Annonse

5 gode tips: Slik kommer du deg ut av vikarhelvetet!

23. mai | Artikler,Helse,Nyheter | In english

Du kan fort ende opp som en evig vikar, på to måneders-kontrakter, uten sikkerhet eller rettigheter og med en nagende bekymring: Får jeg fortsette eller ikke? NRK-ansatte streiker nettopp, blant annet for vikarers rettigheter. Her er noen tips fra ledere om hvordan du kommer deg ut av vikarhelvetet.

Hvordan få fast jobb? De har gått den harde veien selv, redaktørene som nylig ga tips til midlertid ansatte og vikarer på Kulturhuset. De har slåss om fast jobb i pressen, flyttet for å få innpass og vært villige til gjøre alt. Fortsatt utnyttes vikarer og midlertidige ansatte – det vitner NRK-streiken om! Men i steder for å sutre med streikerne, vil jeg bidra med tipsene jeg fikk fra redaktørene på Kulturhuset i Oslo.

De 5 tipsene gjelder journalister, men er også relevante for vikarer i andre bransjer. 

Først et tips fra meg selv: Ikke gi opp! Det er mulig å få fast jobb, om du virkelig vil og er villig til å ta en hel rekke småjobber og vikariater.  Om du ikke virkelig vil, så er det bedre å finne seg en bransje hvor det er lettere å få innpass. Mer om min vei nederst i artikkelen.

Se video fra NRK-streiken her. Vikarer ba om rettigheter.

HVA SKAL TIL FOR Å FÅ FAST JOBB? Her er tipsene jeg fikk fra disse tre redaktørene:
Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør VG
Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør Dagsavisen
Karianne Solbrække, nyhetsredaktør TV2 Nyhetskanalen

1. Si ja til alt. For å holde ut som vikar, og i det hele tatt få jobben, må du si ja til alt – det er medieledernes første bud. Det nytter ikke å si du vil skrive feature – de har mange nok fra før. De vil ha en som kan skrive krim, sport og kjendis og samtidig løpe på gata eller brannbiler. Hun som ledet debatten fikk tilslutt jobb i Dagbladet fordi det var rett timing, og fordi hun behersker krimstoff. Da hadde hun tatt til takke med flere vikariater, vært ute på lufting – og hatt praksis et annet sted i mellomtiden. «Et veldig pluss,» i følge medielederne. Det at hun ikke ga seg og kunne noe utenom mainstream, ga henne fast stilling på lang sikt.
2. Skaff erfaring fra lokalavis. Dette er et av de mest ivrige tipsene medielederne kom med. I TV2 og i store aviser, stoler de mest på folk som har praksis fra lokalavis. De tror at det beviser at de er selvstendige, behersker alle mulige jobber og ansvar og ikke er avhengig av en redaksjon for å lykkes. Du kan godt ha en helt annen bakgrunn og være vel så  flink og kreativ, er min påstand: Frilansere er som en kollega av meg påpekte i møtet, svært vant til å jobbe selvstendig uten noen i ryggen og takler de fleste typer oppdrag. Men skal du få et ben innenfor TV2, hjelper det mest å si du har jobbet i lokalavis.
3. Søk – uansett! Det er mange grunner til at du eller jeg ikke søker jobb som tilkallingsvikar i TV2. De trenger dyktige folk på desken der, og klager over at de får for få dyktige søkere. En venninne av meg lar være å søke fordi hun tror de vil ha 20-åringer og hun behersker ikke alt, ikke sport. Men hvem er det som er god i alt? Det er bare å søke og lære underveis. Kanskje er det nettopp deg de vil ha: Et vikariat eller to som tilkallingsvikar, kan føre til fast jobb – det er veien inn i TV2. Skal de ansette en og har en dyktig vikar, vil de heller ha vikaren enn en random søker. De er også åpne for eldre søkere, påstår de. Nå har også Davy Wathne sluttet, så du slipper hø hø-humor. (spøk, red anm.)
4. Vær god på breaking news! Det er det vil ha, både avisene og TV-kanalene. Folk som finner de catchy nyhetene. De som er aktive og har den rette driven. De som vil nok!                              «Det er to typer journalister, de som kommer tilbake og sier de ikke fant noen som vil stille opp, og de som ikke gir seg før de finner noen» sier redaktørene. Det er de siste de vil ha. Og ikke  vær kresen:  «Det er alltid en som tar jobben, om du sier nei, advarer lederne.» Igjen tror de at lokalavisfolka er best på breaking news, så det er en vei inn i riksmedia, til fast jobb etter 5-10 år i lusne vikariater. 😉
5. Vær smart. Skriv skreddersydde søknader som viser at du kjenner mediet du søker jobb hos.  Søknader som er massekopiert, blir kastet rett i søpla. Søknader der det går frem at personen er negativ til avisen, er heller ikke populært. Ikke vær for kritisk. Du kan komme med kreative innspill, men må være lojal mot jobben du søker og virke som du har skikkelig lyst på den. Du kan gjerne ha et annet politisk ståsted så lenge du tilpasser deg jobben: For eksempel etterlyser Tv2 flere reportere som stemmer FrP –  de vil ikke at vinklingene skal bli for venstrevridd.

Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?

Mine egne erfaringer

Jeg har opplevd vikarmarerittet: Flere ganger har jeg jobbet livet av meg for å prestere godt nok til å få fortsette – men blitt kastet ut igjen. Det skjedde blant annet i et 11-måneders vikariat i Aftenposten. Mine dyktige kolleger ble også hivd ut, det var sånn det var der. De sparte penger på å la folk jobbe på denne måten. Flere ganger gråt jeg fordi jeg ikke fikk fast jobb, eller fordi jeg ble forbigått av en annen med mindre erfaring.

Tenk på prisen – er det verdt det?

En gang gjorde jeg vikarjobben som redaktør så godt at jeg ble fast ansatt, mens hun som kom tilbake fra barselpermisjon måtte ta en annen jobb i firmaet. Det var jeg som vant gull-loddet – men til hvilken pris?

«Jeg jobbet natt og dag – og alle var strålende fornøyd, også jeg – helt til jeg en dag lå utmattet på gulvet hjemme og forsto at jeg var utbrent.»

Deretter fulgte en lang vei tilbake til 50 og 80 prosent, før jeg sa opp en fast jobb jeg ikke trivdes i og igjen var tilbake – som vikar og frilanser med ugunstige betingelser. Hadde jeg ikke elsket journalistikken, skrivingen og medielivet, hadde jeg ikke holdt ut.

Du må tåle nederlag og være fleksibel

Min første jobb i pressen var som script på morgensendingen i NRK Sørlandet og som sommervikar. Jeg fikk fast jobb i bladet Weekend, som mine kolleger var skeptisk til -men jeg ville inn i pressen, droppet medielinja i Volda og slo til. Da bladet gikk konkurs ble jeg headhuntet til Allers som fastlance, redaktøren der hadde lagt merke til meg. Jeg jobbet gratis i nærradio og fikk programlederjobb (frilans) for Norsktoppen i P1. Senere var jeg fastlance i bladet Nå – hvor jeg tilslutt ble lei av å skrive om kjendiser og ba om å bli fast ansatt på desken.

Ba om jobb på desken

Sjefen sa ja, og jeg var første kvinne på desken i kjendisbladet som deskjournalist, deretter desksjef. Bladet ble lagt ned, og jeg tok TV-vikariater i Strix. Deretter fikk jeg et vikariat i bladet Gave & Interiør som redaktør og gjorde jobben så godt at jeg fikk den fast. Som jeg skrev endte det med utmattelse. Jeg har senere hatt flere vikariater i Norsk ukeblad, men fikk ikke fast jobb selv etter at jeg ble bedt om å søke en stilling og ble lovet jobben. Dette er gjengs for mange av mine dyktige kolleger; det er hårda bud! I dag er jeg lærervikar (jeg har tatt PPU!)  jeg frilanser og er frivillig i Røde Kors og tenker at det er de unge sin tur til å innta vikariatene.

Jeg har kjent presset på kroppen

Med dette lener jeg meg tilbake i strandstolen og tar en kopp kaffe og en timeout mens jeg jobber med fradrag på selvangivelsen. Grunnet NRK-streken ble intervjuet jeg skulle gjort med NRK-ansatte, avlyst; de stilte ikke til intervju under streiken. Jeg støtter kampen for bedre vilkår for midlertid ansatte og vikarer – jeg  vet hvor sårbar man føler seg, hvor stresset mann blir og hvor nervepirrende det er å jobbe med uvissheten:

«Er det jeg som får fast jobb neste gang, eller er jeg den som må ut?» 

Masse lykke til med jobbsøking!

Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?

Les også: Sidsel Wold var vikar i NRK i 10 år før hun fikk fast jobb og kunne kjøpe seg bolig.

Les også: Få savner NRK under NRK-streiken.

Les også: Frilansliv, ikke for amatører

Les også: Vi fortjener bedre behandling

Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!

Annonse

Janne-drapet: Hvordan kan noen drepe moren til barna sine?

20. mai | Artikler,Helse,Nyheter | In english

Janne-drapet: De kranglet på bygdefest. På natten ble hun drept hjemme av mannen. Tilbake står to gutter uten foreldre. I følge VG hadde Janne sagt til flere venner at hun ville ut av ekteskapet. Etterforskningen viser i følge avisen at tobarnsmoren døde av drukning.

Hvordan er det mulig å drepe sin kjæreste? Tenkte han ikke på at han også ville miste barna og familien sin for alltid? At ikke familien fikk hjelp i tide, gjør meg sint og fortvilet!

Dette er nytt i saken:

I følge kilder VG har vært i kontakt med, døde Janne av drukning. Mannen skjøt henne utenfor eiendommen, og skuddet skal ha vært dødelig. Hun var likevel fortsatt i live da han dumpet henne i Glomma, i følge kontakter VG har snakket med. Avisen opplyser at Janne ville forlate mannen, og at ekteskapet var i ferdig med å gå i oppløsning da hun ble drept etter krangelen på bygdefesten. Mannen spilte skuespill overfor familie og venner i ukene etterpå og lot som om han var bekymret og lette etter henne.  Saken kommer for retten høsten 2018.

Dreper når kvinnen vil ut av forholdet

Internasjonale partnerdrapsstudier knytter slike drap til en manns behov for kontroll over sin partner eller tidligere partner. En slik forståelse bygger på at mannen ofte, forut for drapet, har utsatt kvinnen for vold og trusler for å styre hennes handlinger. Studiene viser til at menn ofte begår partnerdrap når de opplever å miste kontrollen over kvinnen, for eksempel ved et brudd i parforholdet, forteller Susanne K. Fjelldalen til forskning.no. 

Les hele saken her: Dreper når de mister kontrollen over kona. (forskning.no)

Partnerdrap utgjorde ca en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Hvert år skjer det rundt 8 partnerdrap i Norge.

Les også: Disse ble drept av sin partner i Norge.

Helten ble drapsmann

Det var ingen som trodde at det kunne skje: En helt normal og utmerket mann, uttalte en tidligere arbeidskollega i avisen. Plettfri karriere i fremmedlegionen i Frankrike. Mannen (46) som nå er tiltalt for å ha drept sin kone Janne Jemtland (36) etter en bygdefest like før nyttårsaften i fjor var nærmest som en helt å regne. I en bok om fremmedlegionen har en forfatter kalt ham legenden fra bygda. (Referanse VG.)

Voldsdømt flere ganger

Men mannen hadde også et farlig temperament og er tidligere voldsdømt: På 90-tallet var det i Brumunddal flere angrep mot innvandrere: Jannes mann var en av flere som slo og sparket ned en vietnameser. Det var brutalt og bar preg av mishandling. Flyktningen var i følge TV2 sykemeldt i to uker etterpå. Den siktede i Jannedrapet kastet videre steiner og flasker mot en innvandrerbolig. Under et arrangement hvor det ble holdt en appell mot norsk innvandringspolitikk kastet han en stein i bakvinduet på en varebil. Mannen er i tillegg siktet for å ha stjålet en gressklipper og for å ha skadet en gjenstand som tilhørte en annen. For flere ulike tiltaler ble han dømt til fem måneders fengsel.

Ville bli barnevernspedagog

Sammen med kona og to små gutter bosatte han seg  senere i Frankrike. Paret skal i følge media ha levd et normalt familieliv  inntil den fatale kvelden 28 desember 2017.

«Begge ektefellene var i gang med nye studier – han som barnevernspedagog! Hvordan fikk han lov til det, som tidligere voldsdømt? Han skulle hatt hjelp til sinnemestring, ikke barnevernspraksis! Dette og det at familien ikke fikk hjelp i tide, gjør meg rasende. Jeg føler på avmektighet.»

Kranglet på bygdefesten

Ekteparet var på bygdefest sammen i hyggelig lag – men havnet i en krangel. Dagen etter meldte mannen kona savnet. Ingen forsto hva som hadde skjedd med Janne. Trafikkulykke eller noe kriminelt? Ektemannen klaget til politiet over dårlig etterforskning. Like etter ble han selv siktet for drapet. Først mer enn to uker senere, ble kvinnen funnet død på bunnen av Glomma.

«Janne beskrives i media som blid, utadvendt og glad og med et stort hjerte for andre. Et fantastisk menneske som mange savner. Den beste mamman. Vennene savner smilet, engasjementet for andre, turene i skog og mark.»

Broren takker for støtte

Familien er knust. Jannes bror gikk midt i sorgen ut i media og takket alle de som støtter familien og guttene i en vanskelig tid:

«Vi sitter med like mange spørsmål som andre,» sa Jannes bror Terje Opheim etter begravelsen. Han bodde sammen med guttene og den drapssiktede etter at Janne forsvant. I dag er han glad at han var der for guttene. At ektemannen viste seg å være drapsmannen, vil han ikke snakke om.

Hjerteskjærende at sønnene mistet mamma

Det er hjerteskjærende å tenke på at sønnene er frarøvet mamma og pappa. Tenkte  ikke mannen på at han ikke bare ville miste kona men også ungene og hele livet sitt? Lyspunktet er at de mindreårige sønnene i følge Jannes bror blir tatt godt vare på, går på skole og har det mest mulig vanlig, og beskyttes av barnevernet og familien.

 

Jannes ektemann påstår at han var så full at han ikke husker noe etter at han kom hjem fra bygdefesten. Alkohol kan helt klart spille en stor rolle og være en trigger. Psykiske problemer som depresjon. Tap av jobb og ansikt utad  – dårlig økonomi – som i Sivje-drapet for noen år siden. (over.) Hun var mangemillionær, samboeren som nettopp hadde flyttet inn til henne hadde ingenting, og drepte både sin kjæreste og seg selv etter en kveld med krangling om økonomi og mye alkohol. I Janne-drapet vet vi ennå ikke alle detaljene.

Hva kan gjøres for å forhindre partnerdrap?

Noen har sammenlignet partnerdrap med trafikkulykker og hevder at lite kan gjøres for å forebygge eller forhindre slike drap. Men det er en fallitterklæring. Det synes også forsker og kriminolog Vibeke Ottesen som i fem år kjempet for å få lov til å fortsette å forske på partnerdrap: Hun ville finne ut hvordan vi kan forebygge , men prosjektet ble stoppet.

Stjal en annens forskerprosjekt

Da hun omsider fikk fortsette, ble også det nye prosjektet hennes stanset.  En annen forsker stjal utrolig nok prosjektet og fullførte det: I rapporten – eller plagiatet – skrevet av Solveig Vatnar kommer det frem at opptil 4 av 5 kvinner som blir drept av sin partner  har vært utsatt for vold i forkant og at venner og andre har visst om det: Men bekymringsmeldingene  har ikke nådd frem eller blitt tatt på alvor av politi og helsevesen. Selv om antall partnerdrap er få i Norge i forhold til i mange andre land, er det mange som blir drept av sin kjæreste eller ekskjæreste i forhold til andre typer drap. (1 av 4). Ergo bør vi gjøre mer for å bedre folks psykiske helse.

For sent for Sivje, Alexandra og Janne

For hva hjelper det at vi bor i verdens mest lykkelige land, når så mange sliter og ikke har det bra med seg selv?

Det er ikke lenge siden en ung jente som ville bli lege, Alexandra,  ble drept av sin deprimerte samboer på en hytte. Han hadde slitt psykisk i lengre tid, og hun var usikker på forholdet. Det tålte han ikke.

For Sivje, Alexandra og Janne er det tragisk nok for sent – men det er ikke for sent å gi folk mer støtte i sine private liv og forhold slik at vi kan unngå at flere blir drept av sin partner.

Vet du om noen som sliter, så snakk med vedkommende, si fra, ta det videre, ta det på alvor!  Er du i et voldelig forhold, så kom deg ut! Pakk i stillhet, og smyg deg ut døren.

Etter at jeg postet denne bloggen kom det frem at Janne ble skudd i hodet med et håndvåpen. Mannen nekter fortsatt straffeskyld og sier våpenet gikk av ved et uhell. Mobiltelefonen hennes ble ødelagt natten etter festen og det ble plantet falske blodspor – begge deler for å forvirre politiet. Våpenet er nå funnet. Jeg er bekymret over at privatpersoner får ha våpen hjemme og mener vi må gjøre mer for å bekjempe partnervold. 

Les mer om utviklingen i saken her.

Les også: Lite å gjøre med partnerdrap

Les også: Hvordan greier man å drepe moren til barna sine?

Les også: Disse ble drept av sin partner i Norge.

Les også: #MeToo Sjalusi kan ødelegge forholdet

Også kvinner kan utføre partnerdrap, og jeg skriver mannen fordi menn er mer voldelige enn kvinner og fordi  flere kvinner blir drept av mennene sine enn omvendt. Når kvinner dreper, er det ofte fordi de har blitt utsatt for vold, viser forskning.

 

 

 

 

 

Annonse

Prinsebryllupet: 5 grunner til å elske Meghan Markle

18. mai | Artikler,Helse,Nyheter | In english

Prinsebryllupet 19.5.18: Under 17.mai-feiringen på Kulturhuset gikk diskusjonen høyt rundt prins Harrys valg av Meghan Markle som livsledsager. «Han skulle valgt en søt, engelsk jente. Meghan bryter med etikette og er slem mot familien sin!» uttalte en deltager. Jeg er helt uenig. Meghan er et friskt pust og med gode verdier som verden sårt trenger. Her er fem grunner som taler for henne.

Enig eller uenig –  og hvorfor?

1. Hun er feminist, og kjemper for kvinners rettigheter. Meghan Markle (36)  er et friskt pust. Hun er samfunnsbevisst, støtter MeToo-bevegelsen og er opptatt av at kvinner har en stemme – og hun tør å snakke om det. Hvor bra er ikke det?! Det konservative Kongehuset er under endring, og har godt av en dame med meninger. Meghan er skilt, hun har studert kommunikasjon, har erfaring som skuespiller i Hollywood og kan takle motgang. På et tidspunkt i livet slet hun økonomisk.

2. Hun har gode verdier. Meghan er opptatt av fattige, barn i nød og vanskeligsstilte. Det er bare positivt i en rolle som prins Harrys (33) ledsager. De kaller seg et godt team og sier de har mye å jobbe med! Begge elsker barn og det humanitære arbeidet var det som først «klikket» mellom dem da de møttes på en blind date arrangert av felles venner i Toronto, der Meghan har bodd de siste årene.

3. Prinsesse Diana, Harrys mamma, ville elsket henne. Harry sier selv at Diana ville hoppet opp og ned i lykkerus, dersom hun hadde levd i dag: Så glad ville hun vært på hans vegne. «Mamma og Meghan ville blitt bestevenner og passet sammen som hånd i hanske,» sa en forelsket Harry i forlovelsesintervjuet. Harry var sønderknust da han mistet mamma som 12-åring. Det er godt å se ham lykkelig – og med en kvinne som åpenbart er bra for ham og elsker ham; og i Dianas ånd.

4. Hun er halvt hvit og halvt svart. Da Meghan var tenåring, hadde hun store problemer med å krysse av på skoleskjemaet om hun var svart eller hvit. Hun følte ikke at noen av merkelappene passet. I en verden med økende rasisme, er det et viktig symbol at prins Harry velger en brud av etnisk mikset rase. Meghans mor er svart, faren hvit. For det multikulturelle England, kan dette bli svært viktig. Hun har allerede blitt populær, men har også måttet tåle hets og trakassering. Med Meghan på laget, kan Kongehuset få yngre supportere – moderne mennesker synes Meghan er cool!

5. Hun er sterk og takler press og misunnelse.  Ikke bare takler Meghan Markle mediepresset, men også en familie som oppfører seg som umodne nett-troll og misunnelige barnehagebarn. To halvsøsken har gått i strupen på Meghan offentlig med ufine kommentarer: Halvsøsteren Samantha som har MS og sitter i rullestol har uttalt at søsteren har endret karakter etter Hollwyood-berømmelsen som skuespiller og at hun kun er opptatt av å klatre oppover på den sosiale rangstigen. Senere har hun beklaget uttalelsene og sagt at hun ikke mente å såre; og at hun elsker Meghan.

Meghans bror i politiets søkelys

Broren Thomas går enda lenger: Han hetser søsteren i et åpent brev hvor han kaller henne grunn, overfladisk og innbilsk og fraråder prins Harry å gifte seg med henne da «hun vil gjøre ham og Kongehuset til latter.» Han har senere beklaget og sagt han var forvirret og skuffet over å ikke bli invitert til bryllupet. Thomas er tidligere arrestert for å ha truet en kjæreste med et ulovlig våpen. Etter vold mot dama, skal han ha lovet å oppsøke hjelp. Den før nevnte halvsøsteren Samantha har tvitret at hun finner brorens handlinger skammelige, og hun har anklaget ham for tyveri.

Faren kommer ikke i bryllupet 

Det er mer: Meghans far var vanskelig å få i tale etter forlovelsen, men ble funnet av media, sto frem i shabby klær og sa det var en ære for ham å følge datteren opp kirkegulvet. I siste liten trakk han seg, angivelig fordi han ble beskyldt for å ha samarbeidet med paparazzi-fotografer og ikke ville ydmyke datteren. Meghan sa han var velkommen, men da svarte faren at han hadde hjerteinfarkt og måtte opereres. Svigerfar, prins Charles, fulgte Meghan til alters.

Tar utfordringer på strak arm

Forvklingene stanser ikke her, for i årevis har det svirret rykter om at Harry ikke er Charles´sønn – til det ligner han for mye på en av Dianas elskere James Hewitt . Hewitt har avkreftet ryktene. At nettopp Charles strekker ut en hånd til det unge paret, betyr mye, ikke mint på grunn av rykteflommen.

Meghan ser ut til å ta misunnelsen, drittkastingen og utfordringene på strak arm. Også det at hun går en mer strikt tid i møte som kona til en kongelig ser hun ut til å takle fint.

«You go, Meghan! Jeg synes hun virker gjennomekte, sympatisk og moden – i motsetning til resten av familien.»

Meghans mamma – en fri spirit

Moren til Meghan er unntaket – hun er en flott dame; afroamerikansk yogainstruktør og social worker – og kommer selvsagt i bryllupet! 17- mai gjestene nevnte at om mor skal følge datteren opp kirkegulvet vil det bli veldig tydelig for alle at Meghan er av mikset rase. Moren Doria er nemlig helt svart – les om henne her. 

Bryter med tradisjoner

Les alt om bryllupet lørdag her. Jeg synes det er herlig at paret har byttet ut den tradisjonelle fruktkaken med en lett og frisk, organisk kake med sitron og hylleblomst, pyntet med smørkrem og friske blomster.

«Jeg hyller alle som tør å bryte med stivbente tradisjoner og velger å være seg selv.»

TV2/Nyhetskanalen og flere andre sender live, så følg med.

Kommentarer?

Les også: Mette Marits sønn lever jetsetliv i London; kan han kreve å ikke bli skrevet om?

Les også: Handikappede Stephen Hawkin gikk fra ungdomkjæresten rett i armene på sin sykepleier

Les også: Bare kommers, sier du? Mødre fortjener morsdagen!

Les også: En svart sykepleier blir anklaget for barnedrap. Er hun uskyldig?

Annonse

17. mai avlyst: Giskes samboer Haddy får ikke vist seg frem

15. mai | Artikler,Nyheter | In english

Etter den tøffe tiden skulle Giskes samboer Haddy Njie blomstre på NRK-skjermen som programleder for 17. mai-sendingen. Nå er alt avlyst. Haddy pryder flere ukebladforsider denne uken hvor hun bedyrer hvor mye hun savner Trond og datteren Maria når hun er på jobb.

Fra nedtur til nedtur

TV-sendingen til 2,5 millioner er avlyst! Dette skriver Dagens Næringsliv. Det går fra  nedtur til nedtur for Haddy Njie som har hatt en tøff tid som samboer til Norges mest omtalte skandalemann for tiden, Trond Giske.

Trond ble felt i flere Metoo-saker, men Haddy sto last og brast ved mannens side og gikk også hardt ut mot Jonas Gahr Støre i et åpent brev til pressen. Trond måtte gå av som nestleder i Arbeiderpartiet.

Nå skulle Haddy vise seg frem som programleder for det prestisjetunge 17-mai-programmet, men på grunn av at NRK-ansatte streiker, møter Haddy stengt dør og seerne svarte skjermer. Dette er trist.

Hun hadde fortjent og trengt en skikkelig opptur etter en tøff tid på hjemmebane.

Haddy: «Endelig en 17. mai i bunad.»

Det er ikke første gang den rutinerte programlederen har fått i oppgave å lese sendingen nasjonaldagen. I 2014 skrev hun selv på sin Facebookside: «Og endelig en 17. mai i bunad.»

Les saken om Haddys 17. mai på NRK her. 

Fant kjærligheten i 2014

Året 2014 var det året alt skjedde for Haddy. Hun ledet ikke bare 17. mai sendingen for NRK i jubileumsåret, men også  TV-aksjonen og sommeren 2014 kom det frem at hun hadde funnet kjærligheten med Trond Giske.

Da hadde hun lagt en tøff tid bak seg, noe hun var åpen om i flere medier. Etter dette har Haddy fått samboer og barn og opptrådt i les Miserables.

Tragisk for medie-Norge

At NRK avlyser 17 mai er ikke bare tragisk for Haddy – men for hele kanalen og for medie-Norge som opplever tøffe tider om dagen. Les om hvorfor 1700 NRK-journalister streiker her. Medarbeiderne hevder de får dårligere lønn en andre kolleger i pressen og forhandlingene har brutt sammen.

Fredrik Solvang? Hva faen skjer? 

Etter at denne bloggen ble postet, har NRK snudd og vil kjøre en amputert sending 17. mai: Her benytter de seg av Haddy, som ikke er organisert i Norsk Journalistlag (hvorfor ikke, Haddy???) , mens Noban Mubashir ikke får delta fordi han har vært flink – og organisert seg i fagforeningen.

NRKs debattleder Fredrik Solvang er forbanna på NRK som bryter streiken på denne måten. HVA FAEN!! WTF? spør han.

Hva synes du om at NRK driver streikebryteri og kjører sending likevel?

Mine lesere reagerer kraftig og sier ingen privatpraktiserende trikkefører eller buss-sjåfører hadde tatt med seg passasjererer om kollegene var tatt ut i streik. Men i følge NJs tillitsvalgte, Toralf Sandåker har NRK retten på sin side, all den tid de bruker uorganiserte medarbeidere og de i tillegg har en kontrakt hvor det står at de skal utføre jobben 17. mai.

Les sak om den amputerte sendingen her:

https://www.vg.no/…/streikerammede-nrk-kjoerer-amputert…

Haddy skulle ledet TV-sendingen sammen med Dennis Vareide og Noman Mubashir: Nå kjører Haddy og Dennis amputert kun fra Oslo, og uten programleder som skulle binde sendingen sammen.

Les også min tidligere bloggsaker om den turbulente tiden for Haddy og Trond:

Giskes samboer: Jeg støtter deg enten du blir eller går!

Giske: Ta vare på familien og kutt ut drikkingen!

Haddy Njie: Tøft gjort at du forsvarer mannen din med nebb og klør!

Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske!

 

Annonse

Fashion: Jeg fant årets 17.mai-mote – i klesskapet!

15. mai | Artikler,Nyheter,Velvære | In english

Denne var det noe kjent med! Jeg følger med på minmote.no – og sjekket 17.mai-trendene. En av kjolene har nøyaktig samme mønster som sommerkjolen jeg kjøpte i Dubai for flere år siden! Jeg kan bruke den gamle kjolen og samtidig være trendy på nasjonaldagen torsdag. Bruker du bunad eller annet tøy på nasjonaldagen?

Gammel kjole blir som ny

Med en gang jeg så kjolen øverst til høyre på bildet sakset fra min mote.no, visste jeg at det var noe kjent med den.

Les artikkelen der jeg fant kjolen min her. 

Jeg sjekket i klesskapet og fant sommerkjolen jeg kjøpte på  venninneferie i Dubai for 5-6 år siden. Min  kjole er ikke i silke, den er kortere og litt mer formsydd – men ellers er den påfallende lik silkekjolen fra HM som selges som årets 17. mai-mote. Ergo kan jeg børste støvet av Dubaikjolen og være trendy på årets 17. mai-fest. Min kjole er fra Promod.

Grønt er skjønt  – og rosa er feminint 

Det er mye blomstermønstre i år, og jeg prøvde også noen mønstrete omslagskjoler på Bik Bok. Jeg liker godt de friske mønstrene og at kjolene er utringet og fremhever bysten. Det er nok av bumsete kjoler på markedet som bare gjøre deg større. Prisene hos Bik Bok er jo også ganske overkommelige.

Jeg falt for kjolen i rosa og grønt. I og med at den er tynn og ganske utringet, kjøpte jeg en grønn topp og en hvit, kort leggings med blonder (Gina Tricot   ) som jeg lett kan bruke med kjolen.

Lag på lag er tingen i vekslende sommervær.

Jeg falt også pladask for denne søte, grønne toppen (Gina Tricot.) Den kan jeg bruke i hele sommer. Enig? Jeans-skjørtet er fra Be young.

 

Hva gjør du på 17- mai år og kjøper du nytt eller bruker gammelt – eller kanskje bunad?

Hvilke plagg likte du best i denne bloggen?

PS: Legg merke til bryn og vipper! Jeg var innom  dyktige Martina hos JK Beauty Salon i Ski og ordnet nye vippeextensions  og farget øyebrynene før shoppingrunden. 🙂 

Jeg har også litt krøller igjen i håret og det skyldes søte Michelle hos Beyou på Kolbotn Torg; jeg var innom henne og krøllet håret på bursdagen min nettopp.

Les også: It is springtim; wear all your dresses with tights, a T-shirt and smile!

Les også: Mette Marits sønn lever jetsetliv i London; kan han kreve å ikke bli skrevet om?

Les også: Kvinner over 30: Vi trener med tights så mye vi bare vil!

Les også: Hvilken kjole skal jeg velge?

Les også: Endelig fridag på #vingcamp Kypros: Vi tar den helt ut på skumparty!

Annonse

Eurovision Song Contest: Finalene jeg aldri glemmer!

13. mai | Artikler,Nyheter | In english

Igår ble det bursdagsfeiring og Eurovision Song Contest på en gang med familie og hunden Luna i Oslo. Her er finalene jeg aldri glemmer.

Det er ikke så ofte bursdagen min faller på samme dag som finalen i Eurovison Song Contest! Men i år klaffet det og da syntes jeg det var på tide å feire med en skikkelig Grand Prix-fest med stemmeavgivning og det hele – slik som vi gjorde før i tiden. Det var jo så gøy! (mimre, mimre…)

1. Årets finale blir ikke glemt

Sammen med sønn og samboer og hunden Luna slet jeg meg igjennom alle de 26 låtene. Vi ga poeng fra 1-10 i kategoriene: Sang, fremføring, sceneshow, antrekk, MGP-faktor og modulasjon. Særlig den siste kategorien førte til hodebry. Selv sønnen som har studert musikkdesign og jobber med musikkproduksjon i studio, ble usikker. Og selv er jeg sikker på at ingen snakket om modulasjon da jeg var programleder for hitlisten Norsktoppen på P1 for mange år siden!… 😉

Om du lurer på antrekket mitt på bildet, så er det fra Be Young. 🙂

«Modulasjon? Det må være når sangen går opp på slutten, som GP-sanger ofte gjør? 🙂

Samtidig som vi skulle utføre den krevende stemmejobben og øve oss på glemte matematikkferdigheter for å summere opp poengene for hver sang, måtte vi blande drinker: Jeg kjøpte med meg Aperol Spritz-blanding på flyet hjem fra Kypros og ville teste ut drinken på paret i Oslo. (Styling: Cath.)

Og vi måtte bli enige om hva slags mat vi skulle bestille: Kinesisk, thai eller indisk?? Vi landet på asiatisk og jeg fikk blomster og koste meg på bursdagen min.

«Vi fikk med oss at en politisk aktivist sprang opp på scenen under Storbritannias bidrag og måtte spole tilbake! For en ro artisten tok det med. Imponerende.»

Men hvem var egentlig favoritten i årets Eurovision Song Contest? Jeg holdt en knapp på Norge og Rybak – og skjønnheten fra Kypros – hvor jeg akkurat har vært på treningstur. Kidsa satt bøyd over stemmeskjemaene og mobilene og var usikre.

«Da Israel vant var vi enige om at sangen Toy var veldig rar, men at jenta Netta på 25 fortjente å vinne siden hun har blitt mobbet og sang om at det er ok å være annerledes. Det er gode ord vi trenger.»

Når jeg hører at hun har slitt med artistkarrieren også, og så dette som en mulighet til å bli kjent, er det ekstra hyggelig at hun fikk det til.

Neste år i Jerusalem, var Nettas siste ord på scenen. «Nå er debatten i gang på Twitter om hvorvidt sangen er et politisk utspill. Og kan Israel overhodet avholde konkurransen i Eurovision Song Contest neste år? Er det trygt nok?»

Dette blir en finale jeg definitivt ikke glemmer. Men det er flere.

2. Jeg fikk en lillesøster under Eurovision

Finalen i Eurovision Song Contest som jeg husker aller best er helt tilbake i 1976: Det skyldes ikke direkte Grand Prix, men at jeg fikk en lillesøster den natten. Som storesøster måtte jeg ta ansvaret for TV-kvelden, to småsøsken og pølse og lompe-serveringen mens mor og far dro på sykehuset. Jeg husker alvoret om varme plater og annet. Storesøstre gjør det. Jeg husker jeg var bekymret for min mor, hun var 45 og hadde bekkenløsning. Jeg sovnet ikke før far var tilbake og kunne fortelle at alt gikk bra. Siden fortalte mor meg at hun ikke hadde fått smertelindring selv om hun var lovet det – og det gjorde inntrykk. Jeg syntes så synd på henne. Faktisk husker jeg det så godt at hvem som deltok for Norge og hvem som vant helt har gått i glemmeboken:

Det er morsomt å google seg frem til at det var Anne Karine Strøm og sangen Mata Hara vi deltok med. Sangen endte på sisteplass, noe som må ha syntes var urettferdig. Anne Karine har jeg senere jobbet med i ukepressen.

Vinneren av Eurovision i 1976 var  Brotherhood of Man og Save your Kisses For Me! En sang som fikk voldsom suksess. Jeg fikk en lillesøster. 

3. Den finalen jeg husker nest best er da Bobbysocks vant med La det swinge i 1985. Jeg følte en lykkerus av dimensjoner! Norge vinner jo aldri – men denne gangen gikk det rett i mål. Jeg var opptatt av å komme meg på fest å feire, og dro rett til Borgerhallen, et utested på Kolbotn: Der var folk helt i ekstase, ja det var jo hele Norge. Låten  lever fortsatt: Sist jeg hørte den var for et par dager siden da jeg og en stor treningsgruppe  danset til den under Grand Prix-dance show på Kypros med #vingcamp.

«Føler du hvor gjerne du vil danse…?» Jepp! Sangen swinger ennå. 

3. Gravid på Grand Prix-finalen i Sveits

Den finalen jeg husker tredje best er finalen i Sveits i 1989. Jeg var der som journalist for Billedbladet Nå og jeg var gravid i femte måned! Dette holdt jeg hemmelig og da sure kolleger klaget fordi jeg ikke drakk alkohol, fant jeg på en unnskyldning om at jeg hadde vondt i hodet. Det var morsomt å være gravid på jobb, bortsett fra at bena hovnet opp på flyet og jeg følte meg stiv i føtter og legger. Babyen rocket i takt med musikken på generalprøven, følte jeg. Det var krevende å intervjue den norske deltageren: Hun het Britt Synnøve Johansen og var bare 18 år. Sangen het venners nærhet.

Sangen var like stille og anonym som jenta og  det  skjedde ikke mye sprell å skrive hjem om. Sangen endte på 17. plass.

I tillegg ble fotografen, Svein, migrenesyk og jeg måtte bruke Se og Hørs fotograf. Men Svein kom seg og vi gjorde det beste ut av oppdraget. Jeg måtte google hvem som vant finalen, så vinneren kan ikke ha gjort mye inntrykk: Det var Jugoslavia og Riva. Husker noen den?

«Det var et fælt Grand Prix år, men et spennende år for meg som var på jobb og ventet min førstefødte.»

4. Den siste finalen jeg husker ekstra godt er nok da Alexander Rybak vant rekordmange stemmer med Fairytale i 2009. Aldri før hadde noen vunnet så overlegent! Gutten med fela trollbandt hele Europa. Det ble ikke like stor suksess i år: Alexander er en fantastisk showman, men låten fenget ikke godt nok internasjonalt og konkurransen ble for stor.

Jeg likte også veldig godt vinneren året etter at Alexander vant med Fairytale, tyske Lena og sangen Satellite som vant da Norge arrangerte Eurovision i 2010. Hun var søt, selv om noen mente at hun ikke sang helt rent.

 

«Selvsagt husker jeg også godt da Norge vant med vakre Nocturne i 1995 og da Sverige vant med Carolas flotte Fångad av en Stormvind i 1991 og med Herreys grusomme Diggi-Loo Diggi-Ley i 1984. Jeg er stor Abba-fan og må også nevne at Abba vant med Waterloo helt tilbake i 1974.

5. Min vinner gjennom årene blir likevel Johnny Logan – kjekkasen er selveste Mr. Eurovision og har vunnet med tårevåte ballader for Irland to ganger. Her er bidragene hans Hold me Now fra 1987 og What´s another year fra 1980. Bare å finne frem lommetørkleet.

Takk til deg som leste. Hvilke GP-sanger og finaler husker du best og hvorfor?

Jeg har lagt ned  stemmeskjemaene og venter på bedre lykke for Norge i 2019!

Her er alle GP-vinnere gjennom tidene. Ta en titt her. 

Fakta om Eurovision Song Contest

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960 og har deltatt hvert år –  unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men er mer kjent for sine mange sisteplasser. Hele elleve ganger har Norge kommet sist i konkurransen – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, også det rekord. Tross de mange sisteplassene har landet også gjort suksess i Eurovision Song Contest. Den lange rekken med dårlige plasseringer på 1960- og 1970-tallet tok brått slutt i 1985 da Bobbysocks sikret seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010.

Etter år 2000 har Norges resultater fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og tre plasseringer i topp fem. Siden 2013 har Norge kommet på topp ti fire ganger. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinale på tre av tolv forsøk: 2007, 2011 og 2016.

(Kilde: Wikipedia.)

Les også: Endelig fridag på #vingcamp Kypros: Vi tar den helt ut på skumparty!

Les også: Endelig, gele-lakk du slipper å gjøre selv, hjemme!

Les også: 5 tips til friske føtter i en fei!

Les også: Skjønnhetsoperasjoner: Vær happy med den rumpa du har!

Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!

Les også: Shout-out! Jeg prøver sexy klær fra klesskapet for å få flere lesere