Annonse
Å feire 17. mai i utlandet er ekstra gøy. Jeg slapper mer av og gjør som jeg vil. Bunadpolitiet er ikke her, heldigvis. I år sto valget mellom 17. mai-middag på to ulike restauranter i Alanya. Tyrkia. Det ble Elite med god mat, livemusikk og danse-show.
Feil flybilletter og hudproblemer
Jeg leste at influenser Marna Haugen var 17.mai-uheldig: Hun kjøpte billetter feil vei og måtte bli hjemme å selge pølser i en kiosk. Her i Alanya har det også vært litt ferieproblemer. En ansiktsbehandling gikk skeis og ga meg blåmerker før avreise. Dermed måtte jeg gå til innkjøp av en utrolig mengde kremer, salver og ny foundation og concealer. Jeg jobbet kvelden før avreise, dro på natten og var i tillegg veldig sliten da jeg ankom Antalya.
Nye ansatte – lite engelsk
Hotellet var ok, men lå mye lenger fra stranden enn jeg trodde. Personalet jeg kjente så godt på stedene langs strandpromenaden var borte, og det var først som å møter aliens. Nye folk overalt og få kan engelsk. «Søren og, de gutta ifjor var vennene mine og de ble så flinke i løpet av sesongen, både i engelsk og med servicen.»
Kommet ovner jetlag og hudproblemer
«Det er sånn det er,» sier en venninne på Messenger. «Noen kommer og noen går.» Så etter en uke har jeg blitt kjent med nye folk, hilst på de gamle som er igjen, tatt massasje og hamam flere steder mot stiv nakke og skuldre, ordnet håret hos min faste frisør Gokhan hos Mihail og kommet over jetlagen. Huden ser også nærmest normal ut igjen.
Jordbæris var krokan
I følge Marna Haugen er alt som trengs på 17. mai å spise en is og ta det med ro. Så da gikk jeg de to kilometerne fra hotellet til stranden med en is i hånden: Krokan viste det seg, ikke jordbær. Dagens lille tabbe.
God lunsj og hyggelig stemning i strand-barene
Jeg badet i rød skjorte og koste meg på Bliss Beach, stranden til Royalisa Palmiye Beach. Jeg har prøvd andre strender, men kommer alltid tilbake hit – eller til Cooks-strendene på hver side. Her kjenner de meg igjen og jeg føler meg velkommen. Det er også chill musikk, god lunsj og hyggelig stemning.
Aldri hatt bunad
Jeg har ikke bunad, og har aldri savnet det. Så at familiens eneste bunad gikk til en annen datter, lever jeg godt med. Jeg orker ikke så tette, varme klær og føler ikke for å markedsføre hvor jeg kommer fra i Norge med et klesplagg jeg ikke liker. I tillegg er bunad veldig dyrt, opptil 60 000 pluss smykker. Hva skal jeg med det? Ikke alle har råd heller, og jeg støtter heller opp med å velge en billig kjole på nasjonaldagen. Det er stemningen og selskapet som er viktig, ikke å tekkes naboer eller bunadpoliti. I Tyrkia er det uansett for vamt med festdrakt. Leopardkjolen til middagen fant jeg hos Cleopatra shop. Her selges rimelige moteklær. Les om valgets kvaler – lang eller kort kjole her.
17. mai-middag på Bison eller Elite
Reisevenninnen og jeg diskuterte om vi skulle takke ja til tilbudet om 17. mai-middag på Bison eller Elite? Valget falt på Elite, en større grillrestaurant sentralt i Alanya, Kleopatrastranden, med live musikk, bingo og danseopptredener. Her kjenner vi flere av servitørene fra tidligere år.
Kunne velge mellom laks og lammelår
Jeg testet ut lammelår, mens reisevenninnen valgte laks. Dessert var vanilje- og -jordbæris med rikelig med jordbær.
Det ble over all forventning hyggelig med livat band, dans, loddtrekning og søte kelnere med dress og 17.mai-sløyfe.
Flere 17. mai-arrangementer i Alanya
Det var flere 17. mai-arrangementer i Alanya, blant annet i sjømannskirken og i Oba. Et 17. mai-tog i sentrum skal ha blitt avlyst grunnet valget i Tyrkia. På populære Vikingen tro de til med magedans.
Hjemme i Norge hadde det blitt stusslig sammenlignet med dette fyrverkeriet av en fest – det er mer enn sikkert. Barna er store, sønnen bor i Spania, ikke har jeg barnebarn, bare kjedelige naboer som marsjerer foran rekkehuset uten å hilse. Så jeg savner ingenting der. Det var bare godt å slippe unna 17-mai-maset. Etter å ha sett hvordan fruene i NRK-serien Side om Side feirer 17. mai, så er jeg enda mer lykkelig over å slippe unna. Han som skriver serien, Sigmund Falch , bor nemlig i min gate. I følge sikre kilder, derav Sigmunds svoger og en svirevenn, er episodene inspirert av egne venner og eget nabolag på Kolbotn. Svoger annetstedsfra var enig i at det er klikkete og lite inkluderende på Kolbotn. Begge drømte om nachspiel og var skuffet over at de ikke fikk være med meg hjem. Men nå vet jeg hvor du bor! Sa svoger. HAN ville inkludert meg, forsikret han og det betviles ikke. Bare nevner det, så det kan lages en ny og friskere episode. Kontakt meg for mer inside information. Lykke til! Se nasjonaldagen gå i vasken i Side om Side slash Rikeåsen vel på Kolbotn her:
