Annonse

Jeg har flyttet hjemmekontoret til Espresso House

10. januar | Artikler,Helse Read post in english

-Ja, Espresso House. Det er der vi henger etter skoletid, kidsa og jeg og de viktige med PC. Ungjentene bak meg i de brune skinnstolene er opptatt av akkurat det samme som meg; kjærester, psykisk helse og blogg!

-Jeg vil ha kjæreste jeg også, sier ungjenta til venninnen. Hun synes det er kjedelig å være alene.

– Tro meg, det er et er slit, svarer venninnen på rundt 17.

-Ja, men det er kjedelig å være alene!

-Ja, men det er slitsomt med kjæreste og. Jeg krangler mye med han. Egentlig er jeg ikke sint, det er bare fordi jeg er så usikker.

De unge er den nye vinen

Omtrent slik kommuniserer jeg med venninnegjengen også. Det er lite forskjell på temaene. Kanskje rett bortsett fra at de unge er den nye vinen – de unge er åpne – de er ikke fossiler  – de snakker om alt, også på café.

Fritt diskuterer venninnegjengen alt fra kjærlighetsproblemer, bloggen sin, en familie som har problemer med barnevernet. Og mamma:

-Mammaer er så snille, de tenker bare på barna sine hele tiden de. Stakkars.

Psykolog er dumt

Den ene betror den andre at hun prøvde psykolog. Men kjemien stemte ikke, hun følte at alt hun sa var feil og ble bedt om å fylle ut tusen idiotiske skjemaer. Bombe! Psykiatrien har mye å lære av de unge: Den funker ikke! Ungdomsjenter sliter psykisk, men blir møtt med skjemaer og robotmennesker som ikke snakker deres språk. Her er det en stor jobb å gjøre.

Jeg mener ikke å tyvlytte, men de snakker høyt rett bak meg, og jeg er interessert. Det er litt som å følge en hverdagsepisode i Skam, som jeg også så på. Hvem som har hooket med hvem og om det er noe seriøst. Bare venner? Det tror de ikke. Gutten i klassen, hvordan får han tak i damer som virkelig liker han, liksom? Han er jo ikke så spesiell, men plutselig så er han i et forhold og elsker henne og alt – etter to timer. Sånne ting lurer jeg på også!

Dype skinnstoler og cool musikk

Jentegjengene ser ut til å ha det gøy sammen, de viser hverandre bilder, ler og prater – om livet. Musikken på kafeen er drivende listepop, akkurat svak nok til at du likevel kan prate, lese og slappe av over croissanten eller salaten. «Vi har fått bra plassering midt i senteret,» smiler en av de ansatte. Før var det et dullt bakeri her, nå er det dype skinnstoler, kule sofaer, runde bord og livlige folk i prat. Noen sofaer står vendt mot hverandre og det fører til at fremmede kommer i prat også. Genialt.

Vi skal kjøpe noe om 5 minutter

-Espresso house, jeg er der, sier en gutt med viktig stemme i telefonen. Det er tydelig coolt å si man er på Espresso House rett etter skoletid i stedetfor hjemme for å gjøre lekser.

De unge guttene lever ikke lenge in heaven. Like etter får de påtale av den unge servitrisen:

– Var dere her i går og?

– Nei, nei, det var ikke oss.

– Men dere sitter her med medbrakt, det er ikke lov. Her er det spiseplikt!

– Vi skal kjøpe noe om fem minutter, juger gutta. Kanskje har de ikke penger, selv om en muffins med bringebær og kardemomme koster kun kroner 25, og egg- og spinatbowlen fylt med egg, baby-spinat og soyabønner toppet med pepper og sitron som jeg prøver meg på bare 35 kroner. En stund etterpå ser jeg at de er borte; minuttene in heaven er over.

Hodebunnsmassasje som recover

Grunnen til at jeg har flyttet hjemme-kontoret er at hjemmet mitt ser ut som en byggeplass fordi jeg pusser opp og jeg orker ikke være der. Forrige uke satte malerne på plass sengen og møblene for raskt og hele gulvet ble ødelagt, så nå må de male på nytt. Jeg våknet med skallebank av en annen verden etter å ha sovet i malings-dunsten, og bestilte meg 20 minutters hodebunnsmassasje hos en frisør som recover. Det og sunne småretter fra kafeen får meg gjennom dagen. Grunnet hodebunnsmassasjen igår har jeg en lett dag i dag også, uten hodepine. Utrolig så bra det virket!

Sunn te og kokte egg

Jeg drikker for mye kaffe til vanlig og nå tester jeg ut nye sunne teer, grønn te i går, hvit i dag – den hvite er servitørens favoritt. Te er sunt, den inneholder antioksidanter, og 2 egg med spinat og soyabønner til lunsj, jeezzes  (430 sunne kalorier) jeg oser snart av sunnhet. Det er en test, og jammen sitter den sunne egglunsjen lenge i magen enda så liten den er. Jeg holder to timer før jeg unner meg en knøttliten kardemommemuffins.

Kaffe og boller i helse-Norge

Kaffe og bolle på Narvesen er billigere – 25 kroner – men du kan ikke sitte og henge og ta inn folkelivet der, eller jobbe på PCen og de bollene har lite næringsinnhold og setter seg virkelig rundt magen. På Espresso House har de mye annerledes snacks – som ingefærshots, grønne veggisjuicer og salater og digge vaniljeyoghurter med bær og müsli, og nærings- og kaloriinnhold er oppgitt, noe som er praktisk.

Resten av kundene tygger i seg boller og drikker svære kaffe latter, mens jeg tester meg gjennom grønnsakene og salaten med kylling & quinoa. (Kun 170 kalorier! i denne minisalaten.)

Et perfekt lite mellommåltid. Men Helse-Norge vil heller ha kos. 😉

Et evig slit

Januar er hard og kald og livet er et evig jag etter å holde seg slank og sunn. Jeg har funnet ut at så lenge jeg trener 3 ganger i uken, styrke og litt kondisjon, og godbitene med sukker jeg unner meg er små, så går jeg ikke særlig opp i vekt, selv om jeg fortsatt har litt rundt magen.

Det er vinterfettet, det forsvinner til våren, sikkert. Ta deg et eple!

Hva er dine sunne favoritter?

Hva er din yndlingscafé?

Med vennlig muffinshilsen. 🙂 Hmm, over 400 kalorier i den lille greia her, det kan vel ikke stemme? 😉

Les også: Sunne alternativer til deg som elsker søtt (VG vektklubb)

Les også: Derfor elsker jeg SKAM

Annonse

Giskes samboer: – Jeg støtter deg enten du blir eller går!

9. januar | Artikler,Helse Read post in english

Det er tøffe tider i familien Giske.  Jeg gir samboeren og tenåringdatteren en klapp på skulderen. Å tie i hjel skandaler er verre enn åpenhet.

Tenk deg at du kommer på jobben en mandag. Alle vet at mannen din har gjort noe dumt, for ryktene har gått og i helgen sto det i avisen. Men ingen sier noe til deg. Du hører summingen av stemmer bråstanse i det du kommer inn døren. De vil skåne deg. Kanskje er de ekstra blide og spør om du vil ha en kopp te, men inni seg tenker de: «Vi advarte henne alle sammen, hvorfor hørte hun ikke på oss?

En klapp på skulderen hjelper

Alle har fått med seg at Trond Giske måtte gå fra jobben som nestleder i Arbeiderpartiet og  mistet det prestisjefylte vervet som finanspolitisk talsmann.  De fleste har fått med seg at samboeren, den profilerte journalisten, sangeren og TV-programlederen Haddy Njie ga mannen full støtte og sa de hadde stått sammen i stormen.

Les også: Haddy hylles på FB for å støtte mannen. (Nettavisen.)

Det å vise hensyn i Norge er å krysse gaten når noen har opplevd noe fælt – men med FB er det nye tider, og folk ytrer seg mer fritt. Og det er jo støtte folk trenger i en slik situasjon: En klapp på skulderen, en klem, noen pene blomster, et lite nikk som viser «jeg forstår.»

Det er lov å være forelsket

Så Haddy, jeg gir deg en klem via nettet. Jeg heier på deg som en flott kvinne og kulturpersonlighet. Det krever mot å velge en mann det går rykter om. Da er man skikkelig forelsket, tenker jeg. Det er ekte og ærlig. Og det er også lov å uttrykke full støtte som du gjør – trass i at mange er sinte på Giske nå. Som den nærmeste med en du har barn med, er det naturlig. Jeg støtter deg uansett om du blir eller går! Det er det jeg pleier å si til kvinner som opplever en turbulent periode i samlivet. Den vet best som er der! For det er ditt liv, ditt barn og ditt valg.

I følge Se og Hør har det gått bruddrykter om paret etter avsløringene om Giske, men en nær venninne av Haddy hevder i følge bladet at det er feil, og at krisen har brakt dem tettere sammen. I Se og Hør fortelles det videre at Haddy støtter sin syke samboer og at hun i den tøffe tiden er på plass både i NRK-jobben og på teatret i en rolle hun har i les Miserables. Det står det respekt av. Stå på videre; det er godt å holde seg aktiv når det stormer som verst. På jobb kan man få mye verdifull støtte av kolleger. Å klare å stå i jobben kan hjelpe på selvbildet og gi mestringsfølelse.

Så mange tier om sitt liv

Og til Giskes tenåringsdatter som mulig kan grue seg til å gå på skolen nå: Gå med rakt hode! Det er så mange som tier om verre ting som skjer. Fasaden kan se fine ut og foreldrene gullaktige, mens de i realiteten skjuler alt fra alkoholmisbruk og dop til utroskap, problemer med barnevernet, fyllekjøring og familievold. Det er så synlig når familien er kjent og det havner i media, men ting kan brenne i naboens hus uten at vi vet det. At så mange tier om hvordan de egentlig har det, fører til at vi tror vi er alene om problemene. Det er dumt.

Les også: Et samfunn livredd for følelser og åpenhet 

Fra Bjørn Borg til katastrofe

Jeg har vært der selv: Min mann fikk alkoholproblemer etter et hektisk liv i platebransjen og media. Vi jobbet begge i billedbladet Nå, jeg på desken og han som journalist. En dag kom han ikke hjem. Vi hadde akkurat giftet oss. Jeg var alene med en fireåring og gravid med nummer to og måtte kontakte en felles kollega for å spørre hvor pappaen til mitt barn var.

Sammen med kollegaen hadde han vært i Sverige for å gjøre tidenes intervju med tennis-stjernen Bjørn Borg. Men min samboer kom ikke hjem etter jobben. Jeg ba kollegaen komme hjem til oss for en prat. Utpå kvelden kom min mann også og han var så beruset at vi måtte bære ham i seng. Han ville ikke gjøre noe med drikkingen og jeg brøt etterhvert forholdet. Kort tid etter bryllupet var jeg gravid og alenemor. Det var som å ramle fra ti-meteren og rett ned i asfalten. Fallet var stort.

«Det å gå fra den som redigerte kjendishistoriene til den det gikk rykter om og som ble snakket om på grunn av min manns problemer, var helt jævlig. At kjente profiler som det skrives om daglig, synes det er tøft, er ikke vanskelig å forstå.»

Et helt år etterpå håpet jeg på et under så vi kunne bli sammen igjen, men bedringen kom ikke. Det tok meg år å tilgi meg selv at jeg hadde valgt feil. Jeg visste at han var umoden. Hadde tyve andre vært åpne og fortalt om lignende ting fra livet sitt, ville jeg ikke følt meg så mislykket, men de fleste tiet og vi hadde ikke Facebook.

«De jeg husker i dag er ikke de som unngikk meg i respekt, men de som viste omsorg, delte av sitt og forsto.»

Kollegaen bekreftet min virkelighet

Mange år etterpå skal jeg på jobbtur med den gamle kollegaen til Stavanger, og han spør meg om min eksmann lever. Det er rett ut og ærlig og jeg setter pris på det. Jeg forteller at ja, men det går dårlig. Han forteller at han husker at han var hjemme hos oss etter stjerneintervjuet med Bjørn Borg. Han sier at den kvelden har brent seg inn i hukommelsen, og nevner detaljer som jeg selv har glemt. Det er enormt varmende og støttende at han bekrefter min virkelighet og har omtanke og omsorg for den, så mange år etterpå. Han husker også at min eksmann tross alt var flink i jobben og gjorde bra dealer for Jørn Hoel. Sistnevnte er faktisk en av få som fortsatt holder kontakten med ham det gikk så dårlig med.

Noen mennesker er gull

Men nå er jeg med kollegaen og det er godt å føle at ingenting er glemt i en verden der mange gir blaffen eller er tause. Han – kollegaen – trodde jeg var lei av å snakke om det: Men sannheten er at nesten ingen fra den tiden snakker med meg om det som skjedde. Det var en befrielse at han åpnet opp for samtalen.

Slike mennesker som husker og ser deg er gull. Jeg tror mer på åpenhet enn å tie ihjel problemer og skandaler. Vi er så redde for å trå feil at vi ikke sier noe i det hele tatt – og barrierene og avstanden øker.

«Tier du om problemer, vokser de og blir større. Snakker du om tingene, blir det tryggere å møtes, og ubehaget minsker.»

Ber du om å få være i fred og ikke vil snakke, så må selvsagt også det tas på alvor. Med all respekt Haddy – lykke til i tiden som kommer. Om ikke alt går over, så blir ting lettere etterhvert! Å tie ihjel skandaler er verre enn åpenhet, også for den det gjelder.

Les også: Bjørg og Dora Thorhalldottir om livet som gikk i dass. (Aftenposten)

Les også mitt innlegg: Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske. 

Les også intervju med psykolog Fanny Duckert: Ville ikke vært terapeuten nå.

Les også mitt innlegg: Giske: Ta vare på familien og kutt ut drikkingen.

 

Foto av Haddy er lånt fra Wikipedia.

Annonse

Derfor er det risikabelt å varsle om trakassering

8. januar | Helse,Nyheter Read post in english

Har du noengang lest et referat av noe du har sagt, og blitt forskrekket over at viktig meningsinnhold mangler? Det har jeg. Å varsle kan være et direkte skjebnestunt: Du er helt prisgitt hvordan du blir tatt i mot og hvordan du gjengis: De kjølige, knappe ordene mangler din stemme, din sårbarhet og ditt mot da du fortalte.

En gang varslet jeg om at en kvinnelig overordnet var trakasserende. I referatet som ble nedskrevet av firmaets coach, var ikke det essensielle med. Jeg ble satt ut: Å varsle hadde vært nervepirrende nok. Det var jo ikke sånn jeg hadde sagt det? Hvorfor var viktige opplysninger borte, mens motparten hadde blitt gjengitt ordrett?

Varslet og måtte gå

Varslingen ble heller ikke tatt godt i mot av ledelsen som besto av fire mannlige kamerater i 50-årene: Jeg fikk beskjed om at når jeg hadde varslet betydde det at jeg ikke lenger hadde tillit til min sjef, og dermed måtte de enten si meg opp eller flytte meg til en annen avdeling. For jeg kunne ikke jobbe med HJ lenger.

Situasjonen føltes absurd og nærmest surrealistisk og jeg bestemte meg for å si opp mot noen månedslønner ekstra. Jeg har ikke hatt lov til å snakke om det, men så mange år etterpå er ikke forbudet gyldig lenger. Det var uansett sunt og godt å komme seg ut av bedriften der mange mistrivdes.

Varslerne er prisgitt at de blir riktig gjengitt

Nå er det debatt rundt varslerne i Giske-saken: Jeg leser med stor interesse at de føler seg mistrodd og latterliggjort – særlig etter at Nettavisen trykket en versjon som ikke var et direkte falsum, men forkortede og redigerte historier. Slik fremsto de som bagatellmessige, og Nettavisens lesere hoverte: Var dette alt? Jentene tålte ingenting.

Så galt kan det altså gå når du varsler. Du er helt prisgitt at den som mottar varselet ikke sminker og bagatelliserer det overfor andre. «Sjefen», i dette tilfellet Arbeiderpartiet og Giskes tilhengere, har ikke bare deg i interesse – men å redde firmaets eller partiets ære. Og seg selv.

Nestleder Hadia Tajik leste varslene høyt i sentralstyret, hun valgte å trosse partileder Støre: To av varslerne hadde ifølge Hadia bedt henne gjøre det, og hun handlet etter eget utsagn utifra hva hun følte var riktig. Slik satte hun også sin egen stilling på spill, og avgjørelsen er omdiskutert. Motstanderne mener hun gikk for langt. Dagbladets kommentator Marie Simonsen hevder på FB at Arbeiderpartiet ikke har forstått #MeToo og at kronikken under viser at det var helt nødvendig at Hadia leste opp varslene.

Les hele kronikken her: Et Arbeiderparti som ønsker å være blinde (Dagsavisen)

Tar opp samtaler på bånd

Også i møter med helsevesenet, med NAV og andre offentlige institusjoner er faren stor for at du blir gjengitt feil eller ikke i det hele tatt og du vil ikke finne igjen noe av det som skjedde i det tørre, offentlige notatet. Folk tar derfor av og til samtaler opp på mobilen når de møter folk i det offentlige de ikke vet om de kan stole på.

Egentlig burde slike varsler og møter tas opp på video – for å se helheten – og for å sikre at vitnets sårbare fortelling – ordene som blir fortalt – forblir urørt.

Det er selvsagt vanskelig å få til, særlig når varslerne er anonyme, men det brukes av og til i rettssaker.

Heretter må Arbeiderpartiets ledelse – og andre – unngå å sminke sannheten, og åpne øyne og ører når sårbare jenter forteller om  trakassering de har blitt utsatt for – ellers tør ikke jentene å varsle.

 

 

 

Annonse

Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske!

8. januar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

---

Idiotisk tekst! Er det satire? Du tråkker utenfor! Du er ingen engel selv! Hva vil du med å ta Trond Giske? Du er moralistisk! Voldsomme krefter er i sving på sosiale medier, og jeg kom ikke ustraffet unna å skrive om den suspenderte nestlederen i Arbeiderpartiet som trakk seg som nestleder søndag kveld.

Et voldsomt, forurettet sinne

Som samfunnsblogger møter du de sinte mennene og de opprørte damene. Det er et voldsomt forurettet sinne der ute, og spesielt blant menn. Jeg har sjelden opplevd maken til reaksjoner som jeg fikk da jeg ba Trond Giske om å slutte med drikkingen og ta seg av familien. En kjent samfunnsytrer kalte meg idiot og sa han lo seg ihjel av teksten min: Han kjente familien, visste at det ikke var sånn, og sa jeg skulle bruke skrivekunnskapene mine til noe bedre. Jeg følte meg truet til å slette teksten, men før jeg rakk å spørre om det var det han ønsket, hadde han blokkert meg. Det var leit.

Jeg synes det er ren common sense å be divaen Giske om å kutte ut fylla og holde seg hjemme en stund. Hadde han vært en venn av meg, hadde jeg sagt nettopp dette:

– Nei, du skal ikke dusje med meg, kom deg hjem til dama di og ta vare på familien.

Det er en kjensgjerning at mange forhold ryker på grunn av stort alkoholforbruk hos en av partene, og  også om en av partene  føler seg bedratt.

Lær av Vinni, Giske!

Rapperen Vinni sto frem med en slik erkjennelse. Han var utro i grisefylla og ble kastet ut, men ble siden tatt til nåde igjen av dama. Det sto respekt av måten han la seg flat på – og sang om det. «Halve meg er borte,» het sangen: Vinni erkjente hvor egoistisk han hadde vært; han var rusmisbruker, lite hjemme og hadde mange sene kvelder på byen og var så fortvilet etter bruddet  at han begynte i terapi. At paret senere ble skilt på nytt, var synd, men såvidt jeg vet er de fortsatt gode venner.

For Trump er det for sent med personlighetsendring. For Vinni var det ikke for sent, og forhåpentlig ikke for Giske heller. Det er på tide å endre kurs, og det skammer jeg meg ikke over å si. Jeg er sikker på at psykologen hans sier det samme, om han har noen.

Ikke dusj med andre

Den suspenderte nestlederen har bevist ved utallige anledninger at utagerende festing fører til at han ikke har styr på sjekkingen. Han trår over grenser til unge kvinner han møter i partiøyemed og svikter samtidig  den han har hjemme. Vil ha i pose og sekk, som Sigrid Bonde Tusvik beskrev det i sin ytring. Jeg ville iallfall ikke likt at mannen min begynte å kle av seg og ville dusje med en partikollega i 40-årene. Dette var i 2017.

Hold familien utenfor

Flere kvinner som leser bloggen min, liker ikke at jeg nevner at Giske har  familie. De mener jeg trår utenfor og at det er saken uvesentlig og at jeg sårer dem. En eldre kvinne skrev riktignok: «Alle andre skal ta hensyn til hans familie. Burde det da ikke ha ringt en bjelle hos han selv før hans utskeielser. Og forresten har han jo brutt sitt partis «kjøreregler».»

Les også min blogg som førte til reaksjoner: Ta vare på familien!

Det er en stor bit av bildet at maktmannen også er familiemann. Vi er sammensatte, hele mennesker, og hvordan vi har det hjemme påvirker hvordan vi har det på jobben. Ting henger sammen. Hadde familien vært ukjent, ville jeg styrt unna – men han har vært hyppig i media med familien – og da er det innafor å vise til noen artikler de har stått frem i. Det blir kunstig å late som familien ikke finnes, selv om det er en sår situasjon som jeg har respekt for. Jeg tenker etikk når jeg skriver, og korrigerer meg selv om jeg er usikker. Noen ganger stryker jeg også kommentarer om noen synes jeg har vært for sleivete. Nå har samboer Haddy selv uttrykt sin støtte til mannen i media, og da lenker jeg til saken her.

En grunn til at Jeppe drikker

Jeg holder fast ved mine meninger: Når det stadig går over styr, så er det på tide å gjøre noe med problemene! «Komme seg til hektene igjen,» som Trond selv sier. Det har ikke noe med moralisme å gjøre: Single menn drikker på byen og sjekker hvem de vil og gifte menn kan ha utenomekteskapelige affærer. Men det er jo ikke det det er snakk om her. Han trår over grenser slik at kvinner står frem om varsler om pinlige og leie episoder gjennom mange år! Dette har han visst om og ikke tatt innover seg. Og/eller det kan skyldes et begynnende alkoholproblem som han ikke har styr på.

Det er en grunn til at Jeppe drikker, og en grunn til at Giske blir ustadig beruset og har tunga langt ned i halsen til en ungjente. Det finnes hjelp for sånt. Fanny Duckert som har uttrykt sympati for Giske og familien, er også ekspert på alkoholproblemer.  Men det spørs om hun tar jobben. Hun har uttalt at hun ikke vil ha i oppgave å redde kulturen eller ukulturen i Arbeiderpartiet – for rådgivere blir ofte spist i slike prosesser.

Jeg er sint

Og heller ikke jeg vil prøve meg på en så vanskelig oppgave. Faktisk er jeg sint, for jeg har engasjert meg i partiet og synes det er leit at så mye er brutt ned at partiet nærmest fremstår som ødelagt og at Støre virker helt kjørt. Det er en situasjon ingen ønsker. Hele Arbeiderpartiet må gjennom en renselsesprosess: For Giske er et symptom på en hel kultur som er feil og vi kan ikke gi ham skylda for alt som gikk galt.

Les også: Hvem skal vi gå til når det er ledelsen som er jævlige?

Les også: Jeg trakk meg fra styret i Oppegård arbeiderparti

Håper på selvransakelse: Si unnskyld.

Jeg tror ellers på det gode i mennesket, og jeg håper denne prosessen kan gjøre Giske mer ydmyk, at han sier ordentlig unnskyld til de han har såret og at det fører til selvransakelse.  Det viste seg jo etter valgkampen at folk hadde grått på do og vært fortvilet på grunn av valgkampleder Giske, som i følge Sigrid Bonde Tusvik ga blaffen. Kanskje var han utslitt, for når vi er slitne og på høygear kan nervene spille oss et puss og vi mister gangsynet. Noen må langt ned i gjørmen, før de vil endre seg og gjøre noe med problemene. Men nå har du sjansen til å vise deg som et bedre menneske, Giske. Og nei – jeg mener ikke at du er den eneste som skal gjøre det. Vi har alle en mulighet til å starte det nye året med å snu dårlige vaner og bør også feie for egen dør, som mine lesere påpeker.

Lykke til med nye toner og takter; du kommer jo fra en musikalsk familie. Bruk sykmeldingsperioden til noe fornuftig, vær så snill. Hent deg inn igjen, gå turer, tren, ha samtaler med gode personer og hold deg hjemme.

Les også: Alkoholen er elefanten (Rolness)

Les også: Støtte til Trond Giske: En umenneskelig prosess.

Annonse

Jeg har trukket meg fra styret i Oppegård arbeiderparti

4. januar | Artikler,Nyheter Read post in english

Jeg trodde det skulle handle om politikk. Men i styret i det lokale arbeiderpartiet handlet det kun om formaliteter. 1. mai-nåler, bytte av sal til arrangementer – og et velhus.

Jeg brenner for skolepolitikk, for helse, for fattige barn, for ungdom som sliter psykisk, for flyktninger, for enkeltsaker og for integrering. Dette har jeg flere ganger meddelt partiledelsen i Oppegård arbeiderparti og sentrale politikere i Akershus. Men ingen av de store sakene er tema på styremøtene lokalt

Det handler slik jeg erfarer det, kun om formaliteter og ingenting om strategi, viktige saker eller hvordan vinne et valg.

• Skal vi selge 1. mai-nåler i år også?
• Skal vi bytte sal til arrangementer for å spare noen kroner?
• Hvor mange roser trenger vi?
• Hva gjør vi  med velhuset?
• Skal vi spørre NN om å ta et verv siden han er medlem i organisasjon XX eller skal vi spørre AA  – nei, vent – han er i dårlig form nå.
• YY og ZZ har vært medlemmer i 20 år – i hvilket lokale er det mest riktig at de får pokalen?
• Snart er det kommunesammenslåing mellom Ski og Oppegård; da må vi få en sak i avisen!

Nitrist forening

Det er nitriste møter som jeg sliter med å være en del av. Jeg får ikke brukt mine ressurser. Jeg ble riktignok spurt om å være sekretær, men å bruke tid på å protokollføre formaliteter om et velhus i kommunen og hvor mange 1.mai-nåler som skal kjøpes inn, føles direkte meningsløst og waste of time. Alt blir så smått! Dette vervet takket jeg nei til: Jeg skyldte på at jeg reiser en del, men hovedgrunnen var at det bød meg direkte i mot å bruke tid på det.

Skulle tie om at leder trakk seg

I tillegg reagerer jeg sterkt på at man skal tie om problemer. Da leder Fatima Haugestveit trakk seg som partileder for AP Oppegård på dramatisk vis i mars i fjor, opplevde jeg å bli invitert til et styremøte der det ble sagt at dette skulle vi ikke snakke om! Det opplevdes så sjokkerende at jeg måtte stoppe meg selv fra å ikke umiddelbart trekke meg selv også og forsvinne ut døren.

Jeg sa klart ifra at jeg ikke ville delta på styremøtet om Fatima skulle ties i hjel, at det å skyve ting under teppet strider mot alt jeg tror på. Etter dette gikk ordførerkandidat i AP Oppegård, Merete Bellingmo, med på at vi likevel tok en liten prat på møtet om Fatima og årsaken til at hun forsvant så brått. Jeg ble ikke overbevist. Det føltes ugreit.

Har ikke samvittighet lenger

I kveld skulle jeg deltatt som styremedlem  i Oppegård arbeiderparti for å være med å lage en SWOT-analyse om hva som fungerer og ikke fungerer i lokalpartiet. Vi skulle få mat. Vi skulle møtes i en fin sal i Oppegård rådhus. Men det føles så feil å være med på, at jeg trakk meg fra styret i god tid før møtet. Dette er flere ganger meddelt fungerende leder Arild Burud på mail. Formelt sitter jeg i følge Burud til februar, men jeg har meddelt ham at jeg ønsker å komme ut med grunnen til at jeg trekker meg. Burud har ikke svart benektende på spørsmålet om det er ok at jeg skriver om dette, så da trykkes saken nå.

Jeg har ikke samvittighet til å være med i styret lenger, bare for å skryte av å ha et fint verv.

Ikke SWOT, men FLOPP

For hva er vitsen med å lage en SWOT-analyse når hele partiet er en FLOPP? Og da snakker jeg ikke om Giske-saken, men om manglende strategi, manglende styring, dårlig oppmøte og og dårlig organisering. På siste styremøte før jul, prøvde jeg igjen å meddele Bellingmo at jeg synes partiet er dårlig organisert og at mye er stusslig, men hun sa bare at vi ikke måtte snakke om det!

Vil heller bidra på språkcafé

Jeg vil  heller, som jeg har meddelt Burud på mail, være med i Røde kors lokalt og gjøre en innsats med frivillige på språkkafé enn å bruke tid på formaliteter på styremøtene til det lokale AP.

Ett eneste møte om hvordan være en god nabo i regi av Røde Kors og biblioteket på Kolbotn, overbeviste meg: Endelig noe meningsfylt å delta på! Jeg forsøkte forresten å få med flere styremedlemmer i AP på dette viktige møtet om hverdagsintegrering, men de svarte meg med et skuldertrekk; de hadde ikke hørt om det eller kunne ikke delta.

«Kan jeg hjelpe en eneste flyktning å lære norsk, så betyr det mer enn å snakke om salskifte, 1.mai-nåler og interne jubileer i Oppegård AP.»

Oppegård skal slås sammen med Ski kommune og på et møte jeg deltok med om sammenslåingen der også styret i Ski AP var tilstede, øynet jeg et lite håp om noe mer konstruktivt og proaktivt.  Men nei, medlemmene i Ski uttrykte at de var opptatt av verv i jakt og fiske-foreninger, en lokal barnepark, og muligheter for å danne et kor! Det var det hele.

Trenger utviklingsvillige politikere

En ildsjel fra Ski som jeg møtte på toget, var hjertens enig i at lokalpolitikken er håpløs, og forsto godt at jeg ville trekke meg: «Vi trenger utviklingsvillige politikere», og det har vi ikke nå,» sa han, og uttalte at han fant byutviklingen i Ski kommune helt tragisk. Oppegård er hakket bedre, for der har vi iallfall fått Kolben kulturhus, mente han! Passiaren på toget, er trolig en digresjon. Jeg bruker av og til slike små historier for å gjøre det jeg skriver mer lesevennlig.

For meg holder det rett og slett ikke. Jeg kommer fortsatt til å engasjere meg i politikk og i enkeltsaker jeg brenner for både i Akershus og på landsbasis, men ikke som styremedlem i AP.

Med dette sier jeg takk for meg og ønsker mine partifeller lykke til videre med kommunesammenslåing (i Nordre Follo) og andre formaliteter.

Tine C. Holm

Les også: Jeg deltok på språkkafé med flyktninger

Les også mitt brev til Støre: Du trenger hjelp.

 

 

 

Annonse

Giske: Ta vare på familien og kutt ut drikkingen!

2. januar | Artikler,Nyheter Read post in english

På fester med høyt alkoholinntak skal Giske ha utsatt unge kvinner for upassende kurtise og seksuell trakassering. Ta deg et hvitt år, Giske, og konsentrer deg om samboer og barn!

Han står i baren og nærmest gråter, den voksne, svært berusede engelskmannen. Det er på er diskotek i Barcelona. ”Jeg vil ha servitrisen bak baren, men hun vil ikke ha meg,” klager han sin nød til meg, en langt eldre kvinne. Han spør om jeg vil ha noe å drikke, kjøper en drink til meg i selvtrøst, gir meg et kyss og forsvinner duknakket tilbake til guttegjengen. Jeg skotter mot servitrisen bak disken og ser at øynene hennes ser redde ut. Hun er helt tydelig svært lite glad for situasjonen og den uønskede kurtiseringen. Kanskje har hun opplevd det litt for mange ganger før.

Servitriser er ikke fritt vilt!

Hva er det som gjør at festeglade, voksne menn som engelskmannen og maktmenn som Trond tror at servitriser på jobb står der fordi de ønsker å bli sjekket opp av fulle menn de aldri har møtt før? Jentene er på jobb og har kanskje en kjæreste hjemme. De er ikke en vare som kan kjøpes på linje med den tiende gin and tonicen du ikke har godt av. Men fylla har skylda og menn som engelskmannen, Giske og kjente menn og politikere kan bli så høye på seg selv, av alkohol, makt og Gud vet hva at de tror de har lov til å prøve seg på alt som kan krype og gå av hunkjønn. Giske skal ha utsatt både en ung servitør og en ung preste-student for uønsket oppmerksomhet. Han skal også ha kysset og befølt en ung kvinne i AUF mot hennes vilje. Giske er riktignok ikke anmeldt eller anklaget for direkte overgrep. Mange andre politikere har trådt feil før ham – og utført langt mer alvorlige handlinger. Men dette er ingen unnskyldning for en som drømmer om å bli statsminister.

Vi kan alle trå feil

Man skal vise ydymykhet i en slik situasjon som Giske er i. Vi kan alle ha vanskelige perioder hvor vi kræsjer, vi kan alle trå feil. Mediekjøret har vært hardt, og det er tøft å stå i det presset; man kan bli syk av det som profesjonelle fagpersoner har uttalt. Psykolog Fanny Duckert ba mediene vise hensyn til nestlederen og uttalte at han står i et helvete. Samtidig har Trond familie som han helt sikkert er bekymret for nå; han er samboer med 13 år yngre Haddy N´jie og har tenåringsdatteren Una fra et tidligere forhold. Det må være grusomt å oppleve at hans nærmeste nå får lese i avisene om pinlig adferd han skal ha utsatt partikolleger og unge kvinner utenfor partiet for. Jeg føler sympati for privatmannen Trond Giske og tenker at han har det vondt nå.

Sliter trolig på hjemmebane

Fra mitt ståsted kan jeg også tenke meg at Giske har en tøff jobb med å berolige sin samboer med at noen av sakene virkelig er snakk om grunnløse beskyldninger og falske anklager, noe han hevdet for kort tid siden på sin Facebook-side. Vi lever i en rettsstat og han har lov til å forsvare seg og fortelle sin versjon av virkeligheten.

Tidligere har Giske innrømmet og beklaget overtramp og ufin oppførsel. Det står det respekt av. Men det har kommet nye varsler før jul og kvinner har rapportert om upassende adferd også i siste valgkamp – altså etter at han fikk ny samboer og barn i april for to år siden.

Samboeren fikk fødselsdepresjon

På hjemmebane har Giske hatt en krevende periode. Han og samboeren har stått åpent frem i media og fortalt at Haddy fikk fødselsdepresjon etter et hastekeisersnitt. Hun berømmet samboeren for sin innsats på hjemmebane, og fortalte at hun var redd for at datteren Maria skulle dø. Ifølge ukebladoppslag var samboeren en enorm støtte for henne i den første tiden etter en dramatisk fødsel.

Ingen er bare slem og dum. Giske har helt tydelig mange gode kvaliteter og stor omsorgsevne, både som politiker, samboer og pappa. Men ifølge varslere har han gjentatt ganger trådt over grensen for hvordan en topp-politer kan oppføre seg.

 

Mannsgris, ikke erobrer

Det er på tide å stikke fingeren i jorda og se at du er en mann på 51 som av og til, og ifølge varslere kan opptre som en mannsgris unge jenter misliker.  Jenter på 18 og 25 velger selv hvem de vil bli sjekket opp av og tydeligvis synes noen av dem at du ikke er en Guds gave til kvinnen, men en slitsom barbore de ikke vil ha.

Jeg anbefaler deg å kutte ut drikkingen og ta et hvitt år, og reparere forholdet til dine nærmeste; samboer, barn og tenåringdatter. Så går det sikkert an å gjenreise tillit og få nye verv etterhvert. Det er du god nok til.

Omplassering det beste

Den andre nestlederen, Hadia Tajik, har stått frem og sagt at hun er rystet over historiene hun har hørt – som menneske, kvinne og jurist. Men at hun sier dette på egne vegne er ikke nok til å ta fra Giske vervet som nestleder. I dag sto Jonas Gahr Støre frem på politisk kvarter og varslet en ryddig prosess med advokat der både varslerne og Giske selv skal få uttale seg. Han viste seg som en klok partileder. Giske er sykemeldt og fritatt fra vervet som nestleder på ubestemt tid – mens partiet får tid til å rydde opp.

Jeg tenker at en omplassering i Arbeiderpartiet erdet beste når det har gått så langt som dette. Det er veldig synd for Giske og partiet, men det ser ut til å være for mange varsler, og beskyldninger om for krenkende adferd til at man bare kan reinnsette ham etter en måned eller to. Å omplassere Giske, vil også bidra til å skape ro i partiet. Politikken er nå lammet av Giske-saken.

Hva tenker du? Kan Giske få tilbake nestledervervet etter et slikt tillitsbrudd?

Jeg vil gjerne høre dine reaksjoner.

Les også: Mye kos med Trond også i 2008. 

Les også: Kjemper for sin politiske fremtid.

Les også: Sex-skandalene som har rystet det politiske Norge.

Les også: Råd til Jonas Gahr Støre

Bildet av Giske er fra Wikipedia. Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem, 2009