Annonse

 

Img_4114

Har du prrøvd å finne noe på salg og gitt opp? Det har skjedd meg mange ganger. Nå vil jeg ha hjelp. Hva passer vel bedre enn å starte året med å oppsøke en personal shopper?

Av en eller annen grunn sitter det langt inne å bestille time. Jeg synes det er litt flaut. Det er vel strengt tatt luksus, og vi nordmenn får dårlig samvittighet dersom vi ikke vasker huset vårt og utfører andre praktiske gjøremål selv.

1 av to digger personal shopper

Det vil si, ikke alle. Det finnes to typer mennesker, de som synes det er kult å ha sin egen personal shopper og de som ikke er helt bekveme med det. For mange er vel dette litt amerikansk ennå, mener Siv Anker Eriksen.

Hun er stylist og frisør og hjelper kunder ved Ski storsenter å finne sin stil og planlegge innkjøp av klær og sko. Jeg har hørt om henne lenge, men ikke fått meg til å bestille time. Men nå står det på en agenda for ting jeg skal gjennomføre i januar.

Dermed blir jeg nødt til å sende en mail til senteret, og snart er timen booket.

Jeg er temmelig spent, for jeg vet ikke hvordan det fungerer. Men med det samme jeg møter Siv i informasjonen, skjønner jeg at dette kommer til å gå bra. Hun er en voksen dame og virker trygg og profesjonell.

Blir fort sliten av shopping

Jeg har tatt på meg gode sko og lett tøy for å orke å vandre rundt på senteret i tre timer. Når jeg skriver orker, så skjønner dere at jeg ikke har svart belte i shopping. Jeg er glad i klær, trender og stæsj, men blir sliten av å shoppe. Ryggen og hodet verker og jeg vil bare drikke kaffe på kafé eller kjøpe meg en smoothie og dra hjem.

Så da har jeg også en legitim (helse)grunn til å be om hjelp.

Det hele går mye mer smertefritt enn jeg har tenkt. Siv har sitt eget kontor på senteret – med eget prøverom. Bare tanken på å kunne prøve klærne her i ro og fred i stedetfor å stå i kø i diverse butikker, får stresset til å dempe seg.

Jeg er likevel litt spent på hvor mange butikker vi må tråle for å finne noe som passer meg. Jeg kunne ha spart meg uroen. For etter en liten prat om farger og stil spør Siv hvilken størrelse jeg bruker i klær og skotøy og hvor høy jeg er. Deretter sier hun at jeg kan ta en cappucino på nærmeste kafé – hvis jeg vil – mens hun finner noe tøy til meg. Det skal ta sånn ca 20 minutter.

Noe så deilig. Det høres nesten ut som jukseshopping men hun sier at det er det ikke – dette skal være behagelig for meg!

Etter en liten tid kommer Siv tilbake og sier hun er klar. Alt nå! Sier jeg. Jeg er imponert. Ikke bare på mengden klær hun har funnet, men over hvor raskt hun har sett hvilken stil jeg liker.

Klær har ikke alder

Det er uvant å prøve klær med en spesialist tilstede. Det er som om jeg er redd for å bli tatt i noe feil. Dessuten – selv om jeg er liten og nett og har timeglassfigur så vet jeg at det er litt ekstra rundt magen, som hun helt sikkert vil se.

Til det siste sier Siv at dette har hun forsket på, og vi blir enige om at det dels skyldes alderen 😉

Litt beskjemmet innrømmer jeg at jeg har lett for å falle for ”ungt” tøy –  jeg er redd for å bli kjerring… Men Siv bedyrer at klær ikke har alder, det er tilbehøret som avgjør om det passer eller ikke.

Drukner i klærne

Jeg forteller henne at jeg sliter med å finne klær jeg ikke drukner i. Det meste er for vidt og langt til meg. Det skyldes ikke bare at jeg er kort, men også at mye av moteklærne i butikkene er sydd til modeller på rundt 180.

Problemet er vel også at jeg ikke har visst hvilke butikker som har f. eks bukser i den fasongen som passer for meg. Nå får jeg flere jeans som sitter som et skudd. Jeg får noen gode singlets som jeg ikke hadde vært i nærheten av å tenke på å kjøpe og topper i litt andre farger enn de jeg ville valgt selv.

Men sort vil jeg ikke ha. Jeg har tatt fargeanalyse tidligere og fått beskjed om at jeg skal bytte ut sort med brunt – fordi det er varmere til ansiktet. Dette har jeg tatt så på alvor at jeg nesten ikke har et sort plagg  i skapet lenger.

«Siv sier at jeg ikke trenger å velge bort sort så kategorisk som jeg gjør. Så lenge jeg har et skjerf i en frisk farge opp mot ansiktet, kan jeg godt ha en sort overdel eller kjole, mener hun.»

Ikke heng deg opp i regler

Jeg føler at de avlagte sorte kjolene innerst i klesskapet nærmest øyner et glimt av håp, når hun sier det. Men jeg vil ikke ha det. Det eneste jeg godtar i sort er en lang og trang singlet som er perfekt som hold in under skjorter og gensere.

– Den skal jo bare være under, sier hun.

En annen beskjed jeg tidligere har fått er at jeg – siden jeg har en varm hudtone – og ikke kald – skal bruke gull og bronse – istedenfor sølv. Jeg forteller Siv at jeg sliter litt med dette, fordi jeg synes det finnes mye stiligere smykker i sølv enn gull.

Hun sier jeg ikke trenger å henge meg så opp i dette som jeg har gjort og finner et langt smykke med både innslag av sølv og varme toner. Dette er faktisk veldig fint til meg.

Jeg føler meg ikke presset til å kjøpe noe. Jeg føler meg trygg på at hun vil hjelpe meg, ikke selge varer for storsenteret. Men jeg ser jo hvor lett det er å la seg rive med når en endelig får litt profesjonell hjelp. Jeg blir en smule euforisk og kjøper mye mer enn jeg hadde tenkt.

Tre timers hjelp for 600 kroner

Den tøffe skinnjakken til halv pris er for dyr. Jeg kjøper den likevel med tanke på at den er klassisk og at jeg kan bruke den de neste fem årene minst.

Jeg faller også for et par lekre vårsko med litt hæl (ikke på salg) som gir meg en helt annen holdning og høyde. Endelig fikk jeg lange ben! Det gjelder bare å ikke gå med de hele dagen, men først ta de på når jeg skal ut og spise med gjengen.

Hele seansen på tre timer koster 600 kroner. Neste gang koster det bare halvparten, nemlig 300 kroner. Hun har kartotek på alle sine kunder og mange kommer igjen. Jeg synes ikke det er dyrt. Det eneste minuset er kanskje at siden Siv er ansatt av senteret, må vi holde oss til butikkene der. Med en uavhengig personal shopper kunne jeg shoppet hvor som helst…

Men det var ikke så viktig for meg denne gangen. Når jeg kommer hjem bærende på fire plastposer fulle av tøy, føle jeg meg en smule lykkelig og en smule gal. Jeg prøver alt tøyet og er fornøyd med det meste, unntatt det tøffe skjerfet med sølvkuler som dessverre går fra hverandre og må leveres tilbake.

Slankende jeans

Hva er det forresten med de nye jeansene. Hvorfor sitter de så sykt bra? Jeg titter på merkelappen.  ”Not your daugter’s jeans” ,står det de. Jeg leser det flere ganger for å forstå det. Det står noe mer der også, på baksiden. SLIMMING JEANS, står det. Uuups, jeg har kjøpt meg slankebukser!

Nå er jeg virkelig voksen.

Denne artikkelen ble skrevet for noen år siden og fikk mye respons. Prisene på personlig shopper kan ha gått opp i pris siden jeg skrev den. De siste årene har jeg klart meg selv, for Siv ga meg så mange tips at jeg er mer bevisst på hva jeg kler og kjenner butikkene.

 

 

 

Annonse

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om mensendieck. Hvorfor?  Jeg har prøvd det selv og vet at det virker. Dessuten synes jeg det er synd at så få vet hva det er!

– Navnet skremmer noen, sier mensendieckerne selv. Men denne myke, lette trimmen er det ingen grunn til å la seg skremme av.

Noen enkle øvelser kan gjøre at du blir kvitt belastningsskader og kommer i litt bedre form. Skulder- rygg og bekkenplager kan forsvinne, eller bli betydelig mindre.

Faglederen jeg intervjuet mente at gruppetrening er det beste – men noen enkelttimer alene med instruktøren først kan være nyttig og gi en pekepinn på hva du trenger å jobbe med.

Jeg besøkte et senter i Nydalen som er Norges tredje største innen mensendieck gruppetrening – men det finnes mange andre steder.

52_11_mensendieck_144538.pdf

Et godt tips er å kontakte mensendieck-utdanningen ved Høgskolen i Oslo, her tilbyr ivrige studenter one to one-behandling for en billig penge.

Godt nytt trenings-år! 😉

Ps: Det rare navnet skyldes legen Bess Mensendieck som utviklet denne metoden helt tilbake i 1910! Tidligere skal denne trimmen ha vært populær blant vestkantfruer, men idag trener absolutt alle mensendieck, unge og gamle, friske og skadede.

Mange bedrifter tilbyr denne trimmen i arbeidstiden, og det kan være et godt alternativ for de som ikke orker å delta i skritt-teller-konkurranser og/eller måle krefter i styrkerommet.

Foto fra Mensendieck Storo

Annonse

Les min søte historie om da Cheryl Ann traff Cheryl Ann. Disse to navnesøstrene hadde ikke bare navnet felles, det viste seg at de hadde giftet seg samme år og samme dato med hver sin nordmann, hadde barn på sammel alder og bodde på samme lille tettsted. De føler selv at skjebnen førte dem sammen. Få vil tro dem når de forteller denne historien, Men den er helt sann…

Det er sånt som gleder et journalisthjerte, å få skrive slike gode, varme historier – midt oppe i all elendighet med sykdom, drap og krig… :))

Annonse

Dropp tomtegløgg i pappbeger, og lag din egen gløgg istedet. Det er enkelt. Jeg har min egen favoritt som jeg lager hver jul. Den er sterkt krydret og ikke for søt, og kalles for glühwein.

 

Glgg

 

Oppskriften får du her:

GLÜHWEIN

2 dl vann

2 kanelstenger

12 kryddernelliker

4 kardemommefrø

1,5 dl honning eller evt. sukker

1/2 appelsin, skåret i skiver

1 flaske rødvin

Kok opp vann, honning og krydder og la det putre i 20 minutter. Hell til side halvparten av laken og bland resten med rødvinen. Varm opp, men ikke la det bli mer enn 75 grader, ved høyere temperatur forsvinner alkoholen.

Smak til hvor søt du vil ha den. Er du sukker-junie trenger du resten av laken. Hvis ikke er det bare å ha i en appelsinskive og servere.

Jeg fant denne oppskriften i Magasinet for mange juler siden og har elsket denne gløggen siden. Et år hadde jeg mistet oppskriften og da fikk jeg opphavsmannen Andreas Viestad til å sende den til meg på nytt. Det blir ikke jul uten…

 

Iår prøvde jeg meg også på en eple-gløgg til de som skulle ha gløgg uten alkohol.

Slik lager du den:

EPLEGLØGG MED KANEL

1 liter eplejuice

4 ss brunt sukker

3 kanelstenger

1 cm revet ingefær

1 stjerneanis

1 eple i små terninger

2 ss mandler, finhakket

(Kan smakes til med vodka eller calvados om du ønsker alkohol)

 

Ha eplejuice, sukker kanelstenger, ingefær og anis i en kjele. Varm opp til kokepunktet og la det stå og trekke 10-15 minutter. Ha drikken i kopper og smak evt. til med vodka eller calvados. Ha over litt mandler og epler.

(Denne er fra Dagbladet.)

 

 

 

Annonse

Noe ser lettere ut enn det er. Å få en avtale i havn med superflotte Mia Gundersen var ikke gjort i en fei. Det tok tid og vi støtte på noen skjær. Men da hun først stilte opp hjemme ved kjøkkenbenken hjemme på Nordstrand, så var hun mer åpenhjertig enn jeg hadde trodd.

Vi skulle snakke om hvordan hun holder seg så godt i en alder av 50 – og om hvordan hun har brukt supermat for å komme i bedre form etter at hun slet seg ut.

Foranledningen var en bok om supermat som Mia har bidratt til, hun var derfor personlig engasjert i temaet og fortalte villig om magebesvær som forsvant takket være alger og gress.

Men supersunne smoothies og økologiske produkter hjelper ikke for alt. For da jeg spurte Mia om hva hun gjør for å få så fin hud, så kom svaret kontant:

– Det hjelper ikke med dyre kremer. Jeg bruker Restylane Vital!

Det var et ærlig svar!

Restylane er hyaluronsyre – et helt naturlig stoff som finnes i huden. Denne sprøytes inn i ansiktet for å fjerne elle dempe arr og rynker.

Mia fortalte meg at hun har et arvelig anlegg for linjer og poser under øynene. Takket være Restylane kan hun igjen våkne om morgenen, se seg i speilet og føle seg vel.

Det hele er noe dempet ned i artikkelen.  

Jeg vil også selv være forsiktig med å påvirke noen i retning av å ta dyre skjønnhetsbehandlinger.

Men en diva på 50 må få lov. 🙂 

 

48_11_mia_gs_hemmeligheter_148669.pdf

Hva er Restylane?

http://www.restylane.com/nn-no/Norway/

 

 

 

Annonse

Noen ganger er det ren velvære å unne seg noe en har ønsket seg lenge.

Jeg hadde vært forelsket i ham et halvt års tid. Han het Andrè, var halvt norsk og halvt belgisk, iallfall kom han med belgisk råglass. Og en dag sto han på døren. Det var like før jul og frosten hadde lagt seg…

 

Endelig skulle jeg få mitt ønske oppfylt, nemlig ny dør til jul.

Den gamle var mer enn moden for utskifting. Jeg hadde levd med den i over ti år, malt den i en skarp blå italiensk farge jeg likte godt, men nå var malingen skallet av, låsen gikk nesten ikke rundt lenger, døren var trekkfull og fæl og det kjentes når det ble minusgrader.

 

Slik så den gamle døren ut:

Img_3853

Jeg visste hva jeg ville ha. Det måtte bli Andrè eller ingen. Det gjaldt bare å finne et firma som kunne hjelpe meg. Jeg la ut en annonse på Mitt anbud, og ganske fort meldte det seg et kreativt team fra Drøbak som ville bistå.

 

Og her har vi frieren fra Moi i Helgeland, med innslag fra Belgia 😉

 

Img_3955

Velkommen, Andrè med belgisk råglass.

 

Det kjentes delig å ha sin egen dør – endelig. Små gleder i hverdagen er viktig.

 

Den kreative snekkeren fra Drøbak var snill å ta med seg den gamle døren da han dro.

 

Dette er den samme blå døren som på første bilde – jeg har bare malt den rosa på innsiden i et kreativt øyeblikk.

 

Img_3954

Ikke pent å si det, men vi vokste fra hverandre, og tror neppe jeg vil savne deg… 🙂