#Metoo Den farlige sjalusien

Vi har alle følt et stikk av sjalusi. Men når sjalusien tar overhånd, kan den ødelegge kjærligheten helt.

Det er normalt å føle sjalusi og misunnelse, og det er ingen grunn til å skjule og skamme seg over.

Men det går et skille mellom normal sjalusi og den farlige sjalusien. Farlig sjalusi fører i verste fall til vold og partnerdrap.

SJARMØR OG TYRANN: Mange kvinner er skamfulle over å leve i berg- og dal-bane forhold der partneren veksler mellom å være snill og slem.

Jeg har selv opplevd å måtte bryte ut av forhold som ikke var bra for meg. Jeg ble utsatt for psykisk vold og trakassering. Det jeg opplevde da jeg begynte å fortelle om dette  overrasket meg: Andre begynte å snakke. Mange hadde opplevd å ha en sjalu kjæreste.

«Jeg ante ikke hvor stort problemet var og hvor mange som tiet om det.»

– En kvinne fortalte at mannen hennes hadde kommet hjem en dag og hevdet at han så spor i vasken: Han mente det skyldtes at  hun hadde hatt sex med en mann der. På grunn av at de hadde barn  sammen og hun var avhengig av hans inntekt, våget hun ikke å forlate ham. Selv etter at han begynte å slå.

– Flere fortalte at sjalusien førte til så mange krangler og samtaler der de måtte forklare seg, at de ikke orket mer og tilslutt brøt forholdet. De merket at barna tok skade. En sliter fortsatt med panikkangst.

– En voksen kvinne sa at hun kunne ikke gå, for da ville han bruke barna mot henne. Hun var redd for å miste dem. Mannen spredde usannheter om henne hos hennes arbeidsgiver og hun ble innkalt til et ubehagelig møte. Først etter at barna ble store, kom hun seg ut av forholdet. I dag trives hun godt alene.

– Flere jeg snakket med kunne ikke dra på venninneturer eller reise bort for seg selv. Partneren tålte det ikke. Det skapte usikkerhet, mistenksomhet og sjalusi.

«En kvinne ønsket tilslutt å gjøre noe for seg selv. Den dagen hun fortalte partneren at hun hadde bestilt en tur med en venninne, dyttet han henne ned fra sofaen og brakk flere ribben.»

Hun måtte flytte for å få fred fra ham. Saken ble aldri anmeldt.

– Nok en uheldig kvinne opplevde å bli kalt hore: Etter måneder med instens oppvartning, var sjarmøren forandret til en tyrann.  For å få kontroll, brøt han seg inn på telefonen hennes og leste og tok kopi av meldinger hun hadde sendt til andre.

Enhver annen mann utgjorde en fare:

«I sinne forlangte han at hun skulle innrømme at hun hadde hatt sex med menn hun ikke ante hvem var og aldri hadde møtt.»

Da hun ikke orket mer og og brøt, spredde han meldinger han hadde kopiert ulovlig og sendte sammen med en ufin melding  til felles bekjente. Han la all skyld på kjæresten og hevnet seg ved å gå på sexklubb.

«Det er synd på de som sliter med sykelig sjalusi, men det er også veldig synd på ofrene: Det er fryktelig å bli utsatt for.»

Vi vet at det er store mørketall når det gjelder farlig sjalusi som ender i psykisk vold og familievold. Belastningen ved å anmelde blir for stor, og kanskje blir det verre?

Siden år 2000 er 159 mennesker drept av sin partner. 142 av disse var kvinner, viser en stor kartlegging som VG har gjort. Bak den dystre statistikken befinner det seg også 140 barn som har mistet en forelder, mens den andre kan ha blitt dømt og fengslet for drapet. (VG.)

Sjalu mennesker kan være søte og kjærlige. Men under ulmer en usikkerhet og en sjalusi som kan bli farlig. De  er ustabile og utøver vold mot andre fordi de selv har dårlig selvbilde og/eller har opplevd å bli sveket. Du blir søppelkasse for alt som feiler den andre.

”Det er dårlige prognoser på denne type sjalusi, og særlig når vedkommende ikke vil ha hjelp,” sier en psykolog.

«Han sammenligner sykdommen med å være avhengig av spilleautomater; hver respons føles som gevinst, enten den er positiv eller negativ.»

«LØP», er et vanlig råd i slike situasjoner. Han råder mennesker som opplever syk sjalusi til å bryte all kontakt og gi null respons.

Det er vanskelig å bryte ut av et forhold. Men bak neste dør møter du kanskje en som behandler deg med verdighet og gir deg den respekten du fortjener.

Klem fra helse-Tine

Trenger du å kontakte meg: Mail til tinecec@gmail.com

Ingen liker å bli snakket til på tysk!

Feriestedet på Mallorca var pakket med tyskere, og alle snakket til meg på tysk. Det er uhøflig.  De bør snakke til turister på engelsk eller spansk.

Hola! Jeg er med noen bekjente på  Mallorca for å nyte noen sensommerdager. Nærmere bestemt er vi i Paguera, en halvtime utenfor Palma. Hotellet Cupid´or er hyggelig nok, selv om reisefølget har tatt feil og egentlig ville tatt inn på Cupido. Navnene minner om et erotisk magasin, men er  helt decente steder. Vi er altså på Cupid´or noen kvartaler opp fra stranden og ikke Cupido rett nedenfor. Mulig vi gikk glipp av noe der, for der vi bor er det ikke et snev av romantikk i luften. 😉

Etter et par dager i denne ferieidyllen, er jeg mettet på alle mulige vis. De er lei av turister her og de er lei av tyskere og 99 prosent av de jeg møter snakker til meg på tysk. De er lite serviceminded, de smiler ikke, de snakker høyt og hardt på tysk fordi de tror at jeg som så mange andre turister er fra Tyskland. Jeg er i Spania for å lære spansk og synes det er meget uhøflig og irriterende. På ferie vil jeg ha lokal mat, ikke tyske skinker, tysk meny, dårlig mat og tysktalende, sure kelnere! Mannen som leier meg solstolen er nesten aggressiv og vil ha pengene raskt. Det er dyrt og uvennlig og solstolen er hard og langt fra luksusvare. Fy for et sted!

Det er ingenting i veien med de tyske turistene på utestedene i byen, hver og en er de koselige, det er bare så altfor mange av dem. Og som norsk turist, føler jeg meg bortkommen. Jeg svarer kelnere og butikkansatte på engelsk eller spansk, og er jeg heldig kommer det et par innfødte gloser. Neste gang de ser meg, snakker de til meg på høylydt tysk igjen og ser ut som de ønsker meg dit pepperen gror.

Jeg føler at ferieidyllen har mistet sitt sæpreg totalt og blitt ødelagt. Tysk bratwurst til middag i morgen? Nei, ellers takk! Jeg drar aldri tilbake til dette skrekkens sted.

Jeg er norsk og jeg vil bli behandlet som sådan!  Jeg vil føle at jeg er i Spania! Så ikke snakk tysk til meg neste gang, og ikke vær uhøflig, snakk engelsk eller aller helst spansk og spander på deg et smil!

Klem og auf wiedersehen (nicht) fra helsetine. 🙂

 

Fakta og myter om frossen skulder

mann_med_vond_skulder_xfx

Ekspertene strides om årsaken til og behandlingen av den mystiske skulderlidelsen  frozen shoulder – adhesiv kapsulitt. Smertene kan vare i tre år! Jeg ba overlege Niels Gunnar Juel om en oppklaring.

Forfatter: Tine Holm, helsejournalist

Les også: Slik overlever du når sykdommen rammer

Les også: Skulder til besvær

Les også: Akupunktur mot skuldersmerter

Les også: Å komme tilbake til trening etter sykdom

Minst en av ti som kommer til fastlegen med skuldersmerter har frossen skulder – en svært smertefull betennelse i selve leddkapselen.

Ekspertene er enige i at skulderen (og dermed også armen) blir helt stiv, at lidelsen er langvarig, vond og vanskelig  om ikke umulig å behandle og at tilstanden for de fleste brenner ut av seg selv etter lengre tid.

Ellers er de uenige om det meste.

De er uenige om det er tilrådelig med operasjon. De er uenige om det er en tilstand, en sykdom eller en autoimmun lidelse De er uenige – for ikke å si usikre på – hvorfor så mange (og flest kvinner) mellom 35 og 60 får frozen shoulder med en topp rundt 50. De har heller ingen forklaring på hvorfor ingen under 35 og over 70 får det.

Mens enkelte eksperter snakker om gåten frozen skulder, hevder andre at stiv skulder ikke er noe annet enn en degenerativ (aldersbetinget) lidelse.

Det finnes eksperter som har avansert i dyre, avanserte ultralydapparater der de kan sjekke hvor betennelsen sitter for å sette en sprøyte med kortison på rett sted i leddet for maks smertelindrende effekt.

Andre  fagpersoner hevder at disse ekspertene ikke aner hva de snakker om, at kortison virker i hele kroppen og at du kan sette sprøyta i rompa på pasienten og få like god effekt.

Noen leger hevder også at kortison ikke alltid virker på frozen shoulder, og at det eneste som hjelper er TÅLMODIGHET og smertestillende tabletter.

Større kan vel ikke uenigheten bli. Det er ikke til å tro at man ikke har kommet lenger i forskningen, utenom å si at ”det forskes på tilstanden i England og Australia.”

For enkelte tar det opptil FIRE ÅR å bli fullt restituert.

Det er som å gå med brukket arm og aldri vite når du blir bra.

Å ikke kunne bruke skulderen og armen  er dramatisk og invalidiserende for den det gjelder,  og  forskningen burde kommet til et bedre resultat.

Uenighetene stopper forøvrig  ikke her.

Det finnes eksperter som sier: Ikke rør skulderen – bruk fatle – la armen hvile seg frisk.

Så er det eksperter som hevder det motsatte – nemlig – gjør vanlige aktiviteter, gå lange turer og bruk for all del ikke fatle – du kan bli sånn!

Det finnes til og med en overlege som har pasienter som går på ski med frozen shoulder –  skjønt denne eksperten vil ikke anbefale fjellklatring, sier han.

Det finnes fagpersoner som anbefaler varmepakninger og andre som sier – det var det vi gjorde før, nå er det akupunktur og ispose som gjelder!

Andre sier – gjør det som føles best for deg – det er du som er pasienten!

Det som synes å enes om er at før startet man fysioterapi for tidlig og så at pasientene ble verre, så nå gjør man i stedet ingenting av behandling. NADA. Stillstand med andre ord…

Hva sier så en av de fremste ekspertene på området?

 

 

juelstor

«De som vil operere frozen shoulder har sikkert kommersielle interesser bak tilbudet sitt eller særlig høy tro på egne kvaliteter,» påstår Niels Gunnar Juel. Han er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus. Juel underviser studenter, fysioterapeuter og leger om bevegelsesapparatet og driver aktiv forskning.  Han har også utgitt en lærebok i fysikalsk medisin.

 Hvorfor heter det frozen shoulder?

SVAR:  – Fordi skulderen stivner til, fryses, – særlig aktuelt i sen fase av sykdommen hvor smertene er lave.

Det diskuteres om frozen sholder er en autoimmun sykdom? Hva er en autoimmun sykdom?

SVAR:  – Auto-immun betyr at det er noe som angriper egen kropp og gir funksjonstap. Revmatoid artritt, psoriasis, varianter av thyroideasykdom, diabetes (?), og inflammatorisk tarmsykdom  er eksempler. Da starter en prosess «uten grunn», angriper eget vev og (noen ganger) ebber ut.

Hvis frozen shoulder IKKE er en autoimmun sykdom, hva er det da?

SVAR:  – Det vet vi ikke, noen mener det sympatiske nervesystemet er involvert. Men – nå begynner det å bli vanskelig. Så – i dag må vi bare si at det er en sykdom som vi ikke kjenner årsaken til, men som er assosiert med særlig diabetes.

Hvorfor kaller noen det en tilstand og ikke en sykdom?

– Språkbruk brukes om hverandre, et eksempel har du med tilstand/sykdom. I muskel-skjelettbransjen er det en del plager vi ikke helt sikkert vet hvor kommer fra, blant annet muskelplager. Smertene oppleves av pasienten mens lege/terapeut ikke kan påvise smertene objektivt. Noen tilstander er veldig godt definert, beinbrudd, kreft, redusert sirkulasjon i beina etc. Men mange diagnoser i muskel-skjelett-bransjen er syndromer som består av typiske symptomer + typiske funn ved klinisk undersøkelse: for eksempel korsryggsmerter, subacromialt inneklemmingssyndrom i skulderen, muskelsmerter fra ulike muskler, nakkesmerter etc. Dette er såkalte «uspesifikke» tilstander.

Hvorfor anbefales ikke operasjon – annet enn i Bergen og ved det privateide sykehuset Nimi?

– Her viser jeg til Dagens Medisin om skulderkirurgi. Vi anbefaler ikke kirurgi ved tilstander som enten blir bra av seg selv eller har god prognose for bedring ved ikke-operativ behandling. Bergen og Nimi har sikkert kommersielle interesser bak tilbudet sitt (eller særlig høy tro på egne kvaliteter.)

På hvilken måte forskes det i England og Australia? Hva har man allerede funnet ut?

SVAR: – Forskning er internasjonal. I Norge er det mye skulderforskning av svært høy kvalitet. Vi har hvert år et internasjonalt skulderforskningsmøte.

Hvorfor anbefales ikke å bruke fatle ved frozen shoulder – selv om enkelte fysioterapeuter mener det er bra?

SVAR: Fatle er bra om ro trengs, etter brudd, luksasjoner eller etter spesielle operasjoner. Men så snart som mulig må leddbevegeligheten øves opp og normal bruk gjeninnføres.

Hva er det som gjør at for tidlig fysioterapi kan forverre tilstanden?

SVAR: – For frossenskulder øker smertene ofte og fysioterapi gir bare marginal/ingen bedring i studier.

Eksperter anbefaler kortisonsprøyte med veiledet ultralyd for å treffe på riktig sted i skulderleddet – men du sier at kortison virker i hele kroppen og at du derfor kan sette en kortisonsprøyte hvor som helst og den vil virke? Hvordan forklarer du denne påstanden?

SVAR: . Vi har gjort en glimrende studie vedrørende dette – Ekeberg i British Medical journal. En japansk gruppe har vist det samme ved frossen skulder.

Påstand: Samme hva du gjør eller ikke gjør vil det ta like lang tid å bli frisk av frozen shoulder. Er dette riktig?

SVAR:  Injeksjoner forkorter den smertefulle perioden vesentlig. frossen skulder er svært smertefull med nattsmerter etc. Pasientene setter pris på dette.

Du kan bare få tilstanden en gang på samme skulder, men 15-20 prosent får tilstanden på den andre skulderen også. Noe du kan gjøre for å unngå å få det en gang til?

SVAR: – Nei.

FAKTA:

Frozen shoulder er den tredje mest vanlige skulderlidelsen. Du kan bare få tilstanden en gang i samme skulder, men 15-20 prosent får lidelsen i den andre skulderen senere. Symptomer er gadvis økende smerter og stivhet i skulderen både i hvile og under aktivitet. Du kan ikke løfte armen opp og ut til siden og å rotere skulderen utover. Det er nær umulig å få på seg Bhen, vaske håret og løfte en bag. Tilstanden kan utløses av fall eller skade, men kommer vanligvis gradvis. De med diabetes1, lavt stoffskifte og psoriasis har større risiko, og det er en arvelig faktor.

Behandling: Ultralyd, MR og undersøkelse kan påvise tilstanden. Kortisoninjeksjoner i skulderleddet kan gi smertelindring. Akupunktur hjelper noen.Vær normalt aktiv, men  ikke tren og behandle skulderen i aktiv fase, da det kan forverre tilstanden. Det kan ta 1 år eller mer å bli kvitt plagene. Tilstanden brenner tilslutt ut av seg selv og de fleste er helt restituert i løpet av 4 år.

Mer info om frossen skulder:

http://tidsskriftet.no/article/1968858/

http://tidsskriftet.no/article/1534868

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/03/21/vil-begrense-skulderinngrep/

Behandlingsbilder er lånt fra www.shoulderbladepains.org og  www.apotek1.no

 

 

 

 

 

 

Slik blir du sunnere

Det er oppskrytt å trene med andre. Vær ego og legg løpet selv!

Du vet hvordan det er! Venninnen som skulle være med deg på joggetur, mens som melder avbud på grunn av sykt barn. Kjæresten som heller vil ligge på sofaen enn å være med på styrke-timen på gymmen. Vennen som ber deg på kaffe, og plutselig er tiden gått og det ble ikke noen trening den dagen heller .

  1. Vær pur egoistisk, for en gangs skyld. Bli din egen motivator. Da dropper du ikke treningstimen selv om det ikke passer for noen andre.
  2. Finn noe du liker. Jeg har halset etter venner på 2 mils skitur med blodsmak i munnen og tråkket rundt i fjellet med en gjeng som ikke vil stoppe når jeg trenger det. Det er mye bedre å svømme, danse, gå tur, trene styrke eller gjøre noe du liker – for deg selv. Jeg mener ikke at du skal ditche vennene, bare at du ikke skal la de stoppe deg fra å gjøre det du egentlig vil. Bare en spasertur en halvtime daglig, gjør enorm forskjell og kan redde liv! Og du vil ikke dø, fordi treningsvennen sviktet! 🙂
  3. Når du gjør deg selv til sjefen, da går du på den spinningtimen, flamencotimen eller løpetreningen på mølle uansett.  Joiner noen, er det hyggelig og/eller en bonus, hvis ikke, er det de som går glipp av noe og ikke du. Har du lyst til å gi opp halvveis, så tell til hundre og ned igjen – helt til timen er over. Det sitter i hodet, og du gir ikke opp.
  4. Bruk tid på yoga og pilates-timer. Planlegg og book timer via appen. De rolige timene frigjør tanker som gir deg overskudd til andre tyngre timer og oppgaver senere.
  5. Kjøp noe nytt og fresht treningstøy som gjør deg glad. Trener du på studio, så ha alltid en bag med treningstøy + treningskort, drikkeflaske og håndkle liggende i bilen. Det har jeg. Slik blir det lettere å trene akkurat når det passer deg. Har du ikke bil, så sett treningsbaggen rett foran inngangsdøren i gangen! Da kan du ikke unngå å se den. 😉
  6. Sørg for nok søvn, nok drikke (vann) og unn deg en sjokoladebit eller kakestykke av og til – gjerne den første timen etter treningen, da er forbrenningen på topp og kaloriene fester seg ikke så lett. Å nekte deg alt søtt, gjør presset for stort. Putt inn mer grønnsaker, kylling og fisk i kosten, samtidig som du unner deg bare litt mindre av kosematen og kosedrikken.
  7. Del bilder og treningsstatuser på sosiale medier som Facebook og/eller instagram. For meg er det en egen motivasjon og føles som belønning. Så får heller FB-venner bli lei av deg/meg. For all del, styr unna negative energityver og lyseslukkere! Husk at noen vil alltid heie på deg, ikke minst du selv. Det er den indrestyrte delen av deg du må få tak på. Så lenge du booster din egen treningsglede, når du ditt eget mål om å bli stolt av deg selv og fortsetter innsatsen. Du gjør treningen til din livsstil.
  8. Når du har funnet yndlingssporten din, så meld deg på en treningstur, gjerne til utlandet om mulig. Du trenger ikke  å vente til noen har tid til å bli med deg, du treffer likesinnede på turen som også liker golf, dans eller yoga. Dermed er den positive sirkelen i gang og du får nye venner på kjøpet.
  9. Ikke tenk verken på kropp, prestasjoner eller slanking, tenk på at du er snill med kroppen din og lar den bli sunnere, gladere, og ikke minst sterkere, og at du frigjør endorfiner (lykkehormoner). Selvfølelsen vil øke i takt med treningen.
  10. Ta en pause. Plutselig går du på en nedtur og orker ikke. Da er det viktig å ha omsorg for deg selv. Gi deg selv en bamseklem og ta den iskremen du har lengtet etter. Om noen dager er du tilbake.

Lykke til med treningåret 2017. Følg meg gjerne på instagram – helsetine.no

Hva er din yndlings-sport? 🙂

Les også: 10 grunner til å elske salsa.

Les også: Jeg testet pop-yoga.

Les også: Jeg testet dansetimen NIGHTCLUB.

Les også: Å komme tilbake etter sykdom: Styrketrening 15 måneder etter. 

Les også: Alt jeg synes er rart med treningstrender

Klem fra helse-Tine, helse-journalist, coach, lærer og blogger.

Les også: Derfor kjøper jeg treningstøy på nettet.

Fant du feil i artikkelen eller vet om noe som kan gjøre den bedre: Kontakt meg på tinecec@gmail.com eller tlf 92222406

 

 

En helt vanlig dag på jobben

Jeg har lunsjpause på café, jeg er sunn og økonomisk og koser meg med dagens grove baguette med grønnsaker. Da stikker det plutselig til i ryggen, og jeg skriker av smerte.

Klokken 08.00. Rekkehuset mitt trenger vask etter ferien, og jeg har ikke orket å shine det. En venn påpeker at jeg bør ringe en polsk dame som er god på rengjøring og nå har jeg gjort det. Hun ba om å få komme klokken 08.00, men jeg fikk utsatt det til 09.00. Nå rekker jeg å stå opp, kle på meg, drikke kaffe, svare på noen mail, takke nei til en jobb som tar for lang tid og rydde unna det verste før hun kommer.

Klokken 08.10. Vennen skriver til meg at hans bekjente som har hjulpet meg med noe arbeid i huset, er forelsket i meg og vil skille seg fra kona han har søkt familiegjenforening for. Jeg svarer:

– Slutt å tulle. Nei, nei, nei!.

– Det er ikke tull, det er sant,  svarer vennen.

Han har jo fem barn og kone, han må vente på dem. Og jeg er ikke hjemme! Nei, nei, nei!

Klokken 09.00. Den polske damen kommer presis. Jeg takker for at hun kunne utsette en time, hun har en travel dag med mange vaske-jobber. Selv har jeg også en travel dag, jeg har bil på service. Jeg skulle hentet bilen i går, men bremseklossene de byttet ved forrige service fungerte ikke og de vil gjøre jobben på nytt.

Klokken 09.20. Jeg ankommer Elixia gående med sekk på ryggen. Jeg tar alltid bilen og føler meg sårbar og naken uten. Jeg er akkurat tidsnok til å få meg frokost der; kornblanding med Biola bringebær. Jeg leser noen aviser, skifter til treningstøy og setter meg ved romaskinen. Der har jeg oversikt og føler jeg får god flyt.

Klokken 10.30. Verkstedet ringer: Bilen er klar og de har skiftet bremseklosser, men den er ikke EU-godkjent. What? Et bremserør må skiftes, det koster 2500 kroner pluss montering og det kan de ikke gjøre nå, jeg må ha ny avtale. I tillegg anbefaler de understellsbehandling.

Jesus! Hvor mye skal jeg påkoste denne ti år gamle priusen?

Jeg tar toget til verkstedet og spør meg frem. Gudskjelov får jeg tilbake bilen, og de har satt på helårsdekkene.

Klokken 12.00. Jeg er på et storsenter for å ordne neglene mine, spise lunsj og gjøre noen ærend.

Jeg har lyst på pommes frites, softis og boller, det er billig også. Alltid på salg.

Men jeg bestemmer meg for den sunne varianten – dagens sub med grovt brød, kalkun og grønnsaker. En arbeidsgjeng med utenlandske menn og to norske sjefer står i køen bak meg.  De er så søte. Her skulle Listhaug vært, tenker jeg, og sett det gode samholdet. Jeg googler og ser at de jobber med arbeidsklær. Så skjer det.

Klokken 12.15:

Au! Det er sjelden jeg banner, men nå gjør jeg det.

Det stikker til nederst i ryggen, under blusen og det er verken akupunktur eller SM – det er en illsint veps.

Jeg reiser meg, veiver med armene, får vepsen løs fra huden, den faller på gulvet, fortsatt levende. Arbeidsgjengen stirrer på meg. – Veps, sier jeg, veps! De nikker medfølende. Jeg raser inn på apoteket og sier jeg må ha noe smertestillende. En utenlandsk ansatt smiler: – Vepsen fant ikke noe annet å kose seg med?

Det er folk som dør av vepsestikk, sier han, det har han hørt.

Han gir meg xylocain, den tar smerten, sier han.

12.25. Xylocain tar ikke smerten, for noe jug. Det verker og svir og det er hovent. Jeg går tilbake til Subway og forteller om stikket. ”Da var det den vepsen som fløy over her som vi ikke klarte å ta,” sier to unge ansatte.

Jeg spør om jeg kan få en gratis kaffe som plaster på såret, og det får jeg.

Eieren kommer tilfeldig og sier hun skal ta det opp med senteret; de er gode på rengjøring, sier hun, men hun skal likevel høre om de kan få bukt med veps som kommer seg inn av inngangsdøren.

13.30. Jeg har time hos en hudpleier fra Pakistan som tilbyr manikyr og pedikyr mens hun tar opp fag fra videregående – påbygg. Hun har lang vei til jobben, halvannen time, og hver kveld er hun på skolen.

Noen ganger er hun så sliten når hun kommer hjem, at hun er helt ferdig.

Vi diskuterer fraværsreglene og er enige om at det er dustete at man nektes karakter i faget om man har mer enn 10 prosent fravær. «Nå er det mindre fravær, men elevene viser lite interesse i timene,» sier hun. Vi er begge for mer frihet for slitne elever! Vi snakker om valget og hun sier med et sukk at hun kjenner ikke mange som stemte i høst; det handlet jo bare om innvandring. Det må da være mer å snakke om?

Hun kommer fra en moderne familie hvor hun får bestemme selv.

Far har jobbet i en norsk bedrift i alle år og hun håper han kan være med å spleise på bil til henne – hun bruker så mye tid på å reise kollektivt. «Kanskje du kan finne en kveldsskole med samlinger hvor det ikke er så strengt at du kollapser», sier jeg og bestemmer meg for rød, plommefarget lakk på neglene.

15.00 Jeg er tilbake på hjemmekontoret og jeg gjør research på en artikkel jeg skriver. Jeg dytter momenter inn og ut og klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal ta med. Saken blir for lang, jeg må stryke noen avsnitt og det er vanskelig. Det skal være korte artikler nå, ikke lange portretter som jeg lærte å skrive en gang.

Samtidig får jeg sms fra vaskedamen; hun er sur og sier jeg må bestille vask oftere, i dag var det skittent – det tok for lang tid.

Jeg beklager og sier det aldri skal gjenta seg, det har vært ferie. Tøff dag her og, svarer jeg, jeg må betale for ny reparasjon på bilen og ble stukket av en sint veps. Hun svarer ok med smilefjes. Puuh.. lettelse.

17.00. Jeg tar toget til Oslo for å delta på et bok-event på Cappelen Damm. Det er så koselig på disse eventene.

Jeg synes det er helt fantastisk at forlaget inviterer til boklanseringer med foredrag, bobler og fingermat – helt gratis.

På toget ringer en kontakt fra Barcelona, det føles mer eksotisk å sitte på lokaltoget, når jeg snakker med noen i Spania. Vi blir brutt hver gang det er tunnell, men på WhatsApp kommer samtalen tilbake. «Når kommer du neste gang,» spør kontakten. Jeg føler meg levende.

17.45. Jeg er ofte med venninner på events, men i kveld er jeg alene.  Det skal handle om humor-boken til LENE HVAL, Balladen med fasaden,.

I løpet av ett minutt skjønner jeg hvor mye folk skjuler bak tujahekker og fine villafasader.

De to damene ved siden av meg i godt hold, forteller sjokkert om en mann som ikke inviterte sine egne foreldre i 50-årslaget sitt, han liker dem ikke. Skandale! Hvor mye mer er det ikke, tenker jeg, kjenner et stikk i hjertet – og nyter fingermaten og cavaglasset. Kan jeg ta to ganger?

17.55. Advokaten min har sendt et brev på mail angående ferdselsretten som naboen nekter meg. Om det ser ok ut, kan hun sende det til motpartens advokat i kveld?”

«Ser fint ut, bare send,” svarer jeg per Iphone.

Hun svarer ”flott, nå rakk du meg akkurat før jeg går fra jobben.” Jeg tenker at hun er dyktig og jobber sent, og at jeg kanske får gi slipp på huset, shine opp, selge og la naboen seile sin egen sjø.

18.00. Det er morsomt å høre på Lene Hval. Hun har med dukkehuset sitt og snakker om alt figuren hennes, eksfrue Nora Helmer i Holmenkollåsen er opptatt av. Lene har gjort suksess med serien Dollhouse i Aftenposten og nå er det blitt bok.

Det er mye selvironi om alt fra blekemiddel på tennene til å hanskes med aupair og bonusmor.

Jeg får lyst på boken. En eldre dame et stykke bak, smiler fra øre til øre, jeg har sjelden sett noen så sprekkeferdig stolt og blid. Så forteller Lene at det er moren hennes og at hun har sydd klærne til Barbie i dukkehuset.

For en skjønn mamma! Kan jeg låne henne? Kvelden er fin.

21.00 Jeg er hjemme i dukke… jeg mener rekkehuset. Jeg skriver ferdig artikkelen og legger den inn på et teknisk system , chatter med noen venner, min sønn, kommenterer på innlegg om hvorvidt det er bedre service i Hellas enn i Spania og skriver på Facebook om Kähler-vaser som alle  fruer ifølge Lene må ha. Jeg finner ut at jeg har en selv også, kjøpt på salg. Det var sønnens kjæreste som begynte og nå synes jeg også de er fine.

At det er fasadevaser, driter jeg i. De er kule.

Jeg hadde en fake designerveske med meg på seminaret kjøpt av en kjekk marokkaner i Barcelona, det er kanskje ikke helt innafor, men det får gå. Hvem ser forskjell i nattens mulm og mørke, liksom?

23.30. Jeg har spist kokte grønnsaker med pasta-saus, jeg gadd ikke å lage middag.

Vepsestikket har sluttet å verke, men jeg kjenner fortsatt murringen.

I morgen er det freddan, og jeg booker et par treningstimer på Elixia-appen; styrke og yoga.  Jeg tar en dusj med den nye dusjoljen som etterlater huden myk og glinsende i stedenfor knusktørr og sovner til lyden av nattoget som durer forbi nederst i hagen. Snart ny dag og en ny dag på jobben – hjemmekontoret.

00.28: Hjertemelding fra han som venter på familegjenforening: – I love you.

Hvordan har han nummeret mitt?

Jeg svarer ikke. Herregud. Skal jeg ta en halv valium for å sovne igjen?

– Nei, nei, nei.

Til Barcelona med kjærlighet – part 6

Les også: Til Barcelona med kjærlighet – part 1.

Les også: Til Barcelona med kjærlighet – part 2.

Les også: Til Barcelona med kjærlighet – part 3.

Les også: Til Barcelona med kjærlighet – part 4.

Les også: Til Barcelona med kjærlighet – part 5.

Jeg dro til Barcelona noen få dager etter terror-angrepet. Flere ba meg bli hjemme. Enda flere ba meg være forsiktig. Jeg dro likevel.

Når du har planlagt å dra et sted og blir hjemme, kan du angre for livet. Og etter den måneden jeg studerte spansk og salsa i Barcelona (stipend fra STUP) , følte jeg fortsatt at jeg ikke var ferdig med byen. Jeg trengte å komme tilbake for å fullføre reisen.

Da jeg bestilte en uke ferie i august, ante jeg ikke at terroren ville ramme. Det var det siste i verden jeg tenkte at kunne skje. Så jeg dro ikke for å skape oppmerksomhet for meg selv – som en Sylvi Listhaug som stiller seg opp som en papp-figur og tilskuer ”et farlig sted i Sverige for å skape blest om sin egen skremme-politikk.» Etterpå sier hun at hun har stått i en drittstorm når den eneste som har virvlet opp stormen er henne selv? Send den falske Askepott hjem.

«Jeg dro fordi det var ekte, fordi det var riktig for meg å fullføre en reise selv om det verste hadde skjedd og jeg var redd.»

Når jeg likevel tok bilder av meg selv foran blomsterhavet og deltok i sørgemarsjen mot terror, så var det ekte og spontant og fordi jeg elsker byen. Det var ikke for å skremme, men for å vise hvor fint og meningsfullt det var å være der. Og jeg gjorde det alene og ikke med et stort korps av pressefolk og folk som passet på meg for at jeg skulle få den rette, ekle imagen.

«Vel hjemme forteller flere meg at de har avlyst planlagte turer til Barcelona i høst: Ikke gjør det. Det er trygt og vi må fortsette å reise, ellers vinner terroristene.»

Flere ba meg skrive om grunnen til at unge gutter blir massemordere og siden jeg kom hjem har flere detaljer kommet frem.

  1. Den egentlige gjerningsmannen og hjernen bak det hele var en tidligere straffet mann fra Marokko i 40-årene. Han hadde sittet i fengsel for narkosmugling. Etterpå ble Abdelbaki Es Satty imam i moskeen i byen Ripoll, en fjell-by like ved Pyreneene, 10 mil utenfor Barcelona. Han var en ensom, sint og kriminell muslim som trolig satt hjemme og så filmer om alle som ble drept i Syria og følte at han ville hevne seg på vesten. Trolig fikk han også inspirasjon fra andre radikaliserte og lignende terrorangrep.
  2. Han brukte sin negative makt mot unge, sårbare gutter uten fremtid – som trolig aldri ellers ville endt opp som radikaliserte, sinte menn. At han klarte det og at ingen gjennomskuet planene og stoppet dem, er forferdelig. At Younes på 22 år med marokkansk bakgrunn, oppvokst i denne lille byen, Ripoll, satte seg i bilen denne dagen, at ikke en indre stemme advarte ham og sa det var feil er like utilgivelig og forferdelig.

Jeg har ingen svar, men tror det beste jeg kan si er at oppvekstvilkår betyr mye. Det er ikke slik som Sylvi og andre på høyresiden påstår, at unge gutter vil drepe fordi det ikke betyr noe for dem å dø. Det er å snu det på hodet. Når det er sagt, kan vi ikke redde alle.

Unge menn er sårbare for negativ påvirkning og hjernevask på grunn av dårlige oppvekstvilkår, mulige overgrep, fattigdom, utrygghet,mangel på ressurspersoner, på fremtid, på skolegang. Det er ikke hele sannheten og det unnskylder ikke udåden, men det er noe.

De siste dagene i Barcelona var jeg sliten.  Mine norske kontakter dro hjem. Jeg fikk tilbud om å besøke min venn fra Iran utenfor byen, men det var  langt å dra med tog. Jeg kunne tilbrakt mer tid med min muslimske venn, men vi var alltid i utakt: Jeg står opp tidlig, spiser frokost og drar på stranden, han sover lenge, dytter i seg noe lunch og drar på stranden klokken 17, når jeg er på vei hjem.

«Jeg kunne datet mer, og blitt noen dager lenger for å dyrke noen spennende stevnemøter med en kjekk servitør jeg møtte på et utested.»

Han tok meg med ut for å vise meg byen etter at han var ferdig på jobb. På ferie lever jeg mer i øyeblikket, får mer energi – selv om jeg ikke er 20 lenger. Det imponerer meg alltid om meg selv når jeg kommer hjem. At jeg gjorde det. At jeg aldri gir opp, at jeg er en vinnertype som fullfører og står i løpet til siste slutt og at det motiverer noen og plager andre.

Det er iallfall det mine norske venninner sier og har sagt:

«En del damer hater meg fordi jeg ikke er bitter, fordi jeg nekter å bli det selv om jeg har hatt det vanskelig og trass i at noen har ødelagt for meg. Og fordi jeg ikke gir opp, hva kan vel være mer irriterende enn det?»

Misunnelse og vonde ord har flere ganger holdt på å knekke meg. Vi som blogger, vi som skriver, vi som kommer ut med noe, vi er ekstra sårbare for vi byr på oss selv, og det er derfor ekstra smertefullt å bli rammet av kritikk. Å være åpen, å møte andre med et smil og en latter selv om du har gått gjennom stormer, det koster mye – men det er visst så veldig fristende å sparke oss ned. Jeg har opplevd det både fra familie og fra venner jeg trodde jeg kunne stole på og som jeg trodde ville meg vel. Tro meg, jeg hører den spisse stemmen og hvordan den forandrer seg når dere snakker til andre.

Men de ekte folkene de blir – det er etter at du har hatt motgang du ser hvem dine venner er – og de som stikker eller viser deg ryggen, vel de var der av feil grunn.

Det rare er, at de som ser deg, og vil deg vel, de ser også hvilken fantastisk person du er, for de er der ikke av egoistiske hensikter men fordi de er åpen og god og uselvisk, som deg selv.

«In the end of the day, så er jeg forresten sliten og matt som alle andre.»

Og den dagen jeg skulle dra hjem og vurderte å endre billetten, så ville jeg egentlig bare hjem. Jeg hadde hatt det gøy siste kvelden, men fått i meg noe alkohol som resulterte i hodepine. Så jeg satte meg på flyet og dro hjem etter en overveldende uke.

Det rare er at denne gangen forsto jeg hva folk sa – jeg som aldri har kunnet spansk før. Det var gøy. Så en hel måned med spanskkurs hjalp iallfall litt. Jeg kunne ikke svare lange setninger tilbake, men jeg svarte såpass at flere skjønte at jeg hadde gått på kurs. Noen spurte til og med om jeg var spansk.

Var det verdt det? Ja.

«For meg er det en seier og en stor personlig tilfredstillelse å mestre og fullføre reiser, selv hvor vanskelige eller krevende de måtte være og selv om hostellet var slitent og byen denne gangen led av hjertesorg.»

Det er en tid for alt og all inclusive fristet ikke denne gangen.

Klem fra Helse-Tine i Barcelona.

Takk til alle som inspirerte meg, ba meg passe på meg selv og være forsiktig, så videoer, likte bilder på FB og Instagram, som snakket til meg, var hyggelige, spanderte vin og delte historier  – takk til min fantastiske sønn og svigerdatter som alltid følger med og har et hyggelig ord og spesielt takk til vippedesigneren fra Kroatia som alltid lytter og som sa jeg måtte skrive om denne turen.

Trenger du å kontakte meg? Jeg er journalist og blogger. Mail tinecec@gmail.com, tlf 92222406

En blogg om helse, livsstil og reiseliv…