Beachpartiet arrangert av nordmenn, ble stanset av politiet i Oba utenfor Alanya i Tyrkia. Vi hadde med masker og oppførte oss rolig. Hva var årsaken?
Onsdag er et 20-talls mennesker samlet til beach party på Mojito Beach i Oba utenfor Alanya i Tyrkia. Partyet arrangeres av nordmenn som har leilighet i området. De har arrangert strandfester før, uten problem. Men denne gangen tar partyet en spesiell vending.
Er ikke redd
Jeg er ikke redd for å delta på beachparty i coronatid. Vi er en liten gruppe mennesker, mindre enn 30 som samler oss til barbecue denne kvelden. Vi er på en opplyst beachbar med personell. For 80 lire, altså ca hundrelappen får vi barbecue. Vi har med egen drikke og noen kjøper drikke i baren der vi er.
Sitter i ring og prater
Senere på kvelden koser vi oss med bål og musikk. Vi sitter i ring og prater; nordmenn, svensker, tyskere og tyrkere, kanskje flere nasjoner. Jeg kjenner kun noen få. I følget er den svenske trubaduren Peter Kisch og hans norske kjæreste Charlotte Jåsund som bor fast i Oba siden januar i år.
Politiet kommer
Ved 23-tiden ser vi tre politimenn oppe ved strandbaren. De snakker høylydt med personalet. En ansatt kommer ned til oss og ber oss skru av musikken og være stille. Han roper høyt. Stedet hans kan få bot om vi ikke lystrer.
Deltagere blir redde
Noen av deltagerne blir redde og skynder seg å ta på munnbindet. Det er noen av de svenske damene. Jeg ser at de skjelver. Er de redde for politiet, redde for å få 900 lire i bot som regelen er nå? Jeg sitter med et glass og drikker og føler meg rolig; jeg kjenner reglene og vet at jeg ikke skal ha munnbind når jeg spiser og inntar drikke. Dessuten har den ansatte fortalt at politiet er venner av dem, ergo er de ikke ute etter å ta oss, bare stanse musikken. Noen har angivelig klaget. Eller de bare er ute på kontroll og liker å vise litt makt.
Redde og sinte svenske damer
Det er irriterende at festen blir stoppet. En svensk dame har fått nok og drar hjem. Hun er tydelig berørt. En annen er sint på meg for at jeg ikke liker alle coronareglene. Men herregud, tenker jeg, vi er frie, skandinaviske kvinner! Skal vi godta all makt og kontroll bare fordi vi er redde for politiet? For dette skyldes redsel for straff og ikke for å bli syk av corona, slik jeg oppfatter det da… (I følge en bar-eier er det slikt som skjer når hele verden er under stress og press. Vi begynner å kjefte på hverandre. Han drømmer bare om å reise langt ut på landet hvor han kan lytte til fuglesangen og være i fred. red anm.)
Trodde svensker tok det lugnt
Jeg er så overrasket. I Tegnells Sverige trodde jeg folk tok det lugnt. De har ingen restriksjoner, ingen karantene, som vi. De chillern!
Men noen er reddere enn meg, en nordmann. «Flere har dødd i Sverige,» sier en deltager. «Og I Sverige følger man reglene, «sier hun oppbrakt. Javisst. Uansett da, eller? Og hva er problemet? At jeg ikke syntes det var nødvendig å ha maske i den lille taxituren på under en kilometer?
Nachspiel
Noen av oss fortsetter festen i en privat leilighet. En av deltagerne har leilighet med pool. Der kan vi bade og slappe av.
Det er en underlig følelse å tenke på at dette som tidligere nå er helt normalt, en fest i sosialt og hyggelig lag, nå er stigmatisert. Etter det jeg forstår på reaksjonene fra Fb-venner i hjemlandet, skal jeg nærmest skamme meg over å være her og delta sosialt, i Tyrkia. Jeg er egoistisk og kan smitte folk når jeg kommer hjem. Men det kan man ved å gå ut i Oslo også. Ved å delta i sammenkomster i storfamilier. Og jeg drar ikke rett på sykehjem etter reisen for å smitte eldre. Faktisk har jeg en god del fornuft i meg, som synes å ikke telle lenger. Helt vanlig common sense.
ps, den eldste deltageren på festen, en norsk kvinne bosatt i Oba, er ikke redd for noe som helst, selv om hun har vært alvorlig syk. Hun bruker sjelden maske.
Jeg hadde flight hjem til Oslo sist lørdag. Den er nå kansellert. Ødeleggende coronatiltak i Oslo og omegn kveler mitt sosiale liv. Depresjon kan bli konsekvensen.
Bryter med menneskerettigheter
Det verste er at tiltakene ikke er hjemlet i fornuft og at de bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Det skjærer meg i hjertet hvor mye folk blir lurt, trykt ned og ødelagt fordi myndighetene krever full kontroll uten grunn. Er dette mitt fredelige og demokratiske Norge?
Kjenner ikke landet mitt igjen
Jeg kjenner ikke landet mitt igjen. Hele Oslo er erklært rødt, uvisst av hvilken grunn, og absurde tiltak er varslet til 12 oktober. Her er 5 grunner til at jeg ikke reiser hjem til Norge lørdag.
5 grunner til at jeg ikke reiser hjem
1. Norwegian melder at jeg vil få en sms med instrukser om hvordan jeg skal te meg etter hjemkomst til Norge. Det er så ubehagelig at jeg vil bli her jeg er, i Alanya ,Tyrkia . Det minner om regimer jeg helst ikke vil tenke på. Når hadde myndighetene noe med hvor jeg beveget meg?
2. På Gardermoen er det nå innført maskepåbud – om jeg ikke kan holde en meter avstand. Dette er et press som gir meg pustevansker. Selv om jeg sikkert klarer å holde avstand, er trusselen kvelende. Vakter vil holde øye med meg på flyplassen. Jeg vil føle meg overvåket.
3. Jeg må i 10 dagers karantene. Selv om jeg bor alene og ikke er syk, skal jeg isoleres, med myndighetenes kvelende hånd. FHI ville fjerne reisekarantenen for lenge siden, men ble ikke hørt. I Sverige kan de gå rett på jobb. Regelen er regelrett tvang og har ingenting med dugnad å gjøre. Det handler heller ikke om helse, men om kontroll og maktmisbruk.
4. På mitt lokale tog er det nå innført maskepåbud, om jeg ikke kan holde en meter avstand. AP i min hjemkommune støtter påbudet, som herskende Høie har tvunget Raymond Johansen med på. Grunnet at regjeringen og AP dermed bevisst og med vije bryter med grunnleggende menneskerettigheter, har jeg meldt meg ut av AP hvor jeg har vært listekandidat to ganger. Jeg styrer med hjertet og magefølelsen og begge organer sier nei.
5. Jeg får ødelagt mitt sosiale liv. Det siste er det verste. Den sosiale gruppen jeg er medlem av, som inviterer til turer og events i Oslo for likesinnede, er satt på vent, grunnet myndighetenes hysteriske håndtering. På kafeer og utesteder må jeg registrere navnet mitt og telefonnummer, som en forbryter. Jeg får ikke røre meg ved bordet og blir sprøytet med antibac, som en gal. Slik er det ikke her jeg er. De er glade for å se oss og vi blir godt behandlet .Følgende historie er fra en venninne i Oslo, illustrerer galskapen:
Havnet på en annen klode
”Hei. Jeg var ute og tok noen pils på Fritjof bak Rådhuset i går. Jeg måtte skrive navnet og tlfnummeret 2 ganger ute og 2 ganger inne og holde 1 m avstand. Ved en anledning nøs jeg og betjeningen var raskt borte hos meg og sprutet antibac på hendene mine. En kan ikke kremte heller, det gjorde en annen der og fikk også antibac på hendene. Helt hysterisk. Det var så masse antibac i luften på den puben, at følget mitt også nøs da jeg fikk sprutet antibac på hendene. Da fikk vedkommende antibac kjapt på sine hender. Helt bevisstløst. Det er som om jeg har havnet på en annen klode.”
Etterspill: Denne posten ble først delt på FB. Det skyldes rett og slett at jeg har dårlig internett i Tyrkia, og ikke alltid kommer inn på bloggen. Innlegget førte til et ras av delinger og diskusjoner. Mange støtter meg og synes dette er spot on. Jeg har også fått negative og rasende reaksjoner: Moralen synes å være at jeg ødelegger for hele Norge fordi jeg har unnet meg denne reisen, som skulle skjedd i mai: Jeg skulle feiret bursdagen min i Alanya, men i istedet badet jeg i storm og hagl.
Her skal man ikke opponere mot myndighetene og Janteloven rår.
Arbeiderpartiet bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har derfor i dag meldt meg ut av Arbeiderpartiet og støtter ikke lenger AP verken nasjonalt eller i min hjemkommune Nordre Follo.
Da jeg sa ja til å være listekandidat to ganger, var det fordi jeg trodde på partiet. Det gjør jeg ikke lenger. AP, sammen med regjeringen, bidrar til å ødelegge mennesker, ødelegge samfunnet vårt, og uten grunn. Les utmeldingen som en dyp og inderlig protest. Utmeldingen er sendt både AP lokalt og sentralt, med følgende ord: (Det var det jeg fikk til med dårlig internett i Tyrkia. 🙂 )
«Jeg melder meg herved ut av Arbeiderpartiet. Jeg har vært listekandidat to ganger i nordre Follo og engasjert meg i stort og smått. Nå har jeg fått nok. Under pandemien har AP sviktet totalt og ikke vist seg min tillit verdig. Når det nå blirt innført maskepåbud i Oslo og i min hjemkommune, og det også innføres andre tiltak som er direkte i strid med menneskerettigheter, vil ikke jeg være medlem lenger. Det strider med alle mine verdier. Les det som en dyp og inderlig protest.
Min stemme går til Margrethe Salvesen Zivcic, les under.»
Margrethe er sykepleier og har vist et stort og viktig engasjement hvor hun belyser all urett som har skjedd under myndighetenes håndtering av coronakrisen. Red anm.
Så til Margrethes viktige ord:
Skader mennesker og landet vårt.
«BENT HØIE OG RAYMOND JOHANSEN ER PÅ VILLE VEIER – SKADER MENNESKER OG LANDET VÅRT
Helseminister Bent Høie truet nylig med at regjeringen ville overstyre Oslo kommune, hvis det ikke ble innført strengere tiltak mot koronasmitte i Oslo, skriver NRK. Bent Høie er mer ekstremist enn Raymond Johansen, men problemet er at begge er på ville veier. Det er ikke noe grunnlag for den skadelige politikken de fører, og de prøver å gjøre noe som er umulig, nemlig å hindre et virus i å spre seg i samfunnet. Og det gjør de i en situasjon der det er alt annet enn kritisk. Det siste registrerte tilfellet av «koronarelatert dødsfall» i Oslo var 17. juli. Per 29. september var det 12 innlagte på sjukehus,» melder Margrethe.
Den farlige fasen er over
Den alvorlige fasen av epidemien er for lengst over.
«Man stenger ikke en hovedstad med over 650.000 innbyggere fordi 12 mennesker legges inn på sjukehus med et virus de høyst sannsynlig ikke vil dø av eller få varig mén av!»
Bent Høie og Raymond Johansen opptrer som om mange mennesker i hovedstaden står i fare før å bli dødssjuke eller dø av covid-19. Det er ikke situasjonen, slik tallene viser, i følge sykepleieren..
Lite dødelig virus
Smittetallene øker fordi det testes mange flere. Viruset vil spre seg i befolkninga, slik det alltid gjør. Og de testene som brukes er så upresise at de ikke kan si om det er aktivt virus eller bare virusdeler man finner. Faktum er at covid-19 i Norge har vist seg svært lite dødelig, fortsetter hun.
Skader norsk økonomi og samfunnsliv
Statsministeren har innrømt at de tiltakene som ble vedtatt i mars, ble vedtatt i frykt. Men selv ikke da sendte man ut påbud om masker.
Når man gjør det nå når stuasjonen objektivt er alt annet enn alvorlig, må man mistenke myndighetene for å ha en helt annen agenda; at man faktisk ønsker å opprettholde frykten og videreføre unntakstilstanden, til skade for norsk økonomi og samfunnsliv.
Setter viktige menneskerettigheter til side
Erna Solberg, Bent Høie og nå Raymond Johansen setter viktige menneskerettigheter og grunnlovsfestede rettigheter til side. Dette uten å ha juridisk eller saklig grunnlag for det.
Skal vi akseptere at myndighetene stenger oss inne i et fengsel av frykt, kun for at vi skal få kjenne på en kunstig trygghet?
Fortjener verken frihet eller trygghet
Som den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin en gang uttalte: “De som er villige til å gi opp essensiell frihet for midlertidig trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet.»
Det er på høy tid at befolkningen sier nei til dette myndighetstyranniet som har fått herje Norges land det siste halvåret. Forhåpentligvis vil landets myndigheter, som i større og mindre grad har lekt Gud med sine inngripende tiltak, omsider bli stilt til ansvar, avslutter Margrethe.
29. september | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære
Read post in english
Helsetine i syden: Å nyte et dagscruise på sjøen er ikke som før. Alt er forandret. Før viste kapteinen deg soldekket med et smil. Nå er han maskekledd og sender deg rett til en smittevernstasjon. Følger han ikke coronareglene, vanker 16 000 lire i bot.
Det er nye regler å følge for alle i 2020. Slik er det også i Alanya, Tyrkia. Det er viktigere enn noengang å lytte til lokale råd. Det er også viktigere enn noen gang å vise omtanke for de lokale næringsdrivende, som prøver å redde stumpene av en spolert sesong. Her er noen råd.
Vær positiv og vis omtanke for de lokale næringsdrivende. Aldri har jeg hatt et så koselig møte med kapteinen på det lokale dagscruiset i Alanya. Han henter meg med motorsykkel og kjører meg ned til havnen. På den lille turen ned, forteller han åpent om hvordan coronakrisen har forandret livet for ham og familien. I begynnelsen gikk han ned til havnen hver dag for å se på båten sin. Så orket han ikke lenger. Det var for vondt. Det verste var å holde barna i barnehagealder inne, sier han. Det var umulig. Da alle lekene var lekt og det ikke var mer å finne på, smugtok han med ungene ned til havet for å bade. Det var ikke lov, men de var desperate etter å komme seg ut og han visste å holde seg unna kontrollørene. «Og tenk på de små barna som ikke får se vennene sine,» sier han når vi parkerer i havnen. I Alanya skulle skolene starte opp i september, men plutselig kom en ny melding om at det ikke kom til å skje. Alle barn undervises nå hjemmefra via internett. Det er to TV-kanaler som sender skole-undervisning, forklarer han, og rister på hodet. Fortsatt er han preget. «Jeg orker ikke bade eller noe denne sesongen. Alt er så weird,» sier han. «Den ene dagen skal vi bruke maske, den andre dagen ikke.» Han kan få 16 000 lire i bot om han har en passasjer for mye. Den nye limiten er 15. Nå har kontrollørene også begynt å sjekke hver båt før avgang. Det er fordi de store partybåtene har hatt for mye festing, sukker han. Passasjerer deler bilder av foam partys på sosiale medier, og politiet eller andre kontrollorgan reagerer. Det går utover de minste selskapene, som hans. Men hva kan man gjøre? Man må bare gjøre det beste ut av det og håpe på bedre tider. Han er svært glad for at jeg og min svenske bekjent er med på turen: Noen turister er bedre enn ingen og han liker skandinaver.
2.Kapteinen får ytt bedre service til hver gjest. Det hjelper å tenke positivt, både for turister og fastboende. Det er denne kapteinen flink til. Hele påskesesongen røk for han. Han hadde fullbookede båtcruise med skandinaver. Så kom corona og ødela hele sesongen. i juni hadde han ikke lengang lov til å servere lunsj ombord. Sakte, sakte, kan vi begynne å gjøre det mer normalt, sier han. I dag får vi både frokost, lunsj og frukt. Han serverer maten og drikken selv, da buffet hvor man tar maten selv, ikke er lov. Og han bruker maske når han tilbereder maten. Ellers er alt som normalt, med musikk, badestopp, unge menn som klatrer høyt opp på fjellet og hopper, og hyggelig samvær. «Jeg får sette på litt rolig musikk,» ler han. Høy partymusikk er nemlig ikke lov lenger, heller ikke til sjøs. Nå kjører han tre ganger i uken, med 4-10 gjester. Det er bedre enn ingenting og vi blir bedre kjent. Jeg får ytt bedre service til hver enkelt gjest, «sier han optimistisk. De to gangene jeg er ombord er det turister fra Sverige, Finland og Nederland. Han kan ha russere også, men velger å ha de på egne cruise.
3.Slik foregår innsjekkingen ombord. Tyrkerne er smilende og gjestfrie og det er rart å se kapteinen og ansatte ombord med maske. Det blir mer kaldt og bryskt, selv om de ikke vil det. Mens de før viste meg soldekket, blir jeg nå sendt rett til en smittevernstasjon. Der blir temperaturen min målt på armen og resultatet skrevet ned på en liste sammen med navnet mitt. Listen ser ut som lister over interesserte på en budrunde, men er en del av registreringen de er pålagt å gjøre så lenge covid-19-reglene gjelder. 36,3 er temperaturen min denne morgenen. Tidligere har den vist 36,6. Fra å være motstander av rigide coronaregler og stritte i mot , har jeg nå klart å snu det til å bli nysgjerrig og mere velvillig: «De vil jo faktisk bare ta vare på oss. De passer på at jeg har det bra. Det er derfor de ber meg bruke maske eller selv går med den og det er derfor de bruker temperaturmåling. De vil jo sjekke at jeg har det bra og ikke blir syk.» Med denne innstillingen og endrede tenkemåten, går det lettere for meg å godta hysteriet. Hva viser temperaturen min i dag? Har jeg høyere eller lavere temperatur enn andre? Det er faktisk litt interessant. «Vi har hatt gjester med temperatur over 37, men det er normalt på grunn av varmen,» sier en ansatt ombord. Antibacen er på plass og vi vasker hendene og holder avstand på dekk. Personalet bruker maske når de tilbereder maten. Selv trenger vi ikke maske ombord, bare ut i gaten.
4. Snakk med andre turister om covid-19: Vi er alle i samme båt og det er lettere enn noengang å bonde med andre mennesker Jeg snakker litt med en finsk dame ombord. Hun skal være her til november. Mannen hennes har kommet ned og blir noen uker, så drar han hjem. De holder hender og storkoser seg ombord denne dagen. Jeg spør om det er corona-trøbbel i Finland: «Det er ikke noe stort problem men de lager det til et stort problem,» sier hun og ser sint ut. Det er slik jeg opplever det også. Noen turister fra Nederland forteller meg at de har leilighet i Alanya. «Det er stille i år,» sier de. Færre folk. Vi diskuterer corona-reglene og de blir overrasket over at det er så stor forskjell mellom reglene i de skandinaviske landene. At Sverige har holdt helt åpent, mens Danmark og Norge stengte ned, ante de ikke. Selv vet de ikke hva de skal tro. Det er mange ville teorier som går her nede også, blant annet om at viruset er laboratorieskapt og at Bill Gates er synderen. Om at det er for mange gamle, unyttige i verden og at vi må kvitte oss med dem. Politics. Politics, sier mange, fra taxisjåfører til restauranteiere og rister på hodet. Min svenske bekjent er i helsebransjen og overbevist om at viruset kommer fra dyr, akkurat slik vi har blitt fortalt det. «Hvordan vet vi at det stemmer,» sier nederlenderen. Han er godt voksen og er midt i mellom, sier han – han tror litt på viruset men ikke på alt, og han er langtfra hysterisk. «Nyt livet. Vi lever en gang,» sier han til meg og hopper i havet Jeg er hjertens enig. Samtidig er vi jo alle preget at denne situasjonen nå. Alvoret og skrekken har satt seg litt, selv om vi bader av oss den lille frykten underveis. Den samme lille frykten som vi tidligere hadde mot terror, mot å bli overfalt på åpen gate. Slike ting. Den gjelder nå et relativt ufarlig virus. Min svenske bekjent er litt reddere enn meg grunnet alder, men hun er enig i at 9 av 10 som dør er gamle og syke mennesker. Som i USA, diskuterer vi. De er sykelig overvektige og spiser og lever usunt. De dør av en grunn. «Ja og på sykehuset kollapser lungene, ikke på grunn av covid-19 men på grunn av fettet,» sier sykepleieren.
5. Vi må lære oss å leve med dette. Vi må lære oss å leve med dette, sier flere lokale næringsdrivende som jeg møter. Ja, hva skal de ellers gjøre? De må kjøpe inn det dyre smittevernustyret som noen tjener voldsomt mye penger på og betjene kundene med maske, ellers får de rett og slett ikke drive på. De får 900 lire i bot om de blir tatt uten maske, og stedet de driver blir bøtelagt i tillegg. Og ingen vet hvor lenge det varer. «They fuck us good this year,,» sier en bareier. Det ryktes at politiet er på vei, og de løper og henter maskene, munnbindene, som de har tatt av for å kunne puste litt. Jeg lytter også til de som er sinte og oppgitt, for det er normale reaksjoner jeg ofte har selv. Vi kan ikke blindt følge rådene uten å si hva vi mener og bruke hodet. Det er menneskelig å være frustrert og stille spørsmålstegn ved alle tiltakene. Ingen har sett noen syke her i Alanya eller kjenner noen som er syke. Det går rykter om at på et all inklusive hotell for muslimer utenfor Alanya er det helt fullt og at ingen bruke maske der. En hotell-eier har fortalt meg det. Jeg spør kapteinen, men han vet ikke om det stemmer.
6. Vi må lytte til fornuften. Min nye venn fra Nederland, nyter lunsjen ombord og virker avslappet. Vi må lytte til fornuften, nikker han. Senere, på stranden møter jeg en dansk mann og han er redd for at hele Danmark skal stenge ned igjen. Han driver to restauranter i København og håper ikke det skjer. Vi diskuterer de nye reiserådene og synes 15. januar er lenge med nye reeiserestriksjoner. Men vi er jo her nede og vi lever, ler han. Selv har han vært her en måned. Bank i bordet, sier jeg – før vi hiver oss på den nye bølgen. Ikke den nye coronabølgen. Den nye bølgen som kommer veltende mot oss i havet dene dagen på Cleopatrastranden. Nesten som en tsunami – om man skal bli tatt av panikken og bli virkelig redd her. Det er slik frykt som kan sette seg. Men det viser seg å være en ufarlig bølge som vi kan ri på, og føle oss levende.
7. I båten har vi inntatt en god grill-lunsj. Nå er det tid for frukt og ny servering av drikke. Vi kan få alt fra tyrkisk øl, til vin og sprit og cola, te og kaffe. Kapteinen setter på tyrkisk musikk og vi slapper av på dekk. «Jeg tenker å kjøre ut november ,» sier han før han kjører meg tilbake til hotellet på sin motorsykkel. Han har et håp om at neste sesong blir bedre.
2019 var jo så bra. Det var som en drøm. Tyria hadde slitt lenge og var endelig tilbake på reisetoppen. Så kom covid 19 og ødelagt alt.
– Vi får se, smiler han, så ses vi neste gang. Kanskje allerede neste uke eller neste år. Den som lever får se.
De siste ukene har jeg sjekket forholdene i Alanya, Tyrkia. De fleste steder er åpne, og folk går ikke med munnbind overalt. De lokale restriksjonene er lette å følge. Reis – mens du kan – og før reglene strammes inn mer.
Det nye reiserådet lyder som følger: Alle reiser som ikke er nødvendige, frarådes til 15. januar. Det er voldsomt strengt og for lenge for deg som sårt trenger en tur. Hiv deg på en flight, og ta en tur til varmen, er mitt råd. Er du gammel eller syk, må du vurdere og spørre legen, men for alle andre er det fritt frem. Og gå deg en tur, mens du først er i gang for å gjøre noe positivt for å styrke helsen.
Dette er det folk spør meg om, og som det finnes betryggende svar på.
Hvordan får du reist når det frarådes av myndighetene? Faktisk er det svimlende enkelt. Det vil si om du gjør deg selv til sjefen, og ikke blindt lytter til skremselspropaganda og rigide reiseråd. Du kjøper en helårs reiseforsikring, for eksempel med Gjensidige. Den gjelder for alt – unntatt covid-19. Du booker en flight, bestiller hotell og billig transfer – og drar. De fleste flighter med f.eks. Norwegian fra Oslo-Antalya går som planlagt. Les også: Ferie i Alanya under corona-krisen? Les bloggen og få svar
Snakk med de lokale om covid-19 og lokale restriksjoner. Vi er alle i samme båt, og det fører til nye og gode samtaler. Alle har en teori, alle har en historie om hvordan de overlevde karantenen. Det er derfor lettere enn noen gang å bonde å finne nye venner – enten det er engelskmenn, tyskere, nederlendere eller gjestfrie lokale. De få turistene du møter, blir nesten som søsken – det er så få av oss her. Selv traff jeg andre skandinaver på et tyrkisk-kurs. Les om denne opplevelsen her. Alanya: Zeynep underviser i tyrkisk fra sitt eget hjem
Ta med deg en pakke med munnbind, just in case. Det er avslappet for nordmenn i syden, men enkelte steder krever munnbind; som enkelte apotek og butikk-kjeder og store sentre. Her langs strandpromenaden i Alanya går mange med munnbindet rundt armen. Andre har det på hele tiden. Det handler mye om kultur, som hjemme, og om hvor redd du er. Skjønt konsekvensene kan bli større. Du kan få 900 lira i bot om du blir tatt uten munnbind på gaten, men det ryktes at de skåner turistene. En båteier kan få 16 000 lire i bot om han har en passasjer for mye, så for de lokale næringsdrivende er risken mye større. Ikke for deg. Du er turist. Og de lokale tar ansvar og tar vare på oss. Les også: Her er de nye munnbind-reglene! Finn 2 feil.
Du får bedre service. Det meste er åpent og de har mer tid til å ta seg av og snakke med hver enkelt gjest. Det betyr at du også gjerne kan reise alene og bli tatt godt vare på. Det er god plass og veldig enkelt å holde avstand. Det samme gjelder jo Gardermoen: Sjeldnere har jeg stått så kort i innsjekkingskø og kontroll og på flyet var deg god plass. Jeg fikk en tre-seter -alene og kjørte uten munnbind, med legeattest mot flyskrekk. Les mer om dette her. Ferie i Alanya under corona-krisen? Les bloggen og få svar
Sjekk muligheten for lokal covid-19-forsikring. Jeg og mine bekjente her, tenker at blir vi syke, tar vi en tidligere flight hjem. Det er den beste forsikringen vi kan få. Og det er mulig å booke åpen retur. Tenk at risken for å bli syk av covid-19 er som med terror, sjansen for at det skal skje er liten. Vi må lære oss å leve med den lille faren. Vil du ikke reise på egen hånd, som meg, så tilbyr selskaper som TUI egen covid-19-forsikring blant annet til KANARIØYENE. Så kanskje blir det en tur på deg likevel? Les mer om de generelle reiserådene i denne saken fra din side. Les her.
Klage: NB: En leser forsto ikke humoren og ironien i det jeg skriver, og ble indignert over at jeg skrev om kles-kontroll på et all inclusive-hotell. Dessuten mente vedkommende at jeg ikke kunne delta på kurs i et privat hjem i en «heklegreie.» Vel, det var 35 varmegrader og en skyhøy luftfuktighet, og jeg mener selv at jeg ikke gjorde noe galt. Det finnes alltid negative mennesker som har en dårlig dag og liker å fyre løs mot andre. Oppfør deg ordentlig og med respekt mot andre og følg lokale råd, så går det som oftest bra. Selv har jeg mange venner i Tyrkia og det er første gang jeg har fått en slik klage. Det de lokale liker best ved meg er at jeg smiler og lytter og viser oppriktig interesse for dem. Da jeg viste bildene av antrekkene til noen yngre tyrkiske menn , sa de at det var godt innafor og helt vanlige klær. Er du helt feilfri, forresten? Ha ellers en god uke. 🙂
Denne bloggen skriver jeg fra Nordic Garden, en koselig bar rett ved hotellet mitt, Palmiye Beach Otel. Her blir jeg en uke til. Det er et rimelig og godt 3- stjerners- strandhotell ved Cleopatra Beach. Les om hvordan jeg fikk de til å fikse internettet, noe som ble viktig for meg som skribent. Les blogg her. Å løse et problem ble oppfattet som en klage: Internett til besvær
Palmyie beach hotel, Alanya: Å betale regninger fra nettbanken og å skrive blogginnlegg var umulig. Hotellets internett var for dårlig. Da de ansatte sa de hadde klaget til ledelsen om dette lenge, gikk jeg til aksjon.
Havnet i en felle
Oj, oj, oj. Jeg føler det som jeg har havnet i en felle. Hotellet er superkoselig, men i år igjen er internettproblemet det samme: Systemet kaster meg ut hver halvtime, om jeg i det hele tatt får logget inn via det tungvinte systemet. I tillegg til dette, får jeg til nød lest meldinger på messenger og sendt en vanlig mail – fra resepsjonen vel og merke.
Kommer ikke inn på blogg og nettbank
Å komme inn på min bloggside www.helsetine.no er umulig. Jeg får ikke lastet inn siden. Jeg kommer heller ikke inn på Dnb-Bank, der regninger trenger å betales.
I hotellets beach-restaurant og i resepsjonen nikker de ansatte: De kjenner godt til problemet. De sier de har fått utallige klager fra gjester og sagt fra til ledelsen mange ganger. Uten hell. Jeg kan prøve å sende en e-mail til direktøren .
Ta gjestene og ansatte på alvor
Det gjør jeg. Jeg viser til mitt problem, og sier at de ansatte også har forsøkt å ta opp problemet i lang tid med ledelsen, uten hell. Jeg skriver at han, sjefen som jeg antar er en mann, må ta sine ansatte og gjestene på alvor.
Da jeg ikke får svar, skriver jeg at om han ikke får løst problemet, blir min neste historie om ham. Fortsatt ikke noe svar.
Naborestauranten har glimrende nett
Jeg finner ut av cafeen to meter unna, har et glimrende nett – og at jeg kan sitte der og betale mine regninger og blogge. I en siste mail forteller jeg at han mister gjester til denne restauranten; fordi nettet virker her og ikke der. Også her forteller ansatte at gjester fra Palmiye kommer dit og sitter – fordi hotell-netter virker så dårlig.
Jeg – en klager
I dag tar jeg kaffen på denne restauranten, Nordic Garden. Og nå kommer sjefen for denne restauranten bort til meg: Han sier han har fått haugevis av mail fra meg, og at jeg nærmest har bombardert en dame jeg ikke vet hvem er med klager.
Det viser seg at denne restauranten og hotellet har samme eier; og at han har lest alle mine mail. Damen på kontoret er fortvilet over klagene mine, sier han.
Tror jeg vil ha pengene tilbake
Det føles som seg har gått i en felle. Redde hotellansatte har betrodd meg noe jeg tok på alvor. Nå tror kontoret at en sint turist klager for å få pengene for hotelloppholdet tilbake.
Vil løse et problem for alle
Han henter damen fra kontoret og megler mellom oss. Det tar tid før begge forstår mitt egentlige ærend: Jeg vil ikke klage for å få noen penger tilbake. Jeg liker meg på hotellet og vil fortsette å bo her. Jeg ville bare hjelpe dem å løse et problem – et problem som for meg gjør at jeg ikke får betalt mine regninger og ikke får skrevet på bloggen.
Mens den kontoransatte forsvarer hotellets internett og sier det virker i resepsjonen, bare ikke i fjerde etasje hvor jeg bor, sier jeg som sant er at det er umulig også fra resepsjonen å logge inn på nettbank og launche bloggsiden.
Trenger ikke betale
Sjefen for Nordic Garden sier jeg bare kan sitte der å skrive og at jeg ikke trenger å betale for kaffen og vannet. Det er hyggelig. Men det var jo ikke dette jeg var ute etter! Å være en sinna turist som klager for ingenting og prøver å få ting gratis. Omg. Det er jo slike turister jeg hater.
De forstår omsider at jeg er journalist og trenger både å skrive og å betale forfalte legeregninger – en av regningene er en betaling jeg trodde var betalt men hvor noe har gått feil i systemet. Jeg hadde øyebetennelse og måtte gjentatte ganger tilbake på kontroll. Jeg mener jeg har betalt på maskinen på legekontoret og aner ikke hva som gikk galt. Stresset ved å slite med et hovent, betent øye, formodentlig.
Det er ikke lett å prøve å rydde opp i andres problemer.
Ikke jeg som er problemet…
Men tilslutt løser saken seg. Det er ikke du som er problemet, det er internettet, sier sjefen for restauranten utenfor hotellet endelig – som altså har samme eier. Han høres rasende ut men sier det er slik han er – mot venner også. Så da må jeg tro på det. Han er bare så lei av mennesker, sukker han. Selv er jeg lei av Corona.
Ikke send flere mail
Uansett hvor mye han forstår meg og samme hvor mye han og fruen har slitt med et Vann-problem på en tilsvarende ferietur. Han virker fortsatt frustrert. Og innstendig ber han meg : -Bare kom her. Bare sitt her. Bare vær så snill å ikke send flere mail!
Omg, jeg er flau og samtidig trenger jeg et bad. Veldig raskt. PS; et døgn senere ser jeg en mann med svart krøllete hår og sort t-skjorte stirre på meg i Beach restauranten. En av sjefene. Neste dag virker internettet.
