Annonse

Kjære Jonas.

Du trenger seriøst hjelp med å komme ut av den grå massen der Arbeiderpartiet befinner seg for tiden. Det er kjedelig der. Det er ullent. Du må gjøre noe med det.

«Det er ikke meg, det er deg.»

Første skritt for personlig endring er å innrømme at man trenger hjelp. Jeg mener det er der du er nå. Jeg har forsvart deg lenge, og folk liker mange av mine argumenter, men de liker ikke DEG, Støre.

De sier at du lyver, er arrogant og for rik og tilhører eliten og en slik mann vil de ikke stemme på uansett hvor gode argumenter jeg har for at de skal velge AP fremfor Frp.

De har bestemt seg og de hører ikke på en hyggelig dame fra Kolbotn, selv om de liker meg fordi jeg er nærmere grasrota enn det du er.  Jeg har vært enslig forsørger og slitt og er søt og det er ikke du.

«Men come on da. Skal du bare gi opp?»

Ikke gjør det. Prøv noe nytt!

  1. Kast dressen og ta på deg noe som FrP-velgere går i.

2. Sett deg på nærkafeen med en kopp kaffe. Be innvandrere hjem til deg.  Motstanderne vil at eliten skal gjøre noe for innvandrere først; og de tror ikke du gidder. Vis at de tar feil:  Spis kvikklunsj med Lilas fra Syria, hun er smart og kan gi deg råd.

3. Gå på bingo eller i svømmehallen. Selg vafler i kiosken der.

4. Prøv karaoke.

5. Lag en rap med politisk budskap som du reiser rundt  med på skoler. Ta med deg et eks antall sjokomelk og si at du skal drikke helt til du kaster opp bare de begynner å lytte i stedenfor å kritisere deg. Det har virket før, iallfall på film. Så lenge du ikke gir opp og stikker.

6. Vær synlig , vær der folk er – snakk med hjertet – vis følelser – vær offensiv – vær konkret. Si unnskyld om det trengs.

7. Og for Guds skyld, selg deg ut av de firmaene der du ikke burde vært, fortere enn svint. Rydd opp i økonomien, sett pengene i banken som vanlige folk, gi til og involver deg i veldedighet slik som andre rikinger – både Jo Nesbø og Bjørn Kjos har tjent på det.

8. Har du noe privat du kan komme med?  Har du noen gang hatt dårlig råd? Angst? Vært bakfull? Kom med et eller annet som gjør at vi skjønner hvem du er. (Da mener jeg ikke perfekt fasade på skitur eller i marka.)

9. If you can´t beat them,join them, Støre. Så bruk Listhaugs egne argumenter og si at du er vel så opptatt som henne av landet vårt og at folk skal være trygge her. Snakk om fremmedfrykten, vis oss hvordan du tar grep om integreringen og hvordan du vil gjøre det bedre enn FrP.

10. Vær kul, Støre. Bruk humor. SMIL. Si at Listhaug har lært deg mye om folkeskikk, at du gjerne tar et kurs med henne og at du lover å la være å avbryte Erna like mye neste gang.  Hør med sønnen din, kanskje han har noen knep etter å ha jobbet med revy der han karikerte deg?

Lær av din eldste sønn, Støre, gå på loppis,  spis mer brennesle og delta på færre middager med de rike!

Hør mer på Eminem!

Og ikke si at det var en tabbe en gang til. LOL!

Kanskje, når du har gjort alt dette så vil du vinne tilbake folk som er såret og har gitt opp å tro på deg fordi du ikke har gitt dem nok grunn til det.

Det nytter ikke å mumle at du vil noe med skole og at de rike ikke skal bli rikere. Du må love at vi vanlige folk ikke får mer skatt og at vi slipper flere gebyrer og byråkrater!

Vi trenger å se at du er levende, at du har følelser og selvironi. Vi trenger bilder og visjoner! Du må tune inn med oss, om du skjønner?

  • Snakk om de fattige familiene i Norge og kom med løsninger som vi kan tro på.
  • Si at ingen i Norge i dag skal måtte gå på sosialen og at hjelp til våre våre nye landsmenn ikke skal gå på bekostning av våre egne.
  • Si at du deler folks frustrasjon med Nav, og ligger våken om natta for å komme opp med en bedre plan.
  • Snakk om de unge – om hva vi gjør med alle de unge som sliter psykisk og/eller faller ut av skolen. Kjenner du noen? De trenger mer enn en lærer eller to ekstra. Det er kvaliteten på lærere og andre voksenpersoner som er viktig, Støre, ikke antall lærere, det vet du like godt som meg.

Hadde du kanskje selv en slik favorittlærer som så deg og reddet deg? Eller kjenner anyone i mils omkrets?

«Så du virkelig på Skam, eller var det et PR-stunt? Jeg vil vite om du så alle episodene og hvorfor og hvem du så de med.»

Grav dypt ned og søk svar. Snakk til oss,  Støre.

Og ja, jeg vet du har fått hjelp med samlivsterapi av en psykolog som kanskje kostet skjorta. Det hjelper ikke. Vanlige folk har enten ikke råd til sånt eller de er skilt og bruker tiden sin til å snakke om folk de ikke liker.

«Så du må gjøre bedre enn det.»

Klem og lykke til fra helse-Tine.

Send gjerne honorar – jeg er ikke så rik som deg.

ps, jeg er styremedlem i Oppegård arbeiderparti, men i ferd med å kollapse av ren kjedsomhet.

Trenger du å kontakte meg? Jeg er frilans-journalist og blogger.

Mail: tinecec@gmail.com, tlf 92222406

Følg meg gjerne på Instagram som Helse-Tine.

 

 

Annonse

Norge er i ferd med å bli helgrått, spår farge-eksperter. Grått er moderne, safe – men trist. Er du sikker på at det er det du vil?

Da jeg nylig la ut på Facebook at jeg søkte råd angående farge på mitt rekkehus, fikk jeg mange engasjerte svar. Det gamle rekkehuset er gult, men naboen på enden har brutt ut og malt i en mørk gråtone. Ingen av de andre vil bytte farge, og nå lurer jeg på hva jeg skal velge selv: (Jeg har hus nummer to fra venstre, med åpen dør. )

Reaksjonene lot ikke vente på seg: Noen synes at jeg fritt kan male midtrekkehuset i alt fra rosa til grønt/turkis og mørk aubergine og at det blir FRISKT, mens andre synes at jeg bør ta hensyn til fargene på andre hus i nabolaget.

”Jeg er lat, så jeg hadde beholdt den gule fargen. Lettere å male, og jeg slipper flere strøk,” mente en venninne.

«Alle må være enige og alle rekkehusenhetene bør ha samme farge,» hevdet en annen.

”Behold fargen, og lek deg heller med knallfarger på vinduskarmene,” foreslo en kreativ sjel.

”En dør i en kontrastfarge som f.eks rosa eller turkis lyser opp” mente flere. De anbefalte meg å søke inspirasjon, blant annet på ifi.no ,  ved å leke meg med Jotuns fargevelger og ved å søke rås hos  hos fargekonsulent Tove Steinbo.  

En nevnte også at jeg bør sjekke om det finnes vedtak om fargevalg for området, noen kommuner/velforeninger har det. Men naboen som malte grått har allerede sjekket ut at det ikke er slike restriksjoner her.

 

Holdninger stemmer ikke alltid overens med synsinntrykk: Etter at jeg delte et innlegg som viser rekkehus-enheter i forskjellige farger, snudde de mest konservative, de måtte innrømme at det var fint. En dame bemerket at for barn er det en fordel med hus i ulike farger; da finner de lettere hjem! En bekjent som har bodd i Belgia, gjorde meg oppmerksom på kulturforskjellene; i Norge skal alle være enige og alt må være likt – i Belgia er det helt vanlig å se hus som på bildet under og enkelte steder er det ikke lov å ha likt hus som naboen, forteller hun!

I følge farge-Dagny som har skrevet boken Farger til folket – har vi mange kvaler når vi skal velge nye farger: Vi er redde for å bli lei av den grønne veggen og frykter at huset blir vanskeligere å få solgt med rød dør.

Derfor velger vi safe og kjedelig, mener hun. Faktisk er trenden med å male huset grått utvendig blitt så sterk at hele bydeler kan stå i farge for å bli helt fargeløse, advarer hun.

Slik velger du nye farger:

  • Ifølge eksperten er det intet som tilsier at du blir fortere lei av en grønn  eller blå vegg enn en grå eller hvit vegg! Mal derfor i farger du liker og som gir deg velbehag, anbefaler hun. De som maler grått, maler gjerne over allerede etter 3-5 år. Grått kan i tillegg gjøre deg deprimert, og en grå genser vil fremheve rynker og få huden til å se gusten ut. Dagny kaller rom i sort, hvitt og grått for «dødens dal.» Grønt og blått derimot, er farger som får oss til å slappe og konsentrere oss bedre. 
  • Hvitt blir for lyst og kan gi deg hodepineanfall og du blir fortere sliten i et hvitt rom enn et grønt eller blått. Noe å tenke på for meg som av og til får migrene: Alle vegger hos meg unntatt en soveromsvegg er hvit. Soveromsveggen er derimot blågrønn og jeg har hatt den så lenge at den har blitt trendy igjen.
  • Nok et tips fra farge-Dagny er å kjøpe interiørblader, norske og utenlandske og klippe ut bildene du føler snakker til deg. Det vil gi deg et hint om hva du liker av farger og interiør/eksteriør.

Se video med Dagnys fargetips fra God Morgen Norge her: 

Jeg følger også Dagny på Instagram og synes hun er en enorm inspirasjon. 🙂

Her er forresten farge-Dagnys hus og det er brunt og blått med dør i korall. Dama er ganske fargesterk selv også. Tenk om flere hadde kledd seg sånn, i stedetfor den lille sorte? I følge Dagny tolker menn damer i sort som mer medgjørlige, men de spanderer mer på damer i rødt. Noe å tenke på, ikke sant?

Da jeg for en del år siden tok fargeanalyse, fikk jeg beskjed om å velge bukser, jakker og sko i basisfarger, det vil si, brunt, sort eller grått. Jeg har aldri hatt så mange brune sko og støvletter! Tilslutt gikk jeg lei og kjøpte meg et par røde sko.

«Glem alt du har hørt om basis-farger,» sier farge-Dagny:

Vinteren er grå og trist og så skal vi kle oss i grå og triste farger i tillegg? Nei, bruk farger som gjør deg glad, sier hun.

«Dagny påstår at folk begynner å smile til deg og snakke til deg på en helt annen måte når du bruker glade farger.»

Selv har jeg prøvd meg med grønn kjole, og folk prater i vei, men det hadde de kanskje gjort uansett? Et smil er like viktig, tror jeg.

Men så var det husfargen: Det k a n bli vanskelig å selge et knallrosa hus – da de fleste boligsøkere vil ha noe mer vanlig. I Bergen måtte huseeieren male det rosa huset med sorte karmer (under) tilbake til hvitt etter at naboene klaget til kommuen og en annen mann ble bøtelagt med kr 30 000 og må i fengsel fordi han hadde dristet seg til å male huset sitt blått; den fargen var ikke innafor i kommunen der.

Jeg er usikker på fargevalget, og kontakter megleren som evt. skal selge mitt hus en gang i fremtiden: Hun svarer at den mørke gråfargen til naboen er mer moderne enn gult, men at annethvert hus i grått og gult blir «litt mye.» Endrer ikke naboene  på hver side av meg mening, anbefaler hun meg å beholde gulfargen.

Men hun sier at hele huset bør males grått på sikt.

Og det blir sikkert stilig.

Men hver gang jeg tenker på å begynne å male i den mørke gråfargen, protesterer følelsene: Hva med vinteren? Det kan bli trist – selv med rosa vinduskarmer? Og følelser er noe farge-Dagny sier vi skal lytte til.

Så foreløpig ser det svart ut for naboen på enden som vil ha hele huset labrador-grått.

Tusen takk for alle tips.

Hvilke farger liker du? Send gjerne flere bilder og innspill.. 🙂

her er svaret fra farge-Dagny:

Juhu! Jeg har fått svar fra farge-eksperten, selveste farge-Dagny. Dagny Thurmann-Moe
09:52 (for 3 minutter siden)

til meg
Hei Tine Cecilia!

Så utrolig fint!! Tusen takk!

Så teit at naboen deres har malt grått, det passer jo ikke inn. Jeg ville beholdt gulfargen, den er veldig god. Alternativt, laget en palett for alle fire husene, med et forslag til ny farge for det grå spøkelset på enden ?(eiendomsmeglere må du forøvrig ikke høre på, de er en av partene som har skyld i at Norge har blitt så grått ?)

Med vennlig hilsen

Dagny Thurmann-Moe
Fargedesign og fargeforecasting

Les også: Ny dør til jul. 

Klem fra helse-Tine

Trenger du å kontakte meg? Jeg er frilans-journalist og blogger. Mail: tinecec@gmail.com, tlf. 92222406

Jeg skriver for tiden mest om helse og livsstil og har erfaring som redaktør for bransjebladet Gave & Interiør. Helt fra jeg var liten har jeg vært fascinert av sterke farger, og jeg malte i ung alder hyttedoen knallrosa og knallgrønn.  😉

Følg meg gjerne på instagram; helsetine.no

 

Annonse

Vårt forhold er en god 10-er! Else Kåss Furuseth er bestevenn med søsteren Cecilie til tross for at de har totalt forskjellig personlighet. Hvordan får de det til?

Det er ikke alle forunt å ha et godt forhold til familien. Men Norges folkekjære komidronning har klart det. Else Kåss Furuseth er nært knyttet til far, besteforeldre og søsteren Cecilie.

«Det beste med familie er at du blir tålt uansett,» sa hun da jeg møtte henne på gressplenen utenfor NRK.

Les om møtet her:

Hun hadde egentlig ikke tid til å møte meg. Hun skulle til Svalbard og hun skulle forberede en ukes programmer med Reiseradioen sammen med søsteren Cecilie. De er bestevenner, naboer og kolleger:.

«Jeg har det  travelt og blir det ikke litt dumt a… at intervjuet kommer i etterkant av Reiseradioen?» smser hun meg.

På den lange telefonsvareren har hun både invitert meg hjem og til kontakt på alle tenkelige sosiale medier, men på sms er hun mer betenkt, liksom.

Lunken.

Men Else er snill og vil gjerne stille opp når man spør, så etter noen meldinger frem og tilbake, blir vi enige om å møtes en søndag formiddag, utenfor NRK. Det er der hun er den søndagen, og det er eneste mulighet.

Hva skal vi finne på på gressplenen? Fotografen og jeg klør oss i hodet. Ikke akkurat noen drømme-location.

Jeg har med en kurv med jordbær og et grønt Norsk ukeblad-badehåndkle, fotograf Bjørn Moholdt har med et teppe og en badeball.

Det føles litt som vi skal på piknik med barneskolen og har glemt matpakken hjemme.

«Vi skulle jo tatt de med til Bygdøy eller noe, sier jeg,» og Bjørn er enig.

Han har med seg bilde av Else fra en tidligere fotosession ved havet, han har møtt henne før. «Så kan hun få bildet nå,» sier han.

Denne gangen har søstrene kun en time til rådighet. Drømmebildene i hodet av Else og søster i matchende badedrakter på svaberg ved sjøen, må vike for intervju på fotografens teppe.

De er ikke vanskelige å ha med å gjøre.

«Vi setter oss bare her.»

Da setter jeg meg også ned, og tenker at det er litt flaut å intervjue en av Norges største komikere på et teppe som egentlig er for lite til tre. Men det virker ikke som de bryr seg.

Søsteren takker for bildet fra fotografen på vegne av Else: «Vi kan ha det på hytta, Else!.»

 

Praten går lett, og de erter hverandre og småkjekler. Som Else sier; vi er søsken!

De er også totalt forskjellige typer:  Mens lillesøster planlegger alt til minste detalj og har orden i sysakene, flyter Else rundt i hverdagen.

«Det kan være irriterende at hun ringer på om kvelden for å spørre om jeg har mat,» røper lillesøster.

Da Else spurte om de skulle kjøpe noen katter og et hus og flytte sammen, sa Cecilie nei. Det kan bli for mye søskenkjærlighet, selv for søstrene fra Jessheim.

Men til tross for ulikhetene kaller de forholdet en god 10-er og hadde ikke klart seg uten hverandre. Hemmeligheten er at de tåler hverandre. Uansett.

«Kanskje vi har det nå?» spør Else høflig, hun begynner å få dårlig tid.

Vi trenger noen flere motiver, og Else foreslår at hun kan stikke hodet ut av en grønn hekk? Jeg synes det er en morsom ide, men fotografen er uenig; det funker ikke, det blir for grønt.

Else og søsteren Cecilie med hodene stikkende ut av en grønn NRK-hekk er derfor noe du ikke vil se på trykk i dette intervjuet. Kanskje hadde vi ødelagt hekken og blitt tatt på fersken av NRK-politiet, så det er kanskje like greit.

Jeg får en klem av begge søstrene Furuseth og det føles som vi skal treffes igjen.

Det er forhåpentligvis ikke siste gang jeg møter Else, for jeg føler at jeg bare fikk skrevet halve historien. Men så  skulle det også være et lett sommerintervju og ikke et portrett.

På vei hjem lurer jeg på hvor det ble av jordbærene. Fikk Else dem, eller står de halvråtne igjen  på gressplenen utenfor NRK?

Vil du lese hele historien, se foto og bilder her:.

17_no_hn_29_else_kass_furuseth_135932

Intervjuet har stått i Her og Nå.

Annonse

Ingen damer skulle behøve å skifte dekk på bilen selv. Menn som tilbyr hjelp, er sexy.

 

Rust, mønsterdybde, slitasje! Jeg elsker å kjøre bil, men har ikke peiling på bilpleie. Jeg kjører til bilen stanser, og jeg er distré. Faktisk har det hendt at jeg har kjørt tom for bensin og måttet ringe veihjelp. Det er flaut, selv om jeg er dame og blond.

«Det tekniske med bilen er vanskelig å sette seg inn i og jeg er ikke interessert. Jeg detter av etter to minutter.»

Men det hender heldigvis at en mannevenn gjør meg oppmerksom på at dekkene må skiftes ut. Og selvsagt takker jeg ja om jeg får hjelp til å skifte dekk eller fylle på luft i dekkene.

«Menn som tilby seg å skifte dekk, er sexy. Ingen damer skulle behøve å skifte dekk på bilen selv.»

Men i vår tid hvor mange damer er skilt og single, finnes det heldigvis noe som heter dekkhotell. Der oppbevarer de dekkene dine og skifter dem for deg. Det er en luksus i hverdagen som alle single damer burde unne seg om man har råd.

Joda, jeg er klar over at endel damer skifter dekkene selv og er stolt av det. Det gjelder bare ikke meg!

Jeg husker enda den gangen en venninne spurte om jeg hadde lyst til å være med på dekkskiftkurs i regi av NAF.

Var det noe jeg ikke hadde lyst til, så var det det!

Hun hadde en mann som fikset alt for henne og jeg tror hun så på det som en artig greie hun kunne delta på i husmorlivet sitt.

Jeg, derimot var alene med to barn, hadde travel jobb, hektisk hverdag og mange nok roller fra før.

Vi kvinner skal være gode på så mye, vi skal fikse hus, barn og jobb, trene, se fine ut til enhver tid og være gode elskerinner, så hvorfor i aller huleste dekkskift også?

«Det kler menn mye bedre å bli skitten på fingrene. Rett og slett en mannejobb.»

Så, nei. Jeg sa nei til venninnen og valgte dekkhotell.

Det eneste jeg savner med å ha dekkene min stablet innerst i den trange garasjen er at det var morsomt å rulle de ut på gaten. Jeg likte å se hvor langt jeg fikk dekkene mine til å rulle.

Jeg savner også å kunne bruke dekkene som sjekketriks. Menn liker nemlig å skifte dekk for kvinner. De liker å bli spurt om hjelp og råd så de kan føle seg som ekte menn.

Faktisk har flere blitt skuffet når jeg har sagt «tusen takk, jeg hadde satt stor pris på at du skiftet dekk for meg, men dekkene er ikke hjemme akkurat nå, de er på en slags feriekoloni….»

På verkstedet sier de: «Du kunne iallfall ha fylt på olje» – og jeg blir lei meg for at jeg har glemt det (igjen.)

Men jeg elsker bilen min:

  • Friheten den gir meg til å komme akkurat dit jeg vil når jeg vil.
  • Kjøring på landevei med musikk på full guffe.
  • Jeg har også stor respekt for sikkerhet og bruker alltid bilbelte.

«Dårlige dekk på glattføre er forøvrig farlig, så jeg håper en bilkyndig person varsler meg også når det er tid for neste dekkskift.»

Klem fra Helse-Tine

Kjør safe og gjør som meg når du kjører langt; ta deg en vaffel-pause.  🙂

Innlegget er sponset.

www.dekkonline.com

Fakta om dekk:

Mønsterdybde har mye å si for sikkerheten. Kravet til mønsterdybde på vinterdekk er 3 millimeter. Det anbefales å skifte når mønsterdybden er under 4 millimeter. Kravet til mønsterdybde på sommerdekk er 1,6 millimeter. 3 millimeter anbefales. Etter 1. november må også sommerdekk ha 3 millimeter.  Er dekkene veldig slitt, kan du miste lappen og skiltene. Du kan også få kutt i erstatningen fra forsikringsselskapet.

Trenger du å kontakte meg? Jeg er journalist og blogger; mail tinecec@gmail.com , tlf 92222406.

Annonse

Etter å ha lest Anne Briths blogg ”Nei, du kan ikke ta på meg” om hvordan hun fikk kvelden ødelagt på et utested fordi utenlandske menn antastet henne, føler jeg stor trang til å skrive et motsvar.

Jeg kan ikke si at jeg er verken imponert eller sitter igjen med en god følelse etter å ha lest bloggen din der du beskriver en mannegjeng som klinte seg inntil deg og dine venninner på dansegulvet. Du var helt sikker på at de ikke kan ha vært norske; «for de snakket engelsk».

Selv om du følte deg svært plaget, så gikk du ikke tidlig hjem, skriver du, du ble på dansegulvet. Du sa heller ikke fra til noen av vekterne på utestedet (kanskje var de også utlendinger og du sto i fare for å bli antastet av de også, hva vet jeg.)

I innlegg nummer to, skriver du at telefonen ikke har stått stille etter bloggen ”Nei, du kan ikke ta på meg”  der du beskriver hvor ille menn som ikke er fra Europa oppfører seg: «Dette kunne aldri ha skjedd med norske menn.»

Du skriver også at man må kalle en spade for en spade : Ergo: Utenlandske menn tafser på deg på dansegulvet og du blir nesten tatt bakfra og får peniser slengt etter deg – og dette er det landet barna dine skal vokse opp i. For et skrekkens scenario!

For det første Anne Brith:

«Det er ikke bare å kalle en spade for en spade.»

Faktisk finnes det ifølge ikkepedia et vell av ulike spader, de kommer i alle mulige størrelser, fasonger og farger og de har mange navn.

”Noen ganger må man se nøyere etter om den spaden man har virkelig er en spade, før man kaller den for en spade. Enkelte spader kan bli fornærmet om de blir kalt for en spade når de ikke er en spade. Det finnes også tilfeller av trillebårer som tror de er en spade. ” (Ikkepedia.)

En slik trillebår traff jeg nylig i utelivs-Oslo. Det var en godt voksen norsk herremann fra Løren, overformann i borettslaget med litt for stor mage og litt for høy selvtillit og med slipset på rett plass. Etter å ha skravlet over noen øl i baren, følger han meg til toget – selvsagt i håp om at jeg skal være med ham hjem.

Men jeg vil dra hjem alene.

«Du er vel glad nå for at du slipper å være med til Løren,» snøvler han irritert, han har fått seg noen øl for mye.

«Nei,» svarer jeg, «men vi må nesten bli bedre kjent.»

«Da skjer det: han klyper meg hardt i rompa!»

Vi står på Oslo S der man går ned til sporene 8 og 9 for å ta tog mot Ski. Som du skjønner er det før NSB innstilte alle tog på Østfoldbanen, før de satte i gang med buss for tog. Der er det helt sikkert enda større sjanse for å bli antastet.

Han klyper skikkelig til, det er vondt og jeg er så sjokkert at jeg gjentar med litt spiss stemme; «Klyper du meg i rompa!?»

«For å si det sånn – du kan ikke klype meg i rompa bare fordi du er norsk og har spandert en øl og er overformann i borettslaget!»

Jeg forlot ikke stedet og jeg tilkalte ikke vektere på Oslo S selv om jeg kanskje burde gjort det. Jeg fikk ristet av meg den ivrige beileren og fant riktig tog hjem.

Under kan du forresten se hvilken type antrekk jeg hadde på meg. Jeg viser det, siden Anne Brith var så snill å vise sitt, både på blogg og Snap.

Se også antrekket jeg hadde på meg på nattklubb i Mexico – og de jeg danset med MÅ ha vært utlendinger, for jeg så ikke eneste nordmann der utenom meg selv.

«Men vet du hva, jeg ble ikke antastet av en eneste utlending der selv om alle var utenfra Europa.»

Så vær litt mer nyansert og reflektert er du snill, neste gang du bare må kalle en spade for en spade!

Søsterlig hilsen

Tine.

NB: Til alle dere som virkelig har blitt antastet av noen (uavhengig av kjønn og rase) ber jeg om unskyldning og understreker at innlegget kan ha spor av ironi.

Fakta om spader:

Spaden er datert helt tilbake til år 10 000 f.m (før Macgyver). Den første spaden, Pinnesas Stikkus Irritatis, også kjent som Pinnen, ble trolig brukt til pirke i jorda og folk i nakken. Herfra har arten delt seg inn i to grener: Hakkus Hardesas Steinus, i dag bedre kjent som hakken, og Spadae Atlas Gravus, spaden. Mens hakke kun har spesialisert seg gruveindustri, har spaden med sin anvendelighet blitt et mye mer respektabelt redskap i husholdningen. Derfor er det skikk og bruk å ha en spade liggende i skuret, spesielt i den vestlige verden.

Vanlige typer:

Gjennom årenes løp er det utviklet en rekke ulike typer spader for spesiell formål. For å unngå misforståelser er det greit å ikke bare kalle disse for spade. De vanligste typene er

  • Spisspade (for graving av jord, grus, leire mm, laget av overflatebehandlet stål)
  • Gartnerspade (for graving av små hull i løs jord, typisk smalere enn en spisspade)
  • Kullspade (for graving av masser anbragt på jevn overflate; gulv e.l.)
  • Turspade (for uforutsett graving; ofte mulig å demontere, som regel umulig å sette sammen igjen)
  • Feltspade (som turspade men i olivengrønn utførelse og koster 20 ganger mer)
  • Snøspade (også kalt snøskuffe, ofte laget av aluminium eller plast)
  • Liten lekespade (for mindre lekeprosjekter, ofte av plast og med tydelig farge)
  • Stor lekespade (som liten lekespade, men for mer omfattende lekeprosjekter også observert brukt som sverd i lekekrig)
  • Skje (for graving i grøt, desserter og lignende, finnes i en rekke størrelser og materialer)
  • Finger (For graving i diverse kroppsåpninger)
  • Kilde: Ikkepedia.

 

Trenger du å kontakte meg? Jeg heter Tine og er blogger og helse-journalist. Mail til tinecec@gmail.com

Annonse

Vi lever livene våre så stresset og hektisk. Selv på ferie tar det tid å senke skuldrene og lande. Jeg finner roen ved sjøen.

De fleste av oss er for lite flinke til å lytte til kroppen. Vi løper rundt mellom jobb, familie, trening og fritidssysler, og enda synes vi ikke vi får gjort nok, opplevd nok, levd nok, vært lykkelige nok.

(Dette bildet har jeg døpt til «runaway bride,» da det minner meg om den filmen. )

Vi sammenligner oss med alle andre; den rike naboen, den nygifte kollegaen, hun som er litt penere eller slankere, han som fikk toppjobben og prinsessa attpå. Det å sammenligne seg med andre er et energisluk. I like stor grad å tenke på hva andre synes.

«De fleste har nok med seg selv, og de fleste har ting de sliter med, selv om ting kan se aldri så vellykket ut.»

Det er noe som heter at; vær snill alltid, for den personen du misunner eller klandrer, kan kjempe en kamp du ikke vet noenting om. Så prøv å vær positiv og finn noe å være takknemlig for. Det vil gjøre deg mer tilfreds.

Jeg kan forresten ofte bli stresset selv, når jeg har for mye å tenke på. Da er det viktig å ta seg en pust i bakken, jeg kaller det å finne jording. Og bokstavelig talt hjelper det å oppsøke grøntarealer og jordsmonn for å klarne tankene og senke skuldrene.

«Da jeg var liten hadde jeg min egen mosesten i skogen som jeg pleiet når jeg trengte tid for meg selv eller var lei meg. Jeg plantet ulike typer mose på stenen, som en slags mosaikk, og prøvde å få delene til å vokse sammen.»

I voksen alder, er det svaberg ved sjøen, strand, sand og bølgeskvulp som gir meg mest sinnsro.

Jeg traff på en fotograf som tok meg med til et slikt stille sted ved sjøen og det føltes lett å være foran kamera. Vi hadde prøvd å ta bilder en annen gang, da var håret stylet og klærne perfekt, men jeg var ikke helt avslappet.

Denne dagen hvor jeg ikke var forberedt på å ta bilder og bare hadde slengt på meg noen klær jeg liker, gikk alt bedre og jeg slappet av.

«Så kanskje ikke altid planlegge alt og være så forberedt, ta det mer som det kommer, senke kravene og bare være.»

Det går an å få til, selv i en stresset ferietid. .)

Riktig god sommer.

Klem fra helse-Tine.

Foto: Said

  

Følg gjerne min helseblogg www.helsetine.no og instagram helsetine.no

Trenger du å kontakte meg?

Jeg er helse-journalist og blogger, lærer og coach. Mail tinecec@gmail.com, tlf 92222406.

Ønsker du feriebilder fra ditt yndlingssted, så kan jeg formidle kontakt med fotografen. 🙂