Å plutselig trenge lesebriller fordi man har blitt gamlis, er et sjokk for de fleste. Kan noen fortelle meg hva de gjør for ikke å miste Nille-brillene? Jeg har kjøpt sikkert 30 par!
Synstesten er tatt og optikeren har lurt deg til kjøpe noen svindyre merke-briller. Nå lurer du bare på hvor de har blitt av. Selv med snor rundt halsen, forsvinner de fort når du tar de av hodet igjen. Og de er ikke i verken noen av veskene, ved pcen eller i bilen.
De er da du går til innkjøp av billige Nille-briller. De er det ikke så farlig om du mister. De finnes i alle farger, fasonger og styrker og fås både på flyplasser og apoteker i utlandet. Jeg startet på +1 og er nå oppe i +3. og velger brune i ulike varianter. Men hvor er brillene hen? For disse brillene forsvinner også, eller de ryker grunnet dårlig kvalitet.
Jeg har prøvd å ha en på hvert rom, det vil si fem briller strødd rundt ulike steder. Det hjelper ikke. Det blir nesten verre. Enten finner du igjen alle i håndvesken din når du skal ut og absolutt ikke vil ha med deg mer enn det pene paret som er borte ellers så er alle sporløst forsvunnet. Er det katten, hunden eller hushjelpen sin skyld? Iallfall ikke din.
Som oftest vil jeg virke yngre enn jeg er, derfor skjuler jeg brillene for yngre venner. Jeg tar dem av. Problemet er at da ser jeg ikke hva det står i avisen eller på merkelappene i butikken. Og de forsvinner akkurat når noen viser meg et bilde eller en tekst som jeg bare ser som en grumsete skygge fordi jeg ikke vil innrømme at jeg trenger brillene for å se det.
Denne artikkelen ville jeg egentlig ikke skrive. Men fotografen som skulle ta bildene, insisterte på å ta bilder av meg med briller på. Det var direkte pinlig, flaut og awkard. For briller er jo ikke meg! Han påsto at jeg kledde Nille-brillene. Hva skal til for at jeg eller du synes det selv også?
God, bebrillet formiddag.
Klem fra Helse-Tine
Jeg er journalist og blogger med dårlig alderssyn som ikke vil innrømme at jeg trenger briller.
Mail til tinecec@gmail.com
Noen dager etter at jeg skrev denne posten, fant jeg igjen Dior-brillene også. 🙂
At jeg var fly forbanna over en date som forlangte lange, pene støpenegler i boblebadet, gikk ikke upåaktet hen. Flere forsvarte mennene, en mente jeg var blitt for kravstor mens andre kom med heiarop og sa jeg er tøff som tør å ha meninger og ytrer meg bra!
Kan du ikke skrive om politikk eller enkeltskjebner i stedet? Nå har du blitt for kravstor! Du er ensom og trenger en kattunge! Det haglet av meldinger da jeg viste klør og gikk ut mot enkelte sjekkemiljøet der menn forlanger unge fotomodeller mens de selv ikke ser ut i måneskinn. Noen mente at det var synd på de klønete mennene og at de trenger en klem. En ville møte meg for en alvorsprat.
Beklager til de som synes jeg gikk for hardt ut.
«Kjekke og søte menn er i flertall, og jeg har ikke blitt mannehater. Men jeg har temperament og kan bli sinna om noen mangler folkeskikk og driver med nedvurdering. Det gjelder både overfor meg selv og venninner.»
Dessverre er det veldig mye ubetenksomme kommentarer og lite folkeskikk rundt omkring. Så skyll munnen og gjør et bedre forsøk neste gang du vil be noen ut!
Av de mindre hyggelige kommentarene var en mann som syntes jeg skrev mye rart og burde få meg en jobb. Jeg svarte at jobben min er bloggen og at jeg stoler på at han gjør sin like bra – som bussjåfør. Han takket for den, men sa det vi trenger nå er gladhistorier. Det kan jeg være enig i, så ved første anledning skal jeg skrive om noe mer positivt. Jeg er en dame med positivt syn på livet og gleder meg over små ting i hverdagen, som et hyggelig smil fra noen på bussen eller i kassa.
Livet er for kort til å gå å surmule på hverandre, la oss smile til minst 5 nye mennesker i morgen.
Vil du unngå alvorlige fotskader og operasjon, er det smart å slutte å vakle rundt på stiletthæler i tide. Gabor reddet føttene mine.
Som de fleste kvinner har jeg vaklet rundt på platåsko og skadet både føttene og ryggen. Jeg har ødelagt stuegulvet mitt med stillethæler og opplevd at hælen har brukket i løpet av kvelden og kommet hinkende hjem etter å ha tatt siste buss fra byen.
Jeg har vært urban og dukket opp på båttur med sko som ikke har noe med båtlivet å gjøre og på fjelltur med støvletter som passer til alt annet enn skigåing. I dag er det andre sko som gjelder! Jeg trener mye, blant annet dans og tar ikke sjansen på å ødelegge føttene slik at jeg i verste fall må kutte ut det jeg liker aller best.
«En periode hadde jeg så vondt i en fot at jeg ikke kunne trene, og det vil jeg ikke at skjer igjen.»
Jeg har overpronasjon og har fåttt beskjed av fysioterapeut om å bruke spesialsåler for at det ikke skal bli verre. Mange må opereres! Merker som Softwalk og Gabor har reddet føttene mine, slik at jeg tåler lange byvandringer uten å få verken gnagsår eller mer vondt i føttene. Gabor er det merket jeg føler meg mest komfortabel med både når det gjelder vintersko og sandaler. Det er sko med pen design, de er ikke for trange foran og de ser ikke kjerringaktige ut.
Når du bare har plass til ett par sandaler i kofferten, er det bra med noen som er gode på foten og bare litt hæl samtidig som de har litt glam-faktor slik at de også funker til kveldsbruk. Nudesko forlenger også bena og det er fint for oss damer på 165. 😉
Jeg er så sint at jeg har hjertebank. En bekjent som jeg var på date med for noen år siden har kontaktet meg med ønske om et nytt møte; han sier det kommer til å bli så deilig når vi kysser.
Tilfeldig nevner jeg at jeg skal ut å ordne neglene mine – han liker jo slikt? Jeg skriver det ironisk, for jeg har stusset på før at fotflørt i boblebadet bare teller dersom neglene er røde. At han er så opptatt av slike utenpågreier. Og svaret kommer fra mann rundt 60 med pondus og lite hår:
«Jeg liker damer med fine, lange negler, men ikke firkanta, det er turnoff.»
Jeg blir så satt ut at jeg sliter med å svare ham på messenger, for hendene skjelver.
«Jeg skal gi deg turnoff jeg, din gamle utvaska tørrpinn- slask! Hvordan tror du du ser ut sjøl? «
Jeg liker å se bra ut, jeg liker neglelakk også, men jeg har korte negler og det har han sikkert sett. Det jeg ikke liker er ydmykende kommentarer.
«I løpet av sekunder er jeg nedvurdert til et objekt han vil ha, ikke meg, ikke kvinnen, men et neglevesen med lange klør som kan rispe ham lett i låret mens han tømmer det siste ølglasset i den nedslitte sofaen på landet.»
Og det har ikke noe med følelser eller noe ekte å gjøre.
Nå får dere fanden ta meg skjerpe dere. Ja, jeg snakker til dere! Menn med aldersbonus rundt magen og ikke verdens mest sexy outfit. Ikke er dere særlig sjarmerende og morsomme lenger heller. Dere er mugne suringer!
«Men å, som dere krever av oss kvinner! Dere skal ha en sexy utklippsdame med store pupper og lange negleklør, helst mye yngre, og hun skal komme kjørende til dere langt inn i skauen der dere sitter med nisselue og møkkete vest og tre på seg en crappy nattkjole i lakk som dere har kjøpt på en luguber nettbutikk.»
«Drøm søtt, lille mann! Det kommer aldri til å skje. Det nærmeste du noengang kommer til å komme en barbiedukke er en oppblåsbar en!»
Hva slags verden er det dere lever i? Jeg har vært medlem av venne-forum på internett der godt voksne, satte øldrikkende menn i 100 kilo-klassen lister opp hvordan damene deres skal se ut. Helst skal de være langt yngre fotomodeller. Mens de selv sitter der på en nedstøvet hytte og ikke engang lukter godt.
«Fy, fy faen!»
Ja, jeg svarte det også. Han mente jeg svarte som en fjortis – men jeg er ganske sikker på at jeg ble utsatt for god gammeldags hersketeknikk og maktdemonstrasjon. Best å jekke ned dama med en gang, så hun ikke skal tro hun er noe.
Men vet du hva langt der inne i gubbekroppen: Jeg er ikke interessert i noen date. Så du får fotflørte med deg selv i det boblebadet!
«Nå begynner jeg å stille krav selv også. Likt for likt!»
«Jeg er en kul dame og jeg vil ha en ung, fyrrig mann, høy, mørkt tykt hår, kjekk, solbrun, trent og smidig, som tar meg med storm og sier at jeg er nydelig og verken sutrer eller er impotent. For vet du hva, det fortjener jeg.»
Og så kan jeg jo kreve at han stiller nydusjet, nybarbert overalt, med sexy lærtruse, rose i munnen og kommer rett fra hudpleie der han har tatt manikyr og pedikyr bare til ære for meg.
«Jeg skal prøve å roe meg ned, men ja, jeg er sinna! «
Denne posten startet på Facebook og fikk mye respons fra damer. Og vi er ikke imponert. Bare en syntes synd på mannen som hevder firkant-negler er turnoff og ville gi han og alle andre nisser i skogen en sympati-klem og ønske dem en god dag.
Jeg skalv fortsatt i stemmen da jeg var hos negledesigneren et par timer etter. Hun var ung og hun sa:
– Jeg hadde ikke brydd meg. Guttevenner i hennes miljø sier at de liker jentene best naturlig, slik som de er. Og ja!!!! det er det vi jenter vil høre. At vi er gode nok som vi er! De unge guttene har skjønt det. Det er slik du snakker til dama di, for å vise respekt, at du er glad i henne og for å bygge opp selvtillit. Jenter flest er selvkritiske, og de fleste av oss pynter oss mer enn nok som det er, og LANGT mer enn dere noen gang kommer til å ha fantasi til, evner eller gidder.
Å kreve lange negler på en dame – og si at firkantede negler er turnoff – er totalt skivebom om du ønsker en date og noe mer. Hvis du ikke er George Clooney. Der gjør jeg et unntak.
Se deg i speilet og begynn å trene pappakroppen! Bestill en bli ny dag og ny boksershorts!
«Forresten liker jeg korte, lakkerte firkantede negler best, det er trendy, praktisk og fint og blir ikke ødelagt om man skriver mye på PCen.»
Så drit og dra langt inne i fuglekassa og nisseskogen og konglemarka!
Lange, påsatte acryl-negler koster forøvrig flesk og må fornyes hver 2. uke, så isåfall betaler du, nissemann, vi får sette opp en egen neglekonto og et budsjett. Sånn 5000 kroner måneden, foreslår jeg. For jeg vil på dyr salong i byen og ha kaffe latte etterpå!
«Da liker de nok fort at vi ser naturlige ut igjen,» sa negledesigneren. Nemlig.
Norske jenter som jobber i neglesalonger og stadig vekk kommer hjem med lange, kunstferdige negler, har et motsatt problem: Gubbene deres ser det ikke engang. De kunne ikke brydd seg mindre. Så et kompliment er ikke av veien. Men det må gjøres riktig, og du må forstå kvinnepsykologien!
I dag var jeg hos en flink negldesigner som har fikset neglene mine en stund. Hun heter Abeera og jobber på Beauty Nails, Vinterbro. Det er ikke så stive priser her, og de er flinke. Abeera tar opp fag på kveldstid, så hun har dobbelt opp med jobb for tiden. Jeg sier stadig at hun ikke må gi opp, men heller ta seg noen fridager innimellom. 🙂
Jeg bruker mye røde negler med glitter eller stener. I dag var det på tide å prøve noe nytt, så da ble det en varm beige-farge. Helt annerledes enn det jeg vanligvis bruker. Men alltid gøy med noe nytt. Abeera la gullglitter på ringfingrene, og det ble fint, synes jeg. Jeg liker å føle meg litt feminin og pyntet .
Samtidig må jeg få meg siste nytt om hvordan det går med Abeera på skolen. Hun tar opp fag på kvelden, og det er hardt arbeid. Men etter en liten downperiode hvor hun holdt på å gi opp, er hun i gang igjen. 🙂
Shellacnegler som dette holder seg fine i 3 uker og siden de er korte, kan jeg gjøre jobben min på PCen, husarbeid med mer uten at neglene brekker. Anbefales. 🙂
KORTE NEGLER MED LAKK ER FRESHT!
Disse shellac-neglene betalte jeg 350 kroner for. Andre steder koster det 550 og mer. Acryl og støpenegler er langt dyrere.
Abeera og jeg hadde også en liten samtale rundt hvorvidt menn kan stille krav til hvordan kvinners negler skal se ut. Svaret ernei, og den bloggen legges ut om få timer. 😉
Jeg danset disco på Norges første diskotek. Karjolen diskotek var legendarisk.
Da jeg kom tilbake til Kolbotn etter mange år i Oslo og så at mitt livs beste og første disco var forvandlet til et støvete lager, ble jeg skuffet.
Det var her det skjedde, på Karjolen, Norges første diskotek. Det var her de forsiktige og stille Ingieråsen-jentene ble forvandlet til discoqueens, fikk danse, kline og ble bedt på nachspiel av de tøffe gutta.
«Her, i Oppegårds mest utagerende strøk, lærte jeg å si Karrjolen og bannan og å flørte med badguys.»
En liten lys en (jeg) og en høy, mørk en (Heidi) hadde mye moro på Karjolen. Vi prøvde oss i Oslo også, på Ridderhallen, men det var morsommere på Karjolen og kortere vei hjem. Fra å være veggpryd på ungdomsskolen og sjenerte ungmøer, slo vi virkelig ut håret her.
Ingieråsen-jentene prøvde lykken på Karjolen – Norges første diskotek på Sofiemyr, Oppegårds mest utagerende sted. Etter en lengre debatt om det virkelig v a r Norges første diskotek og spørsmål om hvordan det gikk på discoen, skrev jeg en blogg om minnene. Kjempehyggelig om dere liker og leser.
Ble det ikke klining og/eller nachspiel på freddan så var det alltid en sjanse til; nemlig på Borgerhallen i Kolbotn sentrum lørdag. For der dukket gutta opp igjen, både rånerne, badguysene, tøffingene, musikerne, håndballgutta, dophuene, de sjenerte, han med sukkersyke som drakk selv om han ikke tålte alkohol og som vi var bekymret for – og sossegutta fra Nordstrand.
«Noen ganger ble kanskje nachspielene litt for lange og vi tok av og til noen dumme valg, men stort sett landet vi på bena.»
Vi lærte å drikke karsk og hjemmebrent av gutta som studerte i Trondheim, og ble med rånegutta på harrytur til Strømstad med terning i forsetet og høy rockemusikk. Og vi var på nachspiel med Thor Mamen, Karjolens stamgjest og gladgutt, og (mange) fler.
Da Heidi fikk seg kjæreste, fortsatte jeg å vanke i miljøet. Jeg ble bedt på motorsykkeltur for å besøke en som satt inne på Ilseng og var hun med langt, lyst hår som satt bakpå med en vilter kjekkas på tur til sørlandet.
Jeg ble også invitert til Oslo (etter en Karjolen-kveld) for å se tøffe Kolbotn-gutter slåss på Rosekjelleren, og dro hjem alene.
«Slåssingen kunne dere spart dere, gutter!»
Men når jeg tenker tilbake, så var Kolbotn og Karjolen et trygt sted å utforske hooking eller klining som vi kalte det, voksenlivet, dans, moro, gutter og alkohol.
Jeg fikk høre senere av noen stamgjester at de mente Heidi og jeg var de peneste jentene som vanket der men at vi plutselig forsvant. Grunnen var at Heidi fikk seg kjæreste og at jeg flyttet fra Kolbotn til et annet sted.
10 grunner til å elske Karjolen
De hadde kjekke dørvakter der.
Det var kule DJer og fantastisk, god dansemusikk.
Jeg gikk fra stille skolejente till discoqueen på veldig kort tid og ble god på raske steppelåter og pop. (Queen; Another one bites the dust/Gloria Gaynor; I will survive.)
Jeg ble kjent med badguys fra Kolbotns mest utagerende strøk og lærte å si Karrjolen og bannan.
Det var like spennende hver fredag å stå utenfor sammen med venninnen og håpe på å bli bedt på nachspiel. Og det ble vi som oftest. Stedet stengte rett etter midnatt og det var alfor tidlig å dra hjem.
Vi møtte Trondheims-studenter som inviterte oss på fester med karsk og hjemmebrent. (Moholtbrygg.)
Det var god øl der.
Skjedde det ikke noe, var det alltid en ny sjanse på Borgerhallen lørdag kveld.
Thor Mamen og Bilden-brødrene var alltid der og alle de andre kjekke, tøffe gutta.
Når jeg tenker tilbake, så var det et trygt sted å utforske hooking eller klining som vi kalte det, voksenlivet, dans, moro og alkohol.
Fakta: Da Karjolen på Kolbotn åpnet i 1969, var det landets første diskotheque (det var skrivemåten i starten). Unge mennesker kom langveis fra for å oppleve denne nyskapningen i utelivet. I en mimreartikkel om Karjolen, som ble nedlagt i 1997, skriver lokalavisen Oppegård Avis at i starten kostet en halvliter øl kr. 4,50 — men på ett område ble enkelte av gjestene oppfordret til å nyte medbrakt: «Dette var Oppegårds super-diskotek, men Oslo-folk var også velkommen dersom de hadde med sine egne damer.» (Aftenposten)
Klem fra Helse-Tine
Jeg er journalist og blogger.
Følg med på bloggen helsetine.no
Finner du feil i artikkelen eller har noe å tilføye, så kontakt meg på tinecec@gmail.com
Fotos lånt fra Karjolens mimreside og Facebook-side og bloggen Oppegaard Nostalgi.
