Ingen er perfekt, alle sliter. Alt årner seg. Bare spør Casa Kaos-blogger Marte Frimand-Anda.
Hun fikk en fødselsdepresjon og følte seg som verdens mest mislykkede mor. Babyen hadde kolikk og skrek døgnet rundt. Å ta i barnet var et ork. Det tok et helt år før hun kom seg.
Denne reportasjen om Marte har jeg skrevet for Foreldre og barn og du kan lese den (nederst i artikkelen.)
Foto: Britt Krogsvold Andersen
I dag har Marte lært å senke skuldrene og lytte til seg selv. Hun trives best når hun og barna er hjemme og orker ikke å være en ”gjøre-mamma.” Det var da hun begynte å blogge om hverdagslivet at leserne hennes kom. Hun skulle skrive om en perfekt strandtur, men valgte i steden å skrive om ungene som skrek og fikk solkrem i øyet.
Marte hater mamma-politiet og alle forståsegpåerne og tenker at hun og mannen er foreldre gode nok.
Hva slags mamma er du? Jeg oppdro mine to alene og synes egentlig jeg fortjener en medalje i gull. 😉 Derfor rørende å lese at Marte hyller sin mamma som også var alenemor. Marte sa til meg en gang at hun aldri hadde klart det, men det hadde hun helt sikkert. Du omstiller deg og finner løsninger. Det er tungt å dra lasset alene, men alt går og du blir sterkere. Du opplever ikke bare sorgene mer intenst, men også gledene, og du kan bestemme selv. Det er ingen partner å krangle med.
Travel alenemor i Tuengen Alle på Vinderen i Oslo. Vi hadde vanligvis litt finere middag uten papp og plast, men her viser jeg baksiden, alenefamilien i hverdagsstria. Lært av Marte. Forresten skrev jeg endel morsomme essays om rollen som småbarnsmor også, men forlaget trodde ikke helt på boken. Bra at Marte kom etter og fikk det til med Føkk Lykke. 🙂
Gikk du glipp av storyen på Marte i Foreldre og Barn, kan du lese den her.
Marte drar i dag rundt og forteller om boken sin Føkk Lykke om uperfekte familier og holder foredrag om hvordan lykkes med blogging. Der har hun mange gode tips , som jeg trenger også.
«Hva gjorde jeg sammen med kona til Bjørn Kjos i operaen? Og hva er denne 1,6 millioner-klubben som hun brenner sånn for??»
Det er faktisk forsket på det. Musikk og kultur-opplevelser er helsebringende og gjør oss lysere og lettere til sinns. Ikke så dumt derfor å bruke kulturbesøk som medisin og for å forebygge høstdepresjon!
De fleste vet at Gerd Kjos er kona til Norwegian-general Bjørn Kjos. Noen vet også at de to er svært glade i klassisk musikk og opera. Men ikke alle vet at Gerd brenner for kvinnehelse og at hun er styreleder i foreningen For kvinners helse, 1,6 Norge.
Vi er 1,6 millioner kvinner i Norge over 25 år, derav navnet. Disse trenger å bli tatt mer på alvor og få bedre legehjep, mener Gerd og foreningen.
Jeg har tidligere vært hjemme hos Gerd og intervjuet henne om temaet. Intervjuet sto i Her og Nå, og du kan lese det her. Gerd har selv vært frivillig pensjonist i 13 år etter mange år som flyvertinne i SAS. Hun ble skadet i en slalåmulykke da mannen var så uheldig å kollidere med henne på en isete del av slalåmløypa. Hun forandret plutselig kjøreretning på grunn av isen mens Bjørn var i et høyt svev/hopp. I dag er hun fortsatt svært aktiv og går toppturer til tross for et kne som av og til svikter. “Noen plager har vi vel alle,” sa hun da jeg møtte henne i Larkollen under mannens 70-års-dag nylig.
Denne gangen gjaldt det (helsebringende) operabesøk sammen med styret og medlemmer av helse-foreningen. Vi var på matiné en lørdag og så premieren på Resital med Isa K. Gericke på Den norske opera og ballett.
F.v. Tove Taalesen, HR-sjef i Mat&drikke-gruppen AS, styremedlem og @restaurantdronningen på Instagram. Ingalill Sandal, partner og PR-rådgiver i Involve, styreleder Gerd Kjos og venninner fra SAS-miljøet. Selv er jeg nummer to fra høyre. Jeg er frilans helsejournalist og og har denne bloggen, helsetine. Du finner meg også på instagram @helsetine
Isa er en norsk sopran bosatt i Berlin. Det var en fantastisk forestilling om Kirsten Flagstads liv med opplesning av gamle brev, fortelling, musikk og sang. Vi var så heldige å møte Isa etter forestillingen og Gerd benyttet muligheten til å fortelle om sitt engasjement for kvinners helse.
Gerds drøm er flere medlemmer og mer fokus, debatt – og ikke minst forskning – rundt kvinnehelse. 1,6 Norge deltok nylig på Arendalsuka og utfordret der helsefaglige og politiske miljøer:
«Flere kvinner enn menn sliter i dag med psykisk helse. Flere kvinner enn menn blir i dag sykmeldt for dette. Psykisk uhelse er ikke bare noe som angår godt voksne kvinner, det er et voksende ungdomsproblem.” (Tonje Haalien, 1,6 millionerklubben under Arendalsuka)
Mer om Kjos og co: Jeg møtte hele familien med barn og barnebarn da Bjørn Kjos fylte 70. Intervjuet har stått i Her og Nå og du kan lese det her 🙂 content-house-tine16_no_hn_31_bjorn_kjos_90550
Aktiv friluftsfamilie: Jeg slo av en prat med 70-års-jubilant Bjørn Kjos på brygga mens familien fisket krabber. Gerd er i rød bukse til venstre.
Ps, vil du bli medlem og støtte Gerds kamp for kvinners helse, koster det kun kr 300 i året. Bli medlem her.
Kvinner spør hverandre i all fortrolighet. Vi er livredde for å havne i feil hender i gynekologstolen.
”Vet noen om en bra gynekolog?” En venninne spør på Facebook og får 2-3 svar. Andre spør anonymt i nettforaer. Andre igjen, deler erfaringer over tekoppen i venninneklubben:
”Ikke gå til ham, gå heller til henne – hun er snillere.”
Hva er det som gjør at vi betaler en tusenlapp og mer og reiser mange mil for å møte enn mer tillitvekkende lege enn den vi blir tilbudt på hjemstedet. For det gjør vi!
Til gynekolog Nahid Heydarpanah på Høvik i Bærum strømmer kvinner til fra hele landet. De tar tog, buss og fly – helt fra Kirkenes!
Selv fant jeg henne etter et par besøk hos kvinnelige gynekologer jeg svært gjerne vil slippe å komme tilbake til. Jeg følte meg dum og mislykket som grudde meg til undersøkelsen og følte at de omtrent tok balletak på meg.
«Det er som menn som gruer seg til tannlegetimen. Redselsfullt når du er hos feil tannlege.»
Hos Nahid som da holdt til i Oslo vest, gikk alt smertefritt og jeg følte meg sett. Da hun flyttet til Høvik, var det bare å henge på.
Ikke bare er hun en dyktig med selve undersøkelsen, hun har også i noen år jobbet med infertitlitet og hjelper barnløse kvinner å bli gravide. Les bloggeren ønskemammas møte med Nahid her.
I den anledning har Nahid spurt om jeg kan fortelle at hun lørdag 17. september har et gratis seminar for barnløse på klinikken.
«Det koster ingenting, men hun trenger at du melder deg på grunnet begrenset plass!»
Det er Dr. Olivares fra Barcelona som holder foredraget og han er ekspert på problemet. Nahid forteller at flere av kvinnene er gravide etter sist seminar i mai, og hun synes det er imponerende.
Trenger du å lade batteriene i høst? Opplev det gode liv i Sverige.
Ca 3 timers kjøretur fra Oslo, står opplevelsene i kø. I Sunne og omegn kan du være prinsesse for en dag på en luksuriøs herregård, nyte camping, sykkel- og strandliv, teste skitunnell og prøve rallylykken.
Tekst: Tine Holm @helsetine
1. Ta med familien på bilcross! (16 års-grense.) Rallykongen Petter Solberg og kona Pernilla arrangerer folk race for amatører ved Torsby. Selv ble jeg frakjørt en hel runde av Vi Menns journalist, men trøsten er at han kjørte ut i runde to! Alle kan delta, de har også en bil for handicappede. Mye moro og god stemning. Bildene taler vel for seg selv? Pernilla til høyre på bildet over, lærte Elizabeth (t.v.) og meg å kjøre rally. (Foto: Gudmund Lindbæk.)
Elizabeth og jeg er spente før start….
Pernilla følger med, mens Vi Menns Henning kjører ut av banen i svingen…
Alle fikk premie. Jeg og Elizabeth hyller vinner Gudmund, mens Gullen roer nervene til venstre bak. Bak til høyre er Henning.
Her var det ikke lov å fotografere, men vi ba tynt om å få ta bilde av Selmas skrivebord, og fikk ja.
2. Besøk herregården Mårbacka i Sunne, forfatteren Selma Lägerløfs hjem. (1858–1940.) Familien måtte selge barndomshjemmet, men hun klarte å kjøpe tilbake stedet etter å ha tjent nok penger på bøkene. Hun var den første kvinne som vant Nobelprisen og var radikal. I ung alder klippet hun kort guttesveis for å vise at kvinner var like mye verdt som menn. Selv forble hun ugift, men hadde en hemmelig kvinnelig samboer boende på gården der hun drev moderne landbruk med mange tjenere. Anbefaler guidet tur. Jeg ble frelst og går nå på bibliotekjakt etter bøkene.
3 a. Overnatt på deilige herregårder. Mange nordmenn tar bilen og drar på camping i Sverige eller seiler. Herregårder er et spennende alternativ. Jeg testet to ”smultronställen”:
Dömle Herrgård 30 km nord for Karlstad er en fasjonabel og storslått gård med egen (norsk) kirke om du vil feire bryllup. Stedet har litt luksuspreg. Jeg sov godt i myk seng, testet boblebadet ved stranden ved Smårrisjøn og nøt en perfekt tre retters middag med gode viner. Kjøttet er det møreste jeg har kjent. Anbefales! Her kan du delta på vinsmaking, spille golf, tennis, sykle, fiske, leie kano og gå på ski.
Her er jeg i midten med reisefølget: F.v. Elizabeth, guiden,Henning, meg, Gullen og turleder Frederik.
3 b. Neste dag dro jeg videre til Ulvsby Herrgård i Sunne (1630), også kalt Länsmannsgården, en hjemmekoselig gård mellom Arvika og Torsby ved sjøen Fryken. Herregården er åpen til og med i julen, hvor familier er velkomne til å tilbringe høytiden der. Restauranten er anerkjent av The White Guide som omtaler Sveriges beste restauranter. Både maten og gin-drinken vi nøt før måltidet, var fulltreffen. Store rom og pene stuer hvor du kan senke skuldrene. Jeg fikk også tid til et forfriskende sjøbad, godt for helsen og energien!
Deilig og friskt! Endelig noe jeg var best til, svømming i kaldt vann. Elizabeth påstår det heter dukkert, jeg hevder at det heter svømmetur.
4. Petter og Pernilla Solberg (bildet under) driver også adventure-senter i Mitandersfors i hjertet av Finnskogen. Her kan du overnatte i vakkert miljø, spise god mat, skravle rundt bålet i tantipien, teste spabad og badstue, kjøre tohjuling og dra på snøscooter-safari. Jeg fikk smake elgkarbonader i lavvoen og det smakte himmelsk etter mitt livs første rallytur!
De som har overnattet på «Bruket», forteller om god stemning.
Nyt camping, sykkel, og strandlivet! Sammen med en liten gjeng reisejournalister, besøkte jeg Abbas stugby i nordre Värmland, et lite “mysigt” ställe. Mens noen i gjengen fikk en guidet skogstur på mountainbike, ladet jeg batteriene på sandstranden. Det er viktig å ta vare på seg selv og egen dagsform: Etter sol og bad og en time på egen hånd, var formen tilbake!
Elizabeth klar for sykkel. Her can du campe, leie hytte, ro kano og dra på tur – eller bade.
Fra bading i +25 til skitur i -4…
Foto: Gullen.
En time etter at jeg fløt rundt i sjøen Brocken i bikini og nøt 25 grader og sol, gikk jeg skitur i fire minusgrader i Torsby skidtunnel & sportcenter! Hvilken herlig kontrast. Det ble en morsom opplevelse da jeg og følget traff den norske skistjernen Øystein Pølsa Pettersen som ladet opp til ny sesong. Han sa at familien kom før fansen, men tok seg tid til bilder så lenge vi lovet å poste flest mulig på sosiale medier. Done!
Gullen ser litt småforelsket ut i skitstjernen «Pølsa» Pettersen, mens jeg koser meg og ler.
Helt naturlig treningslag! En gjeng småbleke journalister sammen med skihelt Øystein Pettersen. Fotos: Gudmund Lindbæk.
I skitunnelen i Torsby trener turister og amatører side om side med Norges og Sveriges skielite. Jeg tok igjen Vi menns journalist Henning, som var skjelven i bena etter syklingen. Nok en opptur. 😉
Nyt lunsj i skogen og prøv hengebro, linbane og fjellklatring (rappellering). (12 år-grense.) Her kan du overvinne høydeskrekken: Å utsette seg for det du er redd for, er en velkjent metode i følge fagpersoner. Kollega Elizabeth slo til, mens jeg nøyde meg med god, svensk kaffe og økologisk kylling med salat og svensk brød. De som jobbet her var hyggelige og hjelpsomme.
Ekte svensk kaffe i skogskopp.
Elizabeth er tøffere enn toget.
Er du glad i kultur og kunsthistorie, er Sahlstrømsgården, fem minutters kjøretur fra Torsby, verdt et besøk. Du kan overnatte i herskapshuset fra begynnelsen av 1900-tallet. Jeg fikk et foredrag om kunstnerskjebner og sterke personligheter (bildet under.) Det er også et galleri, en badstu og en håndverksbutikk med klær, vesker, smykker, keramikk og glass. Jeg testet dagens rett til lunsj, torsk med ägg & persiljesås. Sunn må man være når man kaller seg for helsetine!
Besøk Selma Lagerlöfs spa i Sunne, 23 mil fra Oslo. Hit har jeg ønsket å dra lenge! Jeg er spa-elsker og takker aldri nei til massasje, energidrikk, boblebad, badstu og basseng. Men her rakk vi bare å se på konferanse- og hotellrom. 🙁 Stedet virket ellers lovende, med ny, fancy uteterrasse med restaurant og loungemusikk og mange typer behandling og treningstimer. “Et møte med melkesyre og champagne,” sa hotellets ansatte. Kanskje neste gang? 😉 :/
Nyt den gjestfrie atmosfæren i Värmland. Snakk med menneskene, ha gode samtaler, smak det gode svenske brødet, kaffen, marmeladen, skinken, kaffen og kaken. Her tar man livet med ro. ”Alt ordner seg,” er mottoet. Etter flere turer til Finnskogtoppen kjente jeg noe av kulturen og naturen, men med besøket i Värmland fikk jeg utvidet følelsen av ro og velvære som man kjenner her. God reise!
Regionen Värmland ligger vest i Sverige. Vi kjørte fra Oslo via Kongsvinger og Finnskogen og besøkte Sunne, Torsby og (nesten) Karlstad. Värmland er en stor naturattraksjon med 10.000 sjøer. Her kan du oppleve rally og opera, kunst og hockey, dansefestivaler og skjærgårdidyll, tømmerflåteferd og spøkelseshus.
Gikk du glipp av denne temasaken min i Norsk ukeblad? Da kan du lese tips og råd her.
For to år siden fikk sønnen kjæreste. Plutselig var det en blond, liten 18-åring som kalte meg svigermor. Det var uvant og rart. Jeg har aldri tenkt over rollen som svigermor. Det skjedde så brått. Fra den ene dagen til den andre flyttet sønnen ut og hadde samboer. Ikke bare var hun ung og pen, men hun hadde også mer kjøkkenutstyr enn meg og laget bedre mat – helt fra bunnen.
«Jeg følte meg som en skikkelig ungkarskvinne. En hippie eller bohem.»
Jeg er skilt, og selv om jeg er trygg og kan være en god samtalepartner, følte jeg at det var mye som manglet for å fylle rollen: Jeg verken strikker eller broderer, baker ikke syv slag til jul, bruker brikker i stedenfor duk på bordet og eier ikke et eneste sølvbestikk.
Det hadde lenge bare vært meg og sønnen. Den rollen kunne jeg ut og inn. (hønemor.) Men svigermorrollen? Vanskelig. Var det en ny datter, en venninne, en konkurrent?
Det tok litt tid å bli kjent, for sønnen var ikke så pratsom og de holdt seg mye for seg selv. Da svigerdatter og jeg spilte et internettspill sammen der vi skulle svare på en del personlige spørsmål, ble vi raskt bedre kjent på en morsom måte, og etter hvert løsnet det.
«I dag har jeg vent meg til at det er nye roller i familien.»
Det er meg.
Det er meg og sønnen.
Det er meg og svigerdatter.
Det er meg, sønnen og svigerdatter.
«Men aller mest – og viktigst – er det sønnen min og kjæresten som skal skape sin nye familie i fred og ro fra oss andre.»
Og jeg, jeg er altså blitt «svigers.» Svigerdatter og jeg er litt like på den måten at vi ikke tar det så nøye med ting, vi trenger ikke å planlegge så mye for å møtes, vi liker begge indisk, vi er rause/snille og empatiske og synes begge det er leit og trist at så mange kaster bort tiden med å være sjalu. Leit å bli utsatt for det er det også.
Så er det sikkert masse andre områder hvor vi er ulike.
Det viktigste er jo at sønnen har det bra. At de har det bra sammen. Så får jeg leve med en ”empty nest syndrome”- følelse som er mindre, men som av og til fortsatt kommer tilbake. Verst synes jeg faktisk det er når en av dem er syke, for de er voksne og jeg kan ikke gjøre noe, annet enn å føle sympati og håpe at det går over.
I sommer fikk jeg også et enda bedre innsyn i svigermorrollen da jeg skrev en stor tema-sak om dette for Norsk ukeblad.
Turid Nekstad har hele tre svigerdøtre, og langt mer erfaring enn meg i å takle denne rollen. Hun er en grepa husmor, skiinstruktør og pedagog og har mange gode tips å by på.
Det har også samlivsterapeut Bente Skog – som sier at nøkkelen er å kunne si unnskyld.
Ofte er vi så sta, og holder på vårt. Ingen vil gi seg. Det har jeg opplevd selv, i andre relasjoner. Vi blir som Rolv Wesenlund (Fleksnes) og den andre bilisten i sketsjen trafikk og panikk (1974) der de møtes på glatt vinterføre og begge nekter å rygge. Alt blir fastlåst, og det skjer ingen verdens ting.
«Å komme andre i møte er stikkordet, tenker jeg.»
Les og lær av Turid Nekstad og Bente Skog, slakk litt på kravene og ikke minst, gjør så godt du kan.
I dag fikk jeg et brev fra USA. En dame lurte på om du fikk den fruktkaken jeg sendte deg fra Texas for 37 år siden…
Jeg skulle så gjerne fortalt deg det, mormor. Om det brevet som kom i posten i dag, videresendt fra to feil adresser. I brevet fortalte Carrie Ann fra Texas at hun hadde besøkt Collin Street Bakery for å ta en matbit med kjæresten sin. Der hadde hun snublet over et brev fra meg, der jeg skrev at jeg ville sende en fruktkake til min mormor på Eidsvoll.
Nå lurer hun på om kaken kom frem til mottakeren.
Og det gjorde den.
Jeg hadde lest i en avis at det holdt å skrive ”fruitcake, Texas” på konvolutten om jeg ville bestille en kake fra det berømte bakeriet. Dette vile jeg teste ut, og prøvekaninen ble mormor – min beste brevvenn: Jeg betrodde meg om stort og smått, og etter noen dager kom et tykt, håndskrevet brev fra mormor tilbake, med like uleselig håndskrift som min egen og full av visdomsord.
(Brev-venner og kakebestillinger per post var slikt vi syslet med i den tiden det verken fantes iphone eller internett.)
Du lurte nok da på hvilket påfunn dette var: Ja, for du måtte jo hente pakken på postkontoret, og skjønte ingenting. Husker du hvor mektig den amerikanske fruktkaken var, full av syltede bær og nøtter? Jeg tror ikke du la skjul på at du syntes den var tung og søt, for du var ganske frittalende og ærlig.
”Få håret bort fra ansiktet,” klaget du når du syntes panneluggen min ble for lang. Du ville se fjeset mitt.
Pannen!
Jeg var uenig, og ville ha så mye hår som mulig.
Du likte nok ikke hårfagre Rod Stewart heller, eller sølvlakkerte tånegler, men det gjorde jeg, din datterdatter. 🙂 Du var moderne, du tålte det meste.
Broren min og jeg spilte bridge med deg og morfar, og vi jukset, vi ga beskjeder til hverandre på røverspråket. Skjønte dere ingenting, eller bare lot dere som dere ikke skjønte triksingen vår? Jeg har litt dårlig samvittighet.
Du hadde verdens beste bær- og frukthage hvor jeg stadig forspiste meg på plommer. Desserten måtte vi plukke selv – store, deilige jordbær og bringebær. Rosene dine duftet alltid godt og nedenfor det rødmalte huset vokste den villeste blomstereng, full av markblomster og summende humler. Vi spilte croquet på gressplenen med kuler i allverdens farger og kranglet om reglene. Forkjølelse hadde du din egen medisin mot, nemlig en spiseskje med honning og en skive ekte geitost. Det duftet herlig av nybakte vafler og rundstykker når vi kom, og du sto i døren og klaget når vi dro, uansett hvor lenge vi hadde vært der: ”Skal dere dra alt nå?”
Du var forfatterinne og det var fryktelig spennende for meg som likte å skrive. Da jeg fikk inn et kapittel i barnetimeboka, fikk jeg med at jeg hadde arvet talentet fra deg. Jeg var for sjenert til å si det i radiointervjuet, men jeg kunne gudskjelov skrive. (Jeg liker fortsatt ikke for korte deadlines.)
Du var fra Årdal i Sogn og når du og morfar, lektor fra Kvinesdal diskuterte på hver deres dialekt var det fascinerende å høre på. Morfar var glad i å lese høyt fra leksikon, og det ble noen ganger litt mye, men vi fikk jo lært litt. Det var vel da du gikk og satte på kaffen.
Apropos dialekter, husker du den dumme damen i familieselskapet, mormor, hun som trodde hun var finere enn oss, og utbasunerte at hun ikke likte dialekter! Hun satt rett ved siden av deg og skrek ut med den skingrende stemmen sin at hun aldri hadde likt dialekter! Det var ikke så farlig sa du, men det var det. Jeg ble irritert på dine vegne. Like irritert som da en snobbete forfatter, jeg mener det var Tove Nilsen, ga deg knusende kritikk for en av bøkene dine. Hun ante ikke hva hun snakket om. 😉
Men mest husker jeg portemoneen din som du fylte med penger slik at vi kunne gå å handle i Sundet for deg, alle «de gamle» du besøkte og passet på, på selv om du var eldre enn dem, samfunnsengasjementet, sjokoladeeskene i kjelleren som vi forsynte oss av i smug, at du var kulturpersonlighet i Eidsvoll og kunne få en vei oppkalt etter deg – men nektet. Ikke mens jeg lever! sa du. Veldig synd, for den veien kunne jeg trengt et besøk i nå… Rusle sakte i dine fotspor, mimre, gråte og le litt over denne elendige verden.
Jeg husker også 90-årsdagen din der selveste Kjell Magne Bondevik var med, og der jeg husket å kle datteren min i den røde kjolen du likte så godt. En ærverdig fest som passet en dikterinne.
Men vet du, jeg husket ikke at du likte sherry før kusinen min minnet meg på det. Hele familien var jo så edruelig, men du koste deg av og til med et glass sherry, jeg husker det nå. Du meldte deg ut av statskirken også, både du og morfar, det var jo ikke akkurat vanlig den gangen. Det er rart vi fikk begravet dere i det hele tatt, med egen prest og selvlaget seremoni. Men det var sånn dere ville ha det.
Den mest populære boken din som var dristig på den tiden, Liv og Lars (Tiden 1971), arvet jeg etter din død, men jeg var så dum å låne den bort til min datters klasselærer, og fikk den aldri tilbake! Nå har jeg den likevel, jeg lånte den på biblioteket, lot som om jeg mistet den og betalte «boten» for å få den til eie. Det var verdt det. Jeg kan ikke være uten Liv og Lars.
Men tilbake til fruktkaken. Jeg finner ikke Carrie Ann på Facebook, så jeg får ty til den gamle brevmetoden og skrive og fortelle henne at kaken både kom frem og ble satt pris på, den gang for 37 år siden.
Nå har du vært død siden 97. Altfor lenge. Men kjenner jeg deg rett, følger du med oss og ser ned på menneskeheten fra en sky, slik du lovet at du skulle.
Jeg har ikke smakt den berømte fruktkaken siden, men jeg er fortsatt like glad i vafler.
Hilsen Tine, barnebarn, brevvenn og fruktkakebringer.
ps; etter å ha lest Liv og Lars på nytt igjen er det som om du puster gjennom meg, mormor. Hver følelse du beskriver har jeg kjent på. Jeg håper boken kan utgis på nytt igjen, for det fortjener du. Kjenner jeg meg selv rett, er det jeg som må sjekke det. 😉
Dette er mitt bilde fra Instagram følg meg på @helsetine
