Mens Norwegian-sjef Bjørn Kjos bader i milliarder og kjemper for å forsvare seg mot sommerens fly-kaos med innstillinger og kanselleringer, jobber kona Gerd gratis for å bedre kvinners helse. For 14 år siden krasjlandet hun.
Bildet over: Gerd er sjenert og tilbakeholden, men tør nå å stå på talerstolen. Hun vier tiden sin til veldedighet – for kvinners helse. Her med en svensk ambassadør i helseklubben 1,6.
På et tidspunkt i livet var Bjørn og Gerd Kjos opptatt av å bestige flest mulig fjelltopper og se mest mulig. De levde et stresset turboliv. Da Bjørn kolliderte med sin kone i slalåmbakken, snudde det. De krasjlandet. Gerds kne ble knust, hun måtte lære seg å gå på nytt igjen og ble satt langt tilbake.
Paret, som liker seg best midthavs med seilbåten sommerstid, feirer 40-års-bryllupsdag i år.
På bildet ser du Gerd dele opp frukt som hun serverer som snacks på helseseminarene hun arrangerer om kvinners helse.
Fotos: Morten Bendiksen
Saken har vært publisert i kjendisbladet Her og Nå.
Døtrene Guri og Anna (på bildet under) sier at mamma er en ildsjel og fortjener mye skryt for sin innsats.
Ambassadører i helseklubben 1,6 millioner er blant andre forfatteren Unni Lindell og komikeren Else Kåss Furuseth (bildet under) som begge bidro på et møte om psykisk helse. Alle deltar gratis. «Gerd kan virke sart og søt, men hun er en drivende sjel, veldig sterk. Jeg beundrer henne,» sier Unni.
Helseklubben 1,6 vil ha mer forskning på kvinnehelse og like god behandling til kvinner som menn: På bildet over er Gerd i midten på et arrangement med helse-klubben 1,6 millioner på den svenske ambassaden i Norge. Her kjenner du sikkert igjen Lill Lindfors, Berit Nordstrand og Bettan, alle ambassadører i klubben. Helt til høyre er president i 1,6 millionerklubben, Alexandra Charles.
Kvinners helse er viktig! Ambassadører i 1,6, kunstneren Bjørg Thorhallsdottir og helseguruen Berit Nordstrand stråler på den svenske ambassaden i Oslo.
Her ser du medlemmer av helseklubbens medisinske fagråd og helsefaglig gruppe:
De vil at kvinneplager og kvinnesykdommer skal tas mer på alvor: Fra venstre professor og hjertespesialist fra Universitetssykehuset i Tromsø Maja-Lisa Løchen, lege og homeopat Irene Korsmo, professor og overlege på hjerteavdeling på Ullevål Sigrun Halvorsen, professor og forsker Karin Schenck -Gustafsson fra Karolinska sjukehuset i Stockholm, Gerd og sist men ikke minst professor og kreftforsker Anne-Lise Børresen-Dale.
Trenger du å kontakte meg? Jeg heter Tine Holm og er frilans-journalist og blogger. Mail: tinecec@gmail.com, tlf 92222406
Eat, drink and be happy. This is most important in Barcelona, one of the most beautiful cities in the world.
Friendly Spaniards: People are generally jovial and welcoming and will be thrilled when you stutter some words in Spanish. Just try.
-Taxi drivers taught me Spanish expressions on my way to school: See me hace tarde.
-The barman taught me coffee take away: Café para llevar.
– A waiter on the beach taught me to ask for the bill: La quenta, por favor.
– My Spanish flatmate just smiled when I said that my Spanish was bad; mal. «My English is mal too,» she said.
– If they know some words in English, they will use it. They are not arrogant.
Enjoy good food and drink.I enjoyed the sangria and paella (sangria was best) and wine tasting with tapas. Spaniards love fiestas -parties – and they use every opportunity to celebrate with una copa – a glass. In fact, they believe that a glass of wine a day is good for health and the blood circulation.
I enjoyed lunch of the day in the restaurants. You get appetizer, hot meal and dessert, bread and drink for 10 euro. One restaurant gave me one whole bottle of wine and I could not finish it, of course. It is cheaper in the city center than on Las Ramblas and the beach. And better food and service. There are bread shops, panaderias and bakeries with a LOT of good cakes, postres. The famous dessert, crema catalana, is good and you can tolerate a few croissants as long as you walk a lot. A good steak on Las Ramblas or Turkish kebab is also nice and I got a fantastic shrimp salad in hotel 54 at the beach.
You will not be robbed. Clearly, it can happen, but mostly not if you are careful. First time I was in Barcelona, my sons Iphone was stolen at Ramblas and we saw a robber steal a womans computer at a beach cafe. This time I was more on guard, I bought bags with zippers and never left my stuff. I was careful when I took metro and local buses in the rush hours and walked alone on Ramblas. The times I was in beach alone I placed my beachbag right in front of me in the sand while I took a quick swim. By all means, do not let strangers borrow your mobile like a friend of mine did. They did not return with it. Another friend says you can strip your purse to your leg and bring an extra simcard to use if you have to buy new mobile.
4. Most people are to be trusted.Barcelona is full of immigrants, so the people you ask for help, are probably not residents of Barcelona, but from elsewhere. They will mostly help you. One man took me all the way home with metro one evening I was lost , another took me to a beach outside the city on a date and taught me the metro system. One employee in a shop said he would love to exchange money as long as I was happy and the man man who drove me to the airport said he did not like a pretty lady like me to be alone on the beach. Of course, it’s not a good idea to go with people you do not know, but if you talk to people and are friendly, you get a lot in return, just like home.
Lavatory: People can be stressed, especially if you try to use the toilet at the restaurant without buying anything. So buy a coke or a toast (bikini) if you really have to go! I saw a young boy almost crying because he was denied to use the toilet at the beach hotel I stayed at. It was painful, but if you are in a hurry, just order a beer or coke zero and go straight to the loo, haha. And nod to the waiter before going to the bathroom, a bartender did not recognize me as a guest and tried to stop me. It was uncomfortable, but he explained that they were bothered by thiefs and do everything to protect the guests.
There are public toilets on Barceloneta beach, but there are long queues and seldom toiletpaper and soap. So bring paper and antibac or eat lunch in a cafeteria with toilet, wifi and possiblity to load your phone,. It is smart to fix most important things while you eat!
5: Culture and how to behave: Just be polite and give people a smile. Handshake is ok, but ladies are often given an air kiss on both cheeks instead. You can wear shorts around the city, and in the beach I saw some women without bikini top. But inside the beach cafeterias you should be dressed. I wore bikini with a transparent long blouse and was strictly asked to go to the toilet and switch to shorts. This was during Ramadan, and I did not think about it. Otherwise, Barcelona is relaxed and you can go most places with shorts and slippers. There is some manana-culture, so if you wait for an answer or are complaining, you really need to insist to get help.
Getting around: I’m lazy in holiday and prefer taxi, but a month with taxi is too expensive! A friend taught me the subway, and it’s nice and clean. They sell travel cards, mobile chargers and a lot of stuff there. Google Maps became the rescue when I was walking to new places. I have absolutely zero sense of direction and can mess up even though I have been in a place several times. I was confused when google maps told me to «drive southeast.» I downloaded a compass for help, it’s a long time since I did skiing in the mountains and I had to think about where southeast is. By the way, taxis are cheap, so better to spend 8-10 euros than getting late. Local buses are also good, it may be difficult to find some stops, but then you ask.
7. Do what you want. Some love museums and sigthseeing, others prefer to relax on the beach. In holiday, let everyone do what they like. Barcelona is most famous for football and many go to the football stadion (be early if you want tickets) and the nice Park Guell. I liked La Sagrada Familia and went there in the evening with a friend. Later I bought tickets on the internet and explored the place with another friend. I also enjoyed the cathedral at Las Ramblas and the promenade at Barceloneta. Some find Barceloneta beach crowded and noisy, but it’s big and you if walk a bit or take the bus a few more stops, it’s quieter and less people. You get massage for 5 euro and it is good for sore muscles. (I found 1 hour massage for 20 euros some small massage places; recommended.) In the evening it is nice to sit on the beach with a soda or beer. I saw a thief and met a Danish boy on drugs, but otherwise it was quiet there.
8. Location: Hotels, motels and Airbnb are all popular and I advise you to book early if you want to make good deals. My study mates and I spent a lot of time finding a decent place to stay for a few weeks, a month or more. I have written about my experiences in another post, here .
9. Different holiday: Do you want a different holiday in Spain, then why not attend a bartender course, go on a bike ride or try a language course ortake salsa-classes ,like I did.
There are many possibilitets.. Some of my study mates found cheap plane tickets and went to Mallorca and Ibiza for a weekend, others went to Valencia by train.
10. Shopping: There is a large selection of clothes, shoes and everything else in Barcelona. Here you will find everything you want. I like stores like Zara and Mango and they are not hard to find. Among many great centers, I enjoyed Las Arenas shopping center on Plaza Espanya near Montjuic. This was originally Barcelona’s bullfighting arena, but bullfighting is now banned in Catalonia and in 2011 the place was recreated to a mall. Do not miss a stroll on Las Arenas rooftop terrace with restaurants and panoramic views of Montjuic hill and Barcelona.
Please note that some supermarkets are closed on Sundays, but you will find open pharmacies and small supermarkets with less selection. If you buy fruit and vegetables at the local supermarket, remember that you often have to weigh it before you go to cashier.
I am a Norwegian freelance journalist and blogger. I was in Barcelona one month to stidy spanish and learn salsa and received a small scholarship from the Norwegian Journalist association/STUP.
2. Gled deg til mye god mat og drikke: Jeg koste meg med sangria og paella (sangriaen var best) og vinsmaking med tapas. Spanjolene elsker fiestas – fester – og benytter enhver anledning til å feire med una copa – et glass med noe godt. Faktisk mener de at et glass vin om dagen er bra for helsen og blodomløpet.
Jeg likte dagens lunsj på restaurantene. Du får forrett, varm hovedrett og dessert til under hundrelappen. Et sted fikk jeg en hel flaske vin til, og den kunne jeg ikke drikke opp. Det er billigere i sentrum enn på Las Ramblas og langs strandpromenaden. Bedre mat og service også. Det fins egne brødbutikker, panaderias og bakerier med alskens gode kaker, postres. Signaturdesseren Crema catalana er god og man kan godt tåle et par croissanter så lenge man spaserer mye. En god biff på Las Ramblas eller tyrkisk kebab er heller ikke å forakte. På strandhotellet, hadde de forøvrig en fantastisk salat med scampi.
3. Du blir ikke robbet. JO, det kan skje, men stort sett ikke om du er forsiktig. Første gang jeg var i Barcelona ble min sønn frastjålet mobilen på Las Ramblas (les her) og vi så en dame bli fraranet pcen sin på en strandcafé. Denne gangen var jeg på vakt. Jeg kjøpte vesker med glidelås, holdt alltid en hånd på vesken, og gikk aldri fra tingene mine. Jeg var forsiktig når jeg tok stappfulle metroer og lokalbusser, gikk alene på Ramblas eller badet på stranden. Jeg la sekken helt nede i vannskorpen og vek ikke blikket fra den et sekund mens jeg tok et raskt bad. For all del, ikke lån bort mobilen til fremmede som en bekjent av meg gjorde. De kom ikke tilbake med den. Et tips fra en annen reisevant bekjent er å feste vesken til benet ditt med en karabinkrok og ha med et ekstra simkort. Må du kjøpe ny mobil, så putter du i simkortet og ber selskapet åpne linjen.
4. De fleste er til å stole på. Barcelona er full av innvandrere, så de du møter og spør om veien, er trolig ikke beboere i Barcelona. De vil stort sett hjelpe deg. En hyggelig mann fulgte meg hjem med metroen en kveld jeg hadde rotet meg bort. En annen tok meg med på en strand utenfor byen på date og lærte meg metrosystemet.
Ansatte i butikker sa at de gjerne vekslet penger så lenge jeg var happy. Mannen som kjørte meg til flyplassen sa at han ikke likte at en pen dame som jeg var alene på stranden.
Det er selvsagt ikke lurt å bli med folk du ikke kjenner, men snakker du med folk og møter dem med et smil, får du så mye mer tilbake, akkurat som hjemme.
Folk k a n være stresset og bli sure, særlig om du prøver å bruke toalettet på restauranten uten å kjøpe noe. Så kjøp en cola eller en toast (bikini) om du virkelig må! Jeg så en ung gutt være nesten på gråten fordi han ikke fikk bruke toalettet på strandhotellet jeg bodde på. Det var vondt å se. Haster det så mye, er det bare å bestille en øl eller cola zero og gå rett på do, haha. Og nikk til servitøren før du går på toalettet; en bartender kjente meg ikke igjen som gjest og prøvde å stoppe meg. Det var ubehagelig, men han forklarte at de ble plaget av lommetyver og gjorde alt for å beskytte stedets gjester.
Det finnes offentlige toaletter på stranden Barceloneta, men det er kjempelange køer og sjelden dopapir og såpe. Så ta med papir og antibac eller legg lunsjen til en cafeteria med toalett, wifi og lademuligheter, så ordner du det viktigste mens du spiser!
5. Kultur og etikette: Det holder å være normalt høflig og det lønner seg å møte folk med et smil. Håndhilsing går greit, men til damer gir man ofte et luftkyss på begge kinn i stedet. Du kan gå i shorts rundt i byen, og enkelte solte seg toppløse. Men inne på strand-kafeteriaene bør du være påkledd.
Jeg ble strengt tilsnakket da jeg hadde bikini med en gjennomsiktig lang bluse over, og måtte gå på toalettet og skifte til shorts. Dette var under Ramadan, og det hadde jeg ikke tenkt på.
Ellers er Barcelona avslappet og du kommer inn de fleste steder med slippers. Det er litt manana-kultur, og ber du folk fikse noe eller klager over noe, så må du virkelig insistere for at de skal ordne opp.
6. Komme seg rundt: Jeg er lat på ferie og foretrekker taxi, men en måned med taxi blir for dyrt! En venn lærte meg metroen. Den er fin og oversiktlig. Du får kjøpt ulike typer reisekort, mobilladere og mye annet fra automater på stasjonene. Google maps ble redningen når jeg skulle spasere til ukjente steder. Jeg har NULL stedsans og kan rote meg bort selv om jeg har vært et sted flere ganger. Det hendte jeg var forvirret når damestemmen fra google maps sa ”kjør sørøst.” Jeg lastet ned et kompass som hjelp: Det er lenge siden jeg har vært på skitur på fjellet og tenkte hvor er sørøst, liksom!
Taxi er forresten billig, så det er bedre å spandere 8-10 euro på en taxiapp enn å komme for sent. Lokalbussene er også fine. Det kan være litt vrient å finne enkelte holdeplasser, men da spør du deg frem.
7. Gjør det du har lyst til. Noen elsker museer og sigthseeing, andre har behov for å slappe av på stranden eller gå på nattklubb, bar eller flamenco. Er du på ferie, så la alle gjøre det de føler for.
Barcelona er mest kjent for fotball og Barcelona spiller sine hjemmekamper på den gigantiske stadion Camp Nou, som tar hele 98 600 tilskuere. Vær tidlig ute om du ønsker billett. Mange tar også turen til den vakre parken, Park Guell. Selv likte jeg La Sagrada Familia – det lå like ved salsatstedet mitt. Senere kjøpte jeg billetter på internett og utforske stedet med en bekjent. Jeg likte også godt katedralen ved Las Ramblas og strandpromenaden ved Barceloneta.
Noen finner stranden Barceloneta overfylt og støyende, men den er lang og går du et stykke unna der metroen stopper, eller blir med lokalbussen noen flere stopp, er det roligere og mindre folk. Du får massasje for 5 euro på stranden, og den er god. Bra for såre muskler. (Jeg fant 1 time massasje for 20 euro på mindre massasje-steder i byen; anbefales! ) På kveldstid er det koselig å sitte på stranden med en brus eller øl – eller kjøp fersk frukt fra supermarkedet ved begynnelsen av stranden. Jeg så en lommetyv på stranden på kveldstid og møtte en dansk gutt på drugs en ettermiddag. Ellers var alt rolig.
8. Bosteder: Hoteller, moteller og Airbnb blir fort booket i høysesongen og jeg anbefaler deg å være tidlig ute om du vil gjøre gode deals. Jeg og mine venner brukte mye tid på å finne et decent sted å bo for noen uker, en måned eller mer. Jeg har skrevet om mine opplevelser i dette innlegget.
9. Annerledes ferie: Ønsker du en annerledes ferie, i Spania så hvorfor ikke gå på bartenderkurs, dra på sykkeltur eller prøv et språk-kurs og/eller salsa slik som jeg gjorde. Mulighetene står i kø. Fra Barcelona kommer du deg lett rundt. Noen av mine venner dro til Mallorca og Ibiza en helg for en billig penge. Aandre dro til Valencia med toget.
Shopping: Det er et stort utvalg av klær, vesker, sko og alskens utstyr i Barcelona. Her finner du alt du vil. Jeg liker godt butikker som Zara og Mango og de er ikke vanskelige å google seg frem til. Blant mange flotte sentre likte jeg godt Las Arenas kjøpesenter på Plaza Espanya nær Montjuic. Dette var opprinnelig Barcelonas tyrefekterarena, men tyrefekting er nå forbudt i Catalonia og i 2011 ble tyrefekterarenen gjenskapt til kjøpesenter. Gå ikke glipp av en spasertur på Las Arenas takterrasse med restauranter og panoramautsikt over Montjuic hill og Barcelona.
Vær oppmerksom på at en del supermarkeder er stengt på søndager, men du finner åpne apoteker og små supermarkeder med mindre utvalg. Skal du kjøpe frukt og grønnsaker på det lokale supermarkedet, så husk at du ofte må veie den før du går til kassen.
Trenger du å kontakte meg?
Jeg er frilansjournalist og blogger og var i Barcelona en måned for å studere spansk og lære salsa.
Jeg mottok et lite stipend fra Norsk journalistlag/STUP.
I tested salsa in Barcelona. Here are 10 reasons to love salsa. The first is la musica. The music.
If you have a tough day, try zumba, salsa or bachata. The catchy music. The rhythms. The passion. It is not possible to stay in a bad mood when you hear Shakira, Pitbull with various artists or as a dance instructor says, the song above all songs, Bailando with Enrique Iglesias.
In Barcelona I signed up for Spanish and salsa for four weeks. I’m very happy I chose salsa. The dance place was far from school, but we had fun there, I got more friends and it was nice to have something to do in the evenings. The students who chose salsa were muy fantastica, we often took a drink together or a snack afterwards.
You get to dance with men. It may be hard to find danceplaces and Norwegian men prefer swing or nothing. In Cuban dance places and salsa nights, it is packed with Latin men and they can dance, oh la la. Almost too good, try with your dance mates first. The school I went to invited Spanish men to the classes and everyone got a partner. (mostly.)
Dance is good exercise. In Barcelona I did not have a car and I walked a lot more than home and danced in the evenings, good and fun exercise without getting exhausted.
You train your social skills. We change partners and you find yourself talking to and trying dance steps with many different people. My spanish hairdressser told me she was too shy to do it, but that is when you actually should! It helps. She also told me never to cut my hair short again, haha. In Spain they love to give orders like this.
People admire you. Salsa chicas are popular – oh yes. Much cooler to say you dance salsa than Norwegian folk dance. And you do not have to be good. Start at step 1.
As a friend of mine in Barcelona said, he was from USA, do you know salsa, you can travel anywhere in the world and get salsa friends. I think that’s true.I would like to dance salsa in Cuba, in Mexico – or Miami South beach where you for instance can brush up your English and learn Latin dance at the same time.
There are several types of salsa – Cuban salsa is considered by dance lovers as the best and most genuine. I recommend you start with Cuban. It is fun.
You get a reason to buy new dance shoes and wear your skirts (or the fancy shirts.) It’s much cooler to dress up than dancing in shorts.
You can shazam all the wonderful music and play it when you get home. The holiday and the passionate feeling last longer.
The pictures are from the dance place Rakata in Barcelona and from the school Camino Barcelonas roof terrace. By the way I just love this music with salsa timing; uno, dos tres…cinco, seis siete and the word and step Exhíbela – it means; show off your fantastic lady!
What is Salsa?
Salsa means sauce and is a mixture of many dance forms.
In the dance and music we find strong elements from Africa, Spain, France – and the Caribbean, especially Cuba. Salsa as a fashion started in New York in the 60s , with Cubans and puerto ricans. Since then, salsa has spread throughout the Spanish-speaking world and to the western dance culture. You have many different styles within salsa – LA style, New York style, Cuban style. Many steps can be traced back to the traditional way of dancing, like rumba and son. Folk dance wanders and the styles mix – a real sauce – a real salsa!
If you need to concact me, my e-mailadress is tinecec@gmail.com and phone +4792222406.
I am a freelance journalist and blogger and Norwegian teacher.
I fought with a catwoman, shared bath room with spanish school girls and lived with french students who smoked inside. In the end I moved to a hotel.
Room 1
Stay together with my teacher and his girlfriend?
I could not be more surprised! I have bought a deal from the school in Barcelona where I am going to study Spanish. It is Camino Barcelona in Carrer del Comte dÚrgell, 10 minutes from Plaza Cataluna. The deal is that I will live in a student residence, in a single room, with a shared kitchen and living room close to school.
Later I realize that private accommodation in Spain is common and that it is an honor to live with your teacher. But it’s far from what I think a few days before leaving. I say they have to find something else. And they do.
Right before leaving I get the message that my landlady has to sleep early sunday night and that I cant move in there before monday.
«I have a strange feeling in my stomach, but I think; allrigt.»
The school fix a hotel room for me the first night and after one busy day at school, I take a taxi to the accommodation they have found. It is in a central are, in walking distance from school.
«The lady I am going to live with is Spanish, she has two big black cats, is an accountant and has a home office. «
Room 2
Inside the apartment, I feel claustrophobic.
It does not help that she gives me a long list of house rules and harshly shut the door to the living room where she is working. Inside my small room, my eyes get big reading that I can not shower in the evening, I have to keep away from the living room (and skype) all the hours she works, I cant go barefoot, I cant have visitors and I have to make meals within a short time and keep away from her cats.
«Holy bananas!» a girl friend writes on Fb when I complain about my distress. «This is militant!»
Two days later, I cant take it anymore. I feel more like an intruder than a guest.
I’ve been trying to be quiet at night, I have struggled with the keys outside in the dark to get in, and I have worked to get one of the cats out of my room; it was stuck under my bed. Inside awaits me a letter she has written; it says I have to remember to lock the door when I leave.
The cats are meawing, now she will wake too. I have breathing difficulties and feel frustrated and I write on her note that I am looking forward to more rules tomorrow.
The next day she sits on a chair waiting for me. She is furious and she screams that I’m rude.
We stand in front of her front door and argue. I tell her I want to move and she gets angry and says she will report this to school. «The bathroom floor,» she continues screaming: «It was water there.»
I’m becoming cold as ize: «Please tell the school,» I say. «I will go there now.»
She tries to take the keys out of my hand.
«Next time you come here, you ring my bell,» she scouts.
But I will not let her have them: «You can not take them as long as I have my belongings here!
She gives up and I leave.
Room 3
The school is understanding. An employee goes there to get my stuff and they start looking for something new.
– Accomodation, that’s always the problem, the house- employe sigh.
They bought a house and made student apartments to avoid such problems. Here I should live, on campus, but there was no room left. The school has grown and they struggle to find good enough rooms for all the students. An agency do the job for them.
-Do I trust that she’s doing the best she can?
-I do.
«When something like this happens and there is a complaint, they never use the place again,» she assures me.
She admits that residents of downtown Barcelona can be stressed. They may be a little more relaxed in the areas around the city, she smiles.
It’s May 17th, Norways National day, nobody has said happy birthday and I’m not exactly on top. I have lunch and go for a walk while the school is looking for a new residence.
I did not make it to class this day.
Late in the afternoon, they have some new suggestions, I can live with a couple with a little baby (njaaaa …), or something called «Maria’s house» but it’s only available the next day. What they can give me now is an apartment 50 minutes away. I can go and have a look, they will pay the taxi.
The place they send me to turns out to be an office where an employee distributes student apartments. All the lady has left is a room in an apartment with two Spanish students. The room is small, but they are good girls, she says. She is in a hurry to close her office and she puts the keys and a paper with the address in my hand and leaves.
New taxi to new location in Carrer de St. Marius . When I am finally inside the block and have found the right floor in the apartment and enter the little creepy room, I start crying. Shall I just give up and go home?
I unpack the mac and put on some good music. It helps a little.
Then the door opens and two surprised Spanish girls around 20 enter.
– No one told you were coming!
One is smiling, the other one shakes her head, she feels sorry for me , who had to travel all the way from Norway to learn Spanish. She sighs. – Puuh; that’s far.
They open the fridge and say I can get a shelf there, if I want to. I find some old bed clothes in a closet and try to get some sleep.
The class text me the next day in the WhatsApp group.
«Tina, where are you?» I reply that I will come soon, I just need to find some photos for a Norwegian magazine. They feel sorry for me who had problems with catwoman, and they invite me on a beach trip – it’s almost an hour walk – with kebab lunch and sightseeing.
«You should have taken her cats,» a study mate comforts me. «You take my keys, I keep your cats.»
He also thinks the school should give me some free books or something because of what they put me through.
I still do not know where I live and take taxi to school every morning, it costs around 8-9 euros. Eventually I find a local bus, it takes 24 minutes and stops near the school.
I’m making friends with the Spanish girls and we go on fine, except for a night where I’m locked out because the apartment is locked from the inside. The neighbour opens in the end and wake up one of the girls.
After that I add one of my roommates on whatsapp, so we can have contact after midnight.
My last week the school finds a better room for me – closer to the study location. It’s hard to leave the girls in Sant Marius street. I’m going to miss them. We agree to stay in touch on WhatsApp and send photos from our home towns. One of them lives north of Spain and she says it’s beautiful there.
Room 4
It’s Saturday and I have to get out of the room at 11 and pick up the key to the new place at school at 14:00. I leave the suitcase at school and go to a cafeteria.
I have been to a birthday party the night before and was a bit absentminded, I took the iPhone charger that belongs to the hostess and I have a headache after the wine we drank. Now I’m waiting for her friend, a Spanish boy to come on a motorcycle and pick up the charger. He comes and I keep waiting for my new key.
I will take a taxi to the new place at the school’s expense. They have sent me a lot around now, and I insist they pay it.
I open the door to my new apart in Calle Muntaner, 3rd floor, and meet two French students. The girls giggle and they ask if I need help to open the door to my room. The long hallway is dark, the light does not work.
I have a lump in my stomach, but it disappears when I open the door to the seventh room in the apartment with three bathrooms and eight rooms. The room is big and bright, it is high ceilings and it has a balcony.
This is luxury compared to what I’ve experienced so far. Here I can breathe. The kitchen and the bathroom is dirty and full of other people’s belongings and the French students smoke in the living room, but it is not important. I’ve got a decent room.
Room 5
After a week here I do not want to move out, but I can not keep the room. In a few hours a new student will take over, a man around 60.
I dont want to leave my classmate S who also lives here, it is nice to have company from the salsa and school.
This room they should have given me all fire weeks. Mierda.
(Ironic enough, the reason why I got this room, was because another student complained and did not want to stay here. She got an onsite apart, i did´nt. But who cares, I liked it.)
I am searcing hotels.com to find a cheap hotel, and it is difficult. I end up with a hotel by the beach, a beautiful place with flowering rooftop terrace and harbor view. Here I spend the last two days; My luxury event after a challenging month with accomodation worries.
Room 5
At home in my house outside Oslo, Norway, I notice that my garden is overgrown and that my rooms are dusty. Time for a change, maybe. I can move or rent out some rooms. If I manage to share flat in Spain, why not also in Norway?
What I have learned:
I have learned that it is not normal for everyone to have your own flat with bathroom, kitchen and living room. Around Europe there are many who share household – and they can not afford to buy – they rent! Teachers like students, live in shared aparts and many earn some extra euros by renting out rooms.
I’ve learned something about what’s hard for me; I have anxiety for angry women and too many rules and I do not like sharing room. It is a challenge to live in dirty flats, and I have to concentrate to manage to ignore it. After four weeks in a shared apartment, I kind of got used to it. It’s social, you save money and as long as I have my own room and there is no «landlord», what’s the problem? I have changed.
I quickly connect with people and miss several of those I met in Barcelona. I do not like break ups and I struggle with transitions and going homes.
I’m not seen as typical Norwegian. It’s nice to hear people say that I’m warm-blooded and open and that they miss me when I leave. Some people have told me that I live in the wrong country and sometimes it feels like that. I could have stayed longer in Spain.
It is hard to find good accomodation in Barcelona. I wanted to live onsite, but it was fully booked, I was too late. My study mates also had a hard time finding decent rooms and aparts. One student had traveled back several times to find an apartment and ended up in a student residence far away from the center. People living in AirBnB were partly happy. One good idea if you are staying for a long time is to spend the first week in hotel and find apartment while youre there. Better to see it with your own eyes. Hostels and motels are cheap, but they are often fully booked, or you have to stay there long-term and share sleeping room with several people of both sexes. Do you want to live private, make sure you’re ready for it. Some students chose host family with meals and were pleased. They lived with retired who had time to make conversation and serve lunch and dinner. Such places you cant have visitors.
It takes time to get to know a new country, it is demanding to adapt while learning the language. Much of the concentration is on fixing practical stuff and find your way around. We should consider this when we demand that refugees and new people in Norway learn Norwegian immediately. It is not that simple. Many are worse treated by landlords than I experienced, and it might be even more difficult to complain when you are not Norwegian and have the right skin color.
What did it cost?
Apartment:
Single room in shared apartment arranged by the school: I paid 716 euros, which corresponds to approximately 6800 kroner for 4 weeks. For more prices, check the school website.
A friend pays around 350 euros per month for a room in an apartment with a single mom with teenage son. The room is small and he can’t have visitors.
A girlfriend pays 670 euros a month for a small, nice apartment centrally located. It’s a good deal, unlike what I was offered.
Hotel: Hotel 54 at Barceloneta beach cost about 150 euros per day without breakfast. The hotel I stayed first night, Viladomat, is about 120 euros.
Jeg sloss med en kattedame, delte bad med spanske tenåringer og bodde sammen med franske studenter som røkte i stuen. Tilslutt tok jeg inn på hotell.
Rom 1
Bo sammen med læreren min og hans kjæreste?
Overraskelsen kunne ikke vært større! Jeg har kjøpt en deal av en språkskole i Barcelona, nærmere bestemt Camino Barcelona i Carrer del Comte dÚrgell, 10 minutter fra Plaza Cataluna. Her skal jeg studere spansk. Skolen har lovet meg singelrom i en studentbolig med delt kjøkken og oppholdsrom like ved studiestedet.
I etterkant skjønner jeg at det er vanlig med privat innlosjering i Spania og at det er en ære å få bo med læreren sin.
Men det er langt fra hva jeg tenker noen få dager før avreise. Jeg sier at de må finne noe annet. Og det gjør de.
Like før avreise får jeg beskjed om at den nye landladyen legger seg tidlig og at hun ikke kan ta imot meg søndag kveld.
«Jeg får en underlig følelse i magen, men tenker, la gå.»
Siden jeg kommer natt til mandag med kveldsflyet til Norwegian, spanderer skolen et enkelt hotellrom på meg første natten. So far so good. Etter en hektisk formiddag på skolen, tar jeg taxi til boligen de har funnet, ca 10 minutter unna, i området Eixample.
”Damen jeg skal bo hos er spansk, hun har to digre svarte katter, er regnskapsfører og har hjemmekontor. ”
Med det samme jeg er inne i leiligheten føler jeg meg innestengt. Det skal ikke bli bedre da hun gir meg et tettskrevet ark med husregler og smeller igjen døren inn til stuen der hun arbeider. Inne på den inneklemte hybelen, leser jeg sjokkert at jeg ikke kan dusje på kvelden, må holde meg unna stuen (og skype) alle timene hun arbeider, lage måltider innen strikte klokkeslett og holde avstand til kattene hennes.
«Holy bananas,» skriver en venninne av meg på Fb da jeg klager min nød. «Dette er militant!»
To dager senere orker jeg ikke mer. Jeg føler meg mer som en ubuden inntrenger enn gjest. Jeg har strevd for å komme meg inn om kvelden og være stille og møter en lapp der det står at jeg må huske å låse når jeg går. Kattene mjauer, en av dem er stuck under sengen min, og herregud, nå kommer dama til å våkne. Jeg har pustevansker, er frustrert og jeg svarer på lappen at jeg gleder meg til flere regler i morgen. Neste dag sitter hun på en stol og venter på meg. Hun er rasende og skriker at jeg er frekk. «Gulvet på badet,» fortsetter hun iltert: «Det var vann der.»
Vi står foran utgangsdøren hennes og krangler. Jeg sier til henne at jeg vil flytte og hun sier at hun vil melde fra til skolen. Jeg blir iskald: ”Gjør det, jeg drar dit nå.”
«Neste gang du kommer hit, ringer du på dørklokken!»
Hun prøver å ta nøklene ut av hånden min, men jeg tviholder på dem: ”Du kan ikke ta dem så lenge jeg har eiendelene mine her! Etter en rask fight, slipper hun taket og jeg går.
Bostedsløs
Skolen er forståelsesfull. En ansatt henter kofferten min og andre eiendeler hos kattedamen og de leter etter noe nytt.
«Bosted, det er alltid problemet,» sukker den ansatte boligsansvarlige ved skolen. De kjøpte et hus og laget studentleiligheter for å unngå slike problemer. Her skulle jeg bodd, på campus, men det var ikke plass. Skolen har vokst, og de sliter med å finne bra nok rom til alle studentene. De har satt bort oppgaven til et byrå. Jeg stoler vel på at hun gjør så godt hun kan? Det gjør jeg.
«Når noe sånt skjer og det kommer en klage, bruker vi aldri stedet igjen,»
forsikrer hun meg.
Hun innrømmer med et smil at innbyggere i Barcelona sentrum kan være stresset; de er kanskje litt mer avslappet i områdene rundt byen.
«Det er 17. Mai, ingen har sagt gratulerer med dagen og jeg føler meg ikke akkurat på topp.»
Jeg spiser lunsj og går tur mens de leter etter ny bopæl. Jeg har ikke kommet meg på skolen denne dagen.
Sent på ettermiddagen sier boligansvarlig at de har noen nye forslag, jeg kan bo med et par med en liten baby (njaaaa…) , eller noe som heter ”Marias hus” (hva er det?)men det er først ledig neste dag. Det de kan skaffe nå er en hybel 50 minutter unna, jeg kan reise og se, de spanderer taxi.
Stedet de sender meg viser seg å være et kontor hvor en ansatt distribuerer studenthybler. Det eneste damen har ledig er et rom i en leilighet med to spanske, unge studiner. Rommet er lite, men de er bra jenter, sier hun. Hun skal stenge for kvelden, hun er svært stresset, hun gir meg nøklene i hånden, en papirlapp med adressen og går.
Rom 2
”Ny taxi til fremmed sted. Carrer de Sant Marius, utenfor byen.
«Da jeg finner riktig etasje i boligblokken og kommer inn på det lille creepy rommet, begynner jeg å gråte.»
Skal jeg bare gi opp og dra hjem?”
Jeg pakker ut macen og setter på noe god musikk. Det hjelper litt. Så smeller det i døra og inn kommer to overraskede spanske jenter.
– Ingen har sagt at du skal komme, sier de. Den ene smiler, og den andre rister på hodet, hun synes synd på meg som måtte reisw hele veien fra Norge for å lære spansk. Hun sukker: – Puuh; det er langt.
De åpner kjøleskapet og sier jeg kan få en hylle der, om jeg vil. Jeg finner noe muggent sengetøy i et skap, og prøver å få litt søvn.
Etterlyst
Klassen etterlyser meg neste dag i whatsappgruppen. ”Tina, hvor er du?” Jeg svarer at jeg kommer snart, jeg må bare finner noen bilder til Norsk ukeblad. De synes synd på meg som fikk problemer med bosted, og de inviterer meg med på strandtur – det er nesten en time å gå – med inlagt kebab-lunsj og sightseeing.
”Du skulle tatt kattene hennes,” trøster en medelev. ”You take my keys, I keep your cats.”
Han synes også skolen skulle spandere bøker på meg or something, som plaster på såret.
Jeg aner fortsatt ikke hvor jeg bor, og tar taxi til skolen hver morgen, det koster rundt 80 kroner. Etter hvert finner jeg en lokalbuss, den tar 24 minutter og stopper kvartalet nedenfor skolen. Man venner seg til forandringer og det går greit.
Jeg blir venn med de spanske jentene og ting går seg til, bortsett fra en natt hvor jeg blir låst ute fordi den ene har satt på smekklåsen fra innsiden. Etter det adder jeg henne på whatsapp slik at jeg kan få kontakt etter midnatt. Denne gangen var det naboen som reddet meg, og fikk jenta til å låse opp.
Skolen finner et bedre rom til meg siste uken – nærmere studiestedet. Det er vemodig å flytte fra jentene i Sant Marius-gt. Jeg kommer til å savne dem. Vi blir enige om å holde kontakten på WhatsApp og sende bilder fra hjemstedene våre. Den ene bor nord i Spania og hun sier at det er vakkert der.
Rom 3
Det er lørdag og jeg må ut av rommet 11 og hente nøkkel til det nye stedet på skolen kl 14. Jeg plasserer kofferten på skolen og går på cafe.
Jeg har vært i bursdag dagen før og kommet i skade for å ta med meg iphone-laderen till vertinnen og jeg har hodepine etter vinen vi drakk. Nå venter jeg på vennen hennes, en spansk gutt som skal komme på motorsykel og hente laderen. Han kommer og jeg fortsetter å vente på ny nøkkel.
Jeg tar taxi til den nye leiligheten i Calle Muntaner på skolens regning. De har sendt meg mye rundt nå, og jeg insisterer på at de betaler taxien.
Jeg åpner døren og møter to franske studiner som fniser og spør om de skal hjelpe meg å åpne døren tll rommet mitt. Den lange korridoren er mørklagt, lyset virker ikke. Jeg har en klump i magen, men den forsvinner når jeg åpner døren til det syvende rommet i leiligheten med tre bad og åtte studentrom. Rommet er stort og lyst, det er høyt under taket og jeg har balkong.
«Dette er luksus i forhold til det jeg har opplevd til nå.»
Her kan jeg puste ut og lande. At kjøkkenet og badet er skittent og fullt av andres eiendeler, at de franske studentene røyker i stuen og at gangen er mørklagt, er underordnet. Jeg har fått meg et decent rom og det er kun 20 minutter å spasere til skolen med google map (istedenfor 50.)
Etter en uke her har jeg ikke lyst til å flytte ut, men jeg kan ikke beholde det for om få timer kommer en ny student og skal overta rommet, en mann rundt 60.
Dette rommet burde jo jeg bli tilbudt alle fire ukene! Jeg synes det er kjipt å dra og jeg savner Sophie, en ny klassevenninne som også bor her og som jeg kan ta følge med hjem fra skole og salsatrening. Mierda! (som en kuriositet nevner jeg at grunnen til at jeg fikk dette rommet – som JEG var fornøyd med – var at en annen student klagde og ikke ville bo der lenger. HUN ble tilbudt onsite leilighet, mens jeg ikke fikk det. Men samma det. Jeg trivdes her.)
Goodbye. På flyttefot igjen.
Rom 4
Jeg saumfarer hotels.com for å finne et billig hotell og det er vanskelig. Jeg ender opp med et hotell ved stranden, det er hotell 54, et nydelig sted, om enn litt dyrt med blomstrende takterrasse og utsikt mot havnen. Taxisjåføren som kjører meg er vennlig og han passer på at jeg får rabatt på turen siden jeg er ny bruker av taxiappen. Her tilbringer jeg de to siste dagene; min lille utskeielse etter en utfordrende måned på boligfronten!
Rom 5
Hjemme igjen møter det meg en overgrodd hage og mange støvete rom. Kanskje jeg kan flytte etter leie ut rom? Det er tid for forandring. Om jeg klarer å dele bolig i Spania, kanskje det går her hjemme også?
ps; Jeg liker å gå barbent. 🙂
Hva har jeg lært:
Jeg har lært at det er ikke en selvfølge å ha eget bad, kjøkken og oppholdsrom. Rundt i Europa er det mange som deler bolig – og de har ikke råd til å kjøpe – de leier! Mange lærere bor, som studentene, i delt bolig og mange leier ut rom til studenter for å spe på inntekten.
Jeg har lært noe om hva som er vanskelig for meg; jeg har angst for sinte folk, særlig damer som plutselig klikker. Jeg trenger frihet, jeg blir ulykkelig av for mange regler og jeg liker ikke å dele rom med fremmede. Synet av andres gris på bad og kjøkken, for ikke å snakke om offentlige toaletter, er utfordrende og jeg må mobilisere for å klare å ignorere det. Etter fire uker i delt leilighet synes jeg likevel det går fint, det er sosialt, du sparer utgifter, og så lenge jeg har mitt eget rom og slipper å bo med en husvert, hva er problemet med litt rot? Jeg har endret meg.
Jeg knytter meg fort til folk og savner flere av de jeg møtte i Barcelona. Jeg liker ikke overganger, sliter når jeg må bryte opp og bruker tid på å lande ordentlig.
Jeg blir ikke sett på som typisk norsk. Det varmer å høre at jeg er varmblodig og åpen og at folk savner meg når jeg drar. Flere norske venner har sagt til meg at jeg bor i feil land og det føles noen ganger slik. Jeg kunne fint blitt lenger i Barcelona.
Det er vanskelig å finne bolig i Spania. Vær tidlig ute og bruk kontakter! Jeg ønsket plass på skolens campus, men dvelte for lenge og det var fullt. At bekjente skulle finne leilighet til meg der nede tok jeg ikke sjansen på, og jeg overlot til skolen å finne (rimelig) rom. En student reiste tur/retur flere ganger for å finne leilighet og endte opp med rom i studentbolig et stykke fra sentrum. Noen brente seg på AirBnB, mens andre var fornøyd. Det beste er å ta inn på hotell og lete etter leilighet når du er der. Da kan du se stedene med egne øyne. Bilder svarer ikke alltid til forventningene, om du i det hele tatt får bilder på forhånd. Hostell og moteller er rimelige, men de er ofte fulle, eller du må ta inn for langtidsopphold eller bo på sovesal med folk av begge kjønn. Vil du bo privat, så vær sikker på at du er klar for det. Noen studenter valgte host family med måltider, og var fornøyd. De bodde hos pensjonister og andre som hadde tid til å konversere og servere frokost og middag. Slike steder får du sjelden ha besøk.
Det tar tid å bli kjent i nytt land, det er krevende å tilpasse seg og finne bolig og samtidig lære språket. Mye av konsentrasjonen går på å fikse det praktiske. Det er til ettertanke når det gjelder våre nye landsmenn og kravet om at de skal lære seg norsk umiddelbart. Mange må også finne seg i verre ting fra landlordes enn det jeg opplevde, og de blir trolig ikke hørt i like stor grad som meg, som er norsk og har riktig hudfarge.
Hva kostet det?
Leilighet:
Singelrom i delt leilighet ordnet av skolen: Jeg betalte 716 euro som tilsvarer ca 6800 kroner for 4 uker. For flere priser, sjekk skolens hjemmeside.
En venn betaler rundt 350 euro per måned for rom i leilighet hos en dame med tenåringssønn. Rommet er lite og han får ikke ha besøk.
En venninne betaler 670 euro i måneden for en super, liten leilighet sentralt. Det er en god deal, i motsetning til det jeg ble tilbudt.
Hotell:Hotell 54 ved Barceloneta-stranden kostet ca 1500 per døgn uten frokost. Hotellet jeg bodde på første natten, Viladomat, 10 minutter fra skolen, kostet rundt 1000-lappen.
Hostel: Senere har jeg med fordel testet hostels både i Barcelona og i Florida. Det koster fra 100 kroner natten og er hyggelig og sosialt.
Her ser du medlemmer av helseklubbens medisinske fagråd og helsefaglig gruppe:
Lavatory: People can be stressed, especially if you try to use the toilet at the restaurant without buying anything. So buy a coke or a toast (bikini) if you really have to go! I saw a young boy almost crying because he was denied to use the toilet at the beach hotel I stayed at. It was painful, but if you are in a hurry, just order a beer or coke zero and go straight to the loo, haha. And nod to the waiter before going to the bathroom, a bartender did not recognize me as a guest and tried to stop me. It was uncomfortable, but he explained that they were bothered by thiefs and do everything to protect the guests.
