Bilfritt Oslo ødelegger næringslivet og gjør det vanskeligere for barne-foreldre! raser mine lesere. Kjør debatt!
«Som aleneforsørger og mamma for datter på 13 som er aktiv innen idrett er det helt nødvendig å bruke bil for å komme til ulike kamper i hele Akershus og Østlandet. Uten bilen stopper Norge for alle oss som har barn – og mine gründervenninner er helt svette av å miste kunder når kundene slutter å kjøre inn til Oslo,» fortviler en av mine bekjente på Facebook.
En mannlig bekjent raser over at mye av næringslivet i Oslo blir ødelagt når det er ulovlig å parkere overalt. Han ber meg melde meg inn i aksjonsgruppen Ja til bilen i Oslo på Facebook.
En av frontfigurene for bilfri Oslo og verning av miljøet er Lan i Miljøpartiet de grønne. Hun påstår i følge Nettavisen at det er overdrevent at mange er mot bilfritt Oslo.
Hva velger du?
Bilfrie gater, bedre miljø og mer folkeliv
Parkeringsplasser for næringslivet og alle som trenger bil i hverdagen.
Jeg elsker bilen min og bor på et sted utenfor Oslo hvor det er praktisk å ha bil. Som småbarnsmor i Oslo hadde jeg ikke overlevd uten bil. Jeg kjører Prius, som er halvveis miljøvennlig, og kunne ikke tenke meg å kvitte meg med den. Uten bilen føler jeg meg naken! Det å kunne ta bil, gjør at jeg orker mer, det er lettere å handle, jeg får besøkt fler og går hyppigere på trening. Til Oslo tar jeg toget – når det går.
«Å parkere i byen oppleves stressende og dyrt, og jeg er panisk redd for flere parkeringsbøter!»
Bilfritt Oslo eller styrket næringsliv? Hva mener du?
Jeg ser miljøaspektet og liker tanken på mer folkeliv i gatene – men er samtidig bekymret for næringslivet og alle som trenger bilen daglig.
«Har du akkurat rømt fra Gaustad? Du er en naiv godfjott! Slike folk kan vi bare kvitte oss med.» Slik svarer Listhaugs tilhengere meg på Facebook.
Jeg er ikke imponert over velgerskaren til Sylvi Listhaug. Etter at jeg delte innlegget mitt med råd til Sylvi i flere grupper på FB og senere også promoterte innlegget, fikk jeg sure oppgulp fra hennes velgere.
De fleste var eldre menn fra landsbygda. Det stemmer godt med det jeg leser i Dagbladet: «Mens Frp-velgerne tidligere var unge menn, er menn som John Langeland (72) typisk for partiets velgere i dag.»
Ingen av dem var villige til å vurdere mine synspunkter eller å reflektere over noe av det jeg skrev. De svarte at jeg var dum og naiv og at mennesker som meg gjør Norge til et farlig land å bo i: Jeg skal ha skylden for at kvinner blir voldtatt og brent.
«Vel helsetine, hvis du går ut og støtter at vi skal få en dårligere velferd pga innvandring av sosialklienter, da kan du ikke regne med å få så mange godord. Du blir behandlet som det du er, en naiv godfjott som ofrer samfunnsøkonomi og sikkerhet til dine landsmenn.» Eldre mann.
Noen hevder rett ut at slike folk som meg kan Norge bare kvitte seg med.
«For en usmakelig uttalelse. Listhaug er en av få som ser hva som er i ferd med å ødelegge Norge. For meg ser det ut som de fleste fra venstresiden er like hjernevasket som islamister/islam.» Godt, voksen kvinne.
«Mot personar med dette synet blir eg useriøs. Vi skulle ta i bruk møkka greipa og skufla vekk skiten!» Bestemor.
Jeg regnet med å stå i en drittstorm, for å legge seg ut med Sylvis tilhengere oppleves som å stikke hånden inn i et vepsebol.
Jeg har svart sinte tilhengere at jeg synes det er leit at debatten har blitt så hatsk at det har blitt oss og dem. Innvandringsdebatten har hardnet, og splitter venner og familier – slik det nylig var i Katalonia i Spania under valgopprøret der. En farlig utvikling, mener jeg. Vil vi ha borgerkrig?
Jeg har også sagt i fra at enkelte mener Listhaug bare provoserer og egentlig ikke står for uttalelsene. Det blir ikke lett for henne å stå frem etter år med krasse utspill å si: – Tulla!
Det kan heller ikke være greit for velgere å bli lurt. Det reelle problemet i Norge i dag slik jeg opplever det, er at de rike får mer og de fattige Frp-velgerne mindre.
Dette ville ingen av velgerne svare på.
Jeg ser med sterk uro på at vi har folk i regjeringen som driver med splitt og hersk, dyrker fordommer i stor stil og hisser opp store masser med mennesker. Erna Solberg har sammenlignet hetsen mot muslimer med hetsen mot jøder på 30-tallet. Vi vet hvordan det gikk med jødene Jødene fortjente ikke bli gasset i hjel.
Hun har også sagt at før var vi skeptiske til homofile, nå er det muslimer. Homofile er godtatt i dag – betyr det at vi bare trenger tid, Erna?
Jeg fikk forresten beskjed av en sinnamann om at jeg bare får sitte å kose meg med kebab til jul og at det høres stusslig ut. For å gjenta meg selv – uttrykket ta deg en bolle! brukes når man er lei av at noen går for langt. Det betyr ikke at man kun spiser boller. Til sammenligning betyr det ikke at jeg kun vil ha kebab selv om jeg brukte uttrykket «ta deg en kebab» til Listhaug.
«Jeg vil ikke ha enten kebab eller pinnekjøtt, jeg vil ha både og! Flerkulturelle mennesker beriker oss. Og pinnekjøtt finnes i halal.»
«Gutteklubben grei har fått sitt pass påskrevet den siste tiden. På tide å ta et oppgjør med jenteklubben ugrei!»
1.Jeg kjenner mange hyggelige damer som jeg setter STOR pris på. Samtidig kjenner jeg godt til jenteklubben ugrei! Den vokser frem på barneskolen og du møter den igjen i voksenlivet.
2.Har du noen gang opplevd at praten stilner i det du kommer? Det er jenteklubben ugrei som er i gang med sladder du ikke skal høre. De snur ryggen til og later som de ikke ser deg, bare for å stikke hodene sammen i det du runder hjørnet. Er du overordnet eller en de ser på som en rival eller annerledes, har du helt sikkert opplevd det. Eller de klikker plutselig og gjør deg til problemet? Skrekk og gru. Takke meg til en enkel mann.
3.Første gangen jeg opplevde jenteklubben ugrei var på barneskolen. Jeg hadde laget bursdagskort til alle jentene i klassen. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, 9? Troskyldig delte jeg ut kortene i klasserommet. Så kom vi ut i skolegården. Et medlem av jenteklubben ugrei et år eldre, stjal ett av kortene, løftet det høyt i været og ropte skadefro: «Se – hun har laget bursdagskortene selv!» Jeg følte meg så liten: Jeg hadde vært så glad, men hjemmelagede kort var ikke innafor og ingen hadde fortalt meg det. I dag forstår jeg at det var et sjalusi-angrep slash ondskap.
4. Jeg inviterte til bursdager der jeg laget sporleker i skogen med poster. Men en dag var det slutt. For jenteklubben ugrei stakk av fra bursdagen og bort på hjørnet for å møte gutteklubben ugrei. Det var slutten på bursdager og det var helt greit. På ungdomsskolen møtte jeg jenteklubben ugrei på nytt. En dag hadde jeg på meg en turkis solhatt fra Mallorca, og jeg skjønte av blikkene at det ikke var noen god idé. Det skulle være Moncler og sosseklær, og det fikk jeg ikke. Mine foreldre hadde penger, men mente at det indre betydde alt.
«På vei til skolebussen på videregående fikk jeg et kompliment fra en gutt – jeg husker ikke om det var håret eller klærne, men han sa ialllfall noe skikkelig fint som jeg ble glad for. En jente fra jenteklubben ugrei klasket til med en spydig beskjed – tydelig var det henne han skulle ha gitt komplimentet til. – Nei, jeg mente henne, sa gutten og pekte på meg. Det varmet. Tusen takk.»
5.Jenter står ofte sammen – men vi er ikke flinke nok til å løfte hverandre. Vi sammenligner oss for mye med hverandre, rivaliserer og er sjalu. Jeg er sikker på at det er jobber jeg ikke har fått, fordi noen har sett på meg som en rival. Jenter trenger i større grad å løfte, støtte og hjelpe hverandre og gi hverandre plass. I miljøer hvor det kun jobber jenter, vet jeg at det kan være intriger, utestenging og klikker. Noen gutter med på laget kan løse opp stemningen! Noen av mine beste sjefer har vært menn.
6.Jenter kan være slemme med hverandre. I en videregående klasse der jeg var i praksis, var læreren fortvilet fordi det var to jenteklikker i klassen. Jentene fra A-bygda ville ikke snakke med jentene fra B-bygda og omvendt. Begge gjengene beskyldte de andre for å holde hverandre utenfor. Det måtte en sosiallærer inn å jobbe med klassemiljøet. Guttene i denne klassen derimot, var reale og drev ikke verken med utestenging, krangling eller splitt og hersk. Guttene var bra!
7.Jeg har opplevd en kvinnelig sjef som skjelte meg ut på gangen og en kvinnelig veileder som viste vrangsiden fra første stund. Kvinner som herser med andre fordi de er usikre i rollen, er kronisk i dårlig humør eller er misunnelige, er lavmål. Jeg har blitt så sjokkert at jeg har reist hjem. Flere venninner forteller om lignende opplevelser. For ikke å snakke om unge jenter i serviceyrker som får huden full av kjeft fra kvinneklubben ugrei på byen. Da er det godt å ha en real venn du kan få trøst hos.
«Mannlige kamerater er gode å ha når du er lei deg pga jentekrangel. Da kan menn være best!»
8. Glasstaket for kvinner er det ikke bare gutteklubben grei som setter opp. Du kan møte på mye utestenging, tant og fjas fra jenteklubben ugrei også. Spesielt om du er flink og kreativ og en de er redde for å ta med på laget. For du er flinkere og oppfører deg mer modent enn dem, og det blir truende.
9. Mødre som behandler jentene sine ulikt: Har du hørt om det? Søstre med skarpe tunger. Askepott. En, gjerne den yngste er gullungen og kan gjøre alt hun vil og får ros uansett, mens den eldste eller den i midten får skylden for det som skjer. Til og med stemmen den voksne bruker er mildere når hun snakker til yndlingen. Det kan skje i en klasse også , uten at læreren er bevisst på at hun gjør det.
10. Når jenter er sammen, skjer det at noen dominerer samtalen. De kan også opptre som besserwissere eller være skadefro og syrlige. De mer beskjedne jentene får ikke plass. (Helene Uri skrev boken Honningtunger om fenomenet.) Da skulle jeg ønske at det kom inn en mann som skar igjennom og sa; nå er det nok Greta og Vanja – nå får dere slippe til noen andre. Vi jenter er ofte redde for å sette andre jenter på plass. Slik får jenteklubben ugrei fortsette å dominere.
«Så dere – i dag hyller jeg reale menn. *
En storebror, en forsvarer, en venn, en mann, en sjef, en kollega, en sønn – en helt! :)»
O salige juletid. Jeg trenger ny julekjole og svetter i prøverommet. Kjenner du følelsen? Jeg prøvde 4 fine kjoler – hvem skal jeg velge? Gi råd!
Grønn eller rød blondekjole, plain rød eller burgunder? Hvilken er finest?
Jeg stakk innom Be Young og prøvde noen julekjoler. Svart er ikke meg, det stjeler for mye farge fra ansiktet, så gikk for rød, burgunder og grønnblå. Etter å ha prøvd kjolene flere ganger og i ulike størrelser, var jeg forvirret.
Hvilken kjole er finest til julefesten? Jeg skal til Dubai i julen, og vil gjerne ha en kjole som passer både på kvelden der og til juleselskapet her hjemme.
Hva synes du? Bildene er snapshots fra prøverommet i et trøtt ettermiddagsøyeblikk.
Blågrønn med blonder (Kjolen ser blå ut her, men den er mer grønn.)
At sønnen min ikke ville lese bøker, var en stor sorg. Han fikk det ikke til. I dag har jeg bokklubb og koser meg med venninner som også liker å lese.
5 grunner til å elske bøker – se nederst i artikkelen.
Folk er forskjellige. Det er det jeg trenger å lære meg. Barna er ofte helt annerledes enn du tenker at de vil være – og venner og kjærester har ofte andre interesser og annet syn på livet enn deg selv.
Men bøkene er der. De er fulle av gullkorn og skatter og kan fungere som ren terapi. Jeg har ofte søkt trøst i bøker når livet har vært utfordrende. Jeg vokste opp i et hjem med mye bøker og arvet interessen for å skrive og lese fra mormor som var forfatter.
Før hadde jeg en diger bokhylle i stua og alle stilte det samme spørsmålet: «Har du lest alle de bøkene?» Svaret er nei, men bøker gir meg trygghet og jeg liker dem. For tiden pågår oppussing og mye av boksamlingen er stuet i poser i kjelleren. Det har jeg dårlig samvittighet for, at bøkene bare ligger til oppbevaring.
Det er ikke alltid jeg klarer å konsentrere meg om lesingen hjemme, så noen ganger drar jeg på café eller spa for å lese. «LESER du på spa?» spør venninner. Det går ikke an å lese en hel bok på spa på en dag, sier de, men svaret er feil, for det har jeg gjort flere ganger når det haster å lese ferdig en bok.
Jeg driver med yoga også, men det fungerer bedre på Elixia. 😉
I dag har jeg en bokklubb der vi er noen damer som møtes. Vi startet opp med en bok som het Barnevakten og har vært innom mye forskjellig. Indias datter er en av bøkene jeg har likt best. Og Snakk til meg av Vigdis Hjorth. Etter en periode med Lucinda Riley og 7 søstre-serien, leser vi nå Anne B. Ragde og boken Alltid tilgivelse (Oktober forlag.) Det er fjerde bok i serien som startet med Berlinerpoplene og fortsatte med Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger.
Er det ting som ikke kan tilgis?
Neste gang er det min tur til å varte opp damene med ost, te og kjeks, så nå gjelder det bare å bli ferdig med boken og ordne huset.
Hvilke bøker leser du for tiden?
5 grunner til å elske bøker:
Du lærer deg å reflektere og blir mer empatisk
Bøker kan fungere som ren terapi – du kjenner deg igjen. Kronprinsesse Mette Marit hadde blant annet stor glede av Knausgård og et kapittel som handlet om Knausgårds far. Det hjalp henne i sorgprosessen da hennes egen far døde.
Du får mer kunnskap og mer perspektiv, større ordforråd og bedre språk.
Det blir lettere å diskutere samfunnsspørsmål med andre.
Hva er galt med sjokoladekalender? At barna får litt sukker er bedre enn at du sliter deg ut og kommer i gjeldskrise grunnet dyre kalendergaver. Enig eller uenig?
Jeg er inspirert av programleder Anne Lindmo – som har delt en video om hysteri rundt gavekalendere. Folk bruker tusenvis av kroner på kalendergaver til barna! Se hennes video her: Hva er galt med sjokoladekalender?
Selv påstår hun at hun lager kalenderen av lommerusk!
I år skal vi bruke 1,19 milliarder kroner på gavene som åpnes daglig fra 1. desember og frem til julaften, spår DNB. Nå må vi få slutt på denne galskapen! Barn skal ikke ha svindyre gaver i 23 dager før julaften. Det er hysteri og kan ødelegge magien med gaver på julaften.
Da jeg var liten fikk vi en rosinpakke eller en lapp hvor det sto ”du får bestemme en middag.” Det var ikke dyre slalåmstøvler og headset til flere tusen kroner!
Mine barn fikk sjokoladekalender – det var det jeg rakk – og de var fornøyd med det. Dumt med sukker, yes, men i adventstiden blir det litt godis enten vi vil eller ikke.
Aktivitetskalendere er sunnere og veldig kreativt, men hvordan skal du rekke å ta med barna på aktiviteter hver himla dag i travle desember? For et mas! Jeg linker til adventsboken til Bjørg Thorhallsdottir dersom du har tid til eventyr og aktiviteter. Se her.
Selv synes jeg det får holde med en rosinbolle, litt gløgg, kakao, et eventyr, en kino eller noe hyggelig på TV.
Det er forresten ikke bare barna som skal ha kalendergaver, men også kjæresten. Jeg så en desperat mann løpe rundt på Kondomeriet for å finne kalendergave til dama, men han lot seg ikke lokke verken av massasjeolje eller vibrator fra Fifty Shades of Grey-serien og løp like forvirret ut igjen.
La oss slippe a. Tenn noen lys og sett på noe god musikk på Spotify og kjøp klementiner. Det får holde i massevis. Kjør debatt!
