeles.
POISON: Tidligere brukte jeg mye tid på å teste parfymer med blandet hell. Noen så flotte ut, men duftet for intenst.
«En av disse var Dior Hypnotic Poison, en parfyme jeg skamløst kjøpte for å tiltrekke meg det motsatte kjønn.»
I følge reklamen er det en sensuell og magisk duft som skal være forførende, dristig og ha en forheksende virkning på menn. For hvilken mann kan motstå en blanding av bitter mandel, spisskummen, sjasmin, mose, jakarandatre, vanilje og musk? Jeg kan aldri huske at noen beiler sa at den duftet godt, og selv ble jeg mer svimmel enn sensuell. Men ingen kan si at jeg ikke prøvde alt for å bli mer forførerisk og mystisk!
SPORTY CITRUS: Med tiden har jeg fått et hat-elsk-forhold til parfyme. Det skyldes at jeg er allergisk og kan reagere på for sterke dufter. Jeg har atopisk hud og kan få utslett og/eller kløende hud dersom jeg bruker for sterke produkter. Jeg kan også klø i nesen og halsen av for intens parfymeduft. En parfyme som faller i smak og som jeg tåler godt er Michael Kors sporty citrus, en lett og frisk parfyme. Jeg trener mye og synes denne parfymen passer til en sporty livsstil. Det gjelder bare å huske å ha den i håret og ikke på huden før en strandtur, for sol og parfyme hører absolutt ikke sammen: Man kan få stygge brennmerker. (Sporty citrus finnes ikke lenger, og jeg skiftet den nylig ut med SEXY amber.)
DAISY/MARC JACOBS: På reise får jeg ofte lyst til å prøve noe nytt. Jeg har flere ganger stått i taxfreebutikken på Gardermoen med rare papirstrimler og testet 7-8 ulike trend-parfymer. Skandale!
«Etter de 3-4 første, lukter alt bare sprit og too much av alt, og jeg finner ikke en eneste duft jeg liker.»
En gang endte jeg opp med Daisy Marc Jacobs eau so fresh fordi den ble kåret til best i test av et magasin og fordi den så morsom ut. Men jeg har fortsatt brukt lite av den fruktige, søte parfymen fra 2011. Den står på badet mest til pynt. Og egentlig burde den vel stått mørkt og kjølig… :/
LALIBELA MEMO PARIS: En av de dyreste parfymene jeg eier heter Lalibela Memo Paris og jeg har fått den i gave, ellers ville jeg ikke visst om den.
«Det er vanskelig å kjøpe dufter til andre – for smaken er så forskjellig og hvem vet hvordan parfymen vil dufte på huden til din utkårede?»
Men denne parfymen liker jeg. Den har fått navnet etter den gamle byen Lalibela i Etiopia som er kjent for sine tolv fantastiske kirker fra det 12 og 13. århundre. Kirkene er laget i ett stort stykke stein, og henger fast med fjellet. Selve parfymen sies å skulle være forbløffende, ekstatisk og mystisk og et symbol på at vesten møter østen. Ikke noe småtteri, altså.
VERSACE: Men i vår går jeg for noe annet. Etter å ha trålet nettet etter nyheter kom jeg over Versace på denne nettsiden, og vil gjerne teste en av deres parfymer. På damesiden finnes blant annet duften Yellow Diamond som sies å være sprudlende og livlig og Bright Crystal som skal være tidløs og elegant. Så kanskje jeg ender opp med en av disse på neste tur i taxfreeshoppen.
«Både Madonna og lady Gaga er på kundelisten, og det er to celebriteter jeg ikke har noe imot å herme etter.»
Da kan jeg også teste ut et nytt triks for å få parfymen til å dufte lenger, nemlig å gå for kroppens pulspunkter: Duftmolekyler reagerer på varme og det skal være gunstig å påføre parfyme i håndleddene og bak ørene. Duft stiger oppover og det skal i tillegg gi god effekt å påføre godlukten bak knehasene!
Versace ble grunnlagt i Italia av Gianni Versace i 1978 og har hovedkontor i Milano. Merket har høy glamour-faktor og mange kjendiser som kunder. Siden 1997, da Gianni Versace av uklar årsak tragisk nok ble drept utenfor sitt hjem i Miami Beach, har blant andre hans søster Donatella Versace og bror Santo Versace hatt ansvar for selskapet.
Fortell meg gjerne om dine gamle og nye yndlingsdufter!
What did it cost:
Jeg trener mye og synes denne parfymen passer til en sporty livsstil. Det gjelder bare å huske å ha den i håret og ikke på huden før en strandtur, for sol og parfyme hører absolutt ikke sammen: Man kan få stygge brennmerker. (Sporty citrus finnes ikke lenger, og jeg skiftet den nylig ut med SEXY amber.)
