Annonse

Språkskole i utlandet – se opp for fellene!

10. desember | Artikler,Helse,Nyheter,Reise Read post in english

Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet: Å lære et nytt språk i solen, kan virke forlokkende. Men trange klasserom, sure ansatte og ledelse som kun tenker penger, kan gjøre studieoppholdet til et mareritt. Ikke betal store beløp på forhånd, det kan bli vanskelig å komme seg ut!

Tidligere har jeg skrevet om gledene ved å studere spansk i Barcelona. En måned ved skolen Camino Barcelona var topp. Jeg var heldig og havnet i en inkluderende og morsom klasse. Les om denne opplevelsen her. Denne skolen hadde tilbud om spansk+salsa, og dette valget gjorde oppholdet fullkomment. På salsaskolen fikk jeg flere venner. Les om salsa i Barcelona her.

Men å stupe inn i en fremmed verden på språkskole eller langtur, kan også bli et mareritt. Les advarslene her.

Første gang jeg var på språkskole var jeg 15. Jeg gledet meg til en måned i England med en venninne. En annen venninne kastet seg på, og la beslag på reisevenninnen. For en nedtur. Jeg lengtet hjem. Vær forsiktig med reisefølget. Tre jenter sammen kan bli vanskelig og en måned i overkant for en 15-åring. 3 uker er bedre, reis alene, med en god venn eller med en gjeng.
Gruppeinterrail i Europa som 18-åring ble ikke som forventet. Jeg hadde med en brevvenninne fra Finland. Hun kunne ikke norsk, og jeg ble sliten av å ta meg av venninnen og oversette alt som ble sagt. Igjen lengtet jeg hjem. Min mor måtte skrive brev til meg: Ikke inviter med deg folk du ikke kjenner på ferie. Tenåringer skal ikke ha for mye ansvar, men nyte turen selv.
Tredje gangen jeg dro på langtur i Europa var det på interrail med en venninne jeg kjente godt. Arbeidsfordelingen var klar. Hun satte opp telt, og jeg speidet etter kjekke gutter fra Italia. Vi hadde lik humor og fant på mye gøy. Dessverre fikk venninnen MS og ble svært syk. Hvorfor hun og ikke jeg? Jeg tenker stadig på henne, om hvor lite vi vet om livet og at vi må nyte det mens vi kan.
Senere fikk jeg Rotarystipend for å studere media et år i USA/Georgia. Jeg var 21 og fikk en god venninne fra Brasil som jeg fortsatt har kontakt med. Begge dyrket vi det internasjonale miljøet ved skolen. Ingen av oss likte våre amerikanske romvenninner, men vi hadde hverandre og de andre utenlandsstudentene.

5. En språkreise til Florida for noen år siden, gikk også fint. Jeg var min egen sjef og fant en rimelig språkskole ved stranden i Florida South Beach. Her brushet jeg opp engelsk. Det var gøy. I pausene slappet vi av på saccosekker. Det jeg husker best er at skolen serverte sjokoladekake hver onsdag. På Hostel: Les hvor billig jeg bodde i Florida, South Beach her.

Slik gikk det galt.

I Barcelona har jeg testet korte språkkurs og blitt behandlet bra. Men da jeg deltok på et lengre studieopphold i høst ved Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet, gikk det galt: Ledelsen utsatte meg for maktmisbruk: De tvangsflyttet meg to ganger. Jeg ble syk og har ikke fått lovede penger tilbake. Hvordan kunne det gå så galt?

Her er det du må se opp for:

Ikke betal store beløp til en skole i forkant: Mistrives du, kan det bli vanskelig å få igjen pengene: Det er en kynisk verden der ute, og ikke alle har ditt beste i tankene!
Byråer kan være pengesluk: Det kan føles trygt å bestille språkreisen gjennom et byrå som Kulturakademiet, men de tar mye penger. Det kan lønne seg å bestille rett fra skolen:.Krev det du trenger; som at du ikke mister klassen selv om du gjør det dårlig på en test.
Bestill/betal kun et par uker. Selv om skolen har bra referanser, vet du ikke hvordan det vil funke for deg. Står ikke skolen og miljøet til forventningene, så anbefaler jeg å komme seg ut! Er det bra, kan du heller forlenge oppholdet. Sjekk alderssnittet på forhånd. Det finnes både skoler med kun 20-åringer, 50+ skoler og skoler med mangfold.
Hvordan er lokalene? Får du det du har blitt lovet? Jeg har opplevd å måtte møte på ettermiddagen fordi skolen ikke hadde noe tilbud på dagtid likevel: Det var jul og de hadde få studenter. I fjor høst ble studiet ved Linguaschools Barcelona i flere uker flyttet til ettermiddagen uten forklaring: Skolen var full av eksamensstudenter. En av ukene var det kun plass på en takterrasse med stekende sol og vonde pinnestoler. Der satte jeg ned foten og sa til læreren at elevene måtte slippe masker! En jente var nær ved å besvime. Flere takket meg for dette. Tenk over om maskering er noe du vil utsette deg for. Hva med en kjekk privatlærer i stedet – som du kan møte hvor som helst?
Stadig nye studenter i klassen. Skolen kan pøse på med nye studenter hver uke: De skal tjene penger. Å møte nye folk er trivelig, men det kan bli mye. En av mine lærere ved Linguaschools i høst sa; nå er det ikke plass til flere. Helt tydelig reagerte hun på at ledelsen helt ukritisk lot nye studenter komme inn i det trange, lille klasserommet med små pulter der ting hele tiden datt ned på gulvet.
Snakker de så du forstår? Hvorfor gir de lange beskjeder som ingen skjønner? Vil de at folk skal føle seg dumme? I høst gjorde jeg oppgaver feil fordi jeg ikke forsto instruksjonene. Min hjerne tror ofte at oppgavene er mer avanserte enn de er. Lærere bør gi enkle instruksjoner og forklaring på engelsk om det trengs. Dette er en stor diskusjon ved språkskoler. Mange slutter fordi tempoet er for raskt og ingenting blir forklart. Som lærer forklarer jeg av og til på engelsk, og tegner på tavlen.
Du kan bli flyttet. Her kommer det jeg ble mest sjokkert over ved Linguaschools, Barcelona i regi av Kulturakademiet: Skolesystemet! Jeg hadde slått meg til ro i min klasse, da jeg uten beskjed eller samtykke ble tatt ned til et lavere nivå etter en pliktig høstferie. Jeg ble lurt i en felle! Den nye læreren så redd ut da hun stakk en gammel bok i hånden på meg. Nivået passet ikke, og jeg måtte se på at klassen forberedte seg til en eksamen jeg hadde hatt: I resepsjonen sa de «at de hadde ikke noe annet.» Jeg ville tilbake til min gamle klasse og ble avvist: De hadde lært ny grammatikk, så det kunne jeg ikke.At jeg var borte en uke, skyldtes at Kulturakademiet hadde bestemt det. Hadde jeg visst at jeg da ville blitt utestengt fra klassen, ville jeg nektet å ta ferien. Jeg deltok på yoga på stranden og gråt. Det var nesten så jeg ville be moren min sende meg brev igjen. I stedet skulle jeg vært rasende over den respektløse behandlingen og krevd refusjon. Etter tre uker fikk jeg komme tilbake til klassen min. Det ble kortvarig.
Styr unna skoler med eksamens-noia: Har skolen lange, krevende eksamener? Hvorfor driver de slik? Hva slags konsekvenser har testene? Kan du risikere å bli tatt ned? Kan du slippe dem? Linguaschools Barcelona, i regi av Kulturakademiet, viste seg å ha et kontrollregime uten sidestykke. I følge lærerne ble ingen tatt ned grunnet et dårlig resultat: Testene var kun til intern bruk. Alle kunne ha en dårlig dag. Men skolen brukte resultatet mot meg, og jeg ble fjernet fra gjengen. Les om klassen min nederst.
Se opp for hersketeknikkene. Som språkstudent er du sårbar. Å lære et nytt språk er krevende, og du kan føle deg som en femåring som ikke får til noe. Ser de kynisk på grammatikkresultater på en uheldig test, er det kun det du blir målt på. Og det vil du ikke. Lytter de ikke til deg og dine behov, bør du komme deg ut. Jeg ble dyttet over i en annen gruppe igjen. Kontoret løy meg rett opp i ansiktet; jeg skulle få gå videre, men ikke alle i klassen ville være der. De skulle lage flere grupper. Ingen var der og følelsen av bli lurt var så sterk at jeg ble syk. Dette mener jeg er farlige metoder.
Denne gangen fikk jeg ikke returnere til klassen til tross for at: 1. Læreren støttet meg og ba meg klage, han var lei seg. Det var ikke hans valg, men ledelsen. 2. Kulturakademiet klaget for meg. 3. Jeg hadde selv et møte med ledelsen hvo jeg ble skjelt ut. 4. Klassevennene var lei seg. På møtet med lederen sa jeg rett ut at mitt mentale nivå var høyt og at jeg ikke hadde noen problemer med å være med klassen de siste fire ukene. Lederen presenterte seg ikke, han var frekk og la skylden på meg: jeg var vanskelig. Da jeg sa det handlet om ham ikke meg, datt han sammen og sa han forsto jeg ville bli i klassen, men det var grammatikk og han måtte ta hensyn til de andre. Virkelig? Jeg hadde knyttet meg til klassen og de til meg. Vi skulle få diplomene våre sammen! De villa ha meg der. Det var mitt liv og mine penger de gamblet med. Det var smertefullt: Som om huden min ble revet av. Brått fikk jeg et behov for å skjule meg bak skjerf. I Norge er vi vant til gjensidig respekt, men i Spania er det hierarkisk, og du kan oppleve som meg å bli stemoderlig behandlet. «Lær spansk av folk fra Sør-Amerika,» er rådet jeg har fått her: «De snakker saktere og er snillere og mer begavet.» Folk i Catalonia derimot, kan være overlegne: Mine yngre medsøstre sier det også: «Guttene er så macho her, og jentene deres så sjalu.»
Lærerne ved Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet led også. På den skolen jeg gikk, visste ikke engang lærerne hvem de skulle undervise neste uke. Hver fredag ventet de nervøst på svar. Det virket som ledelsen hver fredag nøt å kaste alt tilfeldig opp i luften og bidra til fullt kaos: Ingen visste hva de ville vinne i «neste ukes tilfeldige lotteri.» Som Kulturakademiets engelske agent som prøvde å hjelpe meg, sa: «Alle-mailene deres går i ring, de vil ikke løse noe, bare gjøre det vanskeligere for seg selv.»
Ikke sløs euroene dine – sjekk gratis tilbud! Etter at jeg brant meg i høst, traff jeg hyggelige mennesker på språk-events i Barcelona. De fortalte meg at man får gratis spanskkurs i Barcelona og i andre spanske byer! En businessmann fra India går på gratis, offentlig skole sammen med sin datter i Sietges. Tipset hans er å gå til bydels-administrasjonen der du bor og si du trenger å lære spansk. En venn fra Tunisia bekrefter at så enkelt er det. Han er rystet på mine vegne. Selv fikk han tre måneder gratis offentlig språkkurs i Barcelona med diplom! Studenter fra ulike steder i Øst-Europa har betalt noen få euro for å studere spansk på offentlig skole i et helt år! Det de sier om min opplevelse er følgende: «Så weird! Kom deg vekk. Det finnes rimeligere og bedre tilbud.»
Trenger du all grammatikk-puggingen? Etter en dårlig erfaring med Linguaschools Barcelona der mye handlet om verbbøyinger i et ellers kaotisk regime, har jeg oppdaget flere skoler som lærer bort spansk enklere og morsommere. Vil du lære spansk på nett, har jeg oppdaget en skole som lærer bort spansk ved Leca-metoden, UTEN grammatikk-pugging. Sjekk den ut her.

Kom gjerne med innspill – og lykke til på reisen. Aldri glem din egen verdi, enten du er 15 eller 50. Du er unik og fortjener det aller beste. <3

Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet: Klassen jeg mistet – helt uforståelig – helt unødvendig og helt ufortjent: Skolen så ikke min verdi – jeg var på feil sted.

Gutten fra Holland – min venn

Holland 1. Det var to gutter fra Holland, og dere var begge kjekke. Gutt nummer en, du med mørkt hår, kjente jeg helt fra start. Vi begynte samtidig. Du var bedre enn meg i spansk, for du hadde tatt A1 og A2 i Chile tidligere. Når selv du slet med å forstå lytteoppgavene, skjønte jeg at det var avansert. Du trengte virkelig studiet for å få deg en bedre jobb. Du hadde ikke god råd heller. Du sa at du likte kaffe, men at det fikk holde med vann. Det var spartansk. Og du hadde verdens kjipeste flytur fra Chile; du fikk ikke en matbit hele veien, og det var langt. Akkurat når du hadde betalt for gym der, så ble gymmen stengt ned grunnet korona. Kjipt. Vi ønsket begge å gå på gym i Barcelona, men det var dyrt. Jeg følte meg så trygg hver gang jeg så deg på skolen. Jeg likte å sitte ved siden av deg. Du hjalp meg, og når jeg hadde gode innspill, som jeg ofte hadde, lyttet du og tok de med. Samtidig sa du at du ikke var kreativ, men det stemte ikke. Du var best. Du løftet blikket, smilte og sa TINA, som om jeg betydde noe. Du var alltid hyggelig. Du så meg. Hver uke tenkte jeg på hvor hyggelig det ville bli den dagen vi begge fikk diplomene våre, at vi ville le og at jeg kunne gi deg en klem og gratulere. Dette holdt meg gående og ga meg motivasjon. Jeg vet at du ikke liker å snakke før etter pausen, hodet ditt funker ikke så godt på morgenen. Og en uke var du syk, og mere stille. Så neste uke, var det gode smilet tilbake igjen. Du var på disko på Halloween, men det ble for mye technomusikk Du likte bedre hollandske oster og puber der du kunne drikke øl med din venn. Vi diskuterte narkotika og du og den andre gutten fra Holland lo: I Holland, kan vi alt om dette, sa dere: Det hendte unge, blakke mennesker tok ecstacy eller noe lignende før en festival eller en disco – for det var billigere enn drinker, og du kjente ikke bena dine, du ble aldri sliten eller fyllesyk. Det var interessant. Jeg var glad over å høre at dere ikke drev med dette nå. Jeg vet du leter etter kjæreste og håper du er heldigere neste gang, enn med jenta som plutselig sluttet å svare. Sånn er noen gutter også, som jeg sa. Du fortjener en god venninne. Du finner henne.

Gutt nummer to fra Holland – han ville lære spansk grunnet kjærlighet

Holland 2. Den andre gutten fra Holland ble jeg kjent med litt senere. Han var lysere og kraftigere og dårligere i spansk: Første gang jeg så deg, var i «skolegården.» Du hadde akkurat kommet, og du fikk vite at det var fire timers eksamen neste dag. Etter to dager på skolen. Det var absurd. Du var oppgitt, du lo og sa «hva betyr det vel om man stryker på en sånn test?» Det beroliget meg. Du snakket mye og høyt og sa at du var selger. Jeg spøkte med at en selger kan si hva som helst. Du sa alltid hei til meg, og du smilte. Senere kom du i samme klasse som meg, og du fortalte læreren at du lærte spansk fra hjertet – for å glede din spanske familie. Du hadde spansk kjæreste her nede. På Halloween malte hun en fantastisk maske i ansiktet ditt, jeg vet det, for du viste meg fotoet neste dag. Etterhvert smilte du ikke så mye i timene lenger. Du betrodde meg at du HATET maskene. Jeg forsto det, jeg støttet deg og jeg var lei meg fordi jeg hadde fritak, mens du ikke kunne få det. Du slet med spansken, med grammatikken. Du sa at nå kunne du skrive litt, men ikke snakke, det var du lei deg for at du lærte så tregt. Under en Kahoot quiz var det du som gjorde den rareste feilen, og du innrømmet det åpent. Du lo av din egen feil. Du spurte meg om jeg jobbet i Norge og om det var hierarkisk jobbmiljø der. DET var det i Spania, betrodde du meg trist. Jeg lo og sa at nei i Norge er det bare å si til sjefen at du ikke kan jobbe fordi du skal hente barnet ditt eller dra på hytta. Dette lo du av. Du visste at jeg hadde blogg og du spurte meg om når jeg skulle skrive om deg og vennen fra Holland? Jeg møtte dere nemlig på bar etter skolen, et sted som jeg også tilfeldig satt. Det var i Born. Og det er nå jeg skriver om dere: Dere var heltene mine og jeg var veldig lei meg for å miste dere de siste ukene. Jeg så dere aldri igjen. Hvor er dere når og hvordan går det?

Encantada

Vi fikk en ny lærer den mandagen jeg etter klaging fikk returnere til klassen, en litt morsom dame som satt på gulvet og skrev på tavlen. Jeg var så glad for at læreren også var ny, for da ble det ikke så rart at jeg var tilbake etter 3 uker. Du sa «encantada» til henne – på ditt sjarmerende vis – du satte pris på henne. Hun likte deg godt selv om du ofte kom flere timer for sent: «Du kommer nå,» klaget hun. Du slet med å komme deg opp om morgenen, du måtte frisere og pynte deg, søkte du. Du laget gester og det var gøy.

En dag rusket den nye læreren vår deg i håret. Etterpå beklaget hun sin lille spøk, det var ikke helt innenfor. Du lo og sa det gikk greit, du likte det. Det var noe jeg selv kunne gjort, du var en godgutt, selv om du ikke kom deg opp av sengen og skulket. Måtte det gå bra med forholdet til den spanske; hun var i følge mine yngre studiner høy og pen, og du måtte skjønne hvor heldig du var!

Med seriøsitet fra Kazakhstan

Jenta fra Kazakhstan,: Du var mørk og alvorlig, men med et godt smil. Du var en god jente: Målbevisst – som meg – litt bedre i spansk grammatikk – den lignet mer på ditt morsmål enn mitt. Men også du snublet i ordene og glosene. Jeg husker deg så godt fordi du var der fra begynnelsen, og du skulle være der til desember som meg. Det føltes godt å vite. Vi skulle få diplomene våre samtidig. Du, jeg og den mørkhårede gutten fra Holland som lignet litt på deg i klesstilen, vi var liksom et team. Iallfall følte jeg det trygt å møte dere hver dag. Dere satt ofte ved siden av meg den første tiden, og i en oppgave vi var sammen om, valgte du å snakke om iskrem. Jeg likte valget, for det var enkelt. Du bodde med din spanske kjæreste i Barcelona, dere hadde truffet hverandre i Kasaksthan. Du hadde bodd med ham noen år, uten å lære spansk, og nå ønsket du å lære mer. Dere snakket ikke spansk sammen hjemme, men du lyttet til ham og lærte. Han var akkurat ferdig med sin master, og nå ventet du på at han skulle få seg jobb: Det kunne bli i et hvilket som helst land, du visste ikke. Du ønsket å dra til Norge og spurte meg om det var dyrt der, noe jeg kunne bekrefte. «Selvfølgelig ville du dit,» sa du til meg. «Selvfølgelig? tenkte jeg; alt er jo så kaldt der. Da jeg ble tatt ut av klassen, så jeg deg tilfeldig, en dag jeg var på vei hjem. Du så på meg og sa TINE?! nesten forferdet. Du så at jeg ikke hadde det bra. Da jeg kom tilbake til klassen, smilte du til meg uten å si noe. Jeg så smilet i øynene dine, over masken. Jeg så at du var glad. Du slet med den masken. Du sa til meg flere ganger at du forsto ikke hvorfor du måtte ha den på i klasserommet, du ble så varm. Og det var lov å sitte uten i pausene?? Hvor var logikken der? Jeg sa til deg at det var politikk og jeg var lei meg for det. Jeg hadde klart å få legeattest. Med legeattest gikk det nok bra, sukket du. En dag satt du uten maske i klasserommet, du var så vakker og jeg hadde så vondt av deg da læreren bryskt ba deg ta den på. Du var pliktoppfyllende og hadde nok bare glemt det; men måten hun sa det på – så sint – på med masken. Fy faen! Hadde det vært opp til meg, skulle du ikke vært nødt til å bruke den en dag! Vi hadde gruppeoppgaver, og en dag vi satt utenfor, merket du at vi hadde like sko. Samme merke. Det var koselig at du sa det. Jeg takket deg for at du ville skrive, og du lo, du syntes det var morsomt. Alt ble ikke riktig, og etter eksamen nummer to, sukket du og sa at du hadde gjort så mange dumme feil.

Måtte du få en super jobb og få reise et spennende sted med din mann: Du var allerede utdannet ingeniør og så intelligent og flink med alt. Jeg er så lei meg for at jeg mistet deg de siste fire ukene. Det var kjipt.

Den blonde, svenske jenta som elsket norsk laks og Skam

Jenta fra Sverige: Du blonde. Du var der også helt fra begynnelsen og skulle bli til desember. Jag med, sa du, du smilte til meg og virket glad for at vi skulle avslutte sammen. Det varmet og jeg gledet meg til siste skoledag med deg. Du var ofte så sliten, du sov dårlig i leiligheten, det trakk fra verandadøren din, du hadde ikke dyner og det ble kaldt. En dag var du sliten fordi en kompis hadde ringt deg på Facetime og snakket hele natten, derfor hadde du ikke orket å komme mandag. Du følte deg ikke bra. Han drakk mye og han var bare en venn, sa du. Du elsket den norske, berømte TV-serien Skam og du spurte meg om jeg hadde sett Skam? Det hadde jeg selvsagt. Du sa at du og dine venner lenge hadde trodd på at noen ord på norsk fra Skam, noe med banan var riktig, men det var bare fleip. På vei inn i klasserommet spurte du meg hva ting het på norsk. Du syntes det var gøy med norsk. Du var lei deg fordi norsk laks var så dyrt i Barcelona. Du trodde alt skulle være billig her, og så var det like dyrt som i Stockholm og der var det dyrt! Faren din bodde i Dubai og du var glad for at han likte sommersteder; ellers hadde du som meg måttet gå lange og iskalde skiturer hver vinter. Den dagen jeg var lei meg fordi jeg ikke var med dere lenger, og var på vei hjem, var det deg jeg snakket med ute i gården. «Jeg synes det gikk jättebra,» sa du til meg. Du var sint på mine vegne. Du forsto ikke hvorfor jeg ble tatt ut. Så måtte du gå, for dere skulle inn i timen. Da jeg kom tilbake, hadde du fravær og da du kom, skjønte du ikke hvorfor jeg var der. «»She came back,» smilte den mørke gutten fra Holland. Jeg gikk for å sitte ved siden av ham, og han lo. Du, miss Sverige, syntes mye av grammatikken var vanskelig, som meg. Men du hadde et stort ordforråd på spansk og du var kreativ. Du var den som hadde størst fantasi når vi hadde gruppeoppgaver. Utrolig hvor mye som skjedde i den Hallloween-historien. Jeg prøvde å komme med et morsomt innspill, men du ristet på hodet og sa: «Det må være barn-vänlig.» Da så. På quiz gjorde du feil, som meg. Det gikk så fort. Du var alltid så støttende og du sa at din venninne også måtte bytte klasse stadig, du visste ikke årsaken, men du reagerte på det. Du syntes skolen var vanskelig å kommunisere med. Alt var så strengt og omstendelig der. Du hadde vurdert EF. En dag hadde du ny caps, du hadde kjøpt den på second hand. En annen dag var du nesten ikke til å skimte bak caps og maske og læreren spurte; er det deg? Du smilte og sa; det er jeg. Du skulle ha besøk av en venninne en uke i høst, og du gledet deg. Dere skulle shoppe masse og kose dere. Håper det gikk bra og at du ikke fryser lenger.

Kjærlighet fra Karibien

Jenta fra Bahamas: Tenk å ha en klassevenninne fra Karibien, fra selveste Bahamas. Så stas. Du var veldig ung, smilende og blid. Første gangen jeg snakket med deg, var utenfor, i en pause. Du hadde vært i Barcelona en stund og nå skulle du leie leilighet av skolen, du var spent på hvordan det ble, å dele med andre studenter. Du kjente ingen som hadde erfaring med det. «Det gjør jeg,» svarte jeg: Kulturakademiet hadde ikke fortalt meg om leiemuligheter, men elever opplyste meg om de: Derfor kunne jeg fortelle deg om det: Jeg kjente både en dame som fikk stort rom og var fornøyd og en gutt som fikk et knøttlite, kjipt rom og som var mindre fornøyd.

Etter noen uker var vi plutselig i samme klasse. Jeg kjente deg ikke så godt, men vi samarbeidet to og to om noen oppgaver, og det gikk bra. «Tina, har du vært på stranden,» spurte du meg en dag i klassen og lo. Jeg var sommerkledd og kom med halvvått hår til ettermiddags-klassen. Jeg nikket: Ja jeg hadde vært på stranden. Jeg bodde der, på Barceloneta.

Også du skulle bli til desember, og det var så godt å tenke på at vi var mange som ville avslutte sammen.

Jeg ble tatt ut av klassen, du så meg en dag i gangen, du smilte stort og du sa hei. Den dagen klarte jeg ikke å gjengjelde smilet ditt, for jeg var knust over å ha mistet dere og at ledelsen ved Linguaschools drev med så dårlig behandling. Jeg kom tilbake og du smilte igjen. Denne gangen klarte jeg å smile tilbake. Du jeg, og jenta fra Kazakhstan, samarbeidet om en gruppeoppgave og vi skrev og tegnet på tavlen. Jeg ba jenta fra K skrive navnet sitt, og jeg ba deg skrive navnet på landet du kom fra: Bahamas.

«Du tegnet et ansikt og du skrev navnet mitt: Tina – sa du – et menneske.»

Dere husket at jeg egentlig stavet navnet mitt med e og visket ut a-en. Det likte jeg ikke. Jeg sa nei. Jeg vet ikke hva som kom over meg. Det er fordi de uttaler det feil her, sa jeg: Da kaller de meg TIN eller TAIN og det er grusomt. Bare hold på A en.

Læreren kom bort og han smilte til meg, han så nok at vi jentene jobbet godt og hadde god kjemi. Du fortalte meg om en venninne som skulle komme på besøk; du var spent, og spurte om jeg hadde noe jeg gledet meg til også.

Eksamenen var vanskelig for alle, og du sa til meg – ikke bare for deg, Tine, jeg gjør det alltid kjempedårlig på slike tester hvor jeg må prestere. Du lo.

Så så jeg deg ikke mer før uken etter, i Born, for jeg ble tatt ut av klassen igjen, mot min vilje. Den reaksjonen glemmer jeg aldri. Du var så følelsesladet. Sint. Du presenterte meg for din venninne og du sa:

«Tina, hvordan går det? Vi savner deg ALLE sammen og vi snakker om deg HELE tiden.»

Det var så hjerterått, så uventet. . Jeg savnet dere også, det var helt likt. Jeg så ansiktene deres hele tiden og det var uutholdelig. Så smertefullt. At du sa disse ordene, styrket meg i troen på at det jeg selv følte var riktig: Jeg skulle aldri bli tatt fra dere og det vi hadde sammen i klassen var ekte. Vennskap og samarbeid i en klasse er verdifullt. Du spurte meg hvordan den nye gruppen min var og jeg sa at jeg likte den ikke og at jeg hadde tatt fri. Faktum var at jeg ble syk av ledelsens håndtering og ikke orket mer.

«Du var så søt og så voksen og du sa: La alltid din mentale helse komme først.»

Det gjelder for oss alle sammen. Takk for dine ord. Uten dere var jeg ingenting og jeg kunne ikke være der.

Han kjekke fra Marokko + Ungarn

Guttene fra Marokko og Ungarn. Dere kjente jeg ikke så godt, men jeg hadde det så morsomt med gutten fra Marokko. For deg gjaldt det selve livet å lære deg spansk, du kom ikke inn på skole uten. Du hadde byttet leilighet for å bo med spanske folk, du ville ta ansvar for din egen læring, selv om du hadde familie her, du måtte stå på egne ben. Du var bilinteressert, du hadde biler i Marokko. «Jeg kjører Toyota,» sa jeg, «det er kanskje litt kjedelig, men praktisk.» Da lyste du opp og viste meg bilder på mobilen din: Du hadde Toyotaer du også. Jeg så deg ikke hver dag, for du hadde endel fravær. Spansken var krevende for deg: Når du hadde alt feil på oppgaver, ville du ikke vise meg resultatet, «det var ikke riktig,» sa du. Når du visste svarene, sa du de høyt. Ingen andre svarte læreren, bare du, sånn 20 ganger på rad, og det var artig. Vi lo sammen. Du så at jeg var nervøs før eksamen nummer to og du smilte. Kanskje fikk det deg selv til å føle deg roligere. Gutten fra Ungarn, han som likte surfing, sa » er DU nervøs, Tine? Tenk på gutten fra Marokko – for ham betyr dette alt, mens du og jeg ikke trenger noe godt resultat.»

Vel, det viste seg at det gjorde man likevel, og jeg så dere aldri igjen: Resultatet ble brukt mot meg selv om det var lovet at det ville det ikke, og bånd ble brutalt brutt, helt uten grunn. Jeg som hadde gledet meg sånn til å møte dere mandag og diskutere eksamen – og så skjedde det ikke! Så meningsløst dumt.

Fikk aldri spurt om Kanariøyene

De andre: en ny jente fra Taiwan? Jeg fikk aldri spurt deg om turen til Kanariøyene. Du var ikke der den fatale eksamensdagen og heller ikke dagen etter. Jeg så deg igjen en gang på toalettet, og du virket forskrekket over å se meg der, og ikke i klassen. Tine, sa du bare.

Aupairen

Aupairen fra Tyskland. Du var søt. Putselig en dag, bare satt du der. Du måtte bytte klasse igjen, pga jobbtidene med vertsfamilien, og det var tydelig greit for skolen. Du likte å feste med jentene, du var smart og du klukklo da du slo meg i quiz. En voksen student, lærer og journalist, var dårlig i Kahoot Quiz. Det gikk så fort. Faktisk er jeg bedre til å lage dem.

I England orker man kun skole etter lunsj

Studenten fra England. Du dukket opp helt på slutten, like før den fatale eksamenen. Du kunne ikke forstå hvordan vi orket å stå opp så tidlig om morgenen. Selv deltok du kun etter pausen, noe jeg fant litt rart. Det var omtrent ikke plass ingen i det lille rommet. Hva gjorde du i Barcelona? Du studerte spansk i England, men hadde ikke lært noe der, sukket du. Etter eksamen hørte jeg deg stønne over hvor komplisert den var. Hvordan det gikk med deg og hvor lenge du ble i klassen, vet jeg ikke. Jeg var ute.

Studenten som ikke ga opp

Den norske. Som jeg angrer på at jeg ikke ga deg en klem den siste dagen du var der. Det var like før vi klemte og så skjedde det ikke. Vi hadde samarbeidet om å fortelle hverandres historier fra et utenlandsopphold og det hadde gått bra. Du fortalte om min tur til Mexico og kalte meg din venn, selv om jeg var mye eldre. Jeg fortalte om ditt studieopphold med klassen i England. En dag dro jeg tidlig for å delta på zumba, og du spurte nysgjerrig; «hvor da?» Du var rasende fordi skolen pushet deg rundt i ulike klasser. «Bra med litt repetisjon,» sa du innbitt: Det var slik skolen forsvarte at de dyttet oss rundt. Du klaget ikke, for du skulle slutte og ta privatlærer. Uansett, du var som meg RASENDE over skolens behandling. Du var den eneste som ikke ga opp opp det utrolig vanskelige og høyteoretiske spanskstudiet via nett i Halden som jeg selv ga opp for noen år siden. Du hadde guts. Noen av elevene dro hjem i høstferien, men du ble her og du hadde så mye å gjøre. Du hadde flere studier på gang. Jeg så deg igjen på skolen etter høstferien; da lette du etter din privatlærer: Du var alene du nå. Jeg betrodde deg at jeg var tatt ut av klassen grunnet ferien; det sa du var kjipt. Jeg så deg såvidt på fellesmiddagen og igjen hadde jeg lyst til å gi deg en klem. I november skulle du dra hjem for å ta eksamener i Norge og jeg så deg ikke igjen. Håper alt gikk bra og at du sto.

Var han gal, eller bare en posør?

Læreren. Jeg hadde utallige lærere denne høsten: Nærmere 10! Den siste må med, da han var der den fatale dagen hvor alt gikk galt. Du hoppet rundt i klasserommet som en meitemark, og var skuespiller for å lære oss den vanskelige grammatikken. Du var fra Madrid, du bodde med din kone, som du hadde møtt da du bodde i Hellas, hun var gresk og artist, dere hadde en datter og i leiligheten bodde også din demente mor som ikke husket deg eller ante hvem du var. Så dere var fire. Du likte å sykle, du likte friluftslivet, du likte å lage mat, mest fisk og var ellers ikke så aktiv. Du sa til oss at vi sikkert tenkte at du var klar for galehuset. Du var hyper. Men du var flink. Hver mandag måtte vi stå oppreist og gå rundt og fortelle andre hva vi hadde gjort i helgen. Det var kreativt og jeg tenkte at det var noe jeg ville teste på mine egne elever. Mer spennende enn å snakke to og to. Du brukte varierte teknikker, og som lærer kunne jeg lære av deg. Du var glad for at jeg sa jeg var en periodista independiente – for du hadde lenge lett etter et spansk ord for frilans. Det var jo ikke verst, at jeg kunne hjelpe deg med spansken. Du virket litt matt og hadde mye å tenke på; mange elever og mange av dem het Tina, Mina, Carolina, Nina og lignende navn som sluttet på A….. sukket du. Du sa at her var nesten hele EU i rommet.

Hodepine

Eksamensdagen virket du nervøs og jeg ble stresset av at du løp ut og inn, mistet ark på gulvet og at ballen din rullet under bena mine. Du sa at noen av oppgavene var rare, også spørsmålene. Så prøvde jeg å konsentrere meg om oppgavene. Vi satt tett i tett i det knøttlille rommet og det var krevende. Jeg hadde hodepine. Før den muntlige delen, satt jeg utenfor og konsentrerte meg. Jeg skrev et helt A4-ark med notater for å forberede meg, for å være flink. Men da jeg endelig kom inn, var du utålmodig og uinteressert i å høre.

Eksamen fra helvete

Dagen etter skulket mange, men vi som kom, ville lære av våre feil. Du slang grammatikkprøven i pulten min og sa det var ikke noe særlig. Jeg ble lei meg. Hadde du en dårlig dag? Kranglet med sjefen? Du sa du hadde tatt opp resultatet med ledelsen. Hvorfor sa du det slik? Det var uprofesjonelt. Jenta fra Kazakhstan satt ved siden av meg og det var pinlig at hun måtte høre på det. Hun hadde mange feil selv sa hun, så mange dumme feil. Kunne vi ikke bare gå gjennom prøven og lære av den? Nei, sa du – vi skulle sammenligne med sidemannen. Det ble useriøst med en så vanskelig eksamen. Den ble aldri gjennomgått og jeg fikk aldri vite hva feilene var. Men du gikk igjennom noe random grammatikk som du påsto vi alle slet med. Jeg kikket på prøven min og ble overrasket over at jeg hadde alt rett.

Ikke deg og meg

Det var ikke deg, sa du mange ganger: Det var ikke din avgjørelse eller ditt ønske å ta meg ut av klassen. Du ville beholde meg. Du var lei deg: Lo siento. Det var en sjef som ville flytte meg i en annen klasse for å lære annen grammatikk. Du var bekymret for meg, for jeg så segneferdig ut. Tine, spurte du, går det bra med deg?

Det gikk ikke så bra, for du sa at jeg måtte gå til kontoret og klage, og de var hysteriske og kunne ikke gi svar.

Jeg orket knapt å komme inn etter pausen. Hadde jeg kommet hver morgen uansett hvor trøtt jeg var, vært så engasjert og hyggelig mot alle og stått på med en eksamen jeg ikke ønsket og hadde trengt å ta, bare for å bli utsatt for maktmisbruk? Å flytte en elev ut av klassen mot dens vilje er dramatisk. Enhver kompetent leder må vite at det får negative konsekvenser for den det gjelder. Inkompetanse rådet grunnen her. Jeg kjente både meg selv og klassen og var mer enn kompetent nok til å bli hvor jeg var. Og hva var greia: Jeg ville lært mer der jeg var!

Maktmisbruk fra umoden ledelse

Jeg så deg aldri igjen heller. Det var ikke deg, det var ikke meg – det var SYSTEMET – og en arrogant fyr i ledelsen som aldri hadde tilbrakt en dag i mine sko og som ikke ante hvor mye det kostet å komme hver morgen og sitte i knøttsmå rom 4 timer hver dag, å stå i det, å lære, å være, blant horder med ungdom, å være kul.

Ferdig

Hvem kaster de opp i lotteriet neste uke? Heldigvis blir det ikke meg. Jeg er for ever ferdig med den skolen.

Og til læreren: Håper moren din kjenner deg igjen denne julen. Selv har jeg fabelaktig hukommelse og jeg husker alt, hver eneste, lille detalj.

Feliz Navidad.

GOOD GIRLS: På bar med min venninne fra Peru, Marisa: Hun jobbet med engelsken sin, jeg med spansken.

Tilbakemelding fra en lærer og InterNations-konsul i Barcelona:

Du har blitt frekt behandlet – her skal du ha pengene tilbake: Å ta elever ut av klassen slik, er frekt – UANSETT grunn.
Her handler det tydelig kun om penger.
En leder som er arrogant og aggressiv mot kundene, er uakseptabelt. Klag.
Skolen har utsatt deg for massivt stress.
Lange, krevende eksamener er unødvendig.

Tilbakemelding fra en lokal businessmann: «Venninnen min gikk på denne skolen og har samme erfaring. Du lærer best der du er og trives, ikke ved å flyttes rundt. Dette systemet er ikke bra.»

Tilbakemelding fra en utlending på gratis kurs i katalan: «Å ta en elev ut av klassen to ganger mot dennes vilje er uakseptabelt. Du har møtt hver dag og gjort det du skal: Oppmøte er viktigst. Jeg går med den samme gjengen, jeg har fravær, men jeg får diplom og det er ikke noen eksamen. Etter pandemien betyr det enda mer å ha et nettverk. Det var stygt det de gjorde. Jeg ville aldri byttet ut familien min med en annen, bare fordi noen tullinger krevde det.»

Les også: Kulturakademiet lopper studenter for penger: Tok 36 000 i gebyr for et språkstudium på 3 måneder

Les også: Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det; 5 gode tips

Les også: Food, culture and sightseeing in Barcelona; the best travel tips

Les også: 2021: Opplev nattelivet i Barcelona; fire tips