Annonse
Shabana Rehman døde av bukspyttkjertelkreft 29. desember 2022, bare 46 år gammel. Veldig trist. Men å, som komikeren, skribenten og samfunnsdebattanten fikk skinne og fortelle sin historie helt til siste slutt. Det er knapt en avis eller TV-kanal som ikke har hedret komikeren Shabana Rehman den siste tiden. Det er en liten trøst midt i sorgen.
Pankreas – aggressiv kreftsykdom
Broren minnes Shabana
Nå har bukspyttkjertelkreft krevd et nytt offer – Shabana Rehman. Kvinnen som elsket livet og Norge ble bare 46 år.
Kjæresten til Shabana, Petter Simonsen, skriver på sin Facebook-profil at Shabana døde fredfullt omgitt av sine aller nærmeste.
Hva var Shabana Rehman kjent for:
Shabana Rehman ble født i Karachi i Pakistan i 1976. Hun kom til Norge med familien i 1977 og vokste opp på Holmlia i Oslo. Jenta ble mishandlet hjemme. Bare 16 år gammel overtok barnevernet omsorgen for henne. Oppveksten har hun skildret i boken «Blåveis.» Shabana er kjent som standupkomiker, skribent, frihetskjemper og foredragsholder. I januar 2000 stilte hun opp i et portrettintervju i Dagbladet, Magasinet kun påmalt det norske flagget. Hun var gift med komikeren Dagfinn Nordbø fra 2003 til 2007 og NRK-journalisten Martin Gaarder fra 2008-2021. Da Shabana ble rammet av kreft, fant hun kjærligheten med Petter Simonsen og flyttet inn på hans gård etter to måneder. Shabana deltok i sesong 6 av Farmen Kjendis i 2021. I 2020 ble hun medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Hun døde 29. desember 2022 i Oslo av bukspyttkjertelkreft.
Mulla Krekar
Shabana fikk oppmerksomhet i nasjonal og i internasjonal presse etter hun løftet mulla Krekar 27. april 2004. Det hele var et morsomt stunt. Hendelsen ble anmeldt av Krekar til politiet 30. april 2004. Den 3. mai 2004 ble saken henlagt med begrunnelsen at «det er ingen rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold som det offentlige skal straffeforfølge». Se Shabana fortelle om løftet av Krekar her.
Dokumentarfilm om Shabana
Dokumentarfilmen Shabanas valg ble sendt på NRK 17. april 2010. Filmen var laget av Martin Gaarder. Shabanas valg handler om deres ekteskap og utfordringer. Filmen ble tatt opp i New York og Oslo.
-Lenger ned i artikkelen kan du lese om Marita som jeg intervjuet om den samme krefttypen.
-Der finner du også et intervju med spesialist på bukspyttkjertelkreft og råd mot kreft.
Risikofaktorer
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Faktorer som kan øke risiko for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen:
- Røyk og alkohol
- Fedme
- Farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall
- Usunt kosthold og inaktivitet
- Tidligere kreftsykdom
- Langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
- Enkelte andre sykdommer, som diabetes, magesår, infeksjon med hepatitt B og enkelte infeksjoner i munnen
Pankreaskreft skyldes sjelden arv.
Kilde: helsenorge.no
Marita fra Nordland fikk flere tilbakefall med bukspyttkjertelkreft og døde etter noen gode perioder. Her er mitt intervju med Marita. Det kom aldri kom på trykk i Norsk Ukeblad grunnet sykdom.
Diagnosen kom som et sjokk
– Nå lever jeg hver dag sterkere
Hun er sunnheten selv, men fikk likevel bukspyttkjertelkreft. Trebarnsmamma Marita Grönlund (46) fra Korgen i Nordland er optimist og håper på det beste etter en vellykket operasjon.
VIL HJELPE ANDRE: – Jeg vil gjerne bidra til å gi informasjon og håp rundt en kreftsykdom det skrives mye dystert om. Kreft kan ramme hvem som helst, sier Marita. Marita driver Korgen gård i Nordland med kjøttforedling og gårdscafé sammen med mannen Vidar. Nå er den eneste oppgaven å bli frisk:– Det hender jeg tenker det er urettferdig at jeg og mine barn ble rammet av dette, sier hun. Da hun kom fra sykehuset var selv de to trappetrinnene inn i huset tøffe å gå. Nå gleder hun seg over hverdagen: – Vi tror jobb og prestasjoner er så viktig, men det som teller er de nære ting.
Tekst: Tine Cecilia Holm
– Mamma, lyver legene? Vet de ikke hva de holder på med!
Yngstedatteren til Marita, Fanny, er sint. Mamma skulle behandles for gallestein og kommer tilbake først flere dager senere: Det er ikke gallestein, men kreft i bukspyttkjertelen.
Hvem skulle trodd at dette kunne skje? Marita er sunnheten selv. Hun lager økologisk mat fra bunnen, løper i fjellet, har aldri røkt; en supermamma som fikser alt. Hun har knapt vært syk, med unntak av svangerskapsdiabetes i andre svangerskap. På sekunder er livet snudd og fremtiden uviss.
Et sjokk å bli kreftsyk
Juli 2016: De første symptomene er magesmerter og diaré. Urinen blir mørkere og avføringen lys. Samtidig blir hun brunere i huden og gul i øynene. Marita tror det er kraftig omgangssyke. Fastlegen sier at smertene kan skyldes gallestein og henviser henne til ultralyd på sykehuset i Mo i Rana. Dit drar hun en fredag. Samme dag blir hun sendt videre til sykehuset i Bodø for å ta flere prøver. Søndag morgen blir hun innkalt til et privat møte på sykehuset. Sykehuslegen forteller at hun ikke har gallestein, men kreft i bukspyttkjertelen.
«Ikke google sykdommen»
Det er et sjokk. Hun vet ingenting om denne sykdommen. Men legen beroliger henne: ”Nå må du ikke gå hjem og google om bukspyttkjertelkreft, for da tror du at du bare har 6 måneder igjen å leve.” Han har en plan for henne: Det er ingen spredning og hun kan opereres i Tromsø om kort tid.
På veien hjem får Marita den tenkepausen hun trenger for å klare å snakke med mann og barn. Hun forklarer datteren at legene ikke visste hvor alvorlig det var før de undersøkte henne med CT og ultralyd. Mannen blir sint på henne: Han ville hatt beskjed med en gang.
-Det var min måte å gjøre det på, betror Marita meg over kaffekoppen hjemme på gården i Korgen. Vi snakker sammen på Skype denne dagen.
Sammen med mannen Vidar legger hun en slagplan: De velger full åpenhet og Marita skriver selv om diagnosen på Facebook. Hun sitter i kommunestyret og ordføreren informeres samme kveld.
Åpen om sykdommen
– Jeg er glad jeg valgte åpenheten, for nå kan jeg gå på butikken og si jeg har en dårlig dag uten å føle at jeg må gjemme meg bort. Å være ute blant folk er min beste medisin. Marita smiler optimistisk.
Hun gjennomførte Whipples operasjon i fjor høst. Dessverre oppsto betennelse og komplikasjoner og hun måtte gjennom flere operasjoner og lengre sykeleie enn vanlig. Nå er hun takknemlig for å være hjemme. Kreftene begynner å komme tilbake, og hun kan delta i daglige gjøremål på gården. Hun er erklært kreftfri, og får to sterke cellegiftkurer som skal motvirke tilbakefall.
– Etter at jeg ble syk, setter jeg mer pris på det jeg har. På sykehuset bekymret jeg meg for ungene, hvordan skulle de komme seg på skolen. Hun forteller med glimt i øyet:
– De har jo blitt så selvstendige mens jeg var syk. Nå vet jeg at de kan klare seg på hybel når den tid kommer.
Hun er takknemlig for all hjelp fra venner: Før jul tro flere til med julebakst, og andre tok med barna på kino.
Vil at barna skal føle seg trygge
Marita er opptatt av at barna skal føle seg trygge.
-Jeg sier at vi gjør alt som er mulig for at jeg skal bli frisk, og at de får den informasjon vi har. Når jeg gråter er det alene i bilen, da synes jeg livet er urettferdig.
Hun synes ungene har tatt det pent.
-De er oppvokst på gård med dyr, og er vant til å hanskes med liv og død: En kalv vi fikk var dødfødt og vi hadde en hund som flekket tenner som vi måtte avlive. Kanskje har det gjort barna mer robuste.
Snart venter en uke på Montebellosenteret for kreftrammede og pårørende: Det kan være godt for ungene å møte andre barn i samme situasjon, tenker hun.
Traff mannen i Sverige – nå teller de dagene
-Jeg håper på det beste. Skulle det verste skje så tenker jeg at jeg har hatt et veldig rikt liv og opplevd mye. Mannen min og jeg har reist mye sammen og blant annet vært i Kina.
Med et smil forteller hun om førstemøtet i Sverige: «Vidar var på jobbreise og fortalte romkameraten at han hadde funnet kvinnen i sitt liv, men hun var svensk og ville aldri bli med ham til Nord-Norge. Men slik ble det.»
Nå teller hver time de har sammen.
14.04.2020 døde Marita etter flere tilbakefall med bukspyttkjertelkreft, bare 49 år gammel. Da hadde hun flyttet for seg selv og startet et nytt liv alene – full av håp og livsmot. Hvil i fred, Marita. <3
Bukspyttkjertelkreft: En fatal kreftsykdom: Mange kan ikke opereres. Kun 2-5 prosent lever etter fem år.
Pankreaskreft – intervju med kreftspesialist og overlege Svein Dueland.
– Pankreas er en vanskelig kreftsykdom å behandle. Det er få symptomer i tidlig stadium og diagnosen stilles dessverre ofte for sent til at vi kan operere. Når det ikke er spredning, foretas Whipples operasjon. Mange av disse får dessverre tilbakefall innen 3 år. Etter fem år lever 20-30 prosent av de som er operert, og de er ofte friske opplyser kreftspesialist og overlege Svein Dueland ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Bukspyttkjertelkreft er en av de kreftformene som har lavest overlevelse, ca 2-5 prosent etter fem år.
– Røyking og overvekt kan gi risiko for å utvikle sykdommen men ellers er den ikke mulig å forebygge annet enn å leve sunt. Selv da blir noen syke.
Det forskes for å finne gode behandlingsmetoder og bedre måter å oppdage sykdommen tidligere. Dueland var ansvarlig for en utprøving av vaksine mot bukspyttkjertelkreft i Norge.
– Det som er nytt er en intensiv cellegiftbehandling som skal øke muligheten for overlevelse ytterligere etter Whipples operasjon: Det gis to medikamenter i 6 måneder; i tablettform og intravenøst.
Det er en slik behandling Marita fikk etter den første operasjonen.
Flere får pankreas-kreft
Flere i EU vil dø av kreft i bukspyttkjertelen enn av brystkreft neste år, forventer forskere. Bukspyttkjertelkreft er en av de kreftformene som har lavest overlevelse, ca 2-5 prosent etter fem år. I Norge stiger forekomsten av denne farlige kreftformen: I 2015 var det 825 mennesker som fikk bukspyttkjertelkreft i Norge. 415 menn og 410 kvinner. Det er sjeldent at personer under 50 år får sykdommen.
Symptomer: Mange pasienter som får påvist bukspyttkjertelkreft blir gule i huden ( får gulsott), fordi svulsten stenger for gallefløden til tarmen. I tillegg har flere hatt et ufrivillig vekttap i løpet av noen få uker. Andre symptomer kan være mørk urin, kittfarget avføring, kvalme, slapphet, magesmerter, diaré og nyoppdaget diabetes 2. Men disse symptomene er uspesifikke, og kan skyldes andre sykdommer. Såkalte ”tidligsymptomer” på pankreaskreft er derfor vanskelig å definere.
Slik stilles diagnosen: Diagnosen blir satt på bakgrunn av symptomer, en fysisk undersøkelse, blodprøver og bildeundersøkelse av indre organer; MR og CT. Det tas røntgen av lungene for å se etter eventuell spredning. Ved behov blir det tatt liten vevsprøve (biopsi).
Dersom legene er rimelig sikre på at du har kreft i bukspyttkjertelen, og vil forsøke å fjerne den, kan de også teste den for kreft under operasjonen.
Slik behandles du: Operasjon er per i dag den eneste muligheten for å bli frisk,. Whipples operasjon er mest brukt ved bukspyttkjertelkreft. Den gjøres ved mistanke om kreftsvulst i bukspyttkjertelens ”hode”-region, eller i nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier. Operasjonen kan også utføres ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens ”hode”-region. en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og ofte nederste del av magesekken. Til slutt gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang-, magesekk- og bukspyttkjertelrest.
Operasjonen kan ikke utføres dersom det er spredning til andre organer: Cellegift og strålebehandling kan lindre og være livsforlengende der operasjon ikke kan gis.
Slik kan du forebygge: Det viktigste du kan gjøre for å minske risikoen for kreft er å være røykfri, spise sunt og variert, unngå overvekt og for mye alkohol, ta deg tid til å være fysisk aktiv og nyte sola uten å bli solbrent. Kilde: Kreftforeningen.
Ny test kan avdekke bukspyttkjertelkreft
En fersk studie viser lovende resultater for tidligere diagnostisering av pankreas. Forskere ved Bart Cancer Institute har utviklet en test der man via urinprøve kan oppdage bukspyttkjertelkreft på et tidlig stadium. Det kan ta lang tid før en slik test er på markedet.
Kilde: Clinical Cancer Research
Intervjuet med Marita Grönlund og Svein Dueland ble gjort for Norsk ukeblad, og kom dessverre ikke på trykk grunnet Maritas tilbakefall. Artikkelen trykkes på min blogg etter Shabana Rehmans død for å belyse bukspyttelkjertelkreft, i håp om at det skal forskes mer på den grufulle sykdommen. Marita ønsket å stå frem for å hjelpe andre. Dueland forsker på alternativ behandling for bukspyttkjertelkreft og tarmkreft. Sitatene han ga meg er almengyldige.
Les også: Min venninne har brystkreft med spredning
Les også: Grease-stjernen Oliva Newton John døde av brystkreft; John Travolta hedrer henne
Les også: Helse: Kreft rammet Max Mekker ; Geir Børresen; han ville hjelpe andre å søke legehjelp i tide
Les også: Jenta vi aldri glemmer: Thea døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel
Les også: Kosthold: Sunn mat gir vektnedgang og mindre sjanse for kreft
Les også: Trening beskytter mot brystkreft