Annonse

10 ting å gjøre i Sverige – Värmland

12. september | Artikler,Helse,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Trenger du å lade batteriene i høst? Opplev det gode liv i Sverige.

 Ca 3 timers kjøretur fra Oslo, står opplevelsene i kø. I Sunne og omegn kan du være prinsesse for en dag på en luksuriøs herregård, nyte camping, sykkel- og strandliv, teste skitunnell og prøve rallylykken.

Tekst: Tine Holm @helsetine

1. Ta med familien på bilcross! (16 års-grense.)  Rallykongen Petter Solberg og kona Pernilla arrangerer folk race for amatører ved Torsby. Selv ble jeg frakjørt en hel runde av Vi Menns journalist, men trøsten er at han kjørte ut i runde to! Alle kan delta, de har også en bil for  handicappede. Mye moro og god stemning. Bildene taler vel for seg selv? Pernilla til  høyre på bildet over,  lærte Elizabeth (t.v.) og meg å kjøre rally. (Foto: Gudmund Lindbæk.)

Elizabeth og jeg er spente før start….

Pernilla følger med, mens Vi Menns Henning kjører ut av banen i svingen…

Alle fikk premie. Jeg og Elizabeth hyller vinner Gudmund, mens Gullen roer nervene til venstre bak. Bak til høyre er Henning.

Her var det ikke lov å fotografere, men vi ba tynt om å få ta bilde av Selmas skrivebord, og fikk ja.

2. Besøk herregården Mårbacka i Sunne, forfatteren Selma Lägerløfs hjem. (1858–1940.) Familien måtte selge barndomshjemmet, men hun klarte å kjøpe tilbake stedet etter å ha tjent nok penger på bøkene. Hun var den første kvinne som vant Nobelprisen og var radikal. I ung alder klippet hun kort guttesveis for å vise at kvinner var like mye verdt som menn. Selv forble hun ugift, men hadde en hemmelig kvinnelig samboer boende på gården der hun drev moderne landbruk med mange tjenere. Anbefaler guidet tur. Jeg ble frelst og går nå på bibliotekjakt etter bøkene.

3 a. Overnatt på deilige herregårder. Mange nordmenn tar bilen og drar på camping i Sverige eller seiler. Herregårder er et spennende alternativ. Jeg testet to ”smultronställen”:

Dömle Herrgård 30 km nord for Karlstad er en fasjonabel og storslått gård med egen (norsk) kirke om du vil feire bryllup. Stedet har litt luksuspreg. Jeg sov godt i myk seng, testet boblebadet ved stranden ved Smårrisjøn og nøt en perfekt tre retters middag med gode viner. Kjøttet er det møreste jeg har kjent. Anbefales! Her kan du delta på vinsmaking, spille golf, tennis, sykle, fiske, leie kano og gå på ski.

Her er jeg i midten med reisefølget: F.v. Elizabeth, guiden,Henning, meg, Gullen og turleder Frederik.

 3 b. Neste dag dro jeg videre til Ulvsby Herrgård i Sunne (1630), også kalt Länsmannsgården, en hjemmekoselig gård mellom Arvika og Torsby ved sjøen Fryken. Herregården er åpen til og med i julen, hvor familier er velkomne til å tilbringe høytiden der. Restauranten er anerkjent av The White Guide som omtaler Sveriges beste restauranter. Både maten og gin-drinken vi nøt før måltidet, var fulltreffen. Store rom og pene stuer hvor du kan senke skuldrene. Jeg fikk også tid til et forfriskende sjøbad, godt for helsen og energien!

Deilig og friskt! Endelig noe jeg var best til, svømming i kaldt vann. Elizabeth påstår det heter dukkert, jeg hevder at det heter svømmetur.

4. Petter og Pernilla Solberg (bildet under) driver også adventure-senter i Mitandersfors i hjertet av Finnskogen. Her kan du overnatte i vakkert miljø, spise god mat, skravle rundt bålet i tantipien, teste spabad og badstue, kjøre tohjuling og dra på snøscooter-safari. Jeg fikk smake elgkarbonader i lavvoen og det smakte himmelsk etter mitt livs første rallytur!

De som har overnattet på «Bruket», forteller om god stemning.

5. Nyt camping, sykkel, og strandlivet! Sammen med en liten gjeng reisejournalister, besøkte jeg Abbas stugby i nordre Värmland, et lite “mysigt” ställe. Mens noen i gjengen fikk en guidet skogstur på mountainbike, ladet jeg batteriene på sandstranden. Det er viktig å ta vare på seg selv og egen dagsform: Etter sol og bad og en time på egen hånd, var formen tilbake!

Elizabeth klar for sykkel. Her can du campe, leie hytte, ro kano og dra på tur – eller bade.

Fra bading i +25 til skitur i -4…

Foto: Gullen.

6. En time etter at jeg fløt rundt i sjøen Brocken i bikini og nøt 25 grader og sol, gikk jeg skitur i fire minusgrader i Torsby skidtunnel & sportcenter! Hvilken herlig kontrast. Det ble en morsom opplevelse da jeg og følget traff den norske skistjernen Øystein Pølsa Pettersen som ladet opp til ny sesong. Han sa at familien kom før fansen, men tok seg tid til bilder så lenge vi lovet å poste flest mulig på sosiale medier. Done!

Gullen ser litt småforelsket ut i  skitstjernen «Pølsa» Pettersen, mens jeg koser meg og ler.

 

Helt naturlig treningslag!  En gjeng småbleke journalister sammen med skihelt Øystein Pettersen. Fotos: Gudmund Lindbæk.

I skitunnelen i Torsby trener turister og amatører side om side med Norges og Sveriges skielite. Jeg tok igjen Vi menns journalist Henning, som var skjelven i bena etter syklingen. Nok en opptur. 😉

7. Nyt lunsj i skogen og prøv hengebro, linbane og fjellklatring (rappellering). (12 år-grense.) Her kan du overvinne høydeskrekken: Å utsette seg for det du er redd for, er en velkjent metode i følge fagpersoner. Kollega Elizabeth slo til, mens jeg nøyde meg med god, svensk kaffe og økologisk kylling med salat og svensk brød. De som jobbet her var hyggelige og hjelpsomme. 

Ekte svensk kaffe i skogskopp.

Elizabeth er tøffere enn toget.

8. Er du glad i kultur og kunsthistorie, er  Sahlstrømsgården, fem minutters kjøretur fra Torsby, verdt et besøk. Du kan overnatte i herskapshuset fra begynnelsen av 1900-tallet. Jeg fikk et foredrag om kunstnerskjebner og sterke personligheter (bildet under.) Det er også et galleri, en badstu og en håndverksbutikk med klær, vesker, smykker, keramikk og glass. Jeg testet dagens rett til lunsj, torsk med ägg & persiljesås. Sunn må man være når man kaller seg for helsetine!

9. Besøk Selma Lagerlöfs spa i Sunne, 23 mil fra Oslo. Hit har jeg ønsket å dra lenge! Jeg er spa-elsker og takker aldri nei til massasje, energidrikk, boblebad, badstu og basseng. Men her rakk vi bare å se på konferanse- og hotellrom. 🙁 Stedet virket ellers lovende, med ny, fancy uteterrasse med restaurant og loungemusikk og mange typer behandling og treningstimer. “Et møte med melkesyre og champagne,” sa hotellets ansatte. Kanskje neste gang? 😉 :/

10. Nyt den gjestfrie atmosfæren i Värmland. Snakk med menneskene, ha gode samtaler, smak det gode svenske brødet, kaffen, marmeladen, skinken, kaffen og kaken. Her tar man livet med ro. ”Alt ordner seg,” er mottoet. Etter flere turer til Finnskogtoppen kjente jeg noe av kulturen og naturen, men med besøket i Värmland fikk jeg utvidet følelsen av ro og velvære som man kjenner her. God reise! 

Spørsmål og kontaktinfo:

Regionen Värmland ligger vest i Sverige.  Vi kjørte fra Oslo via Kongsvinger og Finnskogen og besøkte Sunne, Torsby og (nesten) Karlstad. Värmland er en stor naturattraksjon med 10.000 sjøer. Her kan du oppleve rally og opera, kunst og hockey, dansefestivaler og skjærgårdidyll, tømmerflåteferd og spøkelseshus.

Turen er sponset av #visitvärmland 

Elizabeth, bortebest-blogger , meg, Helsetine og Pernilla Solberg.

Ser du noen feil i saken eller noe som mangler? Kontakt meg på tinece@online.no

Tusen takk: 🙂

Fotos er lånt fra stedene vi besøkte.

Dette er mitt bilde fra Instagram følg meg på @helsetine

Annonse

Hvordan være en god svigermor?

29. august | Artikler,Helse Read post in english

Gikk du glipp av denne temasaken min i Norsk ukeblad? Da kan du lese tips og råd her.

For to år siden fikk sønnen kjæreste. Plutselig var det en blond, liten 18-åring som kalte meg svigermor. Det var uvant og rart. Jeg har aldri tenkt over rollen som svigermor. Det skjedde så brått. Fra den ene dagen til den andre flyttet sønnen ut og hadde samboer. Ikke bare var hun ung og pen, men hun hadde også mer kjøkkenutstyr enn meg og laget bedre mat – helt fra bunnen.

«Jeg følte meg som en skikkelig ungkarskvinne. En hippie eller bohem.»

Jeg er skilt, og selv om jeg er trygg og kan være en god samtalepartner, følte jeg at det var mye som manglet for å fylle rollen: Jeg verken strikker eller broderer, baker ikke syv slag til jul, bruker brikker i stedenfor duk på bordet og eier ikke et eneste sølvbestikk.

Det hadde lenge bare vært meg og sønnen. Den rollen kunne jeg ut og inn. (hønemor.) Men svigermorrollen? Vanskelig. Var det en ny datter, en venninne, en konkurrent?

Det tok litt tid å bli kjent, for sønnen  var ikke så pratsom og de holdt seg mye for seg selv. Da svigerdatter og jeg spilte et internettspill sammen der vi skulle svare på en del personlige spørsmål, ble vi raskt bedre kjent på en morsom måte, og etter hvert løsnet det.

«I dag har jeg vent meg til at det er nye roller i familien.»

Det er meg.

Det er meg og sønnen.

Det er meg og svigerdatter.

Det er meg, sønnen og svigerdatter.

 

«Men aller mest – og viktigst – er det sønnen min og kjæresten som skal skape sin nye familie i fred og ro fra oss andre.»

 

Og jeg, jeg er altså blitt «svigers.» Svigerdatter og jeg er litt like på den måten at vi ikke tar det så nøye med ting, vi trenger ikke å planlegge så mye for å møtes, vi liker begge indisk, vi er rause/snille og empatiske og synes begge det er leit og trist at så mange kaster bort tiden med å være sjalu. Leit å bli utsatt for det er det også.

Så er det sikkert masse andre områder hvor vi er ulike.

Det viktigste er jo at sønnen  har det bra. At de har det bra sammen. Så får jeg leve med en ”empty nest syndrome”- følelse som er mindre, men som av og til fortsatt kommer tilbake. Verst synes jeg faktisk det er når en av dem er syke, for de er voksne og jeg kan ikke gjøre noe, annet enn å føle sympati og håpe at det går over.

I sommer fikk jeg også et enda bedre innsyn i svigermorrollen da jeg skrev en stor tema-sak om dette for Norsk ukeblad.

Turid Nekstad har hele tre svigerdøtre, og langt mer erfaring enn meg i å takle denne rollen. Hun er en grepa husmor, skiinstruktør og pedagog og har mange gode tips å by på.

Det har også samlivsterapeut Bente Skog – som sier at nøkkelen er å kunne si unnskyld.

Ofte er vi så sta, og holder på vårt. Ingen vil gi seg. Det har jeg opplevd selv, i andre relasjoner. Vi blir som Rolv Wesenlund (Fleksnes) og den andre bilisten i sketsjen trafikk og panikk (1974) der de møtes på glatt vinterføre og begge nekter å rygge. Alt blir fastlåst, og det skjer ingen verdens ting. ‪

«Å komme andre i møte er stikkordet, tenker jeg.»

Les og lær av Turid Nekstad og Bente Skog, slakk litt på kravene og ikke minst, gjør så godt du kan.

16_no_nu_26_hj_26_tema_bli_en_god_svigermor_i_ferien_79483

«Bedre kan man faktisk ikke gjøre det.»

Klem fra Helse-Tine.

De private bildene er fra Parga i Hellas. 🙂

Annonse

Jeg savner deg, mormor

26. juli | Artikler,Nyheter Read post in english

I dag fikk jeg et brev fra USA. En dame lurte på om du fikk den fruktkaken jeg sendte deg fra Texas for 37 år siden…

Jeg skulle så gjerne fortalt deg det, mormor. Om det brevet som kom i posten i dag, videresendt fra to feil adresser. I brevet fortalte Carrie Ann fra Texas at hun hadde besøkt Collin Street Bakery for å ta en matbit med kjæresten sin. Der hadde hun snublet over et brev fra meg, der jeg skrev at jeg ville sende en fruktkake til min mormor på Eidsvoll.

Nå lurer hun på om kaken kom frem til mottakeren.

 

 

Og det gjorde den. 

Jeg hadde lest i en avis at det holdt å skrive ”fruitcake, Texas” på konvolutten om jeg ville bestille en kake fra det berømte bakeriet. Dette vile jeg teste ut, og prøvekaninen ble mormor – min beste brevvenn: Jeg betrodde meg om stort og smått, og etter noen dager kom et tykt, håndskrevet brev fra mormor tilbake, med like uleselig håndskrift som min egen og full av visdomsord.

(Brev-venner og kakebestillinger per post var slikt vi syslet med i den tiden det verken fantes iphone eller internett.)

Du lurte nok da på hvilket påfunn dette var: Ja, for du måtte jo hente pakken på postkontoret, og skjønte ingenting. Husker du hvor mektig den amerikanske fruktkaken var, full av syltede bær og nøtter? Jeg tror ikke du la skjul på at du syntes den var tung og søt, for du var ganske frittalende og ærlig.

”Få håret bort fra ansiktet,” klaget du når du syntes panneluggen min ble for lang. Du ville se fjeset mitt.

Pannen!

Jeg var uenig, og ville ha så mye hår som mulig.

Du likte nok ikke hårfagre Rod Stewart heller, eller sølvlakkerte tånegler, men det gjorde jeg, din datterdatter. 🙂 Du var moderne, du tålte det meste.

 

Broren min og jeg spilte bridge med deg og morfar, og vi jukset, vi ga beskjeder til hverandre på røverspråket. Skjønte dere ingenting, eller bare lot dere som dere ikke skjønte triksingen vår? Jeg har litt dårlig samvittighet.

Du hadde verdens beste bær- og frukthage hvor jeg stadig forspiste meg på plommer. Desserten måtte vi plukke selv – store, deilige jordbær og bringebær. Rosene dine duftet alltid godt og nedenfor det rødmalte huset vokste den villeste blomstereng, full av  markblomster og summende humler. Vi spilte croquet på gressplenen med kuler i allverdens farger og kranglet om reglene. Forkjølelse hadde du din egen medisin mot, nemlig en spiseskje med honning og en skive ekte geitost. Det duftet herlig av nybakte vafler og rundstykker når vi kom, og du sto i døren og klaget når vi dro, uansett hvor lenge vi hadde vært der: ”Skal dere dra alt nå?”

Du var forfatterinne og det var fryktelig spennende for meg som likte å skrive. Da jeg fikk inn et kapittel i barnetimeboka, fikk jeg med at jeg hadde arvet talentet fra deg. Jeg var for sjenert til å si det i radiointervjuet, men jeg kunne gudskjelov skrive. (Jeg liker fortsatt ikke for korte deadlines.)

Du var fra Årdal i Sogn og når du og morfar, lektor fra Kvinesdal diskuterte på hver deres dialekt var det fascinerende å høre på. Morfar var glad i å lese høyt fra leksikon, og det ble noen ganger litt mye, men vi fikk jo lært litt. Det var vel da du gikk og satte på kaffen.

Apropos dialekter, husker du den dumme damen i familieselskapet, mormor, hun som trodde hun var finere enn oss, og utbasunerte at hun ikke likte dialekter! Hun satt rett ved siden av deg og skrek ut med den skingrende stemmen sin at hun aldri hadde likt dialekter! Det var ikke så farlig sa du, men det var det. Jeg ble irritert på dine vegne. Like irritert som da en snobbete forfatter, jeg mener det var Tove Nilsen, ga deg knusende kritikk for en av bøkene dine. Hun  ante ikke hva hun snakket om. 😉

Men mest husker jeg portemoneen din som du fylte med penger slik at vi kunne gå å handle i Sundet for deg, alle «de gamle»  du besøkte og passet på, på selv om du var eldre enn dem, samfunnsengasjementet, sjokoladeeskene i kjelleren som vi forsynte oss av i smug, at du var kulturpersonlighet i Eidsvoll og kunne få en vei oppkalt etter deg – men nektet. Ikke mens jeg lever! sa du. Veldig synd, for den veien kunne jeg trengt et besøk i nå… Rusle sakte i dine fotspor, mimre, gråte og le litt over denne elendige verden.

Jeg husker også 90-årsdagen din der selveste Kjell Magne Bondevik var med, og der jeg husket å kle datteren min i den røde kjolen du likte så godt. En ærverdig fest som passet en dikterinne.

Men vet du, jeg husket ikke at du likte sherry før kusinen min minnet meg på det. Hele familien var jo så edruelig, men du koste deg av og til med et glass sherry, jeg husker det nå. Du meldte deg ut av statskirken også, både du og morfar, det var jo ikke akkurat vanlig den gangen. Det er rart vi fikk begravet dere i det hele tatt, med egen prest og selvlaget  seremoni. Men det var sånn dere ville ha det.

Den mest populære boken din som var dristig på den tiden,  Liv og Lars (Tiden 1971), arvet jeg etter din død, men jeg var så dum å låne den bort til min datters klasselærer, og fikk den aldri tilbake! Nå har jeg den likevel, jeg lånte den på biblioteket, lot som om jeg mistet den og betalte «boten» for å få den til eie. Det var verdt det. Jeg kan ikke være uten Liv og Lars.

Men tilbake til fruktkaken. Jeg finner ikke Carrie Ann på Facebook, så jeg får  ty til den gamle brevmetoden og skrive og fortelle henne at kaken både kom frem og ble satt pris på, den gang for 37 år siden.

Nå har du vært død siden 97. Altfor lenge. Men kjenner jeg deg rett, følger du med oss og ser ned på menneskeheten fra en sky, slik du lovet at du skulle.

Jeg har ikke smakt den berømte fruktkaken siden, men jeg er fortsatt like glad i vafler.

Hilsen Tine, barnebarn, brevvenn og fruktkakebringer.

 

ps; etter å ha lest Liv og Lars på nytt igjen er det som om du puster gjennom meg, mormor. Hver følelse du beskriver har jeg kjent på. Jeg håper boken kan utgis på nytt igjen, for det fortjener du. Kjenner jeg meg selv rett, er det jeg som må sjekke det. 😉

Annonse

Tyrkia etter at det smalt i Istanbul: Ikke la terroren vinne!

29. juni | Artikler,Helse,Reise Read post in english

To dager etter min ferieidyll i Alanya, smeller det på flyplassen i Istanbul. Mine tanker går til alle som er berørt. Ikke la ondskapen vinne. Do not let evil forces win!

Det var så fredelig og god stemning i byen. Vi hadde møtt den smilende og hyggelige fotografen ved hotellet og gått sammen med ham et par kvartaler for å ta bilder i en park. Om jeg hadde følt meg litt usikker midt i Alanya sentrum, her i blomsterhagen og med de vakre kulissene følte jeg meg helt trygg. Vi snakket om den dårlige sesongen i år og håpet at ting ville rette seg.

 

”Bare det blir rolig fremover nå,” sa jeg optimistisk, ”Så kommer turistene tilbake.”

Les bloggen her: Er det trygt å reise til Tyrkia?

Det ble ikke rolig. For kun to døgn etter ankomst til Norge, sprengte tre selvmordsbombere seg i luften på verdens tredje største flyplass, Atatürk i Istanbul.

Norske turister forteller at alt var stille og fredelig i Istanbul, helt til det smalt. Like fredelig, vennlig og gjestfritt som jeg opplevde det i Alanya, noen få dager i forveien. Udåden var umulig å forutse: Hvordan er det mulig at terrorister kan komme seg inn på en flyplass med så streng sikkerhet og så god overvåkning?

(Faksimile fra VG.)

Det skjedde i Brussel i slutten av mars. Minst 34 ble drept etter bomber på metro og flyplass.

Tirsdag 28. juni, på kveldstid, klarte tre selvmordsbombere å komme seg inn til selve hjertet av Tyrkia; den internasjonale flyplassen Atatürk i Istanbul. De tre selvmordsbomberne kom tirsdag kveld til flyplassen i taxi. Utenfor flyplassen, der  taxiene stopper, begynte de å skyte vilt rundt seg. En sprengte seg i luften der, mens de to andre klarte å komme seg inn i ankomsthallen hvor de utløste bombene sine.

44 personer er drept og rundt 240 mennesker såret i det blodige angrepet.

Eksperter tror udåden er begått av IS-tilhengere som ble sendt av IS til Tyrkia før Ramadan. Tyrkia er stort, uoversiktlig og overbefolket, med mange flyktninger, og enkeltmennesker som vil ramme andre er vanskelige å stoppe. Politi og sikkerhetsvakter skal ifølge Hillary Clinton ha gjort en kjempeinnsats for å forhindre at enda flere ble drept.

«Mine tanker går til alle som sørger, alle som har mistet sine og til alle som er skadet.»

Mitt hjerte er nå hos hele det tyrkiske folk.

 

 «Ikke la oss  styre av ondskap, la oss fortsette å reise og være snille og vennlige mot hverandre.»

 

«Vi kan ikke la terroren bestemme,» sier nordmenn som er medlem av facebooksiden Nordmenn i Alanya på godt og vondt. «Det er fryktelig trist, men terror er terror og vi avlyser ikke ferien,» sier flere av medlemmene. «Hvem vet hvor det smeller neste gang? melder de. «Det har smelt i Brussel og Paris, i Orlando og i Belgia. Alanya er statistisk et trygt reisemål.» «Skal vi sammen bekjempe terror, kan vi ikke slutte å reise.»

På flyplassen i Istanbul er det nå satt igang enda strengere sikkerhetstiltak og myndighetene vil øke sikkerheten i turistområdene.

I Tyrkia er handelsmenn triste fordi angrepet rammer turistnæringen  enda hardere.

«Jeg kan ikke betale husleie for butikken min,» fortvilte en mann jeg snakket med i Alanya.

Muslimer som nå  feirer ramadan med bønn og faste, mottar nyheten med sorg. Gode muslimer vil at alle skal ha det godt. De hater og frykter IS-tilhengere som bomber uskyldige mennesker.

Les blogg fra Istanbul:  Jeg hater dem jeg også

Usikker på om du skal reise til Tyrkia i sommer? UDs reiseråd er uendret. Bli medlem av grupper på Facebook og snakk med nordmenn som bor fast i områdene. Lytt til deres råd. Lytt til hjertet.

God sommer uansett, og pass på hverandre.

Min dypeste medfølelse med alle som er rammet av terror.

Tine Holm, helseblogger.

Foto: Rıdvan Sağlamer

Les også: Er det trygt å reise til Tyrkia?

 

 

 

 

 

Annonse

Er det trygt å reise til Tyrkia?

27. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise Read post in english

Turister frykter terror og mange dropper Tyrkia i sommer. Jeg valgte å reise til Alanya.

Skal-skal ikke? Jeg har lyst til å reise til Tyrkia, men er usikker: I avisene leser jeg om terror i Istanbul og Ankara og det står at turistene dropper Tyrkia i sommer.

USA har advart om terrorfare mot turistmål i Tyrkia mens norske myndigheter ber oss holde oss unna grensen til Syria.

Jeg har følt meg trygg i Tyrkia tidligere, men vet ikke lenger hvem jeg kan stole på:

Vil en selvmordsbomber dukke opp på flyplassen i Antalya? Vil en skummel mann med svart hette over hodet komme til stranden og begynne å skyte vilt rundt seg? Er Ving-hotellet ved Kleopatra-stranden helt trygt eller kan en av de ansatte være skjult IS-tilhenger og plutselig gå amok blant gjestene?     

Jeg vil ikke la terroristene vinne. Jeg vil reise. Sjansene for å oppleve terror er uansett små. Noen hevder sågar at bilturen til Gardermoen er mer risikofylt enn selve reisen: Flere forulykker i bil enn grunnet terror.

Morgenen etter at valget er tatt og sommerens Alanya-tur bestilt, smeller det i Istanbul:

Forskrekket leser jeg på nettet at minst 11 mennesker er drept i et buss-angrep.

Det føyer seg inn i rekken av flere angrep i Tyrkia: I mars ble mer enn fem mennesker drept da en bombe eksploderte midt i Istanbul.  Få dager tidligere døde 37 mennesker og over 70 ble skadet i et selvmordsangrep mot en bussholdeplass i Ankara.  I februar ble 28 drept i et angrep mot en militær-buss  i Ankara. I januar ble 13 turister – tolv av dem tyske – drept i et angrep i turiststrøket i Istanbul. En nordmann var blant de skadde.

 

Les også: Ikke la terroren vinne!

Er det rart at vi blir redde? Vi vil ha trygg ferie, ikke være redde for å dø! Jeg kontakter Ving og hører om jeg kan avbestille reisen, men det går ikke: Den er betalt og Ving garanterer for sikkerheten. Ved den minste fare, vil turister bli evakuert.

Det store Thomas Cook-flyet er fullt og mange reiser med småbarn. Om bord hersker fred og ingen ser redde ut. ”Jeg har jobbet 6 år i Istanbul,” forteller en småbarnsfar på vei til Side med familien. ”Det smalt ca en gang i året, men jeg var aldri borti noe selv.” Han føler seg trygg, men vil kanskje holde seg mer inne på resortet i Side denne gangen, sier han. To venninner fra sørlandet ler: Foreldrene ville ikke at de skulle reise, men de dro likevel.

Det er ingen tegn til uro hverken på den store flyplassen i Antalya eller på bussen til Alanya. Det store turisthotellet ved den vakre Kleopatra-stranden har mange gjester, selv om det er ledige plasser ved frokosten, ved stranden og bassenget.

”De store hotellene klarer seg,” bedyrer de ansatte.

Taxisjåføren som kjører kjæresten og meg inn til sentrum i Alanya er frustrert.

”Jeg droppet restaurant-jobben og kjøpte meg taxi. Hvem kunne vite at det ville bli sånn som dette? Jeg kommer til å miste alt. Men livet går videre», sier han oppgitt.

Han snakker om politikken som han mener ødelegger alt. ”5000 forretninger har måttet stenge i Antalya og det blir stadig flere,” sier han.

”Hvordan skal vi vite når det er rolig her og når det kan skje noe?» sukker en erfaren fotograf.

De har stamgjester som uteblir i år. Kona hans jobber på et hotell med russiske gjester og det er stengt i sommer. Russerne kommer ikke lenger på grunn av Putin og skandalen med det russiske jagerflyet som ble skutt ned av den tyrkiske hæren.

En kelner på en restaurant på gaten overfor hotellet, sier han vil gi oss  god service. Han setter de to flaskene med efes i en isbøtte for å holde den ekstra kald i varmen.

”Erdogan er verdenshersker,» sier han og rister på hodet. Før kunne han selge øl billig, det går ikke lenger under det nye regimet. Han må betale mye mer for ølen enn før.

”95 prosent av russerne er borte, 35-50 prosent av skandinavene,» sier han. «Folk er redd for bomber.» Han er godt opplyst. Samtidig er han ydmyk og unnskylder seg for at han snakker om politikk med hyggelige gjester.

”Kanskje ikke dette året, men året etter kommer turistene tilbake,» håper han.

En yngre ansatt er mere skeptisk. ”Du vet hva som skjedde i Egypt? Det kan bli sånn her om noen år, at ingen turister kommer lenger.

 

Noen har anbefalt å holde seg unna folkemengder. Hva er folkemengder? Er det stranden? Er det frokost-restauranten? Er det turistbussen som frakter oss til flyplassen; kan den bli kapret? Er det den flotte borgen der mange turister nå glimter med sitt fravær?

Er det konserter; etter det som skjedde i Paris? Er det disco-baren i sentrum, der vi nyter en coctail sammen med leende tenåringer som feirer bursdag og bartendere som gjøgler og danser?

Det er umulig å være i Alanya om vi ikke kan bevege oss fritt.

 

Kjæresten føler seg helt trygg, mens jeg har den lille angsten i bakhodet:

Det jeg har lest om terror på nettet har festet seg på netthinnen. Det smeller et sted og jeg skvetter litt. Selvsagt er det ingenting.

Jeg åpner avisene og leser om et skytedrama på en klubb i Ayia Napa  på Kypros – et av stedene jeg vurderte å bytte Alanya med, da det føltes tryggere!

For en skjebnens ironi. Det smeller på Kypros mens her, i Alanya, hersker idyllen. Fullmåne, blankt hav, bølgesus og vakker solnedgang.

 

Vi går tur langs havnen og snakker med noen av de mange båtførerne som arrangerer dagcruise.

”Beklager, ikke noe kveldscruise denne sesongen, vi har få turister og må prioritere dagcruisene, sier de. Vi kan få bade i grotter, bli malt med leire og få lunsj og drikke for en billig penge. Det blir ikke fulllt, så vi får god plass til å sole oss på dekk.

Flere turister klager over at det ikke er blitt billigere i Alanya. ”Det virker som de skrur prisene opp i stedenfor ned i mangel på turister. ”

Det er stille i byen og skal du ha liv på klubbene og diskotekene, må du komme etter midnatt, sier de.

Men på ute-barene i sentrum møter vi helt fra 22-tiden et bra natteliv. Blide og gjestfrie tyrkere, het dansemusikk og topp show. De gir alt, lite turister eller ikke. Tyrkerne er gode på service, på mat, fest og moro, arrangementer, dans, musikk.

”I Spania er de mye surere,” sier en voksen dame som har feriert fast i Tyrkia i 10 år. Hun vil reise neste år også.

”Håper å se dere igjen,” sier fotografen som tar bilder av oss i en hage i Alanya og på Kleopatrastranden.

«Han skyter med kameraet, men det er også de eneste skuddene som høres.»

Vi opplever tyrkisk aften med magedans og folkloreshow

 

og feirer midtsommeraften med svenske bestemødre med blomsterkrans i håret og barnebarna på slep. Sammen danser vi på skumparty til elektromusikk og spiser jordgubbtärta. Vår tyrkiske kelner er ung og søt, han har akkurat fylt 17 og bedyrer overfor sin sjef at vi tilhører hotellet, han kjenner oss igjen.

Jeg får ikke omgivelsene til å stemme med bombestoryene i media. Hvordan kan det skje noe her, hvor vi sitter fredelig med hvert vår hvitvinsglass i en trivelig hotell-hage?

Mine tyrkiske venner bor i Tyrkia hele året og de lever fortsatt alle sammen. De kan ikke velge om de vil bli eller ikke. Mange av dem har ikke jobb denne sesongen. Selv kan jeg velge om jeg tør å ta sjansen på å reise en eneste sommeruke. 

Jeg vil fortsette å dra til det koselige landet.

Og kanskje er det en lysning for turismen likevel: I skrivende øyeblikk har Erdogan sagt unnskyld til Putin for flyet som ble skudd ned.

Det er håp for verden.

Tine Holm, helseblogger. 🙂

Foto: Rıdvan Sağlamer og private bilder

Annonse

Gi eksamensoppgaver som barna våre forstår!

26. mai | Artikler,Nyheter Read post in english

Ingen skal behøve å få gråtende barn og ungdom hjem som fortviler fordi de ikke har forstått eksamensoppgaven. Nå må vi si fra at vi ikke tolererer det. Lag oppgaver som barna våre forstår!

«Jeg forstår ikke oppgaven, mamma. Kan du hjelpe?» Det er sønnen min som sender en fortvilet melding på messsenger. Han sitter med en oppgave i mediefag, og har problemer med ordlyden. Jeg må lese oppgaven flere ganger selv. Ironisk nok har jeg vært journalist i over tyve år men har selv problemer med å forstå hva læreren har ment. For i oppgaveteksten flommer det over av fremmedord og floskler som går over hodet på meg. En må nesten være inne i hodet på læreren for å forstå hva vedkommende har tenkt og ment og hva han forventer at det skal svares på. Eller inne i hodet på en fra Utdanningsdirektoratet; for oppgaven er trolig sakset rett derfra.

Jeg er mamma og sitter hjemme og føler meg hjelpeløs. Etter beste evne forsøker jeg å veilede sønnen min.

«Ok, mamma, jeg prøver.»

Etter noen uker kommer karakteren: Han får 3 minus. Igjen.

Skolen har ikke blitt bedre. Denne uken raste mange 10.klasse-lærere over årets norsk-eksamen. De var provoserte og sinte på elevenes vegne. På bakgrunn av en teateranmeldelse med begreper som «den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «maktarroganse» og «opportunisme», skulle elevene forklare hvorfor teateromtalen kan være vanskelig å forstå. «Gi tips om hvordan en medelev best kan angripe teksten for å forstå den bedre. Vis kunnskap om lesing og lesestrategier i teksten din.», lød en av de obligatoriske oppgavene. Skandale! mener lærere.

Dette er ikke tilfeldig. Jeg kjenner det igjen fra oppgavene vi hadde under PPU-studiet jeg tok for et år siden. Der sa flere velutdannede lærere til meg at de følte seg dumme som ikke forsto oppgaveteksten. I studiet norsk som andrespråk som jeg har fulgt dette skoleåret, sluttet mange i frustrasjon fordi de ikke klarte de høyteoretiske kravene, ei heller forsto hva som ble forventet av dem.

«Det var ikke lærerstudentene som var dumme. Det var heller ikke slik at oppgavene  var for avanserte. De var bare fryktelig dårlig formulert og enda mer elendig formidlet!»

Da jeg gikk på ungdomsskolen, fikk jeg en gang i oppgave å skrive om noe som hadde gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg skrev så blekket sprutet om min tante, mors lillesøster, som hadde fått brystkreft og hvor sterkt det berørte meg. Jeg fikk 6. Læreren kom bort til meg og sa hun hadde grått da hun leste stilen, så rørt ble hun: Hun betrodde meg at hennes egen mann nylig hadde gått bort i kreft.

Hadde jeg fått en 6-er i dag? Jeg tviler på det. For i dag gis nesten ikke denne type oppgaver, man får høyteoretiske oppgaver fulle av fremmedord og med formkrav som er ufattelig høye. Jeg fulgte aldri noen regler, jeg fulgte hjertet, brukte skrivelysten og skrev. Det holdt for å bli en anerkjent journalist, men det ville trolig ikke holdt for dagens sensorer i norsk.

Så kan man spørre seg om norsk skole i dag er på rett vei når vi vet at stadig flere sliter og at 35 prosent ikke orker å fullføre videregående skole?

Og hvordan skal lærerne bli bedre formidlere?

«Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tilbyr ingen quick fix med kurs i formidlingsevne og empati.»

Derimot øker han bare de faglige og intellektuelle kravene som gjør lærere til fagidioter istedenfor viktige sparringpartnere som elevene trenger. Dette gjør han blant annet ved å øke de formelle kravene for å ta PPU og ved å sørge for at lærerstudenter må studere høyteori i fem år istedenfor fire!

«Han rammer unge ildsjeler som brenner for formidling, men som trolig vil hoppe av eller ikke kommer inn på studiene eller i beste fall ender opp med et gigantisk studielån.»

Det er all grunn til bekymring, og som foreldre bør vi si fra at nok er nok. Gi barna våre eksamensoppgaver som er til å forstå og lærere som er der elevene er!

Hvordan det gikk med sønnen min? Han holdt på å gi opp mange ganger, men fullførte videregående skole etter massiv hjelp fra en sliten mamma.

Etter fire år.

 

Hilsen Tine Holm, journalist  med tilleggsutdannelse i pedagogikk; PPU med norsk fagdidaktikk, norsk som andrespråk og styremedlem i Oppegård arbeiderparti.

 

Les også denne: Trond Giske: – Utdanning er ikke svaret på alt.