En halvtime i frisk luft og dagslys gjør deg kvikkere, gladere, motvirker høstdepresjon og gir deg helsebringende D-vitaminer. Så kom deg ut! 🙂
Jeg tok meg en tur i naturen for å nyte de vakre høstfargene. Jeg er mest glad i sommeren, men liker også roen som høsten fører med seg. Ikke minst liker jeg å vasse i høstløv. Disse bildene er tatt i Ås, vi bare stoppet bilen ved en passende location og tok noen bilder på en gård der.
Den beste medisinen mot nedstemthet er å sørge for litt aktivitet hver dag, ifølge SATS. Trening og aktivitet kan ha god effekt på lette depresjoner. Det er viktig å gjøre noe du synes er gøy, som å vasse i viltert høstløv!
.
Da min datter var liten, og vi var på vei hjem fra barnehagen en høstdag, blåste det friskt og blader virvlet opp fra asfalten. Glad og ivrig ropte hun; se mamma, bladene danser! Jeg har alltid trodd på magi og hverdagsmirakler og hun hadde rett, akkurat den dagen danset bladene. I dag er det stille og bladene ligger på bakken og er kalde og våte.
På morgenen var det; som fotografen uttrykte det, en vakker tåke. Jeg er mer glad i solen, og den kom. Vi trenger solvitaminer (vitamin D) og dagslys i dette kalde landet. En leser har gjort meg oppmerksom på at vi får lite vitamin D av sollyset vinterstid og at vi trenger tilskudd av vitamin D som kosttilskudd eller aller helst 1 spiseskje tran daglig i alle måneder med R i. Det er jeg helt enig i. I tillegg kan du ta en multivitamintablett, da er du fullsikret. Særlig innvandrere bør ta D-vitamin-tilskudd og aller helst tran hele året, da mørk hud ikke tar i seg D-vitamin fra solen så lett. Kvinnene er i tillegg ofte tildekket og går dermed glipp av viktige solvitaminer.
Kan du ta deg en tur sydover, så får du enda mer D-vitaminer som ruster kroppen mot forkjølelser i vintersesongen. Små doser solarium kan også være sunt – men her gjelder det å ikke overdrive.
Bildene: Den grønne skinnjakken er kjøpt på flyplassen i Barcelona på vei hjem fra høstferie og er fra Desigual. Stretchjeansen er en av de få jeansene jeg har som jeg faktisk bruker. De brune skoene med frynser er fra Ecco. Det hvite skjerfet er fra 4 Women. Det rosa skjerfet er fra HM og ble kjøpt på veien.
Ha en fin helg, og kom deg ut i lunsjen! Ut på tur, aldri sur, som det heter.
Ut på tur, aldri sur er forresten tittelen på kunstalmanakken til Bjørg Thorhallsdotttir for 2018; jeg elsker den og den er allerede i hus.
Klem fra helse-Tine
Jeg er journalist og blogger.
Trenger du å kontakte meg? Mail til tinecec@gmail.com
Har du dager eller uker hvor alt du gjør og sier blir feil? Hvor du så gjerne vil gjøre en god jobb, men ikke får det til og bare får kjipe tibakemeldinger? Da jeg studerte praktisk pedagogikk og var i lærer-praksis for noen år siden, hadde jeg en sånn uke. Men jeg fant en løsning.
Jeg forteller her om en uke hvor det meste gikk galt. Noen som kjenner seg igjen?
Jeg skulle undervise i praksis på en videregående skole under veiledning av en lærer. Skolen hadde glemt at jeg skulle komme, de visste ikke hvem jeg var eller hvor lenge skulle være der. Jeg fikk ingen beskjed om hvilke klasser jeg skulle møte. Jeg fikk en haug med oppgaver og satt hele kvelden i forveien og leste meg opp på romantikken og alskens annet som skjedde i 1800-tallets Norge. Det var der de var i pensum nå.
2. Jeg var så stresset neste morgen at jeg glemte macen hjemme. Det fikk jeg tyn for av lærer.
3. Jeg underviste i to store VG3-klasser, jeg ledet brainstorm, gruppearbeid, dialog, høytlesing, jeg prøvde å bli kjent med elevene. Det gikk bra helt til jeg skulle vise en powerpoint jeg ikke hadde laget selv. Jeg hadde ikke nok å si om den. Det var flaut. Jeg skulle funnet på noe selv, men hadde ikke hatt tid til å forberede meg, det var så mye å sette seg inn i.
4. Youtube-klippet jeg skulle vise funket i den ene klassen, men ikke i den andre. Læreren ble sur over at det tok for lang tid å få vist det selv om det ikke var min feil at det tekniske sviktet. At jeg på oppfordring fra en elev viste Ylvis sin hytte-video The Cabin etter en brainstorm vi hadde om «hva som er typisk norsk» , kommenterte hun ikke.
5. Etter tre timers undervisning i de to store klassene, var jeg sliten.
6. Skolen var stor, og føltes som en labyrint.
7. Jeg prøvde å finne møterommet, men med min sviktende stedsans rotet jeg meg inn i feil avdeling, en avdeling for spesialundervisning. Der ropte en stor branne av en kar til meg av full hals; hva gjør du her? Jeg visste ikke hva jeg gjorde der, og fikk hjelp til å finne veien ut. For ikke å rote meg bort på nytt, ble jeg på personalrommet til neste time istedetfor å lete etter kantinen for å få kjøpt meg lunsj. Jeg satt helt stille for ikke å gjøre flere feil.
8. Det var tid for «veiledning.» Veilederen dro meg inn i et lite, avsides møterom og lukket døren. Der sa hun til meg at jeg var blid og fikk god kontakt med elevene, og hadde det enda vært noe å utsette på det pedagogiske, så hadde vi hatt noe å gå videre med.
??
Men, fortsatte hun (hun begynte å hisse seg opp nå), hun mente jeg var for faglig svak. Hva var det jeg studerte igjen? Lektorfag? Var det flerkulturell bakgrunn jeg hadde? Hun forventet at jeg kunne mitt norskfag på rams. I tillegg hadde jeg glemt pcen. Og den powerpointen, sa hun ikke at jeg skulle endre og tilpasse den selv! Det var dårlig! Hva var det jeg studerte igjen? Å nå. PPU. Men du skal kunne fungere på alle nivåer i videregående (stemmen nærmet seg fistel nå.) Hva med kronikken elevene skal skrive på fredag da, er det noe du har greie på det? Hun hadde ikke tid til det her, fortsatte hun, klassen hadde mye å gjøre nå. Vi fikk se.
9. Jeg prøvde å legge meg flat, men det virket ikke, det trigget bare en enda større opphisselse: Hun spurte om jeg kanskje ville jobbe på et lavere nivå. Jeg sa at det var en god idé. (Helst ville jeg fortsatt med de søte elevene, men det gikk ikke slik som det bar. Hun var sterkt overvektig og svettet og jeg forsto at hun hadde en dårlig dag og at det ikke handlet om meg, og prøvde å holde meg rolig.)
«Ansiktet var rødt og hun tviholdt på skolebøkene jeg hadde fått låne, det så ut som hun var redd for at jeg skulle ta de fra henne.»
10. Vi gikk til pauserommet. Læreren skulle hente damen som hadde ansvaret for studentene. Studentdamen kom ilende og skrek ut; med tilhørere tilstede: – Hva er problemet her??? Før jeg rakk å svare, gikk brannalarmen. Ut i skolegården. Inn igjen.
Student-damen spurte hva PPU var og lurte på om jeg hadde undervist i norsk tidligere. Hun ropte at hun hadde tillit til læreren, for læreren hadde lang erfaring og hadde hatt studenter før.
11. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg sa at jeg følte meg sjokkskadd. Det var første dagen jeg prøvde å undervise, og det var de som hadde sag ja til å ta i mot meg. Og selv om jeg ikke var lektor, så hadde jeg over 20 års erfaring som journalist.
12. Student-damen skrek opp: – Journalist, hylte hun. Det er jo et helt annet fag!
13. Akkurat hva som skjedde videre, har jeg glemt. Det var noe med at de skulle finne et annet opplegg til meg. Student-damen ba om mitt telefonnummer.
14. Jeg vurderte å la meg knekke, men der og da husket jeg at jeg var Pippi. Hun som ikke lar seg pille på nesen av autoriteter, støtter de svake, er sterk nok til å løfte en hest og gjør som hun vil. Jeg sa drit og dra veldig høyt (inni meg) og dro hjem.
15. Lektoren som øste sin forbitrelse og forbannelse overfor meg hadde en gang timer i mediefag: Faget hennes ble lagt ned fordi det var for kjedelig og teoretisk. Bare for å nevne det.
Jeg garanterer ikke at alt skjedde nøyaktig slik det er gjengitt her, men det meste er sant. Jeg fikk ny praksisplass ved en annen skole, og der funket alt glimrende og jeg besto med glans. Forresten sa sinna-lektoren at noen av elevene hennes manglet folkeskikk. Jeg synes det var andre som manglet folkeskikk her.
Flere av mine medstudenter hadde lignende sjokkerende møter med skoler der de var i praksis for å lære.
Jeg bestemte meg for ikke å søke jobb som norsklærer i videregående skole. Faget er for høyteoretisk, både for meg og elevene.
Når Kathrine Aspaas har laget sang om det, så kan vel jeg si det også. Drit og dra! Flink pike kan du være selv! (Hør sangen. Den er en boost for selvtilliten.)
Sterk sjalusi kan drepe kjærligheten helt. Det går rett og slett ikke an å leve med. Da jeg fortalte at jeg hadde opplevd det, skjedde det noe merkelig: Kvinner jeg ikke ante at hadde vært utsatt for slike ting, åpnet seg og sa #MeToo. Har du vært i et destruktivt forhold?
Vi har alle følt et stikk av sjalusi. Det er normalt å føle sjalusi og misunnelse, og det er ingen grunn til å skjule og skamme seg over. Men det går et skille mellom normal sjalusi og den farlige sjalusien. Farlig sjalusi kan i verste fall til vold og partnerdrap.
SJARMØR OG TYRANN: Mange kvinner er skamfulle over å leve i berg- og dal-bane forhold der partneren veksler mellom å være snill og slem.
Jeg har selv opplevd å måtte bryte ut av forhold som ikke var bra for meg. Jeg ble utsatt for psykisk vold. Det jeg opplevde da jeg fortalte om dette, overrasket meg: Andre begynte å snakke. Mange hadde opplevd å ha en sjalu kjæreste.
«Jeg ante ikke hvor stort problemet var og hvor mange som tiet om det.»
– En kvinne fortalte at mannen hennes hadde kommet hjem en dag og hevdet at han så spor i vasken: Han mente det skyldtes at hun hadde hatt sex med en mann der. På grunn av at de hadde barn sammen og hun var avhengig av hans inntekt, våget hun ikke å forlate ham. Selv etter at han begynte å slå.
– Flere fortalte at sjalusien førte til så mange diskusjoner der de måtte forklare seg, at de ikke orket mer og tilslutt brøt forholdet. De merket at barna tok skade. En sliter fortsatt med panikkangst.
– En voksen kvinne sa at hun kunne ikke gå, for da ville han bruke barna mot henne. Hun var redd for å miste dem. Mannen spredde usannheter om henne hos hennes arbeidsgiver og hun ble innkalt til et ubehagelig møte med ledelsen på jobben. Først etter at barna ble store, kom hun seg ut av forholdet. I dag trives hun godt alene.
– Flere jeg snakket med kunne ikke dra på venninneturer eller reise bort for seg selv. Partneren tålte det ikke. Det skapte usikkerhet, mistenksomhet og sjalusi.
«En kvinne ønsket tilslutt å gjøre noe for seg selv. Den dagen hun fortalte partneren at hun hadde bestilt en tur med en venninne, dyttet han henne ned fra sofaen. Hun brakk flere ribben og havnet på sykehus.»
Kvinnen måtte flytte for å få fred fra ham. Saken ble aldri anmeldt.
– Nok en uheldig kvinne opplevde å bli kalt hore: Etter måneder med intens oppvartning, var sjarmøren forandret til en tyrann. For å få kontroll, brøt han seg inn på telefonen hennes og leste og tok kopi av meldinger hun hadde sendt til andre.
Enhver annen mann utgjorde en fare:
«I sinne forlangte han at hun skulle innrømme at hun hadde hatt sex med menn hun ikke ante hvem var og aldri hadde møtt.»
Da hun ikke orket mer og og brøt, spredde han meldinger han hadde kopiert ulovlig og sendte sammen med en ufin melding til felles bekjente på sosiale medier. Han la all skyld på kjæresten og hevnet seg ved å gå på sexklubb.
«Det er synd på de som sliter med sykelig sjalusi, men det er også veldig synd på ofrene: Det er fryktelig å bli utsatt for.»
Vi vet at det er store mørketall når det gjelder farlig sjalusi som ender i psykisk vold og familievold. Belastningen ved å anmelde blir for stor, og kanskje blir det verre?
Siden år 2000 er 159 mennesker drept av sin partner. 142 av disse var kvinner, viser en stor kartlegging som VG har gjort. Bak den dystre statistikken er det 140 barn som har mistet en forelder, mens den andre kan ha blitt dømt og fengslet for drapet. (VG.)
Sjalu mennesker kan være søte og kjærlige. Men under ulmer en usikkerhet og en sjalusi som kan eskalere og bli farlig. De er ustabile og utøver vold mot andre fordi de selv har dårlig selvbilde og/eller har opplevd å bli sveket. Du blir søppelkasse for alt som feiler den andre.
”Det er dårlige prognoser på denne type sjalusi, og særlig når vedkommende ikke vil ha hjelp,” sier en psykolog.
«Han sammenligner sykdommen med å være avhengig av spilleautomater; hver respons føles som gevinst, enten den er positiv eller negativ.»
«LØP», er et vanlig råd i slike situasjoner. Han råder mennesker som opplever syk sjalusi til å bryte all kontakt og gi null respons. Det er vanskelig å bryte ut av et forhold. Men bak neste dør møter du kanskje en som behandler deg med verdighet og gir deg den respekten du fortjener.
Hva har du opplevd som du aldri har fortalt om?
Det er verdt å merke seg at også kvinner kan være kontrollerende og sjalu og jeg møtte flere menn som hadde brutt forhold hvor de følte seg urettmessig overvåket.
Klem fra helse-Tine
Jeg er journalist og blogger,
Trenger du å kontakte meg: Mail til tinecec@gmail.com
Hvor glad blir du av gratis produkter? Er det ikke en liten opptur i hverdagen å få en presang bare til deg selv? Jeg deltok på kundekveld på Kolbotn hudpleie. Alle snille jenter fortjener en goodiebag!
Sminketips: Se nederst i artikkelen.
Det er ikke ofte jeg bytter ut sminkesakene. Som oftest ligger de hulter til bulter i diverse vesker og noe har gått ut på dato. Det er fordi jeg hater å kaste ting, også makeup. Nå hadde jeg en gylden anledning til å få sminketips og handle litt nytt i hyggelige omgivelser. Jeg kjenner flere av damene som jobber ved Kolbotn hudpleie da det er et av de stedene jeg liker å ta manikyr og pedikyr. Nå hadde de besøk av Sanna som viste oss hvordan vi skal legge kveldsmakeup. Hun jobber med det norske merket Frøya.
Sanna hadde kjørt seg bort og ble forsinket, imens koste vi damene oss med ost, kjeks og mozell og utvekslet erfaringer rundt bordet om alt fra makeup, vippe-extensions til hvordan unngå bot på Gardermoen og en ny, mystisk ostedisk på Kolbotn torg. Det var god stemning rundt bordet og jeg tenkte at endelig møtes vi damene som går her; som regel når du er på behandling treffer du bare de ansatte, ikke andre kunder. Alle var blonde, og det lo vi godt av.
Jeg var så heldig å bli sminket også, og de andre damene likte den naturlige looken. De sa at nå var det bare å gå rett på byen. På en mandag? Det ble nok sofaen, dessverre, men det var gøy så lenge festen varte.
Og det ble goodiebag til meg og alle som handlet med seg noen varer hjem.
Noen kjappe sminketips:
– Legg litt lys highlighter innerst i øyekroken, det løfter ansiktet. Legg også litt lys higligher øverst på øyelokket.
– Solpudder kan brukes til alt, også som øyemakeup
– Brunt, lilla og sort er spennende farger til øynene.
-Har du litt tynne lepper, legg litt lysere leppestift eller gloss midt på leppene.
-Bruk flytende kremer og foundation i ansiktet først, deretter transparent pudder og solpudder for å få glød
– Øvelse gjør mester. Øv deg på å legge sminke før du legger deg om kvelden. Etterpå kan du finne frem rensemelken.
SELVBETJENT KLIPP: Bildet er tatt i en frisørsalong. I disse selvbetjente tider blir vel det neste at jeg må klippe og farge håret selv? Hallo?
Hvor ble det av den gode, gammeldagse servicen? Jeg hater selvbetjente kasser og butikker der du aldri får hjelp og må lete med lys og lykte etter varene.
Seriøst? Jeg kommer inn på Biltema og vil ha noe verktøy. Butikken er stor og uoversiktlig og det er ingen å spørre i mils omkrets. Jeg må lete meg frem til bokstavkoder på en datamaskin og løpe rundt fra reol til reol. Jeg finner noe som ligner på en trillebår, men det er umulig å forstå hvor hjulene ligger, jeg finner bare selve båren uten trill!
«Jeg ender opp med å spørre andre kunder, de sliter like mye som meg med å finne det de er ute etter. Med et sukk og hoderist forsøker vi å hjelpe hverandre.»
Enda verre er Clas Ohlson, der havner du i en labyrint med dårlig merkede varer uten en levende sjel å spørre og ender opp i kassen med kabler som ikke passer til noe som helst. Han som sitter der mumler dette er feil kabler til den Tven og du må gå hele labyrinten på nytt, eller mye bedre: Stikke av så fort som rakker´n!
Jeg glemmer trillebår, pensler og kabler og og ender opp på den gode, gammeldagse jernvarebutikken i stedet. Der er det flinke folk: «Vi er alltid mange på jobb – for vi vil yte service til kundene. Det er jo ikke så lett å finne frem i det enorme vareutvalget vi har her,» sier en som har vært der en mannsalder. Nettopp! Jeg har ikke greie på spiker, maling og pensler, jeg vil bare ha rask hjelp av noen som vet hva jeg trenger og komme meg raskt hjem til håndverkerne! Og nei, jeg vil ikke blande murmalingen selv!
«Jeg kommer til Ikea og jeg skyr de selvbetjente kassene. Du kan kun ha 15 varer for å bruke dem. Skal jeg liksom begynne å telle varene jeg har kjøpt for å se om jeg er innafor? Kaste ut et duftlys eller to for å være så heldig å få scanne inn varene selv? «
Jeg føler meg som en dust som sliter med å scanne varene samtidig som jeg blir beglodd av en vakt som skal passe på at jeg ikke stjeler med meg en Ikea-pute eller fem. Ser jeg nok forvirret ut, kommer det en ansatt for å hjelpe meg. Misbruk av medarbeidere, spør du meg. Da kunne han/hun jo like gjerne sittet bak kassa? Bruk flinke ansatte til å veilede i butikken, øse av sin kunnskap, pakke varer, bære ut i bilen og servere kaffe til kundene med et smil i stedet. Da hadde det vært hyggelig å handle da.
«Jeg står heller i den lengste køen for å få litt ekstra service og for å veksle noen ord med kassadamen. Hun er blid og hjelper meg å scanne Ikea-kortet.»
Det verste er Gardermoen. Snart er det så mye selvbetjening der at jeg må fly flyet selv. Innsjekk foregår via automater der det er kaos og kø. Ofte kommer bare boardingkortet og ikke bagasjelappen – og jeg må på desperat jakt for å finne noen som ser ut som en som muligens jobber der og ikke er en passasjer, og be om hjelp.
«Jeg har mareritt om at jeg setter på lappen feil og at kofferten havner i Kualalumpur i stedenfor Hellas. Jeg er livredd for båndet der jeg må sende kofferten videre selv; tenk om alt stanser opp og jeg mister flyet fordi jeg er en kløne som gjør alt feil.»
De ansatte som fortsatt jobber på slike steder, er mer roboter enn mennesker. De henviser mimikkløst til en app eller en datamaskin eller en hjemmeside med helt koko oppsett og dårlig informasjon. Jeg har ikke tid til å finne ut av alt selv, det tar tid, det er stressende og jeg hater det!
Jeg vil ha de gode, gamle servicefolkene tilbake, de som har tid å gi deg litt ekstra hjelp, de som vet akkurat hva du trenger, de som setter en ekstra sløyfe på pakken eller ser at du har flyskrekk og ber deg slappe av og ønsker deg en glad dag, slik at du får en bedre dag og ikke en dårligere!
«Hvem er all denne selvbetjeningen godt for? Vi kunder får dårligere service og servicefolk mister jobben til fordel for en idiotisk, selvbetjent disk som ingen skjønner noe av.»
Det neste blir vel at jeg må klippe og farge håret selv hos frisøren? Det blir billig, men jeg kommer til å se loko ut!
Den dagen hele Norge er styrt av roboter og jeg må betjene meg selv overalt, flytter jeg til et samfunn der man fortsatt får hjelp og personlig service og kan slå av en prat i kassa!
Klem fra Helse-Tine
Jeg er journalist og blogger.
Trenger du å kontakte meg, mail til tinecec@gmail.com
Det er ingen vits å kaste seg på en cycling marathon eller en crosstraining om du er utmattet, stresset eller trenger ro. Kjenn etter hva du trenger akkurat i dag. Jeg landet med yoga.
Den nitti minutters yogaen er egentlig litt kjedelig. Det skjer lite der. Vi ligger mesteparten av tiden på gulvet med pledd over oss og strekker litt her og der mens vi hører instruktøren prate.
Foto: Elixia
På rastløse dager med mye energi velger jeg styrke-timer eller dansetimer som zumba. Da er det deilig å trene til fartsfylt musikk.
Men i dag er hodet loadet og jeg trenger ro. Det som skjer er at nakken endelig begynner å slappe av og spenningene i skuldrene forsvinner mens jeg hører instruktøren si de ordene jeg og de andre i rommet trenger.
Hun sier ting som «uansett hva slags motstand du føler nå og uansett hva du tenker på, selv det som er umulig å tilgi,» gi slipp på det. «Det er mulig,» sier hun, «å tilgi det utilgivelige. «Alle er på sin egen reise og i sin egen utvikling,» sier hun, «og det er derfor de handler som de gjør og sier det de sier og reagerer som de gjør. »
Hun ber oss være i nuet og elske oss selv, den kroppen vi har og slippe alt annet.
Det er lettere sagt enn gjort i en travel hverdag der jeg stort sett har mye å tenke på. Jeg har en aktiv hjerne som jobber på høygear og den tar kun pause om jeg er i flyt – på ferie – eller i noe jeg driver med hvor jeg er engasjert – som skriving eller vann-aerobic.
Men i dag funker det. Instruktøren byr på bøttevis av trøst og vi er mange som føler det.
Namaste.
Jeg går en tur etterpå i dagslyset, nyter de fine høstfargene og tenker at det er en fin dag.
Tilbake ved macen merker jeg at tankene har skiftet retning og energien er tilbake.
Ha en fin dag. 🙂
Klem fra helsetine
Trenger du å kontakte meg? Mail til tinecec@gmail.com
.
