Annonse
ALANYA: Målet med turen var en søt ferie-tattoo. Men selgerne ville ikke gi meg små roser. De ville selge store skrekkfigurer. Jeg måtte virkelig stå på mitt for å ikke ende opp som et tattoomonster.
Punkt en på min bucket list: Jeg vil tørre å ta en tatovering.
«Jeg vil ha en tatovering!» Jeg stirrer med skrekkblandet fryd på tatoveringen til en ung kvinne jeg møter i en hotellbar i Tyrkia. Hele armen er tatovert med vakre mandala-mønstre. Ellers på kroppen har hun både livs-sitater, navn på barna sine og en drage på ryggen. Det er i overkant, men jeg er imponert. Imponert over at hun tør å gå for det hun vil ha! Selv vil jeg bare ha en liten søt ferietattoo. Den skal vise seg vanskelig å finne.
Vil selge gigant-tattooer
De stedene jeg oppsøker vil nemlig ikke selge søte ferietattooer som sommerfugler eller blomster: De vil selge gigant-tattoer med skrikende skrekkfigurer og hylende løver og tigre. Jeg rister voldsomt på hodet. Jeg skal ikke ha noen løve over hele brystet mitt eller en figur fra en skrekkfilm på låret. Jeg skal heller ikke se ut som Justin Bieber!
Jeg er i Alanya i Tyrkia, tattoenes mekka, og er overrasket over all motstanden jeg møter.
«Liten, søt rose!» sier jeg optimistisk.
– «IKKE autentisk i 3D med masse farger.
-Jeg liker svart hvitt. Feminin. Art!»
Nå forstår de. Trodde jeg da. Men, nei.
Ser helt skrekkelig ut
– Denne er liten og søt, sier tattoo-innehaveren og viser meg en kjempediger rose med torner som tar halve armen og vel så det. Ved siden av planter han en sommerfugl og et sitat der det står live, life, love. Det ser helt skrekkelig ut og jeg ville dødd om jeg måtte gå rundt med det resten av livet.
«Du har ikke noe mindre da, spør jeg tynt. Mindre enn dette! Tatovøren ser misfornøyd ut. Nei, det går ikke. Vi ser hele og halve armen under ett. Vi må tenke dimensjoner!»
Ikke noe lite kirsebær på armen
Hva mener han med det? Jeg får altså ikke lov til å tatovere f.eks et lite kirsebær på armen – det må være megastort og fylle minst halve armen – eller hele?
Flere tatovører protesterer også kraftig over at jeg vil ha en liten rose på skulderen.
– Det er ikke øverst på armen vi begynner. Vi begynner nederst, for så å bygge oppover og tilslutt fylle hele armen.
Men jeg skal da ikke fylle hele armen min med tatoveringer. Er det så himla vanskelig å forstå??
Drar deg med på en scooter
Tydeligvis. I tillegg er det gutta og vennene jeg møter som vil bestemme hvilken tattoshappe jeg skal benytte.
«Alle» har en fetter eller venn som driver et sted jeg bør dra. Får de prosenter? Når jeg vil bestemme selv, blir de rent ut skuffet eller forbanna.
Så jeg slutter å be om råd. Det er ikke så veldig lurt nemlig. For da drar de deg med på en scooter og du aner ikke hvor du havner.
Stirrer på alle jeg møter
I Alanya er alle veldig ivrige etter å gi meg råd og ting skjer veldig raskt. Men ikke for meg. Jeg er en sinke når det gjelder ferietattooen. Ukene går og jeg stirrer på alle jeg møter for å se om noen har en tattoo som frister: Digre menn med mage og store stjerner tatovert over hele ryggen? Mneiii.
Kvinner med litt for hard utstråling og en diger pytonslange på det ene benet? Nei. Den søte jenta med den perfekte rosetatttooen på skulderen? Ja, men hun forsvant før jeg fikk tatt bilde.
Vil tegne kontrakt veldig fort
Et par steder viser de tattooer jeg liker – litt. De tar bilde av skulderen min, tegner på et motiv og vil skrive kontrakt med det samme. De er så superfornøyde med å tegne opp en rose sammen med et monster på skulderen og en sommerfugl fra helvete, mens jeg bare blir mer og mer fortvilet. Nei!
Går for Mummidalen
En jente jeg møter er mye lettere å ha med å gjøre. Hun vil ha hele Mummidalen på overkroppen og går modig og lykkelig i vei for å utføre ærendet, mens jeg sitter igjen med to Happy Hour mojitos. Det ender meg at jeg reiser hjem uten noen tattoo. Lille My frister ikke og Mummimamma er best i bøkene.
Prøver igjen
I høst skal jeg nedover igjen og denne gangen vil jeg fullføre det jeg har bestemt meg for. Å ta tatovering er selve målet for reisen. Når det er gjort kan jeg reise hjem igjen og stryke et punkt fra bucket-listen.
Lastet ned hundrevis av motiver
Jeg har lastet nede enda flere motiver: Roser, sommerfugler, sitater, mandala-mønstre. Jeg har kopiert tatoveringene til stjerner som Shakira, Rihanna, og Madonna for få inspirasjon. Jeg har sett på alle små, søte feminine og artistiske tatoveringer på google, instagram og Pinterest.
Jeg har sendt forslag til sønn og svigerdatter på messenger og fått kommentarer som hmmm, ja, kan bli fin den. Den er ikke litt stor da? Ja, ok, du kan jo tenke litt på det, eller?
Bestemmer meg, men feiger ut
Tilslutt forstår jeg at jeg må ta en avgjørelse. Jeg får tegnet opp en rose med et mandalamønster jeg virkelig liker, men vil tenke meg om. Noen timer senere blir jeg dratt inn i butikken igjen fordi jeg tilfeldig går forbi og nå henter de selve sjefssjefen og gir meg en øl for at jeg skal slappe av.
«Hva var det du ikke var fornøyd med?» spør han. «Jeg var fornøyd, men visste ikke om jeg ville ha hele tattooen.»
Monsterrose og hylende bjørn
På computeren klarer han å finne tilbake til bildet av rosemønsteret med mandala som ble tegnet opp på skulderen min. Jeg skal akkurat til å si ok, da han snur tvert om. «Men hvorfor viste designeren deg dette,» protesterer han og tegner opp noe helt annet. Hjelp! Den søte rosen min forsvinner og er erstattet med en monsterrose. «Eller hva med denne,» sier han og tegner opp en hylende bjørn. Jeg får hakaslepp: «Neiiiiii. Jeg likte den kollegaen din laget, den var fin.»
Autentisk, ikke old school
Vi blir enige om å droppe mandalaen og gå for kun rosen. den koster 1000 lire men om jeg betaler halvparten nå, får jeg rabatt og betaler kun 800 lire. Kvelden før avreisen skal han hente meg på hotellet og tatoveringen skal lages. Alt går bra til jeg kommer dit og oppdager at den rosen jeg egentlig ville ha, er erstattet med en han selv liker bedre.
En mer autentisk en, slik alt skal være nå.
«Den jeg likte, som det meste annet jeg liker av tattooer, mener de er OLD SCHOOL.»
Jeg stiller krav
«Finn igjen den rosen jeg hadde først,» krever jeg. Han nøler og forstår ikke greia. Han har jo funnet den fineste.
«Det er kanskje noe galt med meg, men jeg liker old school,» nærmest hikster jeg.» Jeg vil ha den jeg hadde.»
Og da skjer det. Jeg får viljen min.
En broiler av en russisk bokser
Jeg får beskjed om å sette meg i en stol hvor en kar renser og tar noe bedøvende salve på skulderen min. Så blir jeg geleidet et kvartal lenger ned i gaten. Der venter en broiler av en mann, en russisk bokser på meg. Han er heltatovert og ser i tøffeste laget ut. Men han forstår at jeg er redd og viser meg intagramkontoen sin og alle tatoveringer han har gjort. Og de ser bra ut. Trancemusikken i bakgrunnen virker og jeg er ikke så redd lenger.
– Er denne rosen old school, spør jeg. Han blunker til meg:
– Nei, denne er new school! Jeg begynner å slappe av.
Det durer som et tannlegebor når han går løs på skulderen min og det gjør litt vondt som når tannlegen borrer i tennene eller pusser med veldig sterk pussemaskin eller som sterk laser i ansiktet, men høy smertefaktor er det ikke. Det er høyt adrenalin og nesten som et kick.
Designeren er dyktig og småprater med meg underveis.
Plutselig, etter en drøy halvannen time, er vi ferdige og han vil at jeg skal se meg i speilet. Jeg er utrolig fornøyd og litt euforisk. I did it. Og det ser kult ut.
Russeren kjeder seg i Alanya og kjæresten hans er ikke der. Om jeg vil feire min første tatovering, kan han gjerne ta meg med ut, tilbyr han. Det er snilt, men jeg har planer om å møte noen på restaurant denne siste kvelden.
Får god respons
Utstyrt med plastfolie festet med tape over den nytatoverte skulderen, går jeg mot yndlingsrestauranten. Der smiler og ler der de med meg: «Har du tatt tattoo?! Kom og feir med en drink, sett deg ned, kom.»
Utsetter hjemreisen
Tilfeldighetene vil ha det slik at jeg ikke reiser hjem neste dag men blir i Alanya i 10 dager til. Jeg får låne en leilighet og får utsatt en jobb.
Det føles bra å bli igjen, men nå har jeg virkelig tabbet meg ut. Jeg elsker å svømme, bade, sole meg og ta hamam, men kan ikke gjøre noen av delene på grunn av tattoen. En fersk tattoo liker verken såpe, sol eller varmt vann.
Folk spør hva jeg tenkte på? Tenkte på? Jeg skulle jo hjem.
Ber om råd – og får tilbud om ny tattoo
Etter fem dager sprekker jeg og tar et bad etter å ha påført vaselin på rosen, og det går helt fint. Jeg går også innom tatto-stedet der jeg nå bor, i Oba, for å få råd om hvordan jeg skal beskytte tattoen resten av dagene. Før jeg vet ordet av det sitter jeg i stolen med en øl og en tattoodesigner:
«Du vil ha mandala-mønster rundt rosen, ikke sant» sier han og tryller frem de vakreste forslag fra noen websider. OMG. Dette kan bli virkelig bra. Jeg har overlevd en gang og vil overleve igjen. Men jeg får ikke ta bilde eller kopi og tenke meg om og heller ikke ta tatoveringen fra stedet jeg kjenner fra før, ved stranden. Det er der, nå eller aldri. Kontrakt, forskudd i kontanter og deal om oppmøte kvelden før avreise.
Deal
«Deal!» Nå gleder jeg meg til å krydre rosetatoveringen jeg allerede har tatt. Da blir det ikke old school lenger, men new school. Det blir min unike tattoo, ikke en modell fra en tilfeldig tatto-site.
Skuffer flere mennesker
Uheldig nok treffer jeg innkasteren fra mitt første tattoosted på gaten ved stranden. Han lurer på hva jeg gjør der med tattoo. Skulle jeg ikke hjem? Og hvorfor har jeg laget en ny deal med det samme kompaniet et annet sted og ikke DER?
Jeg er lei meg, men også litt overrasket over hvor sur han er på meg. Jeg trodde med samme kjede og samme eier at det gikk fint, sier jeg – jeg havnet bare i Oba – det var ikke planlagt.
Gud, nå skuffer jeg enda flere mennesker.
Ute i gaten roper en tattoomann på scooter til meg:
– Tattoo?
– Ser du ikke at jeg har en, roper jeg tilbake.
– Ja,men du må ta en STØRRE!
JESUS.
Pickup tur retur
Dagen opprinner og jeg får pickup fra Alanya til Oba. Jeg bor ikke i Oba lenger, men det gjør ingenting, de henter meg gladelig bare de får pengene. Jeg har pruttet ned den nye tattooen fra 2000 til 1000 lire. Selv det er dyrt, men det er 5 års garanti og de har kontor i Oslo.
Venter pga norsk gutt
Jeg venter lenge før det blir min tur. Det skyldes at en norsk gutt skal ha hele armen tatovert med et bjørne-tema. Han har vært der fra klokken 10 om morgenen til 21 på kvelden og betalt 15 000 lire inkludert en rose til kjæresten. Når han endelig er ferdig, smiler han tappert og sier jeg er i trygge hender, de er flinke der. Neste år skal han lage et skogmotiv på den andre armen, sier han. Virkelig?
Det er klart at en liten mandala jeg har pruttet ned til 1000 lire ikke er så attraktiv. Men vil de at alle skal se ut som ham?
Min tattoo går forbausende fort å lage. Jeg klager litt over at jeg ikke fikk smertestillende krem først og designeren fra Tyrkia ser på meg:
-No pain, no gain, lady.
Da blir jeg stille. Jeg er på øl nummer to og slapper av.
Litt stor, men fin altså
Den nye tatoveringen er kjempekul sammen med rosen og jeg er veldig fornøyd. Jeg sender bilde til sønnen og får tommel opp. – Litt stor men fin, altså, selv om du sa du skulle ha en liten bare.
Den er det minste de har i Alanya, svarer jeg med et hjertesukk. Her skal alt være stort, autentisk, fargerikt i 3D og fylle minst halve armen.
Cred på gamlehjemmet
Da er det på med tattoo-krem og unngå sol og bad igjen.
Men det gjør ingenting, for jeg er sylta forkjølet og skal hjem til regnfulle Norge. Der venter verken sol eller varme.
«Denne tatoveringen må du ha der hele livet!», sier noen dansker på nærrestauranten omsorgsfullt:
Halve livet har allerede gått og jeg er ikke i det minste tvil om hva jeg skal svare:
«Det er ikke denne tattoen jeg kommer til å angre på gamlehjemmet. Den gir cred.»
Kom gjerne med tilbakemelding og fortell din tattoohistorie.
Les også: Ny studie: Disse menneskene tatoverer seg oftest (NRK)
Les også: Ikke tenk for mye på tattoo-trender /Trondheim
Les også: The meaning of mandala
Les også: Dropp tupperware og Mary Kay; skriv en Bucket List!
Les også: Lyst til å bli igjen? Slik forlenger du ferien til rimelig pris
Les også: 9 gode tips: Vær forsiktig når du reiser alene på ferie fordi…
Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!
Les også: Tyrkisk bad: Jeg har aldri følt meg så avslappet og renset for stress