Annonse

Vinter: Fysisk aktivitet gjør livet lettere og hjelper psykisk

17. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Trening,Velvære Read post in english

Gå en tur og drikk vann, er et råd til alle med hjemmekontor. Og ta deg et isbad, legger jeg til. Fysisk aktivitet som vinterbad og en tur rundt vannet, hjelper psykisk, er min erfaring. Avtal vinterbad med andre og en kaffe etterpå, så har du noe å glede deg til.

De drakoniske tiltakene fortsetter: Det blir ikke noen tur på puben med det første, folkens! Her må vi tenke alternativt. Ved siden av å gå tur og drikke vann, kan jeg anbefale et skikkelig isbad! Hva gjør du for å holde motet oppe? Ha en god uke. Klem fra meg.

Lite å glede seg til på God Morgen Norge

«Lite å glede seg til», sa en vintertrøtt Vår Staude på God Morgen Norge her en morgen. Jeg ser lite på TV for tiden, for det går ikke mange minuttene før en eller annen messer i vei om nye koronaregler. Vi er alle drittlei av reglene og de trøttende pressekonferansene. Selv skrur jeg av TV og radio når de kommer.

Hjelper å komme seg ut

Da hjelper det mer å komme seg ut! Selv har jeg i et år nå badet med lørdagsbaderne hver lørdag på Hvervenbukta i Oslo-fjorden. Det er en koselig strand øst for Ingierstrand og vest for Katten. Her ifører jeg meg onepiecen og går en tur rundt vannet først. Slik er jeg varm i kroppen før jeg isbader med resten av gjengen. Og det er en stor fordel!

Isbad mot vinterdepresjon 

Eventet ble startet av eieren av stedets cafe, Anne på landet som et nyttårsbad. Siden har det eskalert og vi er nå opptil 30 som stiller på felles vinterbad hver lørdag formiddag.

«Dette gleder jeg meg til hele uken. Det er så gøy.» «Isbad fikk meg igjennom vinteren i fjor. Det reddet psyken min,» er klare og positive tilbakemeldinger fra deltagerne.

Slushbad og isbad

Forrige lørdag deltok jeg på mitt kaldeste isbad ever! I romjulen var det slush-bad; og det var kaldt nok. Denne lørdagen var havet helt islagt, og initiativtageren prøvde å lage vei ut ved hjelp av en stige. Forrige lørdag blødde jeg fra låret etter badet etter møtet med en krass isblokk. Nå gikk jeg litt saktere uti, som første kvinne og fikk bare en liten skramme… Vi var 7 badere denne hittil kaldeste lørdagen i 2021.

Euforisk å ligge med isvann til halsen

Om jeg gruet meg og frøs litt i forkant, forsvant all angst i møtet med ishavet. Det er noe euforisk i å ligge med isvann til halsen med isflak og ishav rundt deg og ta inn det vakre synet av snødekte trær og hav og ikke minst solen. Når solen skinner, er alt bra. Den gir D-vitaminer og lys. Selv løp jeg uti tre ganger lørdag. Det bemerket eieren av Anne på landet. Han klarte kun en. Han ble nummen på bena. Selv fryser jeg mest på hendene. Men når jeg har vært uti to ganger, er kroppen og huden liksom lammet, den brenner og føles varm. «Da kan jeg ta to turer til,» forklarte jeg Bendik. Han ristet på hodet, og forsto det ikke. Men han hadde overnattet ute i marka helgen før og måttet sage ved for å holde varmen: Det var kaldt nok, og det tror jeg på.

Øvelse gjør mester

Etter et år som isbader, klarer jeg stadig mer. Jeg puster roligere i vannet og kan ta flere svømmetak. Min favoritt er å legge meg på ryggen og  sprute med bena. Samtidig roper jeg et eller annet som herlig, deilig, knallvarmt. «Hun der er helt gæren,» sa en tilskuer. Om det er gæren i positiv betydning, så tar jeg det gjerne til meg.

Født sånn eller blitt sånn?

Født sånn, tror jeg.

1.I kjedelige stunder i barndommen, tok jeg også kreativiteten til hjelp. Jeg dro med meg lillebror ørten ganger på skitur frem og tilbake til en gravlund. Hver gang vi kom hjem fikk vi et kamferdrops av farmor. Når jeg tenker på det nå så var det nesten litt manisk. Vi var ikke i ro.

2.Jeg badet i fossen på fjellet der vi hadde hytte. Det var kaldt, men ga en viss spenning og et kick  og det fikk tiden til å gå. På samme måte hjelper isbad meg i corona-årene 2020-2021. Jeg liker også å veksle mellom saunaog kaldkulpen på  The Well. Men kaldkulpen der er 16 grader – i havet er det minus en!

3.Jeg dro på aketur da jeg besøkte mormor og morfar på Eidsvoll. Der var det kalde vintre og noen kjedelige timer innimellom. De likte seg best inne og i hagen, jeg måtte lenger ut. For å øke spenningsnivået, gikk jeg av og til tur alene i mørket. Og da hendte det at jeg tok av meg noe av klærne og liksom bykset ned i snøhavet, uten at noen så det. Det var spennende og jeg kjente ilinger i hele kroppen, før jeg tok på meg klærne og gikk hjem. En viking var født…. 😉

4. Av mindre hyggelige iskalde opplevelser, var den gangen jeg som liten jente satte fast tungen i en issvull på trappen. Jeg var nysgjerrig og slikket på den. Ikke så smart. Morsommere var det å suge på lange istapper som datt ned fra hustakene. Og å smake på snø. Kanskje noe vi kan begynne med igjen?

Liker kontrastene 

Min mor hadde hatet isbad. Hun har alltid brukt lang tid på å komme uti vannet og gått fort inn igjen. Så jeg har det ikke fra henne. Hun tåler ikke for mye varme heller, hun holder seg i skyggen. Selv liker jeg både det veldig kalde og det veldig varme. Jeg har behov for kontrastene.

Sugen etter å reise igjen

Jeg husker jeg var med min far på noen lange svømmeturer – frem og tilbake over noen vann. Kanskje er det fra den siden av familien. Han elsket også varme svaberg som meg. På en dårlig dag er det det eneste som hjelper – i tillegg til isbad da. Varmen fra et svaberg eller en sauna føles som et mykt teppe rundt kroppen. (Varm sand mellom føttene er selvsagt like bra.) Det gir ro. Farmor var kristen og forsiktig, og jeg husker ikke om hun badet, men hun var eventyrlysten, som meg og hun var en fjellgeit, lett til bens. Hun dro alene til Marokko og red på kamel. Det var kult. Den som kunne reise igjen!  Jeg er sugen…

Like kjedelig som ungdomstiden

2020 og starten av 2021 er like kjedelig som barne- og ungdomstiden. Mye er stengt og lite skjer. Kanskje det er derfor vi igjen må bruke fantasien og finne nye utveier. Som å isbade, gå tur, drikke farris og telle skrittene eller lage scrapbooks og skrive blogg. Skrivingen har jeg etter mormor, hun var forfatter.

5 gode tips til isbading

Her er masse gode tips til isbadingen –  bloggen er fra februar i fjor og forteller om mitt andre vinterbad. At vi fortsatt er i coronatid, er nesten uvirkelig – men sant.

Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!

Les også: Tips fra en psykolog: Gå i eget tempo ,vær et menneske blant menneskene 

Masse lykke til med alle aktiviteter.  Hva gjør du for å holde ut?

Les også: Wim Hof, The Ice Man: Riktig pust og isbad gjør deg sterkere

Les også: Isbad mot virus: Derfor virker det. Hold hodet kaldt og hjertet varmt.

Les også: Tine i karantene: Jeg holder coronaviruset unna med isbading!

Les også: Dag 1 i karantene: Jeg vinterbader og går tur med to meters avstand

Les også: Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!

Les også: Coronatider: Dag 12 i hjemmekarantene: 6 survival tips fra barndommen

Annonse

De beste rådene: Slik takler du koronafrykt og usikre tider i 2021.

14. januar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Jeg hadde håpet vi kunne starte 2021 med blanke ark og fargestifter. Det kan vi på et vis også, men samtidig er de fleste preget av de usikre tidene vi lever i. Jeg har lett i fjorårets tips- og råd-saker – og trykker noen av de på nytt. Husk vitamin C, D3 og sink, fettsyrer og en tur ut, helst i dagslys! Møt noen venner på kaffe og snakk om situasjonen. Gi en klem, vær åpen og ta i mot tips fra andre. La deg inspirere til en lettere hverdag.

1. Det har snart gått et år siden jeg skrev bloggsaken Redd for Corona-virus? Slik blir du kvitt angsten. 6 gode råd . For deg som fortsatt er redd, ta med deg  6 enkle tips her!

2. Maskebruk i Norge har radikalt endret seg etter at jeg skrev bloggsaken Sterk strid: Å bruke maske mot Corona-smitte kan gi større sjanse for å få viruset. Bloggen ble skrevet i slutten av mars 2020. FHI sa i fjor vår at maske er lite hensiktsmessig utenom sykehusbruk, men på slutten av året fikk Høie overtalt FHI til å gå med på munnbindtvang en rekke steder. Vi som stolte på vitenskapen steilet. Fortsatt kan vitenskapen gi oss rett. Forskere mener frisk luft og sollys (vitamin D) , ikke masker, var det som hjalp pasienter som var rammet av Spanskesyken i sin tid. De som ble holdt utendørs, frisknet til. Det gir ettertanke. Vi må ikke gjemme oss under dyna og under maskene. Vi må ut og puste fritt!

3. 11 tips: Unngå å bli syk av coronaviruset: Slik styrker du immunforsvaret! I likhet med indremedisiner Fedon Liundberg er jeg opptatt av alt vi kan gjøre selv for å bedre helsen og styrke immunforsvaret. Denne saken har blitt kalt kvakksalveri og konspirasjonsteori, men er ingenting av dette! Å ta vitamin C, D3 og sink samt fettsyrer og samtidig spise mer av den sunne maten, gjør deg mer styrket mot alle typer infeksjoner, også coronavirus! Ta med deg rådene her!

4. Helseguru Kari Jaquesson i strupen på Bent Høie; Helt oppsiktsvekkende! Kari Jaquesson ble et yndet hatobjekt da hun gikk ut mot smitteverntiltakene på video. De gode helserådene hennes er det uansett verdt å ta med seg. Kari steilet da Bent Høie ikke ga et eneste helsetips. I denne saken gir hun enkle råd om hvordan du selv tar vare på egen helse.

5. 8 råd i krisetider: Disse knepene kan hjelpe deg! I disse krisetider er det ikke bare coronakiloene som veier tungt. Mange har mistet jobb og kunder, noen er ensomme. Mange må sitte hjemme. Her er 8 råd som kan hjelpe i en vanskelig tid. Noen av disse rådene er inspirert av online seminarer jeg har lyttet til i forbindelse med denne krisen. Blant disse er Svein Harald Røine som har gitt ut boken Modig.

6. Tung og motløs etter coronaperioden? Slik kommer du ut av depresjonen Jeg har snakket med flere som sliter psykisk etter den tøffe coronaperioden med forbud og nedstenging av Norge: En har ligget i senga i flere måneder, en annen har lagt på seg og sliter med å komme seg ut. Flere kommer ikke opp av sofaen og er isolert. De har mistet livslyst,  tiltakslyst og energi og er helt satt ut av spill. En av de ba meg skrive om hvordan folk kan komme ut av depresjonen og komme i gang med livet igjen.  Her er 11 tips – til deg.

7. 10 råd fra fagfolk i koronaens tid: Hold på rutinene; tenk på noe annet og vær aktiv! 10 gode råd mot bekymringstanker: Her er fagfolkenes råd i den krevende tiden vi er inne i: Hold på rutiner. Spis god mat og legg puslespill. Mal en garasje. Kle deg pent. Chatt med noen. Skriv ned helserådene på en lapp. Få tankene over på noe annet enn frykten. Kom deg ut på tur, anbefaler psykologer og leger. Jeg har samlet de beste tipsene i denne artikkelen.

8. Tips i coronatid: Ikke vær som alle andre: Våg å tegne utenfor strekene Til deg som virkelig vil starte det nye året med blanke ark og tegnestifter. Prøv å male et bilde! Jeg trodde jeg var kreativ og uredd. Da jeg deltok på online malekurs i nedstengte Norge, oppdaget jeg likevel frykten for å dumme meg ut. Anett Sturk oppfordrer til å tegne utenfor strekene – i alle aspekter av livet. Når våger du deg utenfor sporet?

Annonse

Demonstrasjon mot koronarestriksjonene: Hjelp – jeg skal holde appell

11. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Da FB-gruppen Røde Luer spurte om jeg ville holde appell under demonstrasjonen for frihet og gjenåpning av Norge, sa jeg ja. Jeg tenkte det var en god utfordring for meg selv. Her er hele appellen: Oppdraget var at den skulle være fra meg Helsetine, som blogger: Talen skulle være personlig og inneholde noen historier. Samtidig ble det litt appell også.

Alvoret gjorde meg uredd

Jeg var nervøs og jeg visste ikke hva jeg skulle si. Da jeg tok med meg macen på café løsnet det, og jeg fikk skrevet det jeg trengte og vel så det. Det gikk tid til å korte ned og lese appellen høyt for meg selv, for å se om jeg holdt meg innnenfor tidsskjemaet. På årets kaldeste dag, og etter to andre appellanter var det endelig min tur. Da var jeg ikke nervøs lenger. Jeg var iskald. Viktigheten av å stå der og delta, gjorde meg uredd.

Her er hele appellen jeg holdt under demonstrasjonen 9. januar 2021. 

Hei, jeg heter Tine Holm

Jeg startet dagen med et isbad. Det er snart det eneste som er lov nå. Det var 1 grad i sjøen. Det er varmere enn det er der inne (peker mot Stortinget.)

 Jeg skal først si litt om meg selv og så får dere min personlige reise gjennom pandemien.  Jeg er helsejournalist og har bloggen Helsetine.  Jeg har vært journalist siden slutten av 80-tallet. Jeg har jobbet for Aller, Egmont, NRK, Aftenposten og jeg har hatt ledende stillinger.  Nå er jeg frilanser.

To ganger har jeg vært listekandidat i AP. Da de innførte maske på lokaltoget og kjøpesentrene i høst meldte jeg meg ut. Jeg kan ikke være medlem av et parti som bryter med menneskerettigheter og som ikke gjør noe med situasjonen? For hvor er opposisjonen? Hvem kan vi stole på?

Journalistene, som jeg var på samme side med, har sviktet samfunnsoppdraget.  Jeg er journalist i hjertet og det er vondt å se hvordan media har talt myndighetenes sak. Billige klikksaker virker som rene skremselspropagandaen. Hvor er gravejournalistene? Hva med de kritiske røstene? At en 95-åring dør på sykehjem er ingen nyhet og spekulativt å skremme folk med.

Verden er snudd på hodet – og helt andre folk er i min gjeng nå. Det er dere.

Det er snart 10 måneder siden Erna stengte ned Norge. Nå  fikk vi  ny lockdown over natta. Erna hadde snakket med Høie – ikke om bekymringen for barn og unges psykiske helse sånn som Helsesista har advart så kraftig om  – nei bekymring for SMITTEN.

Er det greit å stenge igjen med det lave smittetrykket vi har og så få på sykehus? La unge og folk som sliter i stikken enda en gang. Nei.

Jeg var naiv de gangene landet åpnet opp igjen . Jeg trodde det ville vare.

Det oppleves som å være i et  forhold med psykisk vold og kontroll. Når partneren har vært snill noen uker, så blir han slem igjen. Du blir herset med, du mister rettigheter igjen, du blir kontrollert og forvirret. For det er det jeg opplever skjer her.  Min og din stemme teller ikke. Vi blir ikke hørt.  Vil vi ha det sånn?

Da Erna ville ha alle hjem til Norge var jeg på Tenerife.

Jeg var på treningsreise med 20 damer. Vi skulle jo ikke hjem til Norge. Vi skulle trene! Noen ble redde og skalv av angst.  De dro hjem. Flere av mine venner er like redde fremdeles. Det er helseskadelig å skremme folk på den måten. Skandale.

To dager før vi skulle hjem ble stranden, bassenget og fellesområdene stengt . Ordre fra myndighetene. Hotellstaben mistet jobben og måtte dra hjem. Ingen var syke der. Vi måtte holde oss inne.  Lyder det velkjent? Ja for det er sånn vi har hatt det siden.  Vi har levd i et tyranni hvor menneskelig kontakt begrenses og alt stenger ned uten at vi får gode grunner for hvorfor.

Vi var tre jenter som reiste hjem til Gardermoen sammen. Folk skrev til oss på messenger at vi var idioter, at luftrommet var stengt og at vi ikke kom oss hjem. Det trodde ikke vi på. På flyplassen snakket vi om pandemien. Blir vi lurt – spurte en. Hun som jobbet i helsevesenet svarte. Ja, sa hun. Dette kjente jeg på.

Som helsejournalist har jeg intervjuet mange syke. Mammaen til en ung kvinne som tok livet sitt. Jenter med spiseforstyrrelser. Fattige barn i Mali. Kreftsyke. En fikk brystkreft med spredning. Hun lever ikke lenger. Influensa overlever de fleste. .

14 dager karantene var straffen for den turen til Tenerife. Jeg blogget om det, og har sjelden fått så mye kjeft. Jeg kunne ikke si høyt at jeg kjøpte en stemorsplante og en is med to meter avstand. Jeg måtte isolere meg 24-7. Det flommet over av tante Sofier og coronatroll. Alle visste hvordan jeg skulle oppføre meg.

Men å ta fra friske mennesker bevegelsesfriheten er ikke lov. Karantene er ikke lov. Det strider mot grunnloven. Hvorfor finner vi oss i det?

Frihet er viktig for meg. Menneskeverd, rettferdighet, respekt Samhold. Integritet. Sunn fornuft. At ting gir mening. Å stå opp for det vi mener. For vi er ikke sauer som skal kues av myndighetene. De skal ivareta våre rettigheter, ikke ta dem fra oss.

Mine sommerplaner gikk i vasken. Dagene gikk i ett. Men jeg husker at jeg møtte coronabestemor på stranda. Og hun var sinna. Hun ropte at jeg lå for nær henne og barnebarna. Barnebarna var ikke der og jeg var 3 meter unna. Jeg flyttet meg.  Etter dette så kjøpte jeg meg meterstokk – en sånn som Høie har – for å vise coronatroll at jeg holder meteren.  Den er også fin å fekte med og få bort sinnatroll med.

I høst trengte jeg miljøforandring og jeg dro til Tyrkia, til Alanya i seks uker. Jeg fløy uten munnbind. Norwegian godtok legeattest mot flyangst. Jeg  snakket med fastboende med stor slekt og masse venner. Ingen kjente noen coronasyke. Dette er politikk, sa de. Gutta  jobbet  med munnbind og visir i sterk varme. De kunne få store bøter uten. Det var vondt å se. Da visste jeg ikke at munnbindtyranniet skulle komme til Norge også. Jeg trodde ikke det var mulig.

Jeg holdt  meg steder jeg ikke trengte munnbind. Vi danset på barene etter at politiet var ferdig med runden. Sjekketrikset fra de innfødte var – jeg har ikke corona. Det var morsomt.

Mange slet med psyken – som her. En båteier med to småjenter sa at det var umulig å holde barna inne under portforbudet. Han tok de med i smug på motorsykkelen og kjørte til havet, der jentene kunne bade. Han var bekymret for skolebarna. De har ikke fått gå på skolen i hele år. Nå er det portforbud etter 21 og folk i Alanya som før hadde  jobb og klarte seg selv, får utlevert matpakke.

Etter 6 uker på reise, tok jeg en blodprøve hos legen min. Jeg hadde ikke antistoffer mot covid 19. Hvor smittsom er viruset da? Testene er upålitelige og viruset er ikke identifisert. Blir vi holdt for narr?

Det er lite fokus fra regjeringen på psykisk helse. På livskvalitet. Hjertet mitt blør for de som har det vanskelig, for ensomme og alle som mistet jobben. Jeg har selv følt på angst og ensomhet. All denne lidelsen for at noen skal holdes liv i på sykehjem. Og nå skal de få vaksinen først. De eldste og sykeste, folk med Alzheimer som helst vil dø.

Jeg er overrasket over hvor lite FHI ble lyttet til. Over at Guldvog og Nakstad i Helsedirektoratet fikk all makt. Camilla Stoltenberg protesterte – men nå er hun enig i alt Høie vil som en annen Judas. Har hun fått munnkurv?

«Så dum hun er da. Hun burde jo vært på folkets side,» sa en bekjent. Camilla avlyste sin nyttårsmiddag istedet for å si at såpass må vi unne oss.

Nå skal vi ha så få nærkontakter at jeg ikke kan snakke med meg selv i speilet. Barn og unge fratas fritidsaktivitene igjen i Oslo. Det er uansvarlig av myndighetene å ikke gi råd om hva annet vi kan gjøre for å holde motet oppe.

Jeg kjenner mennesker som går på veggen, de har mistet livsgnist og potens. De kommer seg ikke ut. Er det slike zombier vi skal bli til? Vi skal godta en helseminister som sier at du og jeg ikke kan klemme, date og ha sex. Jeg har friskmeldt dating på min blogg, men Høie dukker opp i garderobeskapet. Vi må jo leve livet ,folkens. Og en tidligere frilanskollega gjør det. Han dro til Rio de Janeiro for å møte en lokal venn og nå synger de nå koser vi oss sammen på terrassen. Så det er muligheter.

Flere er sinte over at jeg som helsejournalist og blogger bruker min stemme til noe annet enn å minne om smittevernregler.  Men jeg er ikke Erna Solberg. Ligner jeg på henne?

Jeg har blitt hengt ut som Kari Jaquesson-fan, som kvakksalver, vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker. Noen håper jeg og mine blir syke av corona. Jeg ble latterligjort fordi jeg delte helsetips fra Fedon Lindberg om å spise grønnsaker og vitaminer.  Å styrke immunforsvaret, spise sunt og trene er konspirasjonsteori.  Det har ingenting med covid-9 å gjøre . For en løgn.

Siden min Helsetine på FB er truet fordi jeg delte en video hvor dyktige leger i The World Freecom Alliance sa sin mening om viruset. Fakenews sier FB. Jeg kan ikke lenger bruke annonser og de begrenser hvor mange som ser siden. Det er sensur.

Men jeg vil bruke min stemme til å si det jeg synes er viktig – selv om ikke alle liker det. Dugnaden var aldri en dugnad. Det var tvang. Og hvorfor skal vi tvinges til å ha denne bleia i ansiktet som så mange eksperter har sagt at er unødvendig, ikke virker og kan ha  bivirkninger. Det går på integriteten løs.

Jeg har sagt min mening til det lokale Røde Kors – jeg synes ikke det er riktig med masketvang på leksehjelpen. Det endte i en uenighet. Men nå  har jeg fått en hyggelig melding fra generalsekretæren i Røde kors, Bernt Apeland. Alt godt herfra, skrev han.  Det varmer.

Da jeg handlet vin på polet før jul, ble det også vanskelig. Jeg ville handle uten maske, med avstand. Vekteren sa han kunne kaste meg ut. Jeg sa fra til ledelsen, og fikk en beklagelse. Jeg trengte ikke bruke maske. De skulle snakke med de ansatte. Så det nytter å si fra.

Vi som kjemper for frihet får  høre at vi har negative holdninger til smittevern. Men vi er gode mennesker og står for mye bra, det stemmer ikke. Vi må klage, ta det videre om ting skal bli bedre.

Makten er for sterk og vi kan ikke gjøre noe, sier flere av mine bekjente. Alle kan gjøre noe. Vi kan fortsette å stille spørsmål og være kritiske.  Bruke stemmen. Å delta her gjør meg sterkere, dere gir meg styrke. Det er meningsfullt å kjempe for frihet og gjenåpning av Norge, å stå sammen om noe.

Jeg skal avslutte med å lese et dikt jeg liker godt  og som passer for alle:  Det kan også leses av alle som tar på den masken bare fordi de er redd for å få kjeft av naboen på butikken. De har brukt den masken i en måned.

Våg å være ærlig
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.

Hans-Olav Mørk.

Les også: Ulovlige koronabestemmelser: Demonstrerte for frihet og kjærlighet; mistenkeliggjort i media.

Les også: Isbad mot virus: Derfor virker det. Hold hodet kaldt og hjertet varmt.

Les også: Wim Hof, The Ice Man: Riktig pust og isbad gjør deg sterkere

Jeg har fått gode tilbakemeldinger på denne appellen: Levende, inkluderende og to the point, god og underholdende og akkurat passe lang, er noen av tilbakemeldingene jeg fikk. Det varmer. Jeg var nemlig ganske sliten på kvelden.

Takk til alle som bidrar til å skape et bedre og friere Norge. Dere er mange og dere vet hvem dere er. 🙂

Respons på appellen her:

«Hei Beklager så veldig, veldig mye at jeg ikke har svart deg før nå. Det har rett og slett kommet så mange meldinger siste ukene ifm. Røde luer, at tiden ikke har strukket til. Takk selv for markeringen, og ditt bidrag Kjetil Dreyer har sendt meg fullkvalitetsdekning av hele markeringen. I den er du inkludert. Jeg håper jeg får tid til å legge ut ditt fine bidrag i helgen. Det var MANGE som kommenterte at du rørte publikum, eller var «rå» Så bra jobba! Klem  Takk. «

Ann Helen.

Mer om FB-gruppen Røde Luer for frihet og gjenåpning av Norge her. 

Annonse

Jeg ble sensurert av The Well av samme grunn som TV2-Linn: Blondiner får ikke bruke ordet diktatur!

11. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Trening,Velvære Read post in english

TV2s Linn Wiik fikk høre at hun bommet kraftig da hun skrev at Erna var en diktator og at vi lever i et diktatur. Kronikken måtte skrives om. På samme måte ble jeg sensurert da jeg skrev at diktaturet Norge gjorde vin på The Well ulovlig få timer etter at jeg hadde vært der. Det ble for sterkt for The Wells venner. Får ikke blondiner være morsomme?

Menn deler drittprat i pausen

Har du hørt menn på pauserommet eller i garderoben? De raljerer og brøler, bruker store ord og deler i følge seg selv – en haug med drittprat. Her kan de henge ut både seg selv, damer de kjenner og samfunnet.

Når kvinner prøver det samme, blir det ikke like gøy. Det er faktisk mange som har erfart at kvinner ikke får ironisere og være morsomme i samme grad. Kvinner skal le av menns vitser, ikke være morsomme selv, mener noen.

I tillegg har det blitt veldig smalt i coronatid hva man kan fleipe om og ikke:

Linn måtte endre tittelen

Da TV2-Linn skrev en småmorsom kronikk om diktaturet Norge, fikk hun haugevis av kjeft. TV2 og Linn måte beklage, og kronikken skrives om. På få timer var ordet diktatur borte og tittelen ble endret fra VI LEVER I ET DIKTATUR til DRITTLEI.

Ble plassert milevis fra badevenninnen

Selv erfarte jeg det samme, da jeg skrev en bloggsak om en opplevelse på The Well: I restauranten ble jeg plassert noe som føltes milevis fra min badevenninne. Det var nesten komisk. Hvor farlige kunne vi være for hverandre og kelneren? Jeg drakk et glass vin – det var ikke lov i bassengbaren lenger – men det var lov når man spiste mat samtidig i restauranten.

Må være lov å sette ting på spissen

Få timer senere var ikke DET lov heller; Erna forlangte skjenkenekt i hele landet i to uker! Dette inspirerte meg til å bruke ordet diktatur-Norge i tittelen på et blogginnlegg om nyttårsopplevelsen på The Well. Det er å sette det på spissen, men det er et ord mange tyr til, nærmest i desperasjon og sikkert litt ironisk.

Det som skjer i Norge om dagen er så langt fra normalen og fra demokratiske spilleregler at vi må få lov å snakke om det. En advokat har senere gått ut og sagt at dette nye tiltaket om nasjonal skjenkenekt er ulovlig. Forbudene og påbudene gjelder foreløpig frem til 18. januar, og fører til at serveringssteder over hele landet ser seg nødt til å stenge dørene igjen. Noen må også avlyse planlagte gjenåpninger. Hoteller og spa-anlegg bør skjermes, er min mening.

Postet blogginnlegg i The Wells venner

Problemet startet da en venninne sendte meg invitasjon til Facebook-gruppen The Wells venner. Her postet jeg to bloggsaker om The Well til en leser som etterspurte informasjon om stemningen på spa-senteret.

Ville ikke ha politikk på siden

Tilbakemeldingen fra The Wells administrator var at de ikke ville ha politikk på siden.  Om jeg kuttet tre ord fra innledningen, kunne jeg poste innlegget igjen, skrev han. Han la til for egen regning at jeg skrev bra.

Endret og ble sensurert på nytt

Jeg skrev om setningen. For egen regning ordet diktatur lenger nede i teksten til en følelse av diktatur. Ordet diktatur i tittelen fikk stå. Da jeg postet innlegget på nytt, gikk det ikke lang tid før en mannlig leser kommenterte: «Hva er diktatur?» Jeg svarte litt morsomt med at jeg hadde satt det på spissen. Minutter etter var innlegget fjernet igjen. Da jeg spurte admin på messenger, svarte han at jeg måtte skjønne at ordet diktatur ville by på problemer. Jeg måtte altså selv ta ansvar og skyld for et innlegg han hadde godkjent med de endringene han ba om.

«Jeg kommenterte at jeg ikke kunne vite at hans lesere ikke ville forstå ironien. Så beklaget jeg misforståelsen.»

Ikke snakk om det 

1.Blondiner/kvinner kan ikke være morsomme. 2.Den meget spesielle situasjonen vi er inne i, hvor The Well har måttet stenge i flere perioder og må forholde seg til de villeste drikke- og smittevern-regler  – skal ikke diskuteres. 3.Gruppen er altså kun til for å klage på maten, slitsomme gjester og diskutere om det er bra nok smittevern og renhold.

«Det er mange grupper hvor du kan boltre deg,» mente admin. Hvor?

Jeg er «drittlei.»

Les også: Varme bad og sauna i samvær med andre er sunt for psykisk og fysisk helse

Annonse

Stenge-Norge:Jeg nøt et glass på The Well med avstand- timer etterpå var det forbudt

4. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Dette skulle være en blogg for å ta opp urimelig avstand. Jeg ble plassert flere meter fra mitt bekjentskap og måtte rope for å bli kjent. I tillegg trodde jeg at jeg bestilte hvitvin på spansk, men endte opp med rødt. Timer etterpå var det bagateller: Myndighetene innfører skjenkestopp i hele landet i januar. Når kan vi nyte et glass igjen?

«Es muy rico.»

Badesøndag

Dette er ordene jeg skal huske i uker fremover. Jeg har avtalt svømming og lunsj med en badevenninne. Stedet er The Well i min hjemkommune som utrolig nok fikk lov å åpne igjen før jul. Nå er det badesøndag. Vertinnen i restauranten møter oss med et smil. «Håper at damene trives. Det er sol i dag og dere kan nyte utendørs jacuzzi eller vamt utendørs bad og få med dere noen solstråler samtidig.»

Tynn meny

Vi takker ja til forslaget. Først skal vi spise. Overrasket ser jeg at menyen inneholder pizza only. Det vil si, det er to salater og to småretter i tillegg. Uansett tynt.

«Vi får ny meny i morgen,» forklarer den spanske servitøren.

Jeg husker ham fra i sommer, fra pool-baren. Han fikk stedet i skogen til å virke litt mer eksotisk, for også da lengtet jeg til Spania.

Smigrende spansk kelner

«Nå er jeg et halvt år eldre, men du ser yngre ut,» sier han smigrende. Han kaller oss guapas – det betyr vakre kvinner. Jeg vil friske opp spansken og bestiller et glass på spansk. Men språkkunnskapene har falmet, for glasset han kommer med er rødt, ikke hvitt. Han overtaler meg til at det likevel er det rette valget.

Ubehagelig lang avstand

«Es muy rico,» sier han. Meget velsmakende, altså. «Så var det vel meningen med rødt i dag,» roper jeg til bordvenninnen. Hun sitter flere meter unna meg, og jeg savner meterstokken. Slik kunne jeg vist the Well-vertinnen at stolen på siden er mer enn nok avstand til lunsjvenninnen. Men de står på sitt. Det blir for tett. Puuh.

Greven og Grevinnen

Verden er så spesiell nå, at det er vanskelig å argumentere. Jeg vet at det ikke er The Well, men lokale myndigheter som setter reglene og begrensningene. Likevel: Du kjenner når du har noen så tett på deg at intimitet føles ubehagelig.

Det er faktisk også en grense hvor avstanden, når du skal prate sammen og ha et samvær rundt et måltid, føles for lang.

Det er som da jeg og en venninne skulle spise på Olivia på Aker Brygge i Oslo i våres. Da også ble vi plassert som Greven og Grevinnen, på hver vår ende av et altfor langt bord. Den gangen klarte vi å flytte oss til et bedre bord. Ikke nå. Vi får ingen options. Jeg peker på et rundt bord hvor det sitter 3 menn tett i tett, men får beskjed om at de bor i samme hus. Virkelig?

«Vi er vel bare venninner? De må splitte oss.» Hallo? Deler de ut ropert også?»

Takknemlig

Vår servitør mener at vi må være takknemlig for at stedet i det hele tatt er åpent, mange andre steder i Europa er det stengt nå. Det er jo sant. Selv måtte han droppe turene til Thailand og Spania – to ganger. Terrible!

Rikelig med mat

Jeg går for en focaccia -lignende smårett med dipper, min bordvenninne går for tunfisksalaten og alkoholfritt øl. Begge rettene er rikelige. Min rett er i tillegg rimelig, under hundrelappen. Og glasset med rød italiensk vin, er som vår spanske kelner sa, muy rico. Når jeg svømmer i bassenget etterpå, har jeg fortsatt ordene i hodet: De vil liksom ikke ut. Muy rico.

Skjenkestopp i hele landet

Men hvor lenge var Eva i paradis: Når jeg kommer hjem, er det første jeg leser at Erna har innført skjenkestopp i hele landet i 14 dager, til tross for svært lave smittetall. Glasset med vin i restauranten på The Well søndag ettermiddag, kan være det siste på lang tid. For vi har sagt ja til ledere som kjører ettpartipolitikk og gir oss en opplevelse av «diktatur». Det kan føles som stokk og stein og panikk-politikk uten logikk.

Muy triste.

Les også: Varme bad og sauna i samvær med andre er sunt for psykisk og fysisk helse

Annonse

Varme bad og sauna i samvær med andre er sunt for psykisk og fysisk helse

30. desember | Artikler,Helse,Nyheter,Trening,Velvære Read post in english

Sugen på menneskelig kontakt, fant jeg meg selv sittende i lang samtale med en flyver i boblebadet. Mens det tidligere var jacuzzien, svømming  og badsturitalene jeg kom for, var nå hvert smil, hvert tegn på øyekontakt og hver lille samtale på spaet som et livgivende smykke: Det viser hvor farlig det er å la seg dumme ned, godta masker og unngå sosial kontakt. Vi blir redde og stumme og det blir så altfor lett å kontrollere oss. Vi er mennesker, og vi trenger andre mennesker.

Pass deg – det er såpeglatt

«Her må du passe deg. Det er såpeglatt.» Den voksne mannen advarer meg med vennlig mine Han er redd for at noen skal skade seg på vei til den utendørs jacuzzien. Her må det strøs med sand eller legges varmekabler, er vi enige om. Vi kunne sagt det til selveste sjefen: Stein Erik Hagen. At tryner noen her, så sliter han. Hagen satt nemlig midt blant oss på et formiddags-spa-rituale på The Well, selveste lillejulaften. «Det går vel dårlig for ham nå etter nok en lockdown,» sukket jeg. «Det er ikke synd på ham. Han skriver bare av tapet på firmaet,» opplyste et eldre ektepar. De kjenner noen som kjenner. Å ja. Den er grei! Nå er jeg på vei til det utendørs boblebadet. Det jeg pleier å bruke er borte – på grunn av byggingen av Hagens spahotell. Det andre er isbelagt.

Felles trøst

Rene holkeføret altså.. Vi tripper med varsomme føtter opp isbelagte trappetrinn, jeg i plastsandaler, flyveren barbent, han liker ikke sandalene,  og vi kommer oss uti. Flyveren er pratsom, han er på vakt, men fikk fri. Da koser han seg her i dag. Det gjør jeg også. Vi er glade for at spaet har fått lov å åpne igjen. Vi er enige om at maskepåbud er forferdelig og at 10 måneder med restriksjoner får være nok. Flyveren har kranglet med noen om masker på et senter, og jeg har fått kjeft for å bry meg. Sånn sett er vi likestilte. Han sier at der han kommer fra, kjører folk milevis av gårde for å nå et senter uten maskeplikt. Det forstår jeg godt. Jeg velger selv butikker uten regler. Han tusler mot et steamrom og jeg følger etter; som har jeg fått en venn i nøden.

I en badstu, to etasjer nedenfor,  treffer jeg to kolleger på tur. De driver et bilfirma sammen, den ene fra Bergen, den andre fra Oslo.

Sensitiv mot sterke dufter

-Kan jeg gå  ut under ritualet, spør bergenseren meg. Han har ikke tatt sauna på lenge og synes det er for varmt. Dessuten tåler han ikke sterke lukter. «Du kan gå ut, men da kommer du ikke inn igjen før etter pausen,» hvisker jeg til ham. Spamesteren er kvinne, ung og energisk og hysjer på oss. Hun dundrer på med sterke dufter av mentol, sitron og bjørk: Sensitiv til lukter, hahaha – han kommer til å slite. Pausen er en dupp i kaldkulpen. Jeg har isbadet i vinter, og føler meg mer enn klar for en dupp her. Faktisk klarer jeg nå svømme noen runder før jeg går opp igjen. Bergenseren hakker tenner. For kaldt, for varmt, hva er greia? -Han har jo ikke ett gram fett på kroppen, flirer vennen. Vi snakker om corona. Om restriksjonene. De er det mange av i Bergen. Han som bor der skal ikke ha livet sitt stanset av denne pandemien. «Vi satt ikke hjemme. Vi leide en suite, kledde oss pent og gikk opp en og en.» Så bra, nikker jeg. Bra.

Vi er mindfucked

Og hva er det som skjer, egentlig: Vi er vel mindfucked eller noe, mumler han innbitt. Ja! svarer jeg. Det er bra ord det der! Mindfucked. Hele verden er mindfucked. Og nå må vi få stanset det.

Gutta har bestilt bort i restauranten. De skal spise. Flyveren har dratt hjem for å rekke en julemiddag med en slakter og jeg er glad  for å ha funnet noen nye venner. De er litt unge, men det er ikke noe problem. De er hyggelige. Kanskje jeg kan spise med dem? Jeg har lyst til å kaste meg rundt halsen på dem, men jeg holder meg selv tilbake.  Vi er jo ikke i samme «kohort.» Og det er gutta på tur, liksom. Kanskje de har en greie. Jeg får ta en kaffe i pool-baren. Der får man ikke lenger servert et glass vin: Det må spises i restauranten om alkohol skal serveres. Kontroll fra myndighetene. Javel. Cappucino og yoghurt duger.

Menneskene

Jeg savner bilgutta med det samme de går.Aldri har jeg skrevet en blogg om sauna, svømming og badsturitualer og vært så fokusert på menneskene. Bare det å se mennesker – når man nå bor alene i coronatid og ikke har gjester hele tiden. Det er jo vidunderlig.

Smittevern over hele ryggen

De som jobber der denne dagen, på lillejulaften, den siste dagen før julaften, er menneskelige. Av kjøtt og blod. Jeg merker varmen. Både en spa-ansatt og en som jobber i baren, holder blikket . Det er som om vi er i samme bås, i samme verden. Som om vi forstår hverandre. Samtidig er mye annerledes. Spaterapeuten ser alvorlig ut. Hun har på seg en sort T-skjorte med SMITTEVERN skrevet over hele ryggen. Det har jeg aldri sett før. Så sjukt.  Det er nok ment å berolige urolige gjester og for å vise at de tar smittevern på alvor, men det er uansett sjukt. Rengjøringspersonell går rundt med masker på og vasker og desinfiserer: Bord og benker som det knapt har sittet en gjest ved og på. Det er også litt sykelig. Tror vi at vi blir evig friske og får evig liv om alle bakterier og virus og spor etter levd liv, viskes bort?

-Det er stille her i dag? spør jeg han som står i poolbaren. Det er ledig plass på badsturitualene. – Ja. Han nikker. -Det er kanskje noen som er litt skeptiske. Skeptiske til hva da, tenker jeg inni meg. Til gullende rene lokaler, såpe og rent vann? – Jeg er ikke redd, svarer jeg. Igjen det gode blikket, som av omsorg. De må følge reglene, men reglene oppleves hinsides. Hvem, hva og hvorfor? Hvordan kan vi godta alt dette? Så mye frykt og kontroll for et mistenkelig lite virus. Mens jeg lurer, går hun med smittevern over hele ryggen forbi. Denne gangen bærer hun en sort maske som i en sørgmodig film. Det er trist og jeg savner å se ansikt hennes.

I samme båt

Likevel er det godt å være her. Utenfor føler jeg ofte at menneskene er delt i to grupper; de redde, maskekledde, og de frihets- og sannhets-søkende. Ikke her. Du kommer ikke på The Well og kaster klærne om du er redd for å bli smittet av corona.

Glemmer meteren

«Jeg glemmer meteren, jeg,» ler en ung kvinne jeg sitter på benken sammen med før et senere rituale. Hun ser på kjæresten sin og smiler. De er søte. Hun sier han har overtalt henne til å få fem barn. Fem barn skal de ha sammen. Jeg føler meg glad på deres vegne og samtidig litt misunnelig. Det toget er gått for min del. «Det er ikke så farlig med den meteren her,» sier jeg og smiler til henne. Vi er jo så rene nå. Kloret og desinfisert.  Skikkelig. Jeg ler av min egen vits: Alle bakterier og virus er borte.

Sixpacken

Hun smiler tilbake. Hun gleder seg til sparitualet. Det er han kjekke, blide  som er flink til å vifte med håndkleet, han med den lille sixpacken, sier hun.

Å, er det det? Vi finner ut av vi står i feil kø. Før var det bare å møte opp. Nå, grunnet corona, er vi kun sikret å få være med på ett spa-event i løpet av dagen, og vi må registrere oss i poolbaren for å få plass. Det føles rart, men på den positive siden blir navnene våre ropt opp. Da blir det hele mer personlig, som på skolen. Jeg får høre noen si «Tine.» Og står du i køen for uregistrerte, stiger spenningen:  Kommer du med eller ikke? Grunnet corona tar de færre inn i saunaene under ritualene.

Den varme vinden

Nå er vi inne. Jenta med kjæreste er rask. Sammen med kjæresten hopper hun opp  på øverste benk. Begge sitter med lukkede øyne og bare nyter varmen og de intense duftene som brer seg i rommet. Selv sitter jeg på nederste benk, jeg synes det er varmt nok der,  og kan ikke vente på at spaterapeuten skal vifte varm intens aufguss-duft i min retning. Woowwwwww. Det blåser en sterk, varm og krydret vind over meg. Jeg tiner opp. Og jeg ser den lille sixpacken.

Det er ikke lov å fotografere på The Well. Bildet er fra Son Spa og tatt av Britt K Andersen.

Les også: Helse og livsstil: Thaimassasje kan hjelpe mot psykiske lidelser

Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!

Les også: Unn deg massasje og velvære: Spa gjør deg lykkelig

Les også: Fotpleie i coronaens tid: Deilig med spapedikyr i trygge omgivelser!

Les også: Tung og motløs etter coronaperioden? Slik kommer du ut av depresjonen

Les også: Fedon Lindberg: 1 av 3 som blir syke av coronaviruset er betydelig overvektige.