Annonse
Jeg holdt tale for ungdommen i Middelalderparken i Oslo lørdag 24. juli 2021. Dette er min tredje appell for frihet. Arrangør var Markeringer for frihet og friemenneske.no . Les hele talen her.
Til ungdommen. Da jeg var 18 leste jeg dette diktet for russen. Ordene føltes mektige og jeg forsto dem ikke helt. I 2020 fikk diktet ny mening. Unge mistet friheten. Og min tale i dag er til ungdommen. Jeg skal snakke i 10 minutter. Etterpå skal vi danse sammen. Nå trenger vi å ha det gøy.
Den første jeg tenker på er Rita. Har dere sett Rita? Det er en dansk skoleserie. Rita er lærer og hun er rett på sak. Uten filter. Hun rydder opp. En dag er det funnet en farlig gjenstand i skolegården og alle er redde. Rektor og lærerne skjelver. Skolen må stenges ned. Rita går rett bort – plukker opp gjenstanden, ser at det er en gymbag og erklærer faren for avblåst. Livet kan gjenopptas. Pandemien savner slike Rita-er. De få Rita-er som har våget seg ut i skolegården har blitt overkjørt. Pandemiens rektorer lytter ikke til Rita selv om innholdet i gymbagen er påvist ufarlig for de fleste.
Jeg har tenkt på Harry Potter. Om at når vi kjemper mot nedstenging kjemper vi mot den onde Voldemort. Det finnes ikke rettferdighet. Men det gode må vinne til slutt.
Jeg tenker på Tine 15 år. For når alt stengte ned, så møtte jeg henne igjen. Det var som i gamle dager, litt ensomt. Et sted der ingenting skjer, som i Fucking Åmål. Der jeg bodde hadde vi ikke kjøpesentre. Vi hadde Domus , et bakeri og en kiosk. Jeg laget natursti til bursdagen min og album, jeg hang med småsøsken – slik ungdom nå har overlevd ved å henge hjemme og legge ut ting på Tiktok.
En gang i året fikk vi være med mor på Steen og strøm og drikke milkshake – så vi hadde ikke merket at sentrene var stengt alle de andre månedene. Men vi hadde merket de militante reglene og frykten.
Jeg skrev et kapittel i barnetimeboka Operasjon Ugle. Nå har vi Operasjon Korona. Det mysteriet er litt vanskeligere å løse Men vi har boken Koronarebellen – som vi feirer i dag – der Voldemort og andre blir stilt til ansvar. Les den som et styrkebrygg.
Jeg skulle ønske at jeg hadde vært litt mer rebell den gangen også. Jeg gikk i skolens mest bråkete klasse på ungdomsskolen. Rektor truet hele tiden med å splitte oss. Jeg var stille. Men jeg dokumenterte. Trusselbrevet fra rektor limte jeg inn i albumet mitt akkurat som jeg nå dokumenterer hvordan Høie, Raymond og co skremmer og er pedagogisk og etisk helt bak mål. Nå hadde ikke ungdom engang gjort noe og likevel ble de splittet, fratatt skole og fritidsaktiviteter, og måtte holde seg for seg selv. På hvilket grunnlag da? Akkurat som det ikke er vanskelig nok å være ung fra før, med usikkerhet, hormoner, kviser og behov for venner og stabilitet.
«Som takk for at de isolerte seg skal de lokkes til å ta en usikker vaksine, ikke for seg selv, for voksne, for prestisje, penger og politikk. «
Jeg fikk en lillesøster som jeg koste med. Skulle jeg holdt meg unna henne på grunn av et virus? Skulle jeg skjult fjeset mitt bak en maske når jeg og venninnene dro til Oslo med lange skjørt for å gå i operaen?
Og mormor på Eidsvoll – feriene hvor jeg forspiste meg på plommer. Skulle hun sittet der alene? Skulle jeg plukket bær med mormor i hagen med to meter avstand og munnbind? Når morfar fortalte hvordan han måtte flykte til Sverige under 2. verdenskrig fordi han var lektor, skulle han sagt dette maskert?
Måtte jeg ta et sprøytestikk i armen for å få dratt på den språkreisen til England? Og hvis jeg sa nei, ville de de kalt meg for et utskudd?
Skulle de stikke en pinne i nesen min før jeg fikk fly? Jeg hadde øreverk, ikke virus, det var bakterielt. Og når jeg kom hjem, skulle jeg settes igjen på Gardermoen som en farlig skapning? Så uhyrlig!
Tante fikk brystkreft og jeg var redd for at hun skulle dø – det var ikke noen vaksine mot kreft, men hun klarte seg. Jeg skrev stil om tante og fikk S. Læreren hadde selv en kreftsyk mann og hun ble rørt. Jeg vet flere som har kreft nå som ingen snakker om. Kreft, psykisk helse, arbeidsledighet , fattigdom skulle rørt oss litt mer nå, ikke bare Covid.
I russetoget gikk vi med rulleskøyter på en fot. Skolelys ble festløver. Jeg og venninnen min som senere fikk MS var med på alt. Vi festet med Kongsbergrussen – og på festen byttet vi gutt å kysse på, bare for gøy. Slike minner har mange gått glipp av nå. Det er urettferdig.
Jeg gikk på folkehøgskole. Jeg vet hvor viktig den er for mange. Da dere ble tvangssendt hjem midt i skoleåret og ikke fikk komme tilbake, gjorde det vondt. Jeg husket hva som skjedde på min folkehøgskole: Noen hadde røkt hasj. Vi ble låst inne i et rom og fikk ikke komme ut før vi sa hvem som hadde gjort det. Ingen sa noe. Da ble skolen stengt og vi måtte vi dra hjem. Men bare i noen dager.
Jeg studerte et år i USA og mine beste venner var fra Tokyo og Brasil. Hadde viruset vært da ville jeg aldri møtt dem. Eller jeg hadde sittet i det lille rommet jeg delte med en jente fra Florida og lest til eksamen alene. Uten å få gå på disko og drikke Singapore sling, uten å få en date med han kjekke fotballproffen, uten å lære tennis, og uten å få møtt vertsfamilien i kirken.
Jeg studerte to år i Kristiansand – og der torde jeg å være med på revy for første gang – skulle den vært avlyst? ? Skulle jeg ikke sunget i kor og fått nye venner i kantinen? Det var så sosialt at jeg ikke fikk avsluttet engelskstudiet. Nå har studenter hoppet av fordi de ikke klarte isolasjonen. Studenter er det virkelig synd på.
De unge jeg har møtt i dette året oser av et behov for noen å snakke med. For informasjon. Vit at om far eller bestefar er 64 har han en prosent sjanse for å dø men bare en promille sjanse for å dø av dette viruset . Det var feil å frata ungdom friheten på så tynt grunnlag. Gamle har alltid død av infeksjoner. Det er ikke din skyld. Og den vaksinen trenger du ikke. Den er frivillig.
Jeg tenker på ungdommene (på ungdomsskolen) jeg var vikar for for et par år siden. Det blir bedre på videregående sa jeg. Slik var det for meg. Jeg fikk en annen rolle. Men det ble verre for de – vi fikk korona.
Til dere jeg var vikar for – og andre unge. Jeg vet hvor mye vennene betyr for dere, fotballen, håndballen. Skisporten. Treningssenteret.
Jeg vet hvor mye dere liker å sitte tett og hvor mye dere trenger litt frihet. Jeg vet hvor mye dere trenger å snakke med helsesøster. For jeg har sett det.
En av guttene ga meg verdens hardeste High Five. Det kunne han ikke gjort nå. Det øyeblikket ville vi mistet. Jeg vill aldri få følt den kraften. Senere så han meg på et senter og kom rett bort og ga meg en klem – det ville ikke skjedd nå. Vi måtte holdt avstand.
En jente i 9. klasse opponerte: Jeg måtte avlyse kosetimen fordi mange ikke hadde levert oppgavene – inspektøren krevde det – og jenta skrek opp om Norges lover og advokat. Det var ikke lov å straffe alle for noe noen hadde gjort. Å, det var slitsomt.
Men nå forstår jeg hvordan hun hadde det. For i langt over et år har jeg opplevd at mine rettigheter har blitt tråkket over hver dag – og det preger meg. Så til jenta som klaget: Bli advokat.
Mange unge har slitt psykisk i nedstengte Norge. Få har gjort noe med det. Det er jeg sinna for. Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke protesterer mer mot reglene. Hvorfor dere ikke er mer rebeller!
Dere skal ikke være i noen kohort – dere er frie mennesker og trenger et liv. Dere er jo fremtiden vår. Den nye vinen!
Til ungdommen: Ikke vær som jeg var, ikke vær så flink pike – du trenger ikke være perfekt, du er bra nok som du er og du fortjener å ha det gøy, og om du ikke er den kuleste nå, om noen år vil det skje, og du vil bli den du drømte om, den som mange vil ha.
Ikke gi opp på veien. Selv om korona ødela mye så er det ikke for sent. Ny tid kommer.
Bryt reglene. Lev mer. Still flere spørsmål,
Snakk med noen Rita-er. For vi er her selv om noen er blokkert eller shamet på face.
God sommer.
Les også: Nedstengningen bør være tema nummer én i valgkampen
Les også: Derfor sier jeg nei til vaksinen: 5 personlige grunner
Les også: Demonstrasjon mot koronarestriksjonene: Hjelp, jeg skal holde appell
Les også: 1. mai i Oslo 2021: Jeg holdt appell for frihet foran Stortinget
Etterord.
Jeg har alltid hatt et hjerte for de det ikke gikk bra med, min brors og mine venner som døde av rus, de som bråket av en grunn, han som gjemte seg i skapet i klasserommet, han som rødmet hver gang noen så på ham, unge som ble slått hjemme, hun som satt i treet, de stille jentene, de som ikke passet inn slik jeg ikke passet inn, den gang forsto jeg ikke hvorfor, men andre har satt ord på det senere; «du var så annerledes.» Og tenk, jeg visste det ikke.
Rita er en uforutsigbar, upedagogisk og politisk ukorrekt lærer. Hun er elsket av elevene og fryktet av de voksne, i denne dramakomedien fra Danmark.
