Annonse

For to år siden besøkte jeg mammaen og søsteren til Thea Steen – den unge jenta som døde så altfor tidlig av livmorhalskreft. Det var et gripende møte.

I dag er det tre år siden storesøster gikk bort: Thea betydde så mye for så mange. «Vi savner deg hver dag,» sier mor og søster i intervjuet jeg gjorde for Her og Nå sammen med Svein Brimi. Les det i sin helhet her.

Tekst: Tine Cecilia Holm

– Vi savner deg hver dag

– Det er merkelig nok ikke høytidene som er verst. Det verste er hverdagene. De vonde følelsene som plutselig slår ned i meg, når som helst, i butikken eller mens jeg rer opp sengen, sier Tonje Steen (26). Savnet etter storesøster som døde av livmorhalskreft for et år siden, er stort.

Gråter mye alene

– De dagene jeg er langt nede, gråter jeg mye. Venner spør ofte om de kan komme, men det er godt å være alene i de stundene. Jeg ser på video av Thea og bilder, og det går over, sier hun.

Thea var storesøsteren som fikset alt, som flyttet til New York for å frilanse som journalist, full av livslyst, drømmer og håp. Etter et halvt år snudde lykken: Hun fikk blødninger, feber og smerter. I mars 2015 og i en alder av 25 oppsøkte hun lege i USA: Der fant de en svulst i underlivet. Denne ble operert bort, og hun fikk vite at den var ondartet. Full av optimisme, dro hun hjem. Hun skulle bli frisk fort og dra tilbake.

Cellegiften virket ikke

Samtidig ville hun hjelpe andre. Sammen med magasinet Det Nye laget hun en kampanje hvor hun oppfordret unge jenter til å sjekke seg mot livmorhalskreft. Det ble stor suksess – men selv ble Thea dårligere. Cellegiften virket ikke. Det som ikke skulle skje, skjedde. Kreften spredde seg i kroppen og natt til 17. juli fjor døde hun på sykehuset med mor og søster tilstede.

Sorgen kommer i bolker

– Året som har gått har vært tøft, vedgår moren Tove Steen (58). Rett etter at Thea døde, var det mye praktisk å ordne med og de var utenfor seg selv. I månedene etterpå ble det verre.

– Sorgen kommer i bolker og det går i bølger og daler, sier hun åpent.

Vi er på besøk i rekkehuset til Tove ved sjøen i Stavanger. Her er lyse vegger og en knallgul stol og to gule sofaputer kvikker opp i stuen. På veggene er flere portretter av Thea. I denne byen jobber mor som rektor ved en barneskole på 11. året. Datteren Tonje flyttet tilbake til Stavanger fra Oslo rett før jul.

Trengte å komme hjem

– Jeg trengte å komme hjem, sier lillesøster. Leiligheten hun hadde delt med Thea på Frogner i Oslo ble dyr å beholde alene og triste minner om sykdom trengte på.

I Stavanger har hun kjøpt ny leilighet og byttet ut journalistjobben med jobb som vikarlærer.

– Jeg har en helt annen ro her, sier Tonje.

– Hun får gode tilbakemeldinger fra foreldre. Jeg er så stolt av henne, roser mor og Tonje kjemper med tårene. Så lenge har Thea og sykdommen stått i fokus. Nå er hun borte og hun og mor må stake ut ny kurs alene.

– Jeg skjønte det ikke helt før hun var borte, hvor mye hun har betydd, innrømmer Tonje.

Thea var limet

– Thea var limet. Hun var omsorgsfull og god på relasjoner, hun hadde kraft og var komplett, flink til å roe ned og backe opp andre, veldig empatisk og alles venninne. istemmer mor. Samtidig kunne hun være melankolsk.

«Hun betydde så mye for så mange. Det er godt å tenke på. Thea er jo nærmest blitt symbolet på livmorhalskreft. Mange kommer bort og takker for at vi fortsetter arbeidet mot denne krefttypen. Det gjør godt.»

Savner småertingen mellom søsknene

– Vi har opplevd det verste av det verste og det beste av det beste, sier moren. For midt i den bunnløse sorgen og den brutale virkeligheten,, opplever hun og familien rørende omsorg fra mange. Støtten kan komme fra uventet hold. Tøffe motorsykkelgutter med tatoveringer åpner seg og forteller om en mamma eller venn som er syk. Det er rørende

Men savnet og tomrommet er til å ta og føle på. Hun savner småertingen mellom søstrene, den interne humoren, forskjelligheten, at Thea var den som ble med på kunstmuseum, mens Tonje helst vil på fotball og hockey-kamper og liker fart og moro. De elsket å reise sammen, de tre. De var tett knyttet sammen.

– Thea hadde nok aldri flyttet tilbake til Stavanger, hun var storbymenneske og elsket Oslo, sier moren med et smil og forteller en episode fra Taj Mahal: Tre gutter ville ha bilde sammen med Thea og ga seg ikke før hun tok nærbilder. Det var jenta de var mest opptatt av. Det er godt å kunne le midt i sorgen.

Godt å være på jobb

Mange har spurt henne hvordan hun orker å stå i jobben. Selv føler hun at det har vært godt.

– Det er god stemning der og jeg føler meg omsluttet av varme og omsorg. Små barn kommer  bort og spør meg om jeg gråt da Thea døde. Jeg sier ja, og så forteller de kanskje at naboens marsvin er død eller om noen som er syke. Jeg liker det, det er med å gi mening. Barn kan være lei seg og de ser at rektor også kan ha tunge dager.

På vårparten i år, røynet det likevel på. Hun var sliten. Men så gikk det likevel. Det ser ut som vi skal klare oss, sier moren og holder rundt datteren Tonje.

Sårt at Thea ikke fikk bli mamma

Mye er fortsatt sårt:

– Det tyngste er at Thea aldri vil få oppleve å stifte familie og bli mamma. Hun drømte om det. Her kom jeg til kort som mor. Det er irrasjonelt, men det er slik jeg føler det, sier Tove med gråt i stemmen.

Theas åpenhet har gjort det lettere å takle sorgen. Hun var optimist – aldri bitter eller trist og lei. Da kan de også tillate seg å kjenne på glede.

– Det er et bakteppe av noe fantastisk. Thea lever videre gjennom kampanjen og støttefondet.

– Men det er jo brutalt, sier moren. At livet hennes ble så kort.

Tonje synes det er hardt å kjenne på at de som søstre ikke skal få dele flere opplevelser.  De gamle minnene er alt hun har, det vil ikke komme nye.

– Jeg er redd for å glemme noe, sier hun.

TV2 laget dokumentar om Theas liv

Mens Thea var på det sykeste laget TV2 dokumentarfilmen ”to somre og en vinter om Thea. Thea var så positiv og livsbejaende till tross for alvoret, skildrer intervjueren . Mens venninner snakket om hvilken brudekjole de skulle bruke i  bryllupet, tenkte hun selv på hvilken sang hun skulle velge i begravelsen..

– På slutten ville ikke Thea snakke om døden, forteller moren. Hun beskriver de siste ukene som tøffe, men sier de ble enormt bra tatt i mot av personalet på sykehuset. Det har betydd alt for hvordan har taklet sorgprosessen.

Forventet at de skulle fortsette kampen mot kreft

– Thea sa ofte at vi måtte gjøre henne stolt. Hun forventet at vi skulle fortsette kampen mot kreft, sier moren.

– Hva har dere lært av Theas sykdom og død?

– Jeg har blitt flinkere til å leve og velge ting som er bra for meg. Jeg er klar over at livet brått kan endres, sier lillesøster.

– Mye er ikke så viktig lenger, sier Tove.

Vi har vært heldige som har hatt gode mennesker rundt oss. Livet blir aldri det samme, og savnet vil alltid være der, men noe går over. Jeg er også takknemlig for at vi fikk lov til å gå det siste løpet med Thea.

Ett år etter at Thea døde, tente søsteren lys og satte blomster på graven. Bildet og tekst er hentet fra  hennes Instagramside.

”Ett år har gått. Ett år siden jeg satt ved din side for siste gang, strøk deg over håret  og pratet til deg. Det har vært en tung tid, et sårt og vanskelig år. Savnet er der konstant, men dette året har også vært en berikelse, takket være deg. Så mye jeg har opplevd, så mange flotte mennesker jeg har møtt og så mye viktig som har skjedd, takket være deg. Skulle så gjerne delt alle de fine stundene med deg, men selv om du ikke er her, er du alltid i tankene mine og i mitt hjerte.”

Thea redder liv

«Kjære Thea. Kjære alle.
I dag er det to-årsdagen for Theas død. Det har skjedd mye etter 17.7.16. Bl.a har mer enn 70.000 jenter/kvinner #sjekkdeg for livmorhalskreft. Det har avverget flere hundre krefttilfeller,» skriver initiativtagerne bak Thea Steens minnefond på Facebook to år etter at Thea tragisk nok måtte gi tapt for kreften..
Sofia, Tonje og Tove

 

Det har vært et tøft år og vi har grått mye. Samtidig er det rørende at så mange bryr seg om Thea og at hun fortsetter å redde liv, sier Tove og Tonje Steen.

 

Denne saken har tidligere stått på trykk i bladet Her og Nå.

 

Les også: Marna fikk tilbakefall: Sjekk deg for livmorhalskreft

Les også: Alle kvinners skrekk: Du har celleforandringer i livmoren

 

 

 

Annonse

Janne-drapet: De kranglet på bygdefest. På natten ble hun drept hjemme av mannen. Tilbake står to gutter uten foreldre. I følge VG hadde Janne sagt til flere venner at hun ville ut av ekteskapet. Etterforskningen viser i følge avisen at tobarnsmoren døde av drukning.

Les hele saken i denne bloggen. 

Nyeste oppdatering: Svein Jemtland fikk 16 år for kaldblodig drap av kona.  Det var snakk om skilsmisse helt siden 2012 og Janne har ikke hatt det lett i ekteskapet. Hun ville ut, men ble kaldblodig drept av ektemannen. Heller enn å innrømme udåden har mannen under etterforskningen nærmest kastet kone og barn under bussen for at han selv skulle gå fri. Håper skyldige i andre lignende saker blir tatt og at det forskes mer på familiedrap for at nye drap kan unngås. Hele saken om dommen kan du lese her. 

Her oppdatering – med bilde og navn på ektemannen. Les sak her. 

Hvordan er det mulig å drepe sin kjæreste? Tenkte han ikke på at han også ville miste barna og familien sin for alltid? At ikke familien fikk hjelp i tide, gjør meg sint og fortvilet!

Dette er nytt i saken:

I følge kilder VG har vært i kontakt med, døde Janne av drukning. Mannen skjøt henne utenfor eiendommen, og skuddet skal ha vært dødelig. Hun var likevel fortsatt i live da han dumpet henne i Glomma, i følge kontakter VG har snakket med. Avisen opplyser at Janne ville forlate mannen, og at ekteskapet var i ferdig med å gå i oppløsning da hun ble drept etter krangelen på bygdefesten. Mannen spilte skuespill overfor familie og venner i ukene etterpå og lot som om han var bekymret og lette etter henne.  Saken kommer for retten høsten 2018.

Dreper når kvinnen vil ut av forholdet

Internasjonale partnerdrapsstudier knytter slike drap til en manns behov for kontroll over sin partner eller tidligere partner. En slik forståelse bygger på at mannen ofte, forut for drapet, har utsatt kvinnen for vold og trusler for å styre hennes handlinger. Studiene viser til at menn ofte begår partnerdrap når de opplever å miste kontrollen over kvinnen, for eksempel ved et brudd i parforholdet, forteller Susanne K. Fjelldalen til forskning.no. 

Les hele saken her: Dreper når de mister kontrollen over kona. (forskning.no)

Partnerdrap utgjorde ca en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Hvert år skjer det rundt 8 partnerdrap i Norge.

Les også: Disse ble drept av sin partner i Norge.

Helten ble drapsmann

Det var ingen som trodde at det kunne skje: En helt normal og utmerket mann, uttalte en tidligere arbeidskollega i avisen. Plettfri karriere i fremmedlegionen i Frankrike. Mannen (46) som nå er tiltalt for å ha drept sin kone Janne Jemtland (36) etter en bygdefest like før nyttårsaften i fjor var nærmest som en helt å regne. I en bok om fremmedlegionen har en forfatter kalt ham legenden fra bygda. (Referanse VG.)

Voldsdømt flere ganger

Men mannen hadde også et farlig temperament og er tidligere voldsdømt: På 90-tallet var det i Brumunddal flere angrep mot innvandrere: Jannes mann var en av flere som slo og sparket ned en vietnameser. Det var brutalt og bar preg av mishandling. Flyktningen var i følge TV2 sykemeldt i to uker etterpå. Den siktede i Jannedrapet kastet videre steiner og flasker mot en innvandrerbolig. Under et arrangement hvor det ble holdt en appell mot norsk innvandringspolitikk kastet han en stein i bakvinduet på en varebil. Mannen er i tillegg siktet for å ha stjålet en gressklipper og for å ha skadet en gjenstand som tilhørte en annen. For flere ulike tiltaler ble han dømt til fem måneders fengsel.

Ville bli barnevernspedagog

Sammen med kona og to små gutter bosatte han seg  senere i Frankrike. Paret skal i følge media ha levd et normalt familieliv  inntil den fatale kvelden 28 desember 2017.

«Begge ektefellene var i gang med nye studier – han som barnevernspedagog! Hvordan fikk han lov til det, som tidligere voldsdømt? Han skulle hatt hjelp til sinnemestring, ikke barnevernspraksis! Dette og det at familien ikke fikk hjelp i tide, gjør meg rasende. Jeg føler på avmektighet.»

Kranglet på bygdefesten

Ekteparet var på bygdefest sammen i hyggelig lag – men havnet i en krangel. Dagen etter meldte mannen kona savnet. Ingen forsto hva som hadde skjedd med Janne. Trafikkulykke eller noe kriminelt? Ektemannen klaget til politiet over dårlig etterforskning. Like etter ble han selv siktet for drapet. Først mer enn to uker senere, ble kvinnen funnet død på bunnen av Glomma.

«Janne beskrives i media som blid, utadvendt og glad og med et stort hjerte for andre. Et fantastisk menneske som mange savner. Den beste mamman. Vennene savner smilet, engasjementet for andre, turene i skog og mark.»

Broren takker for støtte

Familien er knust. Jannes bror gikk midt i sorgen ut i media og takket alle de som støtter familien og guttene i en vanskelig tid:

JANNE-DRAPET: «Livet er ikke for pyser» er det et uttrykk som heter og det har jeg både følt og opplevd de siste to ukene, skriver broren på egen Facebook-side.  «Janne ble lørdag funnet, og var som vi fryktet omkommet. Igjen står det to flotte gutter som er i en situasjon ingen av oss andre kan fatte! Men guttene er både sterke og svake og klarer å få hverdagen til å fungere på et vis tross det tragiske som har skjedd. De har mange gode mennesker rundt seg om dagen som viser medfølelse, omsorg og omtanke som er helt fantastisk. Vi har fått mange meldinger av venner, kjente og ukjente som har vist oss medfølelse i denne vanskelige tiden og det har gjort godt, tusen takk!» avslutter broren til drepte Janne.

Han har opprettet et minnefond hvor vi kan være med å støtte guttene på 10 og 13 år. Et hjertevarmt og sterkt initiativ.

«Vi sitter med like mange spørsmål som andre,» sa Jannes bror Terje Opheim etter begravelsen. Han bodde sammen med guttene og den drapssiktede etter at Janne forsvant. I dag er han glad at han var der for guttene. At ektemannen viste seg å være drapsmannen, vil han ikke snakke om.

Hjerteskjærende at sønnene mistet mamma

Det er hjerteskjærende å tenke på at sønnene er frarøvet mamma og pappa. Tenkte  ikke mannen på at han ikke bare ville miste kona men også ungene og hele livet sitt? Lyspunktet er at de mindreårige sønnene i følge Jannes bror blir tatt godt vare på, går på skole og har det mest mulig vanlig, og beskyttes av barnevernet og familien.

 

Jannes ektemann påstår at han var så full at han ikke husker noe etter at han kom hjem fra bygdefesten. Alkohol kan helt klart spille en stor rolle og være en trigger. Psykiske problemer som depresjon. Tap av jobb og ansikt utad  – dårlig økonomi – som i Sivje-drapet for noen år siden. (over.) Hun var mangemillionær, samboeren som nettopp hadde flyttet inn til henne hadde ingenting, og drepte både sin kjæreste og seg selv etter en kveld med krangling om økonomi og mye alkohol. I Janne-drapet vet vi ennå ikke alle detaljene.

Hva kan gjøres for å forhindre partnerdrap?

Noen har sammenlignet partnerdrap med trafikkulykker og hevder at lite kan gjøres for å forebygge eller forhindre slike drap. Men det er en fallitterklæring. Det synes også forsker og kriminolog Vibeke Ottesen som i fem år kjempet for å få lov til å fortsette å forske på partnerdrap: Hun ville finne ut hvordan vi kan forebygge , men prosjektet ble stoppet.

Stjal en annens forskerprosjekt

Da hun omsider fikk fortsette, ble også det nye prosjektet hennes stanset.  En annen forsker stjal utrolig nok prosjektet og fullførte det: I rapporten – eller plagiatet – skrevet av Solveig Vatnar kommer det frem at opptil 4 av 5 kvinner som blir drept av sin partner  har vært utsatt for vold i forkant og at venner og andre har visst om det: Men bekymringsmeldingene  har ikke nådd frem eller blitt tatt på alvor av politi og helsevesen. Selv om antall partnerdrap er få i Norge i forhold til i mange andre land, er det mange som blir drept av sin kjæreste eller ekskjæreste i forhold til andre typer drap. (1 av 4). Ergo bør vi gjøre mer for å bedre folks psykiske helse.

For sent for Sivje, Alexandra og Janne

For hva hjelper det at vi bor i verdens mest lykkelige land, når så mange sliter og ikke har det bra med seg selv?

Det er ikke lenge siden en ung jente som ville bli lege, Alexandra,  ble drept av sin deprimerte samboer på en hytte. Han hadde slitt psykisk i lengre tid, og hun var usikker på forholdet. Det tålte han ikke.

For Sivje, Alexandra og Janne er det tragisk nok for sent – men det er ikke for sent å gi folk mer støtte i sine private liv og forhold slik at vi kan unngå at flere blir drept av sin partner.

Vet du om noen som sliter, så snakk med vedkommende, si fra, ta det videre, ta det på alvor!  Er du i et voldelig forhold, så kom deg ut! Pakk i stillhet, og smyg deg ut døren.

Etter at jeg postet denne bloggen kom det frem at Janne ble skudd i hodet med et håndvåpen. Mannen nekter fortsatt straffeskyld og sier våpenet gikk av ved et uhell. Mobiltelefonen hennes ble ødelagt natten etter festen og det ble plantet falske blodspor – begge deler for å forvirre politiet. Våpenet er nå funnet. Jeg er bekymret over at privatpersoner får ha våpen hjemme og mener vi må gjøre mer for å bekjempe partnervold. 

Les mer om utviklingen i saken her.

Les også: Lite å gjøre med partnerdrap

Les også: Hvordan greier man å drepe moren til barna sine?

Les også: Disse ble drept av sin partner i Norge.

Les også: #MeToo Sjalusi kan ødelegge forholdet

Også kvinner kan utføre partnerdrap, og jeg skriver mannen fordi menn er mer voldelige enn kvinner og fordi  flere kvinner blir drept av mennene sine enn omvendt. Når kvinner dreper, er det ofte fordi de har blitt utsatt for vold, viser forskning.

 

 

 

 

 

Annonse

#sjekkdeg Komikerfrue Marna Haugen Burøe har fått tilbakefall av livmorhalskreft – to år etter at hun skulle testet seg. Test deg for livsmorhalskreft i dag – det kan redde livet ditt.

Jeg leste i dag den triste nyheten om at den kjente bloggeren komikerfrue – Marna Haugen Burøe – har fått tilbakefall av livmorhalskreft. Hun skulle testet seg for to år siden, men gjorde det ikke. Nå er hun fortvilet:

I 2016 ble Marna operert grunnet celleforandringer i livmorhalsen, en operasjon hun måtte gjøre to ganger grunnet et mislykket forsøk første gangen. Nå klarer hun ikke å la være å tenke på at hun testet seg i seneste laget…

«De siste dagene har vært en berg og dalbane og jeg har hilst på hver krok i følelsesregisteret.  Det har vært inn og ut av radiumhospitalet, for prøver og undersøkelser. Gode nyheter og dårlige. I starten av uka satt jeg med forhåpninger og til dels forventninger om at prøvene skulle vise det vi antok, og at det ville være enkel prosedyre å nappe ut den helvetes livmoren gjennom navlen eller noe sånt. Jeg planla gravøl og å feire livet, for sånn er jeg skrudd sammen.

Fikk dommen

Så fikk jeg endelig «dommen» etter at alle prøveresultatene var samlet sammen, og konklusjonen var klar.

Først og fremst er det ikke spredning i livmorhalskreften. Det var helt fantastisk å høre! Jeg skal altså ikke legge på røret i denne omgang og gjorde meg klar til å feire. Men så kom behandlingen. Det viser seg at svulsten er større enn først antatt og derfor må jeg nå gjennom intensiv stråling og cellegift en god stund fremover. Og den beskjeden gav meg en skikkelig nedtur.

Fuck cancer

På den ene siden så er jeg så utrolig glad over å få vite at jeg faktisk kommer til å være frisk etterpå, men på den andre siden så er jeg kjemperedd for hva som venter meg den kommende tiden. Fuck cancer,» skriver hun på sin populære blogg.

Infeksjon med HVP

Livmorhalskreft, cancer cervix, er den tredje vanligste kreftformen for kvinner.  Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV).

Kampanjen #sjekkdeg

For få jenter tar celleprøve mot livmorhalskreft  – en prøve som redder liv. Budskapet er enkelt: Ring fastlegen eller gynekologen: Ta en celleprøve. Unngå livmorhalskreft.

Thea redder liv etter sin død

Unge Thea som selv døde av livmorhalskreft, startet kampanjen #sjekkdeg sammen med bladet Det Nye og har reddet liv etter sin død. Les det hjertevarme intervjuet jeg gjorde med hennes mamma og søster her. 

Populær TV-profil døde av livmorhalskreft

En annen kjent kvinne som døde av livmorhalskreft med spredning er NRK-profilen Vera Michaelsen. Barnas Vera ble den dyktige damen kalt. Hun ble behandlet, men fikk fatalt nok tilbakefall. Les artikkel om henne her. 

Fikk selv påvist celleforandringer

For en tid tilbake fikk jeg selv påvist celleforandringer i livmor etter en celleprøve hos gynekologen. Det var skremmende, men gynekologen ba meg om ikke å tenke på det da endel slike celleforandringer går tilbake av seg selv.  Etter et halvt år måtte jeg ta en ny test, og denne gangen var testen heldigvis negativ.

Jeg tester meg en gang i året og har bedt om innkalling fra legen. Les saken jeg skrev om dette her. 

Fakta om livmorhalskreft: Kilde: Kreftforeningen

I et tidlig stadium finnes ingen symptomer, så sjekk deg. Senere symptomer kan være:

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter, spesielt i korsryggen

Forebygging 

Ta HPV-vaksinen – den tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse og  reduserer risikoen for å bli smittet med HPV. For voksne kan legen skrive ut resept på HVP-vaksine.

Vær røykfri

Følg Livmorhalsprogrammet for kvinner fra 25-69 år og ta livmorhalsprøve fra livmorhalsen når du får påminnelse fra Kreftregisteret og minst hvert tredje år!

Kutt røyken, få mosjon og og spis så sunt du kan. 

Risikofaktorer

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Bruk av P-piller over lang tid
  • Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
  • Kvinner som har født mer enn tre barn, og fått barn før de var 17 år, har økt risiko
  • Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft). Lette celleforandringer går ofte tilbake av seg selv, men du må følges opp med ny celleprøve og HPV-test hver tolvte måned til celleprøven er normal og HPV-testen er negativ.

Mulig å operere

Behandling  bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, er det som regel mulig å operere bort kreftsvulsten. Dersom du ikke kan opereres, vil du få tilbud om strålebehandling, eventuelt i kombinasjon med cellegift.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

I 2017 fikk 316 kvinner livmorhalskreft.  Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 45 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, lever 81 % av kvinnene.

Ikke drøy lenger: Test deg nå!

Jeg krysser fingrene for Marna Haugen Burøe og ønsker masse lykke til med behandling i tiden fremover.

Annonse

Jeg har plottet klart til en ny krimbok, men trenger hjelp til å løse gåten. Fruen har vært borte i et halvt år og det finnes ingen spor. Politiet har lagt lokk på saken og ryktene svirrer i nabolaget: Det sies at fruen ville skilles og at det hadde vært husbråk. Hva skjedde med henne?

Mange av mine journalistkolleger gir ut krim om dagen. Nå er det min tur. Jeg har plottet klart, men står fast når det gjelder å få hull på saken. Jeg er rett og slett gått tom for ideer, og trenger innspill fra kreative hoder:

Ugler i mosen

Så langt jeg har kommet i tenkefasen, har politiet lagt lokk på alt og lokaljournalistene fortviler: De tør ikke skrive om ryktene som svirrer i lokalmiljøet. Ryktene er mange. I begynnelsen trodde man at fruen var kidnappet, men kidnapperne lot aldri høre fra seg og man ante ugler i mosen.

Skilsmisse og husbråk

I mitt bokmanus sier ryktene at mange visste at fruen ville skilles. Det har hun sagt til flere. Det skal ha vært rapportert om husbråk og folk hvisker om krisesenter og alkoholmisbruk. Hun har vært sekretær i mannens millionærfirma, men når hun forsvinner fra familiens sydenferie en dag i juli, er hun ikke lenger oppført som medarbeider i firmaet. Hva skjedde her?

Uggen telefonsamtale

Jeg har skrevet i et avsnitt at hun snakket med ektemannen på telefon fra bassenget dagen da hun forsvant. Men er det sikkert at det var han hun ringte til? Og er det sant at han bare var ute og jogget? Hva om hun allerede var død og samtalen ble regissert i etterkant?  Det er sånt som kan skje på TV-krim, i bøker og i virkeligheten.

Janne ble drept

Det var en dame som het Janne som ble drept av ektemannen etter en bygdefest for et par år siden. Nå tenker jeg på henne og på hvordan jeg kan bruke fakta fra dette drapet til å forstå mer av forsvinningssaker, når jeg nå går i gang med min egen krimbok.

Som i alle slike krimsaker må noen må vite noe. Men alle tier. «Vi må ikke spekulere,» sier hvermansen  – men samtidig fortsetter ryktene å svirre.

Stille fra mannen

Hvorfor sier ikke mannen noe?  Ektemannen i min krimbok er en stille og tilbakeholden person som ingen har noe vondt å si om, men det er heller ikke mange som vil si noe om ham. Han bor alene i strand-eiendommen og jogger til jobb iført Adidas-shorts hver morgen, akkurat som før.  Familiens advokat er tyst som i graven, og ingen vet hva som foregår. Det er også risikabelt å skrive noe, for familieadvokaten er mektig og truer alle med søksmål om noen skriver så mye som et komma.

Hvordan skriver man en god fiction?

God krim er ikke alle forunt å skrive. Det krever planlegging og kløkt. Noen triks kan man få på skrivekurs eller av å lese Agatha Christie. Det gjelder å villede leseren. I alle krimbøker oser det av de villeste teorier, også her:

Hva om fruen var deprimert og har forsvunnet for egen regning? Kanskje hun ikke orket mer og dro til slektninger i Usa?

Kanskje en av bygningsarbeiderne som pusset opp huset i Marbella, ble hennes elsker og siden kidnappet henne og så gikk det galt? Ryktene svirrer om at iallfall en av ektefellene hadde en elsker, men man vet ikke om det er en kvinne eller mann.

Hva om hun ble tatt av fremmede, men at det ikke gikk etter planen og at de derfor ikke kan kreve inn gigantbeløpet? Det går ikke om de ikke kan bevise at damen er i live.

Noen kan ha et horn i siden til ektemannen og har tatt konen for å straffe ham.

«Eller hva om noen var så sint eller så redd for å bli avslørt at vedkommende drepte henne?»

I en thriller er alt mulig, bare sjekk Netflix.

Kunne spanet på eiendommen

Lokalpressen er stadig nevnt i min bok. I redaksjonen angrer de blod på at de lyttet så lydig til politiets krav om ikke å skrive om saken. De kunne som mediefolk i rikspressen ha kledd seg ut som fiskere og spanet på eiendommen og sjøen i nærheten. Men de gjorde det ikke. De ventet lydig på audiens fra politiet og fikk smuler i retur.

I saken er selv de minste detaljer verdt å skrive om, er alle journalistene enige om. For leserne er sugne nå, etter svar.

Nei til spåkoner og synske

I kapittel tre i min bok vurderer lokaljournalister å kontakte spåkoner og synske, og lage en artikkel basert på hva disse ser for seg har hendt, men de får nei av redaktøren:

«Vi jobber i nyhetsbransjen, ikke i underholdningsbransjen,» er svaret.

Enda det kunne blitt en meget interessant sak. I følge kilder er journalistene skuffet over beslutningen.

Redde

Det går frem av boken at journalistene som har jobbet med saken selvsagt også har kontaktet venner og familie i inn og utland. Ingen vil snakke. Det er merkelig. Hva er de redde for? Har noen  skremt dem til taushet? Konens trim-venninner, noen av de få som snakker, sier at de  har gitt opp å se fruen i live igjen. Det er alarmerende, men ingen følger opp sporet.

Når vi minst venter det

«Det er noen som har makten her og som holder alle for narr,» hevder en kvinnelig privatdetektiv. Det er kanskje Miss Marple?

«Vi får nok sannheten når vi minst venter det,» sier en seniorreporter fra dagspressen til Hercule Poirot.

Lenger har jeg ikke kommet, og jeg ber om innspill til hvordan jeg kan bygge opp thrilleren, trekke trådene sammen og komme til et svar. For frustrasjonen stiger og løsningen må komme snart nå!

Kommentarer?

Historien er oppdiktet. 

 

Annonse

Du har sikkert hatt det så bra på ferie at du har hatt lyst til å bli igjen noen dager. Men charterselskapene stopper det. Hva koster det egentlig å hoppe av charterbussen og booke ny hjemreise, transport og hotell på egen hånd? Jeg har gjort det to ganger.

Har du hoppet av turer mange ganger og blitt igjen i ukevis etter at reisefølget dro hjem, trenger du ikke å lese videre. Da kan du mer enn meg om billige dealer og gode løsninger.

Er du som meg en lydig charterturist som ofte lengter etter ekstra dager, men som sitter og sturer på ferie-bussen og på Thomas Cook-flyet hjem, har du litt å lære ved å lese videre.

Hopp av-tur 1: Den første gangen jeg ble igjen, var i Side i Tyrkia før påske i år. Jeg hadde kjempelyst til å delta på en salsa- og bachata-festival i Belek den helgen vi skulle hjem. Etter litt nøling gjorde jeg virkelighet av det. Å la deltagerne fra jenteturen dra med bussen og sette meg rolig ned med en kaffe, føltes vidunderlig. Å deale billig transport med taxi fra hotellet til Belek likeså. Jeg betalte 40 euro og kunne fått bedre pris om jeg hadde bestilt privat. Festivalen ble holdt på et luksusresort i Belek; Club Mega Saray. Arrangøren hadde dealet et godt tilbud på rom og jeg sa ja til å dele med en jente. Det ble derfor ikke dyrt å være igjen i tre døgn på festival. 1200 lire inkludert all inclusive og dansepass. Dansearrangøren hadde i tillegg et megabra tilbud på fellestaxi til flyplassen mandag kveld. Det var nesten gratis: Jeg betalte 25 tyrkiske lire. Jeg trodde ikke mine egne øyne da Norwegian hadde tur hjem fra Antalya mandag kveld til  525 kroner inkludert bagasje og seteplass. Så billig! Det var som å vinne i lotto.

Bra og dårlig: Festivalen var ikke fullt så spennende som jeg hadde tenkt og klassene var avanserte. Været var skiftende og det var kaldt om kvelden. Romvenninnen var mest på rommet:  Så mange mennesker på festival ble for overveldende for henne. Frihetsfølelen ved å bli igjen, hoppe i det og årne opp selv, ga likevel mange plusspoeng. Alt i alt var det verdt det. Jeg fikk virkeliggjort drømmen om å være med på salsafest på stort, fint resort ved havet.

OVER: Soling på Cooks Club, Alanya med Cleopatrastranden rett nedenfor. Solstol på stranden koster 10 lire.

Hopp av-tur 2:  Den andre gangen jeg ble igjen var i Alanya 17- mai-uken i år. Jeg koste meg glugg i hjel på det nyrenoverte Cooks Club-hotellet ved Cleopatra-stranden og var ikke klar for å dra hjem natt til søndag med Thomas Cook. Jeg trengte mere tid. Fornuften i meg sa at det kan du ikke gjøre, bli igjen å bruke mer penger når du har «gratis» hjemreise lørdag kveld. Samvittigheten i meg sa at jeg kunne ikke bli der og svikte reisefølget som skulle hjem. En stemme dypt inne i meg sa: «Det er ditt liv og du skal så absolutt bli her så lenge du vil og for en gangs skyld tenke bare på deg selv.» Jeg valgte å bli og frihetsfølelsen jeg følte var enorm. Dette var viktig for meg. I resepsjonen kunne jeg ikke booke nye dager, men jeg gikk på booking.com og booket 4 døgn ekstra der inkludert gratis supergod frokost. Jeg fant billigere hotell, men valgte å bli der jeg var for å skape minst mulig stress for meg selv.

 

Bra og dårlig: Da jeg kom i resepsjonen med den nye dealen, kom daglig leder ved Cooks Club, Alanya og sa at jeg fikk beholde rommet selv om de skulle nedgradert meg til et billigere rom: «Han ville ikke lage uro i oppholdet mitt.» Det var fantastisk hyggelig gjort. Gutta i baren syntes det var stas at jeg ble og jeg fikk en gratis drink av gjesteansvarlige Dennis. Jeg koste meg på stranden med bøker og traff venner. Eneste skår i gleden var at jeg ikke kunne bli lenger – jeg ville tilbake å fullføre et oppdrag. En venninne tipset meg om en billig transfer-deal til flyplassen med Normann Tyrkia: Jeg betalte 15 euro for 2 timers tur fra Alanya til Antalya. Jeg nøt turen fordi jeg hadde fikset alt selv og mestret det fint. Denne gangen måtte jeg ut med 1200 kroner med Norwegian, men da var både koffert og seteplass inkludert. En venn sa det ble for dyrt, men det er ikke mer penger enn enkelte bruker på en tur på byen hjemme. Frister absolutt til gjentagelse. Det er helt slutt på tiden som lydig charterturist.

PÅ DETTE HOTELLET BLE JEG 4 EKSTRA DØGN: Cooks club Alanya er renovert med nytt navn og helt ulikt det hotellet jeg besøkte en uke i fjor høst. Nå er det ny, ung stil, New Generation,  og chill out-musikk. De gamle stamgjestene likte ikke den nye stilen og barnefamilier var lei seg over at hotellet har innført 16-årsgrense. For meg passet det fint. De som jobber her er søte. 

Her er 5 tips:

  1. Er det verdt det? Å være på et sted hvor du virkelig har funnet roen og nyter hvert øyeblikk, skjer ikke hver dag. Da er det virkelig verdt å sjekke mulighetene for å bli lenger, om du kan, har råd og vil. Hør med hotellet om muligheten for å bli lenger, eller sjekk på nettet etter et billigere hotell. Sjekk Norwegian – de har ofte billigturer hjem fra populære steder.  Via søkemotorer som Momondo og Finn kan du finne enda billigere reisedealer.
  2. Kan jeg virkelig gjøre det? Må du tilbake til jobb og/eller barn og familie så er det kanskje ikke mulig å bli lenger. Penger kan også sette en stopper for lysten. Men – du kan finne billig overnatting på hostelworld.com eller booking.com og leve rimelig. Mange hoteller har frokost eller all inclusive innbakt i prisen Jeg spiser alltid ekstra stor, sen frokost så jeg ikke er sulten før til sen lunsj eller tidlig middag. Er du redd for å skuffe andre i reisefølget, ja så gjør som du vil uansett. Er de ikke bedre venner enn at de ikke tåler at du setter deg selv først noen dager, ja så er de ikke verdt vennskapet.
  3. Vær åpen. Forteller du hvor mye du har lyst til å bli igjen og hva det betyr for deg, vil kanskje hotellet være litt ekstra gavmilde. Snakk med gjester og ansatte, kanskje vet de om andre billige og like gode hoteller. I Alanya er det for eksempel et pensjonat som kun tar 80 lire per natt (!) – det er billig, altså – og du kan være to der for den prisen. Da jeg vandret langs strandpromenaden, oppdaget jeg også at jeg kunne bo billigere på nabohotellet Palmyie Beach. Når jeg ble der jeg var, var det for enkelhets skyld og at det kun var snakk om 4 dager.
  4. Hva med transfer? Jeg har vært på hoteller som tar 50 euro for transfer  – mens du kan deale halv pris med taxisjåføren selv eller ved å kontakte billige transferselskaper. På Facebook er det f.eks flere Alanya-grupper for nordmenn der deltagerne mer enn gjerne gir deg tips til hva enn du måtte ha på hjertet.
  5. Sjekk været først! For meg var sol og varmt vær et absolutt must for å være igjen i Alanya. Hadde det vært meldt tordenvær og regn, ville jeg  ikke brukt pengene på fire ekstra dager. Yr stemmer ofte, og med sol og godvær i sikte, ble det lett å si JA.

Moralen i denne bloggen er ikke bare å reise mer og bli lenger, men å lytte til deg selv og følge ditt eget hjerte. Du kan trygt hoppe av det som ikke føles bra og satse mer på deg selv og ditt eget liv. We only live once.

Les også: Salsa- og bachata-festivaler i Europa 2019. 

Les også: Dropp tupperware og Mary Kay; skriv en Bucket List!

Les også: Du reiser billigere med kabinkoffert!

Les også: Slik får du til drømmereisen!

Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!

Les også: Vårklar med bikini på salg fra Change

 

Annonse

Jeg har aldri tatt abort – men jeg har respekt for kvinner som gjør det. Å stramme inn abortloven i 2019 er et stygt brudd på kvinners rettigheter og et tilbakeskritt for likestillingen. Jeg skulle likt å se menn møte i nemnd og fratas retten til å bestemme over eget liv.

Angrepille og graviditetstest

Det kunne like gjerne vært meg som måtte gå til  det tunge skrittet å ta abort. Jeg har aldri gjort det, men jeg har opplevd å være redd for at mensen ikke skal komme. Jeg husker ganger jeg var livredd for at jeg var gravid og tok angrepille eller graviditetstest.

Opplevd å bli alene

Jeg har opplevd å bli gravid og ikke vite om partneren ville bli far og bo sammen med oss. Jeg har opplevd å være alenemor – med alt det fører med seg – og forstår de som ikke makter det.

Enormt personlig avgjørelse

Å få barn alene eller med en partner er en enormt personlig avgjørelse å ta. Å gå gravid og føde er i tillegg en enorm belastning for kroppen.

«Bare tanken på at noen andre enn meg skulle avgjøre om jeg fikk ta  abort, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Noe så skamfullt og nedverdigende.» 

De som tar det vanskelige valget, skammer seg nok fra før om ikke granskende leger i en nemnd skal invadere livet deres og frata de dømmekraften.

Altoppslukende å ha barn

De to gangene jeg ble gravid for alvor, sto jeg i det. Jeg angrer ikke. Men – som alenemor har jeg fått bryne meg mer enn de fleste. Jeg vet jeg alt om hvor altoppslukende slitsomt det er å oppdra barn. Jeg vet alt om det tunge ansvaret, alt om hva det koster og alt om hva du må forsake – i årevis. I tillegg kommer bekymringen som er enda tyngre når du er alene: «Går det bra med barnet mitt? Har hun/han det bra? Feiler det noe?» Jeg har mange ganger hatt lyst til å stikke av. Jeg gjorde det ikke. Men fy søren – å oppdra barn alene er ikke for pyser!

Forstår ønsket om gentest

En av mine slet med konsentrasjon og jeg jobbet overtid hver dag for å hjelpe dette barnet med lekser og mer. Jeg klager ikke, for jeg vet hvor mye tøffere det er å ha barn som er funksjonshemmet. Derfor forstår jeg også ønsket om å ta gentest ved neste graviditet og ha mulighet til å avslutte svangerskapet om det nye barn har samme syndrom. Jeg forstår også at du må ha rett til selv å velge om du orker å føde og oppdra firlinger.

Russisk rulett

Dette forstår nok politikerne også. Når Høyre, FrP og Venstre nå spiller russisk rulett med kvinneliv og stemmer FOR å gjøre abortloven i Norge strengere, er det ikke fordi de mener det. I oktober sa de samme partiene nei til å endre abortloven. Men pga KrF sitt syn i saken, og en slags absurd gi- og ta-politikk,  kaster Erna, Siv og Trine etikk og moral på båten og tar fra kvinner selvsagte rettigheter.

Gambling

Gambling med kvinners rett til abort i et politisk spill, er forkastelig. Det skjer ikke bare i Norge, men over hele verden. «Fri abort har blitt et politisk virkemiddel som religiøse grupper, høyrepopulister og konservative politikere bruker til sitt formål.  Svært farlig for kvinners rettigheter,» i følge den franske feministen og filosofen Elisabeth Badinter. (Sitat: Magasinet Altså/Englenes gravlund.) 

Kvinner dør etter illegale inngrep

Illegale aborter kan ta over igjen – og vi vet alle at de er livsfarlige og at mange kvinner har dødd og fortsatt dør etter illegale inngrep. Har du tenkt på hvordan du ville reagere om det gjaldt menn?  Det ville aldri vært noen sak!  Men prøv å se det for deg:

Ola har kommet i uløkka grunnet en one night stand på jobbreise i utlandet han har problemer med å huske fordi han var full. Nå er han på tjukka og det passer dårlig både karrieremessig og for kone og barn han har fra før. Men Ola skal på skammebenken. Hold an, han skammer seg allerede – men han skal pines og plages i tillegg. En nemnd skal avgjøre om han må bære frem barnet. Det blir vanskelig å skjule for kona, hva skal han si? Han trodde han kunne gjøre et raskt inngrep i forbindelse med en forlenget arbeidsdag, men reglene er strammet inn. Rød i ansiktet og med synlige svettemerker under begge armhuler, tropper direktøren opp i nemnda og får anklagende blikk av legene som stirrer på den voksende magen han prøver å skjule under en stor skjorte: «Hva tenkte du på? Er du dum?»

Oskar har prøvd i årevis å bli gravid med partneren, men ikke fått det til. Nå endelig skjer det i form av prøverørsbefruktning og han er gravid. Gleden svinner litt da legen henrykt kan fortelle ham at han venter firlinger. Han har nettopp mistet jobben og kona har MS. De vil ha barn ja, men tiden har gått, de er ikke så unge lenger og vet ikke om det klarer den store oppgaven. Tidligere kunne Oskar ha fått redusert antall fostre opptil uke 12, men ikke nå. Han må i nemnda og nemnda skal bestemme om han skal bære frem fire fostre eller færre. Hans egen kropp, hans eget liv  – hva betyr det? Nemnda bestemmer.

Ungdomskjæresten har akkurat slått opp med Steffen da han får vite at han er i uløkka. Han er bare 15 år og går i 9. klasse. Skamfull og vantro tropper han opp hos helsesøster og sier han må ha abort. Det var aldri meningen, han er for ung og det er slutt. Det skulle du tenkt på før, sier legen. Men jeg skal bestille en time for deg hos abortnemnda og så får vi høre hva de sier. Det er jo et levende vesen dette. Fotballen og kompisene er viktig, det forstår jeg, men det er ikke du eller jeg som bestemmer, det er nemnda.

Tilbakeskritt for kvinner Du lo kanskje av disse eksemplene? Fordi det er helt utenkelig, ikke sant? Men ler du når dette gjelder kvinners virkelighet anno 2019?

«Måtte jeg ta abort, så ville jeg hatt mange kvaler, vært skamfull og redd, og det preger også de jenter og kvinner som går til det skrittet og gjør det – om de har lov og kan. «

Å true med å stramme inn abortreglene i Norge i 2019 er feil, feigt og hyklersk. Ikke rør abortloven!  

Kilder og inspirasjon: Magasinet Altså og Stine Renate Håheim, Ap.

Les også: skummelt-og-forferdelig-urettferdig