Annonse
Jeg trodde det skulle handle om politikk. Men i styret i det lokale arbeiderpartiet handlet det kun om formaliteter. 1. mai-nåler, bytte av sal til arrangementer – og et velhus.
Jeg brenner for skolepolitikk, for helse, for fattige barn, for ungdom som sliter psykisk, for flyktninger, for enkeltsaker og for integrering. Dette har jeg flere ganger meddelt partiledelsen i Oppegård arbeiderparti og sentrale politikere i Akershus. Men ingen av de store sakene er tema på styremøtene lokalt
Det handler slik jeg erfarer det, kun om formaliteter og ingenting om strategi, viktige saker eller hvordan vinne et valg.
- Skal vi selge 1. mai-nåler i år også?
- Skal vi bytte sal til arrangementer for å spare noen kroner?
- Hvor mange roser trenger vi?
- Hva gjør vi med velhuset?
- Skal vi spørre NN om å ta et verv siden han er medlem i organisasjon XX eller skal vi spørre AA – nei, vent – han er i dårlig form nå.
- YY og ZZ har vært medlemmer i 20 år – i hvilket lokale er det mest riktig at de får pokalen?
- Snart er det kommunesammenslåing mellom Ski og Oppegård; da må vi få en sak i avisen!
Nitrist forening
Det er nitriste møter som jeg sliter med å være en del av. Jeg får ikke brukt mine ressurser. Jeg ble riktignok spurt om å være sekretær, men å bruke tid på å protokollføre formaliteter om et velhus i kommunen og hvor mange 1.mai-nåler som skal kjøpes inn, føles direkte meningsløst og waste of time. Alt blir så smått! Dette vervet takket jeg nei til: Jeg skyldte på at jeg reiser en del, men hovedgrunnen var at det bød meg direkte i mot å bruke tid på det.
Skulle tie om at leder trakk seg
I tillegg reagerer jeg sterkt på at man skal tie om problemer. Da leder Fatima Haugestveit trakk seg som partileder for AP Oppegård på dramatisk vis i mars i fjor, opplevde jeg å bli invitert til et styremøte der det ble sagt at dette skulle vi ikke snakke om! Det opplevdes så sjokkerende at jeg måtte stoppe meg selv fra å ikke umiddelbart trekke meg selv også og forsvinne ut døren.
Jeg sa klart ifra at jeg ikke ville delta på styremøtet om Fatima skulle ties i hjel, at det å skyve ting under teppet strider mot alt jeg tror på. Etter dette gikk ordførerkandidat i AP Oppegård, Merete Bellingmo, med på at vi likevel tok en liten prat på møtet om Fatima og årsaken til at hun forsvant så brått. Jeg ble ikke overbevist. Det føltes ugreit.
Har ikke samvittighet lenger
I kveld skulle jeg deltatt som styremedlem i Oppegård arbeiderparti for å være med å lage en SWOT-analyse om hva som fungerer og ikke fungerer i lokalpartiet. Vi skulle få mat. Vi skulle møtes i en fin sal i Oppegård rådhus. Men det føles så feil å være med på, at jeg trakk meg fra styret i god tid før møtet. Dette er flere ganger meddelt fungerende leder Arild Burud på mail. Formelt sitter jeg i følge Burud til februar, men jeg har meddelt ham at jeg ønsker å komme ut med grunnen til at jeg trekker meg. Burud har ikke svart benektende på spørsmålet om det er ok at jeg skriver om dette, så da trykkes saken nå.
Jeg har ikke samvittighet til å være med i styret lenger, bare for å skryte av å ha et fint verv.
Ikke SWOT, men FLOPP
For hva er vitsen med å lage en SWOT-analyse når hele partiet er en FLOPP? Og da snakker jeg ikke om Giske-saken, men om manglende strategi, manglende styring, dårlig oppmøte og og dårlig organisering. På siste styremøte før jul, prøvde jeg igjen å meddele Bellingmo at jeg synes partiet er dårlig organisert og at mye er stusslig, men hun sa bare at vi ikke måtte snakke om det!
Vil heller bidra på språkcafé
Jeg vil heller, som jeg har meddelt Burud på mail, være med i Røde kors lokalt og gjøre en innsats med frivillige på språkkafé enn å bruke tid på formaliteter på styremøtene til det lokale AP.
Ett eneste møte om hvordan være en god nabo i regi av Røde Kors og biblioteket på Kolbotn, overbeviste meg: Endelig noe meningsfylt å delta på! Jeg forsøkte forresten å få med flere styremedlemmer i AP på dette viktige møtet om hverdagsintegrering, men de svarte meg med et skuldertrekk; de hadde ikke hørt om det eller kunne ikke delta.
«Kan jeg hjelpe en eneste flyktning å lære norsk, så betyr det mer enn å snakke om salskifte, 1.mai-nåler og interne jubileer i Oppegård AP.»
Oppegård skal slås sammen med Ski kommune og på et møte jeg deltok med om sammenslåingen der også styret i Ski AP var tilstede, øynet jeg et lite håp om noe mer konstruktivt og proaktivt. Men nei, medlemmene i Ski uttrykte at de var opptatt av verv i jakt og fiske-foreninger, en lokal barnepark, og muligheter for å danne et kor! Det var det hele.
Trenger utviklingsvillige politikere
En ildsjel fra Ski som jeg møtte på toget, var hjertens enig i at lokalpolitikken er håpløs, og forsto godt at jeg ville trekke meg: «Vi trenger utviklingsvillige politikere», og det har vi ikke nå,» sa han, og uttalte at han fant byutviklingen i Ski kommune helt tragisk. Oppegård er hakket bedre, for der har vi iallfall fått Kolben kulturhus, mente han! Passiaren på toget, er trolig en digresjon. Jeg bruker av og til slike små historier for å gjøre det jeg skriver mer lesevennlig.
For meg holder det rett og slett ikke. Jeg kommer fortsatt til å engasjere meg i politikk og i enkeltsaker jeg brenner for både i Akershus og på landsbasis, men ikke som styremedlem i AP.
Med dette sier jeg takk for meg og ønsker mine partifeller lykke til videre med kommunesammenslåing (i Nordre Follo) og andre formaliteter.
Tine C. Holm
Les også: Jeg deltok på språkkafé med flyktninger
Les også mitt brev til Støre: Du trenger hjelp.
