Annonse

Slik får du en lykkelig alderdom

3. november | Artikler,Helse Read post in english

Trist alderdom på et overfylt sykehjem? Hvordan unngå at det blir sånn? Brit Elisabeth og Anne Marie har svarene.

Se for deg følgende scenario. Partneren din er død eller du er skilt. Barna dine besøker deg når de kan, men det er ikke nok. Plutselig er du alene i huset, du begynner å ramle, du kommer deg ikke opp, du trenger hjemmehjelpen stadig oftere og de rundt deg sier det er på tide at du flytter til et aldershjem.

Du vil ikke. Du nekter. Du vil bo der til du dør, no matter what.

Dette var tilfellet for min mormor, ungdoms-forfatteren Kari Ørbech fra Årdal. Hun fikk det som hun ville. Hun slapp å flytte på aldershjem eller til slektninger hun ikke ønsket å bli avhengig av. Da hun tilslutt ga opp livet i en alder av 94, sovnet hun fredelig inn i huset hjemme i Eidsvoll.

For mange eldre ender det ikke sånn. De flyttes enten frivillig eller utrivillig till små, trange og stusslige sykehjem der maten smaker vondt og det eneste lyspunktet er kortspill på fredager.

Brit Elisabeth Haagensli og Anne Marie Ottersen tar opp temaet i komedien ”Gammel dame er vond å vende” som de for tiden er på turné med. De havner på dobbeltrom på et sykehjem, har forskjellige personligheter og behov og hater hverandre.

Privat er damene gode venner. De ønsker begge en alderdom med storfamilien rundt seg og ser med skrekk og gru på å havne på et fælt sykehjem.

Lurer du på hvordan de holder seg godt? De er for det første ujålete, gode på å nyte livet, spiser sunt, trener jevnlig og tar seg tid til en god latter. De er litt røffe og står for en støyt. Legger ting bak seg og går videre, uten syting. Her har vi mye å lære noen hver av oss!. 🙂

 

Her er tipsene jeg fanget opp etter å ha intervjuet dem for bladet Her og Nå – slik at du er rustet dersom du skulle havne på aldershjem:

1. Si nei til å dele dobbeltrom. Du fortjener enkeltrom og god oppvartning.
2. Forlang god mat. Smaksløkene blir svekket som eldre og det betyr at det er enda viktigere enn før med smakfull mat og drikke.
3. Det skal lukte godt på aldershjemmet og det skal være pent interiør og vakre bilder. Om det ikke er det, klag.
4. Forlang vin til måltidene , PC og wifi på rommet og hyggelige tiltak og utflukter.
5. Vurder om du kan kjøpe deg inn i et bofellesskap i Danmark de de lager slike kollektiv for eldre og der dele kan dele på godene. Kanskje er det andre eldre du kjenner som du kan dele noe sammen med i Norge?
6. Ha det gøy og nyt livet fordi du fortjener det. Aldri for sent med en tur på motorsykkel. 😉

Her er hele intervjuet jeg gjorde for Her og Nå. Kos deg! 🙂

15_no_hn_41__otters_og_haagensli_47102

Pressefoto: Leif Gabrielsen

Annonse

Dele rom med en fremmed? Nei, takk!

3. november | Artikler,Helse,Reise,Trening Read post in english

Jeg er livredd for å dele rom med folk jeg ikke kjenner. Er det lov å snakke om? Mange ser på meg som en tøff dame og journalist, som tar utfordringer og hopper i det. Men det er mye jeg er redd for. Blant annet å dele rom.

Nektet å flytte fra broren min

Da jeg var liten delte jeg rom med broren min, og ble sint da jeg måtte flytte med foreldrene mine til nytt sted og fikk eget rom. Min bror og jeg protesterte høylydt: Vi ville fortsette å bo sammen!

Noe helt annet er å dele rom med folk du ikke kjenner. Jeg hater det.

La beslag på venninnen

På en språkreise til Bournemouth i England som 15-åring skulle jeg dele rom med en venninne, men en ekstra jente slang seg med og la beslag på venninnen. Dermed måtte jeg dele rom med datteren i huset. Det var en nedtur, jeg lengtet hjem og min mor skrev brev til meg for at jeg skulle holde motet oppe.

Ble valgt bort – vant lykkeloddet

Jeg begynte på folkehøgskole, og ble plassert på rom med en jente som valgte meg bort til fordel for en annen. Det var en Guds lykke for meg, for hun jeg fikk i stedet var en tøff Haugesunding som var så morsom at jeg glemte å være redd. Hun vasket rommet midt på natten og var herlig på alle måter.

Måtte dele rom med snobbeberta

Da jeg studerte media et år i USA, delte jeg rom med en snobbete jente fra Florida. Det var så skummelt at jeg ringte hjem og ba moren min om å sende dyna mi hele veien til USA. Etter hvert fikk jeg gode venner fra Brasil, Danmark og Tokyo, men grudde meg hver kveld til å dele rom med Florida-jenta. Vi hadde ingenting å snakke om og alt var kleint.

Himmelsk samboerskap i Kristiansand

I studetiden delte jeg hus med andre studenter i Kristiansand, vi hadde fester, druer i bakgården og for all del hvert vårt rom! Noe annet ville vært utenkelig. Dert var sosialt og en bra løsning for meg på den tiden. Jeg kom fra enerom på Søm og der var det ensomt!

Enkeltrom er irriterende dyrt

På gruppeturer ber jeg som regel om enkeltrom. Det irriterende er at du må betale 2-6000 kroner ekstra for å ha rommet for seg selv. Disse reglene er virkelig på tide å endre,  i en tid hvor så mange er skilt eller liker å reise alene. Romtillegget fordyrer turen veldig og det er urettferdig! I tillegg får du ofte dårligere service og dårligere rom som singel i forhold til par!

Gikk som på nåler med syk romvenn

På en reise til Dubai nylig, tok jeg sjansen på å dele rom med en dame nordfra selv om jeg var skrekkslagen. Hun var sliten og slett med sykdom og  jeg gikk som på nåler for å ikke forstyrre:

– Jeg brant etter å skru av den iskalde aircondition, men turte ikke å si fra om det.

– Jeg torde heller ikke skru på lyset, lese på senga eller ta meg en drink da hun alltid la seg tidlig.

– Jeg var på rommet så lite som mulig for ikke å være til bry og anstrengte meg for å være hyggelig.

Dårlig oppførsel – omg – dårlig

Det var et sjokk da jeg ble tilsnakket av en bekjent av romvenninnen: Budskapet var i forkortet versjon at  jeg måtte skjerpe meg og ta hensyn til henne jeg delte rom med. Hun hadde hørt andre damer i reisefølget si at jeg hadde kommet sent i seng og slamret med en dør. Nå var jeg voksen og fikk bare se å komme meg i seng i tide!

Jeg er rolig, men nå ble jeg både sint og lei meg: Baksnakking og frekkhet tolerer jeg rett og slett ikke.

«Jeg sa «ta hensyn i forhold til hva da?!» Så stakk jeg langt vekk og gjemte meg innerst i frokostsalen der ingen kunne finne meg.

Tillot meg å ta en banan

Sannheten var at jeg hadde tatt en drink i baren med en dame i følget kvelden før. Vi la oss begge i god tid før 23. Fordi jeg var sulten, hadde jeg listet meg gjennom det kalde, mørke isødet der damen sov, ut på terrassen hvor det også var mørkt men varmt nok til å spise en banan i stillhet. Dette var hele «forbrytelsen.»

Vil ha tid for oss selv!

De fleste damene jeg snakket med på turen, kunne ikke tenke seg å dele rom med en fremmed. Det å kunne lese på senga med et glass rødvin, komme å gå som man vil og ha et sted å trekke seg tilbake til, var noe som sto høyt i kurs for de fleste. En ville ha enkeltrom fordi hun ikke ønsket å være til bry, hun kunne snorke og ville ikke plage andre. En annen sa rett ut at det er for privat å dele do og seng. «Menn ville aldri funnet seg i det,» sa hun og ønsket at hele konseptet skulle gjøres om slik at alle fikk tildelt eget rom til samme pris.

De fleste sier nei

Ifølge forskning ville de fleste sagt nei  om de ankom et hotell og fikk beskjed om at hotellet var fullt og at de måtte dele rom EN NATT med en fremmed person, En eneste natt ville de nektet, mens på gruppetur må du holde ut en hel uke. På gamlehjemmet må eldre fortsatt dele rom i lange tider, kanskje i årevis. Uverdig.

Jeg har allerede bestemt meg for å nekte om det skulle skje meg: Ellers får jeg oppsøke broren min i Chicago og spørre om vi kan dele rom og trygghet igjen – eller ta inn på luksusresort for eldre i Spania!

Kunne du tenke deg å dele rom med en fremmed? Hvorfor/hvorfor ikke? Klem fra helsetine. 🙂

Annonse

Welcome to Norway! :)

21. oktober | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Foreigners told me what they find to be typical Norwegian. Now I tell you the truth.

How to destroy myths about Norwegians!

1. All Norwegians love skiing. Partly true. Some Norwegians do not like skiing, some don’t even have skies and go to Spain for their winter vacation. Some Norwegians are clumsy and can’t make it down a hill without falling on their ass at least twice. Too many Norwegians also have old skies in the cellar that they don’t  use, and know nothing about how to find the best ski vax.

Somebody has some ski vax that works? I never removed the one from last year. :/

2. All Norwegians go to their cabins at weekends. Partly true. Some Norwegians do not have cabins and are envious of those having one. Some of us hate small cabins because of traumatized child hood having to spend all holidays in a small and claustrophobic “hytte” with too much family, too many lonely nights with yatzy and solitaire card game (kabal) and no water, oven or heat.

3. Norwegians love their dogs more than their friends and family. Partly true. We do really love pets here and spend much time with them. But do you see many Norwegians with dogs in Grünerløkka? Many of us are urban citizens and we do not carry small dogs around or even like them! Some of us are even scared of dogs, and jump when we see one big dog barking at us.

4. Norwegians are difficult to get to know. Not true. This is mostly just shyness. In this cold and desolated country nobody taught us how to socialize and we do not know what to say in buses, elevators and railway stations like Oslo S. Frankly, most of us would be happy to talk with you and to make new friends. Teach us how!

5. It is all about utepils. True. If you want to live the Norwegian way, you should really try to drink beer outside in early spring and late autumn. Others would freeze to death, but we just bring some warm jackets and blankets and stick to the heaters. (varmelamper.) Foto under: Lofotposten.

6. The julebord (Christmas party at work) is really important. It is actually important. Here is a chance to really get to know your colleagues, because here we will drink wine and beer, forget our shyness and end up kissing the boss or dancing on the table. Just do not mention this next Monday, then everybody will be back to normal and set up a stone face if you try to catch up the chat you had at 0200 with them Saturday night. The colleagues that did not attend the Christmas party will be so ashamed they will not even show up Monday morning.

7. All Norwegians love May 17. and can’t wait to wear their national costumes and wave at the King. Frankly not true at all. This is the day parents with small kids are so exhausted in the end of the day, they just want to sleep. This is because they had to spend a lot of time ironing costume (bunad) shirts, they had to bake cakes for the school events, school band and also do voluntary work for the cafe and fishpond. The bunad is too warm and itches, the weather is never as good as forecasted, the kids ask for too many ice-creams and hot dogs and the parents do not find their flags and have to buy new ones the last second. Adults with grown up kids enjoy having some free time at last, and go to the countryside to relax and avoid the 17. mai- noise or do shopping in Sweden.

This flag is heavy. Puuh… Look forward to lie down. 🙁

8. We have a lot of holidays. In what other country you have vinterferie, påskeferie, pinseferie, sommerferie, høstferie and juleferie for really many days and also enjoy long weekends (langhelger)  abroad. But in fact there are also a lot of Norwegians sitting at work late Friday night and go back to do the rest of the work Sunday night like you. Some of those might actually just be afraid of spending too much time at home where they feel lonely and misplaced, but still…

9. The midnight sun, the fish and the fjords: Frankly, some of us get a bit frightened when you ask us about this. It is because we, like you, never saw the fjords, experienced the midnight sun or visit Svalbard or the northern Norway and we are afraid we cannot give you the correct answer about when is the perfect date to see the northern light. We have to google it first or check with some friends who actually live there!

Searching for the northern light.

What kind of fish it this? Really don’t know.

10. We are all rich because of the oil. Not true. We might have a good welfare system, but some of us are single parents struggling to pay our bills, some are ill or out of work and fight the Nav system, some cannot afford to go to the Canary Islands and Thailand this Christmas because they spent too much money on something else. Heard of Luxury trap? (Luksusfellen.) Lots of Norwegians are stuck there. Of course we still might seem a bit rich compared to you.

11. Everything is expensive in Norway. Not true. You can buy cheap sausages at Narvesen «Pølsefest». At Burger King you get a burger for 20 kroner and an ice cream for 10 kroner, you have cheap beer in Grønland, and you can get good bargains at Lets deal and Groupon. Stores sell out T-shirts for 50 kroner. You can get furniture for free at Finn. If you need help you can always arrange a “dugnad.” That means you force all your friends to come and help you for free and serve some cheap wine and frozen pizza; Grandiosa.

If you still think Norway is expensive, go to Sweden and buy cheap groceries like we do!

Have a happy life in Norway!

ps; Ballons are cheap in Nille! 🙂

Also read what the foreigners said: 

Annonse

#Takkukjente

16. oktober | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Det var den fineste sommerdagen på stranden. Så kom uværet. Veronica fikk et tre over seg og var millimeter fra å bli lam.

Slik begynner artikkelen jeg skrev for Kamilles jubileums-nummer som var til salgs for ikke lenge siden. Oppdraget gikk ut på å finne flere norske, unge jentersom hadde opplevd dramatiske hendelser og blitt hjulpet av en ukjent!

Saken skulle skrives litt podcast-aktig, fikk jeg beskjed om.

Jeg visste verken hva podcast-aktig betyr eller om jeg ville klare å finne hele 5-6 kvinner og intervjue dem i løpet av noen få sommeruker. Men jeg sa JA og tenkte at det løser seg vel.

Først brukte jeg sosiale medier og mitt eget nettverk. Det var ingen som meldte seg: «Om jeg noen gang har blitt reddet av en ukjent? Eeehhh, nei, ikke som jeg husker!»

Ved hjelp av redningsengelen Google fant derimot både jeg og Elisabeth i byrået jeg jobber for, Content House, kvinner som hadde stått frem i lokalaviser i forbindelse med ulykker og annet. Flere av disse hadde fått hjelp av ukjente. Da var det bare å prøve å oppspore kvinnene og spørre om de kunne tenke seg å stille.

Jeg hadde lykken med meg: Veronica, som for et år siden ble kvestet av et tre som veltet over henne på stranden, var akkurat kommet hjem fra ferie, og hadde tid til å møte meg og en fotograf. De fire ande jentene jeg spurte, sa alle ja med det samme! De sendte bilder av seg selv per sms og e-mail og var mer enn behjelpelige.

Når jeg spør godt voksne kvinner om å stille på intervjuer er det flere som takker nei. Men disse jentene fra 21-41 som alle hadde lagt tøffe opplevelser bak seg , nølte ikke et sekund med å si ja! Det var overraskende og det gledet mitt hjerte.

Her kan du lese artikkelen om Veronica og de andre jentene som alle fikk hjelp av en ukjent eller flere da de trengte det som mest.

15_no_km_20_takk_ukjente_24._juli__33626

Igår kveld så jeg tilfeldige «ofre» bli trakassert på skjult kamera i et TV-program og også der var det overraskende mange som brydde seg og hjalp ukjente. En jente klemte og holdt lenge rundt en transperson som ble mobbet av ekspeditrisen i butikken. Det er en påminnelse om at verden ikke er så verst. Kanskje er det flere som vil hjelpe deg enn du tror – ikke bare om et monstertre velter over deg, men også om et monstermenneske sier stygge ord eller gir deg en behandling du ikke fortjener.

Har du opplevd å bli reddet av en ukjent, kan du fortsatt fortelle om det på Instagram og bruke taggen #kamillenorge  og  #takkukjente

Og podcast-aktig: Jeg spurte frilanskollega Lars Aarønes: Han skrev at han synes ordet hørtes ut som et påfunn, men at han trodde det mest sannsynlig betyr «veldig tilstede». Altså en form for sanntidsskriving, historisk presens, foreslo han.

Mange kaller dette også for fortellende journalistikk eller storytelling. Jeg elsker denne fortellerstilen og vet at saker skrevet på denne måten blir godt likt når man får det til.

Les  intervjuet med Veronica, så kan du selv  bedømme hvor «podcastaktig» du synes det ble 😉

Ha også en fin helg!

Smil litt til eller hjelp en fremmed!

Kanskje gjør det dagen bedre for deg selv også. Det er nemlig forsket på at vi blir lykkeligere av å hjelpe andre, ukjente eller ikke.

Klem fra Helse-Tine. 🙂

 

Annonse

Er det nå vi skal bli redde for Ikea?

10. august | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Jeg gledet meg til å lese den nye Ikea-katalogen. Jeg rakk ikke å åpne den før to mennesker var drept.

Det er alltid spennende å få den nye Ikea-katologen i postkassen.

I dag var den der, endelig. Jeg rev av plastomslaget og gledet meg til å ta med katalogen på kafé og studere den der. Se høstens trender, få nye impulser.

Men jeg rakk aldri å åpne den.

For på iphonen kom det en nyhetsnotification fra VG: To mennesker drept på Ikea i Västerås i Sverige.

Ufattelig.

Ingen blir drept på Ikea. Ikea er stedet der barn leker på ballrommet og ler og koser seg mens mor og far handler møbler til det nye barnerommet. Ikea er stedet der vi spiser kjøttboller og den eneste bekymringen er om vi skal ta liten eller stor porsjon. Det er stedet der vi prøveligger madrasser, kjøper myke kosedyr, går oss vill mellom barneavdelingen og restauranten, smiler til kassadamen i kafeteriaen som spør om du er familymedlem og dermed vil få gratis kaffe.

Det er stedet der de nye trendene er billigere enn alle andre steder og det føles som du  gjør et scoop selv om du vet at du vil  slite livet av deg med å montere den nye bokhyllen eller det nye bordet og at møbelet trolig er utslitt innen et år.

Det er stedet for billige planter, pepperkakedeig og batterier og lyspærer i sparepakker, det er stedet der du tar deg en softis og tusler rundt med kjæresten og ser om det er noe å hente i billigkroken.

Utallige ganger har jeg vært her; alene, med kolleger, venner, med  kjæreste, barn, med sønnen min. Utallige ganger har jeg støtt på kjente her:

En gammel skolevenninne og headhunter den gangen jeg kom med små barn under armen: – Du ser litt sliten ut, ja. (Fuck it, jeg får aldri jobb av henne. Stemte også maksimalt.)

Vennen: – Du kan ikke sittte på Ikea og lese pensumbøker, vet du.  – Jo, jeg slapper av her!

Kjæresten, lettere desperat i stemmen: – Er vi ferdige snart nå, sikker på at du ikke skal ha noe mer?

Venner av vennen eller kjæresten: – Å, er det her du vanker på lørdager. Hyggelig å hilse på din eeeh, venninne.

Sønnen: – Jeg tar kjøttboller, jeg!

Drapene skjedde i serviseavdelingen. To helt vanlige kunder, mor i 50-årene  og sønn i 20-årene som var på ferie i området og var på handletur sammen, ble drept.

Ifølge nyhetene stakk to gjerningsmenn dem til døde med kniver fra Ikeas eget sortiment.

En forrykt handling.

Forferdelig å tenke på.

Plutselig er ikke Ikea family mer, det er ikke softis, kjøttboller og gode tilbud, men et kaldblodig drapssted.

Er det nå vi skal bli redde,  ikke handle der mer? Akkurat som vi blir redde når det smeller i Barcelona rett etter at en utenriksekspert har sagt at han ikke vil anbefale noen å dra på badeferie til Tyrkia?

Hvor er det egentlig trygt i dag?

Enkelthendelser  blir så store. Alle mediene deler tragediene samtidig og med full tyngde. Så hjelper det ikke at noen står frem og sier at det kunne skjedd hvor som helst, og at de to drepte var på feil sted til feil tid.

For det skjedde på det stedet familier valfarter og bruker som sightseeing på sommeren og der vi lar barna våre løpe fritt mellom reolene. Ikke i en skummel bakgate i  Kairo, men på Ikea.

Den gamle sangen til Ole Paus » I en sofa på Ikea» får brått en ny og skremmende dimensjon.

ps: Jeg synes ikke vi skal la oss skremme verken fra å dra på ferie eller å handle der vi vil. Ikke la forrykte hendelser bestemme vår virkelighet.

Mine tanker går til de etterlatte.

 

Annonse

Jeg testet vippe-extensions

4. august | Artikler,Nyheter,Velvære Read post in english

Endelig skulle også jeg få lange øyevipper. Ville det gjøre vondt å sette dem på?

Jeg har alltid drømt om lange, mørke øyevipper. Det er nok fordi jeg fra naturens side er utstyrt med korte, nesten fargeløse øyevipper. Det gjør ikke saken bedre at mine to barn ploppet ut med nøyaktig de øynene jeg ønsket meg, store, blå og med kraftige, lange mørke vipper.

Hvordan kunne jeg få to barn med blå øyne når mine er grønne med brune spetter? Det er ikke alt som er til å forstå.

Men tilbake til øyevippene. I årevis forsøkte jeg med mascara: Alle mulige typer mascara som skulle få øyevippene til å se lengre og mer fyldige ut. Det så alltid bra ut i rundt en halvtime, senere på kvelden når jeg så meg i speilet hadde mascaraen enten rent ned og lagd sørgerender under øyet eller klumpet seg. Jeg glemte å ta mascaraen av om kvelden, og fikk røde, irriterte øyne.

Så sluttet jeg å bruke mascara og farget vippene i salong. Da så det iallfall ut som jeg hadde øyevipper. Men de ble ikke lengre og fyldigere av det.

Det var et tilbud fra Tone Lise-salongen i Ski som gjorde at jeg hoppet på. Det og at en 19-åring jeg kjenner ser ganske fab ut med slike vipper og fortalte at moren hennes har gjort det og ser yngre ut enn før.

Der var det magiske stikkordet. Det er vel ikke den voksne dame som ikke gjerne vil se yngre ut.

Skal du gjøre dette, så spør før du parkerer bilen hvor lang tid det tar. Jeg la på en time og et kvarter på parkometret, fikk vite at det skulle ta hele to timer og måtte løpe ut og betale dobbelt.

Det tok tid ja. Så lang tid at jeg måtte be behandleren, Kamile om tissepause og bli fulgt ut på toalettet fordi jeg var plastret med hvit tape og bare så noen få strimer av lys igjennom tapen. Så lang tid at jeg nesten sovnet flere ganger og bare hørte musikken fra radioen som i en døs, så lenge at hodepinen og trettheten forsvant og jeg fikk hvilt ut selv om jeg merket at det av og til stakk litt når hudpleieren festet de små øyehårene av silke til mine egne korte øyevipper. Med lim.

Det var ikke vondt, bare en litt rar følelse. Det hjalp at behandleren Kamile var i rommet hele tiden og ga meg små beroligende hint om at det ble bra.

Etterpå da jeg så meg i speilet, kunne jeg ikke tro at disse vippene faktisk var mine. Det er de jo streng tatt ikke heller, de faller av etter hvert og det trengs påfyll hver 3-5. uke.

– Vær veldig forsiktig de to første dagene, sa Kamile. – Ikke få vann borti øynene, ikke gjør noe ekstremt, vær forsiktig med trening og alt du foretar deg. – Olje må du unngå  hele tiden, sier hun.

Jeg tok det med ro i to dager og opplevde ingen irritasjon eller andre bivirkninger. Jeg fikk heller ingen «tung følelse» med de påsatte øyehårene, noe jeg hadde vært litt redd for.  Jeg synes blikket ser mer våkent ut og øynene føles større. Ellers er jeg glad for at jeg valgte medium lange vipper. Har fått høre at de ser helt naturlige ut.  Lange dådyrvipper kan bli  tunge, og  kanskje ser det litt kunstig ut også.

Det beste av alt er å slippe mascara og se naturlig fresh ut når jeg våkner om morgenen, ta en titt i bilspeilet og se at, ja, vippene sitter på! 🙂

 

 

 

Vippe-extensions er nok noe man fort kan bli avhengig av. 🙂

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet.

 

Kamile er utdannet fra Litauen og jobber ved den nye Tone Lise-salongen sentralt i Ski sentrum. Prisene hun tar er for tiden:

Vippe-extensions: kr 1350

Etterfyll: kr 600 (Kan koste mer dersom du kommer mer enn tre uker etter og det tar lenger tid for behandleren å etterfylle.)

Kamile tilbyr også microblading (øyenbrynsbrodering) som er en helt ny metode for å skreddersy øyenbryn. Passer godt for de som har for lite hår fra naturens side og trenger å få tilført litt ekstra. Denne prosessen kan ta opptil fire timer og er derfor ganske kostbar: Det koster kr 4500 og prisen inkluderer korreksjon etter en måned. Deretter holder behandlingen fra 6 måneder til 1 år. Dersom kunden har øyenbrynstatovering, gis det 25 prosent rabatt: Brynene er allerede formet, og behandlingen er dermed ikke så omfattende.

 

Jeg har valgt å ikke merke innlegget som reklame da jeg delvis har betalt behandlingene selv. Første gang takket jeg ja til et tilbud Kamile hadde. Da jeg var tilbake i august for å få påfyll, fikk jeg 20 prosent rabatt. Kamile er klar over at jeg vil skrive om vippe-extensions. Microblading er testet på andre kunder.