Annonse
Selv om det er viktig å tenke på alt vi kan være takknemlig for – er det også ting som skjedde i coronatider som jeg håper aldri skjer igjen. Til det er de for absurde. Her er 6 oppsiktsvekkende nyheter.
- Ikke del bilder på Facebook: Jeg var på treningstur på Tenerife med Jomfrureiser da verden stengte. Tidligere har jeg fått mye skryt for treningsbilder på Facebook. Denne gangen ble noen sinte fordi jeg delte bilder: Dette skulle man ikke gjøre nå, for i Norge var det vanskelig! Hvor er logikken her? Hvorfor kunne vi ikke dele hvordan vi hadde det? De av oss som ikke ble redde og reiste hjem, holdt oss oppe ved å tviholde på treningsglede og samhold. Det var vi stolte av. Rundt oss stengte Tenerife ned og Erna meldte at alle måtte returnere til Norge. På messenger truet folk med stengte flyplasser og sa jeg neppe kom meg hjem. Dessuten skulle jeg rett i karantene! Litt av noen venner! Turen kan du lese om her: Jeg er forbanna så det holder: Vi havnet midt i Corona-marerittet og blir mobbet for det!
- «Du skal ikke være i butikken nå!» På Gardermoen ble vi møtt av politi som spurte om vi skulle rett hjem fra flyplassen. Ja, hvor ellers? Det var nådeløst. I de 14 dagene med hjemmekarantene, fikk jeg mye rare kommentarer på Facebook. Jeg bor alene og det var livsnødvendig for min psykiske helse å komme seg ut: Jeg gikk mye tur, kjørte bil og handlet med antibac og to meter avstand i tomme butikker. Med store øyne leste jeg lange protester fra tante Sofier av begge kjønn: «Karantene er karantene! Andre må handle for deg. Hold deg hjemme..» Verst var kommentarer fra venner om at jeg ikke skulle brukt de 4 minuttene på å kjøpe en stemorsplante på plantesenteret og det ene minuttet på å kjøpe en is på en bensinstasjon. «Jeg måtte ikke si det på Facebook! Jeg kunne drepe vedkommendes mor ved å bevege meg utendørs!» Dette kommer jeg ALDRI til å glemme. Jeg håper aldri det skjer igjen at jeg blir lynsjet for å kjøpe en stemorsplante, migrenetabletter eller en is. Selv hadde jeg vært så flau at jeg ville rødmet av skam over å slenge ut sånt til andre på FB, og sagt unnskyld 5 ganger, men disse folka fyrte løs som om det var deres borgerplikt å ta meg, Coronaviruset. Dag 6 i karantene: Hold avstand og hold deg unna butikken!
- «Nå er jeg så lei av at du gjør deg selv til offer! » Dette er en klassiker å ta bloggere for. Å vise helt normale følelser når man er lei seg eller når folk er ufine, vris til at man «gjør seg selv til offer.» GJØR seg, faktisk. Altså med en helt fantastisk, ubeskrivelig ansvarsfraskrivelse av det man selv utsetter personen for. Bloggere og nettskribenter er også mennesker, akkurat som deg, og det å skrive offentlig er svært sårbart. Mer sårbart enn for deg som gjemmer deg bak et tastatur. Den som klikket på meg på messenger denne gangen, den ene gangen jeg hadde en dårlig dag, var en tidligere sjef i Egmont. Jaja, det er under krisen man får kjenne på hvem som skjuler seg bak maskene. Man får silt bort klovnene, trollene og heksene! Selv var jeg mer oppatt av online training. De deltok ikke der. Som blogger skal man være snill og glad hele tiden. Ta dritt uten å kaste noe tilbake.
- Stengte treningssentre og utetrening i hagl: Jeg hadde ikke trodd det var mulig at Norge skulle stenge ned – ei heller at Sats måtte holde stengt i tre måneder. Da Sats startet opp med utetrening, meldte jeg meg på i rekordfart: Det jeg ikke visste var at treningen innebar fellesjogg til slalåmbakken: Jeg hater jogging og ante knapt hva jeg var med på. Jeg løp pesende sammen med en instruktør helt bakerst i følget med mobilen, et stort nøkkelknippe og en colaflaske fylt med vann i hånden. Gud, det var flaut. Jeg følte meg som Bridget Jones. Men vi kom oss frem, og jeg deltok i halsbrekkende spurter opp bakken og styrkeøvelser i hagl og regn. Selv om dette også var en opptur, er jeg glad for at vi kan trene inne igjen. Samtidig er det deilig at det nå er 21 grader i sjøen, og det føles absurd å tenke på at coronakrisen gjorde meg til isbader! Hvem skulle trodd det! Det ble noe av det mest sosiale og styrkende jeg deltok på i disse lange månedene – det ga meg enorm kraft, motvirket depresjon og jeg vil fortsette. Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!
- Hytteforbud, masker og smitteapp – absurde tiltak jeg håper aldri blir innført igjen i Norge. Folk jeg regner som normalt oppegående, syntes jeg var gal som unnet folk å dra på hytta når jeg ikke har hytte selv. Jeg fikk huden full av kjeft. Kjære Erna. Greit at du markerer virusmakt. Men ikke ta påskeferien fra hyttefolket! Familie i USA som jeg trodde var som meg, begynte plutselig å reklamere for hjemmelagede munnbind og syntes det var en fantastisk idé! FHI har ennå ikke sagt det er smart eller kult med munnbind, men nå må vi fly med maske, selv om det er svært lite smittefare ombord. Absurde tider. Sterk strid: Å bruke maske mot Corona-smitte kan gi større sjanse for å få viruset. En far i Stavanger ba meg holde meg unna ham og familien hans da jeg ikke ville laste ned den svært omdiskuterte smitteappen. Andre sa jeg var ond og slem. Nå er smitteappen stanset av personvernhensyn. Den er ulovlig og folk bes avlaste den. Det sier sitt.
- Gamle som helt i begynnelsen av krisen vek unna meg på gaten og så på meg som jeg skulle vært en farlig IS-kriger, gjorde inntrykk. Håper ALDRI myndighetene og paranoiamestere får skremt opp nordmenn så voldsomt igjen. Man kan dø av frykt! (Heldigvis møtte jeg blide 90-åringer på café noe tid etterpå, og ble beroliget. Overreaksjon, sa de. Stoler du mer på 90-åringer enn myndighetene, raste en venn. Svaret er: så absolutt!) Det som likevel tok kaka, var en opplevelse på stranden: Jeg ble jaget av coronabestemor: Hun påsto at jeg lå for nær barnebarna og at de ville ha en meters avstand. Jeg lå 3 meter unna og påpekte det, men bestemor ga seg ikke. Neste gang truer jeg med meterstokken. Denne bloggen har fått mye oppmerksomhet og delinger og du kan lese den her. Her vil jeg gjerne vite hva du synes, og hvordan man bør reagere når sånt skjer: Jaget fra stranda av coronabestemor: Hold deg unna meg!
Det er viktig å tenke på takknemlighet, og hvor frie vi har kunnet være i coronakrisen sammenlignet med i andre land. Mine tanker har hele tiden gått til folk som har sittet innestengt, kanskje med små barn, i små, tette leiligheter uke etter uke. Her har vi kunnet gå ut. Mine tanker har også gått til alle i turistnæringen i inn og utland som er så hardt rammet nå.
Jeg har vært kreativ og funnet på mye hyggelig, og er takknemlig for alle som har gitt meg støtte og inspirasjon i denne rare tiden – særlig på sosiale medier. Blant disse er danske Happy-Frank som jeg trente online zumba med på stuegulvet under hele krisen. http://helsetine.no/tine-i-karantene-dag-9-dagens-survival-tips-dans-pa-stuegulvet-og-vaer-glad/
Mer om takknemlighet i et annet innlegg.
Som blogger har jeg også vært takknemlig for utfordrende innspill, men det gikk sannelig en kule varmt. Ikke alle overlevde coronakrisen som mine venner på Facebook. Da var de nok heller ikke ekte venner. Og det er flere jeg ikke har lyst til å møte på en stund.