Annonse

Å vinne Grand Prix skal være en glede og en fest! Men Ulrikkes seier drukner i rasende kommentarer og klager. Ærlig talt – besinn dere!  Det er ikke en 24 åring sin feil at stemmesystemet kollapset slik at seerne ikke fikk stemt. Unner du Ulrikke seieren? Lik og del denne bloggen! 🙂

Jeg synes synd på Ulrikke Brandstorp. En flott opptreden og seier med låten Atttention ble snudd til sinne og kaos. Nettaviser og kommentarfelt er fulle av rasende ytringer mot NRK: Det blir brukt sterke ord som skandale, idioti og vanvidd. Det kommer krav om omkamp, ny avstemning og penger for tapt innsats.

Kunne grått sine modige tårer

I følge Nettavisen mener over 42 000 av leserne deres at ei blid og lykkelig jente på 24 år ikke er den verdige vinneren.  Rein Alexander skulle vunnet, hevder leserne. Hvordan føles dette å lese for Ulrikke? Det kan ikke være særlig kult.

Vinneren på 24 år er heldigvis en jente med bein i nesa. I går kveld svarte hun at hun er utrolig glad for å vinne og at NRK får ta stemmekaoset på sin kappe. Det er klokt uttalt av en jente som om hun var mer sensitiv kunne grått sine modige tårer av all kritikken.

Unner henne en stor konfekteske

Finalekvelden feiret gullvinneren med en sjokoladebit. I dag unner jeg henne en gedigen konfekteske som plaster på såret. For kritikken mot NRK og stemmekaoset rammer også henne! Det er ufortjent og må være et skikkelig skår i gleden.

Ulrikke var favoritt til å vinne og hun var den som fikk flest stemmer i gullfinalen: Da var stemmesystemet oppe og gikk igjen. Så helt horribelt og urettferdig kan det tross alt ikke være at hun vant.

Helt bananas med hatytringer og krav om omkamp

For ærlig talt dere. Det var noe skikkelig dritt at stemmesystemet kollapset slik at folk ikke fikk stemt på sine favoritter. Hele GP-showet går jo ut på at vi skal stemme på sangene vi elsker –  mens vi koser oss med glam og glitter.

Men fra dette til å gå helt bananas med hatytringer og krav om omkamp? Har nordmenn gått helt av skaftet? 

Da jeg selv dristet meg til å be en kritiker på Facebook slutte med sytingen og skrev noe positivt om vinneren, ble jeg sablet ned: Jeg drev med hersketeknikk fikk jeg høre. Hersketeknikk fordi jeg manet til ro og ville hegne om vinneren på 24?

En bagatell i det store bildet

Jeg var inspirert av en annen kommentator som skrev at det tross alt var en bagatell i den store sammenhengen at avstemningen ikke gikk knirkefritt for seg. Men man kan ikke tulle med folks følelser med Grand Prix. Da går de av hengslene.

Vi er alle plutselig forvandlet til foreldrene til hun (eller han) som ikke ble Lucia i barnehagen. Og det er ingen spøk. Her skal det kjempes med nebb og klør for gullungen. Med alle midler.

Vi, og det inkluderer pressen, kaster oss over NRKs Grand Prix- prosjektleder, Stig Karlsen med endeløse spørsmål og rop om urettferdighet. Vi er blodtørstige, vi får liksom ikke nok.

Vi hyler i kommentarfelt og bruker ladede, negative ord vi aldri ville brukt rundt middagsbordet.

Vi oppfører oss som fjortiser i protestmøte med rektor. «Vet du hva læreren gjorde? Det går vi ikke med på, vi protesterer! Og rektor står der og nikker i det uendelige: Ok, ja, sånn er det. Beklager.

Gikk på trynet og krasjlandet

Hva ellers skal man si? Det er riktig at NRK gikk på trynet og krasjlandet. Det var surt at de måtte ty til en backup-løsning for å få konkurransen i havn. Men de klarte tross alt å lose direktesendingen i mål på en ok måte.

Striden går på at backupløsningen var en folkejury på 30 personer som stemte på frem sine gull-favoritter fredag kveld:  Blant de fire som gikk videre til Gullfinalen var verken kjendisartistene Tone Damli eller Rein Alexander. Dette førte til  ville protester fra fans, managere og deltagerne selv. Damlis manager truer nå med pengekrav mot NRK. Også flere av de andre artistene har ytret sinne og skuffelse: De hevder at alt arbeidet med Grand Prix-opptredenene er forgjeves.

Fikk vist seg frem på direkte TV

Dette siste stemmer jo ikke. Tusenvis av artister ønsker å promotere seg med gratis TV-opptreden. De som gikk gjennom nåløyet og deltok i den spektakulære Grand Prix-finalen fra Trondheim Spektrum, fikk vist seg frem på direkten for millioner av seere. De vant gulloddet.  Det er verdifullt. Samtidig er det selvsagt lov å være skuffet over at en folkejury som ikke engang så finalen – bestemte hvilke fire kandidater som skulle gå videre.

Ingen er skadet og drept

750 har klaget inn MGP-finalen til Kringkastingsrådet. Her i Norges rikeste land vet vi å slå fra oss når det gjelder. Det er lov å bue mot alt som skar seg og det er lov å ønske seg andre vinnere. Men når alt kommer til alt, er det verken brutt ut krig eller terror. Ingen er drept eller kommet til skade. 

Vi har for god tid og vi kan unne oss den luksusen det er  å rase mot en statskanal som bommer selve jubelkvelden – og tar fra oss gleden ved å stemme.

Likte Rein og Damli

Jeg  likte bidraget til Rein. Jeg synes det var sterkt. Jeg har også alltid hatt sansen for Tone Damli. Men til det å kreve at de to MÅTTE  være i gullfinalen, er å ta i litt mye. Alle artister ønsker en plass i gullfinalen. Og der var det kun plass til fire. I år var det de unge jentene sin tur, jentene med utstråling og gullstemmer! Det er faktisk helt greit.

Ulrikke og Rein i gullfinalen?

En undersøkelse VG har gjort, viser at Ulrikke Brandstorp uansett ville vunnet – men at Rein Alexander skulle stått  sammen med henne i gullfinalen. Det kan da synes som at Nettavisens lesere tar feil – og at Ulrikke og ikke Rein er Grand Prix sin riktige vinner. Men det blir spekulasjoner vi aldri får helt svar på.

Kan vinne hele Eurovision.

Selv vil jeg gratulere Ulrikke med seieren og ønsker masse lykke til i Rotterdam. Hun fremsto som en sjarmbombe. Ekte, takknemlig, autentisk med en fantastisk innlevelse og stemme og en flott låt. En artist vi kan tro på  – akkurat slike forbilder som slår an i 2020.

Akkurat nå er Ulrikke og låten Attention nummer 4 på bettinglistene. Jeg sier som NRKs Grand Prix- prosjektleder, Stig Karlsen: Jeg tror hun vinner hele Eurovision.

Da får vi håpe at stemmesystemet virker også.

Ulrikke – du har min attention.

Tvi, tvi.

Les også:  Eurovision Song Contest: Finalene jeg aldri glemmer!

Les også: Det blir alltid klager etter Grand Prix.

Annonse

Hjelp – det er morsdag! Har du glemt kake og gave og selve dagen i tillegg? Ikke forvil. Å se film med mamma kan funke. Har alle glemt deg eller du bare trenger en rolig stund, så kryp ned i sofaen og se gode mamma-filmer på Netflix – alene. Her er filmene du bare må se på morsdagen, med barna eller på egen hånd.

Otherhood: Terapifilm om morsdagen

  1. En liten titt på internett, viser meg at film er det man skal se på morsdagen. Da jeg nylig så komedien Otherhood om morsdagen på Netflix, tenke jeg at den kan fungere som ren terapi. I filmen drar 3 mødre og venninner hjem til sønner som har glemt morsdagen. De ringer på døren, opplyser om at det er morsdag og flytter inn hos guttene de har mistet kontakten med og/eller som ikke lenger gir dem oppmerksomhet. Da skjer mye morsomt. Fimen anbefales på en dag som denne! Se min favoritt, filmen Otherhood på Netflix her.

 

NEW YORK, JUNI 19: Patricia Arquette, Angela Bassett og Felicity Huffman filmet Otherhood i  SoHo.

En annen kjent morsdagsfilm er filmen Mother´s Day med Jennifer Aniston og flere andre kjente celebriteter i hovedrollene. Spør du meg er Otherhood morsommere.  VG ga filmen Mothers´s Day terningskast 4. 

Jennifer Aniston spiller i morsdagsfilmen Motherś Day.

Se Mothers´day på Netflix her. 

Mamma mia – en god film å bonde med mor på

2. Cosmopolitan lister opp en rekke filmer du kan se på morsdagen. Her er selvsagt en av Mamma Mia-filmene med masse god Abba-musikk et must!

Les om Mamma Mia på Netflix her.

I artikkelen er det flere andre filmer som egner seg godt om du vil bonde med mor en hel dag til ende. Som for eksempel Mona Lisa Smile om å finne sine egne mål i livet. Lykke til. Les om alle filmene her. 

Velg film etter hva slags type mamma er

3. På nettsiden Capitalfm.com nevnes hele 13 filmer du kan kose deg med med mor på morsdagen – avhengig av hva slags type hun er. Er det skyldfølelse inne i bildet nevnes The Guilt Trip som et bra valg. Liker du og moren din å sladre litt sammen, er filmen Pretty Little Liars et forslag. Er moren din litt vill, så anbefales fimen Fun Mom Dinner. Liker hun romantiske komedier, og feelgood er filmen  Just Go With It et godt valg. En annen idé er selvsagt å spørre hva hun har lyst til å se. Det enkleste er ofte det beste.

Film-maraton med mamma: Kom igjen!

4. Cosmopolitan slår til igjen og foreslår 13 filmer du kan se sammen med mamma  under et langt film-maraton, Noen som holder ut så lenge med mamma eller med poden og datteren, så er det bare å begynne fra toppen. Værsågod! Og nummer en er et must, for her får du både gråte og se Jack Nicholson. Les om alle filmene her. 

5. Popcorn: Fått nok tips? Hvis ikke, får du 8 nye filmtips i denne artikkelen. Her er filmen Lady Bird et god forslag. Den handler om en tenåringsdatter som krangler med mor, og de nærmer seg forsoning med museskritt. Se filmen på Netflix her.

Skal du se film, enten alene eller med mamma og/eller barna, så gjelder det å poppe mest mulig popcorn, kjøpe cola og farris og smågodt. Tar du med en liten blomsterkvast i tillegg, er du sikker på at mamma blir fornøyd. Takk Gud for alle søndagsåpne kiosker, bensinstasjoner og butikker. De har pizza også, om du blir til kvelden… 😉

Andre tips til morsdagsfeiring, legg igjen en kommentar.

Kos deg – enten du er alene eller med familie og venner.

Coverfoto: Jennifer Aniston fra filmen Mother´s Day

Bildene av 3 mødre: Stjernene fra filmen Otherhood.

PS: Ikke alle filmene som nevnes i artiklene er tilgjengelig på norsk Netflix. Foreslå gjerne andre filmer.

Les også: Bare kommers, sier du? Mødre fortjener morsdagen!

 

Annonse

Jeg hører stadig folk si at de ikke feirer morsdag fordi det er noe handelsstanden har funnet på. Det er feil! Morsdagen ble innført fordi en datter ville hedre sin mor som kjempet for fred og forsoning! Innerst inne ønsker alle mødre å bli feiret.

Morsdagen er viktig

Jeg kunne latt som jeg ikke brydde meg og latt sønnen seile sin egen sjø. Men det gjør jeg ikke. Jeg er skilt, og for meg betyr morsdagen noe helt spesielt. Når du har vært alene med barna, er det ekstra godt å bli feiret. Jeg trenger det.

Det er ikke viktig å få gaver eller fine kaker, det er er viktig å bli husket og satt pris på. Jeg forstår at barn eller partner kan glemme dagen, men da er det bare å si fra selv god tid i forveien:

«Nå glemmer du ikke morsdagen på søndag, da blir jeg skuffet.»

Mye bedre det enn å bli lei seg og bitter fordi noen har glemt dagen!

Kake og solkort

En morsdag jeg husker godt ble jeg invitert på kake til sønnen i Oslo. Jeg fikk hjemmelaget sjokolade-ostekake  laget av hans søte samboer og et knallgult sol-kort! Som gave ønsket meg litt hjelp til opprydding i heimen.

Mens vi satt der og snakket og hørte på sønnens egenkomponerte musikk, begynte jeg å lure på hva som er morsdagens opprinnelse: Er den bare kynisk oppfunnet av handelsstanden for å få oss til å kjøpe dyre blomster og presanger?

Anna Marie ville hedre sin mor

Men tvertimot! Morsdagen kom i stand i ytterste alvor. 12. mai –  på min bursdag  – helt tilbake i 1908 laget læreren Anna Marie Jarvis (bildet under) en morsdags-feiring  i metodistkirken i Philadelphia. Hun ville hedre moren Ann Maria Reeves Jarvis som hadde jobbet for å bedre helsemessige forhold for soldater under den amerikanske borgerkrigen.

Etter krigen fortsatte moren å jobbe for fred og forsoning. Datteren jobbet etter hennes død med å få hedring av mødre til å bli en fast tradisjon. I 1913 ble morsdag innført som offisiell dag i USA og skikken spredte seg etterhvert til Europa.

Til venstre på bildet under er Ann Maria og til høyre og på bildet over datteren Anna Marie som stiftet morsdagen.

I Norge ble den første morsdagen feiret i en metodistkirke i Bergen i 1919. Et ordentlig gjennomslag for feiring av morsdag i Norge ble det først etter initiativ fra Dorothea Margrethe Schjoldager  og Karen Platou  i Oslo. De fikk morsdag i Norge lagt til andre søndag i februar, trolig fordi vi i Norge allerede har mange fest- og fridager i mai. De samarbeidet med frivillige organisasjoner, media og næringsliv.

At dagen senere har blitt mer kommersiell, kan ikke læreren fra Philadelphia,  Anna Marie lastes for. Det hører med til historien at hun ble skuffet og fortvilet over at handelsstanden overtok dagen. Hun ble arrestert da hun protesterte mot at prisene på morsdagsblomster skjøt i været. Selv døde hun blakk og barnløs.

«Anna Marie ville at morsdagen skulle feires ekte – med et varmt brev og en hvit nellik. Hun fortjener å huskes i dag.»

Det er bare å ta av seg hatten for denne kvinnen som ville hedre moren på en flott måte og som fikk hele verden til å feire sine mammaer.

«Gratulerer til alle fantastiske mammaer som gjør en innsats både for egne og andres barn.»

Dagen er dere vel unt – vi fortjener ros og applaus for alle dagene vi har vært tilstede. 🙂

Les også: 5 gode tips: Her er de beste morsdagsfilmene

Les også: 5 sjokkerende ting om kvinnen som grunnla morsdagen. Se her. 

Les mer om morsdag her. 

Les også: Moren døde av leddgikt, da bestemte Anita seg for å forske på sykdommen

 

 

 

 

Annonse

Mine venninner var skeptiske til nakenkonseptetet og å låne badetøy. Jeg måtte derfor dra alene. Her kan du lese om hvordan jeg taklet nakensjokket.

 

Det er mange myter forbundet med Nordens største spa – velværesenteret The Well 4 kilometer fra mitt hjemsted: Da jeg nylig ville invitere med noen av mine venninner på en spa-dag, møtte jeg ville protester: En  var skeptisk til nakenkonseptet og å måtte låne badetøy bød henne direkte i mot.  Da dro jeg på egen hånd for å se om mytene stemte…

  1. Nakenkonseptet gjør at du må vasse rundt i et hav av nakne kropper der, og være naken selv. Det er feil. De fleste bruker badetøy og håndkle rundt kroppen eller pesthemal – et tynt, klede. Tirsdag er det påbudt med badetøy, så da kan du unngå nakenhet helt.
  2. Du må låne badetøy. Det er også feil. Det går ikke an å «låne» badetøy på The Well. Det er heller ikke lov å bruke eget badetøy. Derimot kjøper du en enkel bikini eller badedrakt/badebukse for en rimelig penge. Den kan du vaske når du kommer hjem og bruke der flere ganger.
  3. Det er rom hvor par kan boltre seg alene, og mye kan skje. Dette er også feil. Det er ingen private avlukker på The Well hvor du kan stikke deg bort for intime øyeblikk. Par gir hverandre et kyss i bassenget eller i en av sofaene i lounge-områdene. Alt går pent for seg.
  4. Du må spise naken. Nei, nei, nei. I restauranten må du ha på badekåpe. Den er stor og dekker alt – du ser mye mer nakne kropper på stranden.
  5. I saunaene er det ikke lov med tøy, og jeg vil ikke sitte der naken! Du trenger ikke sitte naken. Alle må sitte på et stort håndkle og du må også ha håndkle under føttene på badstubenken. Dette av hygieniske årsaker. De aller fleste sitter med håndkle rundt seg, eller et klede du kjøper billig på stedet, et pesthemal. Faktisk er det forbausende lite nakenhet å å se under ritualene i badstuene.
  6. Det verste jeg kan tenke meg er å bli massert av en mann. Hvor kom denne angsten fra? Ingen masserer deg på The Well, om du ikke bestiller en dyr behandling i velværeavdelingen etter eget ønske. Du kan skrubbe deg selv med en bodyskrubb under et av ritualene eller få partneren til å skrubbe deg på ryggen. Det er alt.
  7. Det er for dyrt. Denne myten stemmer. Derfor dårlig gjort at ikke The Well sponser denne bloggen. 😉 Du må betale opptil 640 kroner for en spadag i i helgene om du booker ved oppmøte. På nettet er det litt billigere. Normal takst er 495 for en hel dag. Det billigste du kommer unna med er 290 kroner for tre timer på kveldstid mandag-torsdag og da må du leie badekåpe også. Mange vil derfor velge bort The Well til gjengjeld for en kummerlig time i en svømmehall. Her får du selvsagt mer for pengene. 🙂

Rart med naken stump i boblebad

Så til nakensjokket: Første gangen jeg var på The Well føltes det litt rart at en og annen satt nakne i jacuzzien og sto nakne i bassenget. Neste gang enset jeg det nesten ikke. Så var det glemt. Selv bruker jeg som mange andre bikini. Den er minimal, men dekker det viktigste. Slik føler jeg meg alltid vel.

Naken – til offentlig beskuelse

Men da jeg dro siste gang og uten mine venninner, skjedde det en liten glipp. Jeg sto i kø for å delta på et badsturituale: I det jeg skulle ta av den våte bikinien og iføre meg det tynne kledet, ramlet hele kledet på gulvet. Jeg ble litt flau og skyndte meg å ta det på igjen. Så noen sekunder var jeg faktisk helt naken, til offentlig beskuelse. Jeg så rundt meg og så en mann langt bak i køen smile. Resten fikk det ikke med seg. Jeg pakket kledet fort rundt meg og lot som ingenting. Slik overlevde jeg nakensjokket på The Well.

Vl du gå på nakenspa – hvorfor og hvorfor ikke?

Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!

Les også: Friday Night Lounge på The Well; festen som uteble

Les også: Spa gjør deg lykkelig

Les også: 5 tips til friske føtter i en fei!

Les også: Tyrkisk bad: Jeg har aldri følt meg så avslappet og renset for stress

Annonse


«Velg noe lettere,» sa min sønn da jeg plukket med meg denne for å ha lesestoff på flyturen hjem. Men jeg ville lese om den afroamerikanske sykepleieren som blir anklaget for barnedrap. Er hun uskyldig? «En bok alle Trump-tilhengere bør lese,» sier forfatteren. Nå skal boken filmes – med Julia Roberts i hovedrollen.

Small great things – Det store i det lille

«Small great things.» Jeg falt for teksten på baksiden av boken, der vi sto på flyplassen i Dubai en sen kveld før nattflyving hjem, min sønn og jeg. Jeg kunne ha valgt en lettere roman, men boken fenget meg. Den virket spennende. Nå har også boken utkommet på norsk hos Cappelen Damm og heter «Det store i det lille.»

Boken er høyaktuell da den tar for seg fordommer, jus og rasisme. Ruth er afroamerikaner. Hun er en svart, høyaktet fødsels-sykepleier, enke etter at mannen døde på tjeneste i Afghanistan – og mor til en sønn hun er veldig stolt av. Hun  jobber på et velrenommert sykehus i Connecticut og har over 20 års erfaring. En dag blir hun anklaget for barnedrap.

Nekter den svarte sykepleieren å røre sønnen

Anklagerne er et rasistisk ektepar som kun tror på den hvite rase: Turk er en mann med kort lunte som mer enn en gang har slått ned svarte mennesker. Han hater fargede fordi hans bror ble drept av en svart gutt. Samtidig antydes det at han har hatt en vanskelig barndom med en far som ruser seg. Hans kone er vakker men svakelig og hun støtter ektemannen i at fargede mennesker er undermåls og ikke tilregnelige. Faktisk synes hun at aggresjonen han viser gjør ham til et ekte mannfolk.

Da deres førstefødte sønn blir overlatt i Ruths varetekt på sykehuset, og de er tilstede i rommet, blir de sinte og nekter henne å røre babyen:

De får avdelingslederens løfte om at ingen svarte mennesker skal røre barnet. Ruth blir opprørt. Hun er den eneste svarte sykepleieren der, så det handler bare om henne. Hun føler seg trakassert.

Ruths dilemma

På en travel vakt blir hun likevel satt til å våke over babyen alene, og han slutter å puste. Ruth nøler, for det henger en lapp på sengen om at svarte ikke skal røre barnet. Men hun er svært samvittighetsfull og starter etter kort tid livreddende førstehjelp: Hun bråstopper når kollegaen kommer; hun har jo ikke lov å være nær babyen. Men nå er de fler. Alle gjør maksimalt for å redde gutten, men livet står ikke til å redde.

Anmelder sykepleieren for drap

Knust av sorg, anklager Turk Ruth for å ha drept babyen hans. Han påstår at Ruth ville hevne seg på dem og har vært hardhent. Hans nå neddopede og deprimerte kone er enig i at Ruth er skyld i babyens død.

Ruth blir ameldt for drap. Hun mister jobben og blir brutalt hentet hjemme midt på natten, påført håndjern og satt i fengsel.

Hører ikke på advokaten

Kennedy er Ruths advokat og får klienten ut av fengsel ved kausjon. Den medfølende advokaten får litt å bryne seg på, for Ruth er ikke en lett klient å ha med å gjøre. Hun er verken takknemlig eller glad for støtten, heller mistenksom! Ruth lytter ikke til velmenende råd. Her ser vi at fordommene går begge veier: Hvordan kan Ruth stole på at hennes hvite forsvarer vet best? Hva vet hun om hva det vil si å være svart og ha kjempet mot fordommer hele livet? Og hvordan kan advokaten si at det ikke handler om rasisme, når det er alt saken handler om?

Rasisme er elefanten i rommet

Kennedys dilemma er at hun forstår at Ruth er utsatt for rasisme, men hun kan ikke si det, for hun er redd for at juryen ikke vil høre om det. Rasisme blir elefanten i rommet som ikke nevnes. Kennedy jobber intenst for å få Ruth frikjent og finner svaret i legerapporter som har blitt skjult for retten:

Her går det frem at babyen var så syk at han ikke kunne ha vært reddet selv om Ruth hadde vært selveste Florence Nightinggale.

Ødelegger sin egen sak

Kennedy forteller Ruth om de nye funnene og sier at de er sterke og at hun ikke trenger å vitne. Trenger ikke å vitne? Ruth blir så sint at hun gir Kennedy sparken.

For henne handler det ikke bare om å bli frikjent, men om ære, rettferdighet og alt det en svart sykepleier må gjennomgå. HVORFOR forstår ikke Kennedy dette? Advokaten er fortvilet – hun vil redde klienten, og mener klienten ødelegger sin egen sak.

Forlanger å vitne og si sannheten

Da Ruths sønn begår hærverk i desperasjon etter å hjelpe mammaen, ringer Ruth likevel til advokaten og ber om hjelp. Kennedy får forklart situasjonen og løslatt sønnen og hun og Kennedy fortsetter å jobbe sammen.

Og nå vitner Ruth – mot alles råd:  I vitneboksen snakker hun om rasisme. Hun sier også sannheten som hun har skjult for alle, også sin egen advokat: «Hun løy og sa hun ikke rørte babyen fordi hun var redd for å miste jobben. I  virkeligheten utførte hun førstehjelp  også før kollegene kom inn i rommet; men ikke engang det var nok til å redde barnet, sier hun.»

«Kan ha løyet om alt»

Kennedy forstår endelig hvordan Ruth har det og holder en glimrende avslutningsprosedyre der fordommer og rasisme er temaet.

Motpartens advokat hånler: Når Ruth har innrømmet løgn, kan hun ha løyet også om alt annet.

Juryen kommer aldri til enighet om hvorvidt Ruth er skyldig eller ikke. Ruth er redd for å få mange år i fengsel og for at sønnen skal bli alene.  Men tilslutt sier dommeren at han alene vil avsi dommen:

Han sier at det ikke finnes et eneste bevis på at Ruth har gjort noe galt,  og lar henne gå.

Jeg gir boken terningkast 4

Romanen er litt langtekkelig, jeg er enig med VG her: Anmelderen har gitt romanen terningkast 3.  Jeg gir boken terningkast 4. Selv om den er noe langdryg og slutten noe klisjéfylt, har romanen også god driv og byr på spenning, hverdagsrealisme og underholdning. I tillegg har forfatteren vært kreativ, modig og tatt for seg et vanskelig og brennbart tema. Boken kan minne litt om Barnepiken, som omhandler hvordan svarte hushjelper ble hundset av amerikanske rikmannsfruer på 60-tallet. Barnepiken var en av de første bøkene vi leste i min bokklubb Booklovers, og den var helt strålende.

Håp for sinte rasister

I dag er det mye hat og mange sinte mennesker som ytrer seg på sosiale medier. Fordommer og rasisme øker. Jeg liker godt at forfatteren antyder en anger og en bedre fremtid for rasistiske Turk. Det er godt å lese at det er håp, selv for blinde rasister. 🙂 Om det hjelper at boken leses av alle Trump-tilhengere vet jeg ikke, men det er en god tanke fra forfatteren, Jodi Picoult. (bildet.)

Jeg leser med stor interesse at boken skal filmes med selveste Julia Roberts i rollen som advokaten Kennedy. Med gode skuespillere kan boken og handlingen løftes og det kan virkelig bli godt filmdrama.

Denne filmen vil jeg absolutt se!

Boken anbefales på det varmeste.

God lesning.

Jodi Picoult har solgt 14 millioner bøker totalt, og er oversatt til 35 språk. Boken Det store i det lille blir omtalt som hennes beste bok så langt.

Les også: En bok som gjør tidvis vondt å lese.

Les også: 5 grunner til å elske bøker

Les også: Lær deg knepene: Slik blir du en bedre kjæreste!

Les også: En helt vanlig dag på jobben

Les også: Handikappede Stephen Hawkin gikk fra ungdomkjæresten rett i armene på sin sykepleier

Les også: Bare kommers, sier du? Mødre fortjener morsdagen!

Annonse

Rekordvarmt: Jeg koser meg med vårstemning i januar! For første gang i historien er det målt null snø i Oslo helt frem til 30. januar. Hva savner du med snø og kuldegrader – eller nyter du hver dag uten snø og isete veier som meg?

 

I år trenger jeg ikke broddene når jeg går tur rundt Hvervenbukta. Her er det rene vårstemningen. Bortsett fra noen grå dager med regn, har det vært sol og rene vårstemningen her langs stranden hvor jeg liker å gå tur.

Ny snøfri rekord i Oslo

I følge meteorologisk institutt er det første gang i manns minne at vi opplever januar uten snø helt til slutten av måneden.

«For 30 år siden viste målingene null snø i Oslo fram til 26. januar. Hele januar kan bli snøfri i Oslo. Det har aldri blitt registrert før,» skrev lettlestavisen Klar Tale.

Men i siste øyeblikk, spilte værgudene oss et puss: På kvelden 30. januar, la det seg et lite melisdryss over hovedstaden. Rekorden holder likevel – og er slått med 4 dager siden rekordmålingen i 1990.

Kom januar du grønne milde.

I følge statsmeteorolog Kristen Gislefoss er mildere vintre forventet:  »

Dette er en del av det vi venter med klima-endringene. Det blir grønnere og varmere vintre i lavlandet. Det kommer til å bli mer uvanlig at det faktisk ligger snø her,» sa han til NRK.

Er du bekymret for klimaendringene – eller koser du deg med sol og pluss-grader?

Skriv gjerne en kommentar.

Klem fra Helse-Tine

Les også: Hvervenbukta er en perle!

Frozen shoulder: Slik overlever du når sykdommen rammer