Annonse

I Tyrkia byttet jeg ut Sats med Sportland. Jeg elsker god mat og drikke og late timer på stranden. En time gym per dag skal hindre ferie-kiloene i sommer.

Nye tenner, nytt hår og mindre mage 

Det er mange grunner til å ta turen til Tyrkia i sommer. Ikke alle nyter late dager på stranden. Noen reiser for å få nye tenner i munnen til langt under halv pris. Jeg har møtt menn på flyet hjem som nesten ikke kan snakke, preget av lange timer med bedøvelse i tannlegestolen. Andre reiser for å ta en ansiktsløftning eller en lenge etterlenget hårtransplantasjon.  Uansett grunn, det er deilig her: Du slipper den dyre euroen og for tyrkisk lira får du mye for pengene. Klimaet er topp og det er god mat, god service og billig.

Unngå feriemage og oppblåsthet

I syden, på ferie, når vi slapper av med god mat og drikke, er det lett å få noen feriekiloer ekstra. Du kan bli oppblåst i magen og føle deg tung etter en lang dag i strandstolen. Ved å være bare litt mer aktiv og bevege deg litt mer, kan du unngå feriemage-problemer. Her er mine tips for en sprekere ferie sommeren 2024.

  1. Book et hotell med gym eller book deg inn på treningsstudio. Jeg betalte 1250 lira for en måned trening på Sportland i Alanya. Samtidig husket jeg å avbestille SATS i sommer, slik at jeg ikke betaler dobbelt.
  2. Du trenger ikke hardtrene eller løpe i timesvis. 25 minutter på tredemølle holder og du kan veksle mellom å løpe eller gå. Husk truseinnlegg, for meg mye vann innabords og harde steg på møllen, er det lett for at urinblæren skvetter noen dråper.
  3. På en gymmatte kan du gjøre viktige bekkenbunnøvelser og knipeøvelser som gjør kjernen din sterkere.
  4. Se hvordan andre trener på apparatene, prøv deg frem, la deg inspirere.

5. Ta gjerne turen innom før stranden, på kvelden kan det føles tyngre.  Ha vann og en banan eller et eple i treningsbagen.

6. Du kan nyte god mat og drikke som før, men bytt ut noe av ølen med tørr hvitvin, vann med eller uten kullsyre med  isbiter og cola zero eller noe annet du liker. Nytt gode kyllingretter og utforsk salater med tunfisk, kylling eller grønnsaker. I nærbutikken fant jeg iskaffe med lettmelk og uten sukker. Du kan nyte en cocktail som dessert, bare ikke ta 3-4 stykker. Da er et glass rødvin bedre, og en kopp rykende varm, svart kaffe. Heller enn den ekstra drinken – unn deg en god massasje og en time hos frisøren, ta pedikyr og manikyr. Når du steller pent med deg selv, skal du se at den kveldskosen med enda mer snacks og drinker ikke frister. Kom deg heller opp litt tidligere neste dag og gå en liten tur. Kos deg, tenk smart – og nyt.

D

Annonse

Jeg elsker bikinier når jeg svømmer om sommeren. Som helårsbader har jeg blitt glad i badetøy som varmer: Da mener jeg ikke badetøy med ben, men vanlig badedrakt. Jeg har badedrakter i alle fasonger og varianter. Her er mine badetøy-favoritter.

Badedrakten som hang til utstilling på shoppingsenteret i Puerto Rico:

Nei, bildet under er ikke fra Tyrkia, som en bekjent der nede trodde: Det er fra en badetur i Oslofjorden i april, med 10 grader i sjøen! Jeg har på meg min nyeste erobring på badetøyfronten; en morsom sak som hang på en utstillingsdokke på shoppingsenteret i Puerto Rico. Det var 1. juledag og alt var stengt unntatt noen turistsjapper. Og der hang den. En badedraktdrøm i turkis og leopoard. Det var den siste de hadde. Jeg prøvde den og syntes den var litt trang. – Men kanskje…. en liten kinamdame var optimist: Hun kom inn i prøverommet og dro i tøyet og stroppene, og vips passet den likevel. Vel, den er fremdeles litt trang, men det holder.

Den blåsorte, unike: 

Den blåsorte med brune stropper. Denne, sa damen i badetøybutikken på Byporten i Oslo, får du ikke andre steder. Den er unik. Mens jeg prøvde alt hun hadde av badetøy på salg den uken, kom en kunde inn, stirret på meg og ropte — brrr, jeg fryser og grøsser bare av å se på deg – det ser så kaldt ut.

Jeg forsto henne ikke. Jeg var varm i kropp og sjel, og følte ikke et sekunds kulde,  bare eufori over at alle badedraktene passet og til så god pris. For et lykketreff at jeg snublet over denne butikken akkurat den dagen, jeg som så sjelden handler i Oslo. Det varte ikke lenge før denne fikk prøve seg i 8 graders varme. Og den er helt ok, selv om jeg foretrekker farger.

Den sexy, ferskenrøde: Jeg har allerede en rød badedrakt, og derfor holdt jeg nesten på å ikke prøve den ferskenrøde drakten på bildene under. Så kom jeg på at den var i samme farge som treningstoppene jeg alltid føler meg vel i og får så mye oppmerksomhet med. Da måtte den prøves. På Byporten den også. Badedrakten satt som et skudd og jeg elsker den.

Lady in red-badedrakten – badedrakten med glidelås. Dette er badedrakten jeg har fått aller mest komplimenter for. Menn liker glidelåsen, jeg fantaserer om at det nok er fordi de tror de kan få dra den ned. Det kan de ikke. Men jeg kan – om jeg vil. Denne er fra en badetøysbutikk på Ski storsenter. Ikke Change: Jeg ha handlet masse bikinier og undertøy på Change hvor de måler meg hver gang og finner akkurat den rette fasongen. Badetøy også. Men noen ganger vil jeg ha litt mer spennende mønstre og fasonger, og da er det godt det er flere butikker å ta av. Denne har enormt god kvalitet og  god passform.

 

 

Yes, nå er det sommer-badedrakten. Sååå mye farger visste jeg ikke om jeg likte. Men damen på Byporten var klar i sin sak. Jo mer mønster, jo mindre synes magen, for eksempel på en dag man har spist litt feil eller føler seg litt oppblåst. Alt synes bedre i ensfarget., mente hun. Det var interessant. Jeg kjøpte den fordi jeg ble glad av å ha den på meg. Den utstråler livsglede og strandfest.

Vårfrisk i blått og grønt. Når jeg ikke føler for å kle meg som kvinne i rødt, er jeg veeeeldig glad i grønn og blå-toner. Denne badedrakten har jeg brukt mye. Den er fra en stor badetøybutikk på Ski storsenter.

Grønn og skjønn bikini til dame fra Alehop. Visste du at de har mye fint bade- og sommer-tøy på Alehop? Jeg liker navnet på butikken, det liksom har fart i seg og er morsomt å uttale. Alle! Hopp! Alehop. De har mye morsomt der inne. Som fancy lesebriller.  Og massasjeapparater i festlige mønstre. Billig er det også. Eneste aberet er at de ikke har prøverom. Denne bikinien i en herlig grønnfarge kjøpte jeg på Alehop i Barcelona, nær stranden Barceloneta. «Du får prøve utenpå klærne,» sa ekspeditrisen, og pekte på et speil. Så denne er kjøpt litt fortumlet og på  øyemål. Derfor ganske fornøyd med at den passet. Bikinien blir med i kofferten på årets første sydentur til Alanya. Ellers er gull veldig in i år, så jeg skal jakte på en gullbikini. Gullbikini og en badedrakt i leopard; den siste inspirert av farmen-Unni.

Fordeler med isbad, dette utstyret trenger du

Kari Traa-bukse fra Zalando, PT på SATS, badetøy til damer og isbad

Isbad i Oslo: 8 grunner til at å svømme i kaldt vann er sunt for deg

Naken på The Well: Kan du bade med tøy? Slik taklet jeg nakensjokket

Får ikke bruke eget badetøy på The Well: Må kjøpe kjip bikini som rakner:

Unn deg massasje og velvære: Spa gjør deg lykkelig

 

Annonse

Anette Trettebergstuen (42) gir seg på Stortinget. Også på privaten stormer det rundt henne: Anette har hatt lesbisk kjæreste og blitt koblet til en kjent utenlandsk kvinne. Hun har sønnen Gustav (6) med en homofil venn. Nå er hun singel.

Fant lesbisk artist-kjæreste på Instagram

Alt er mulig! synes å være Anettes motto. Hun har modig stått frem med en  lesbisk kjæreste, Hilma Nicolaisen: Kultur- og likestillingsministeren fant kjæresten på Instagram. Hilma er artist og Anette var fan. Sammen poserte de under en politisk tilstelning i Hamar. Det var 17. september 2021. På en video sammen med Hilma, sa Anette at vi må høre på musikken til Hilma på Spotify, det nye albumet Heritage.

Se videoen med Anette og Hilma her. 

Fikk akutt trang til å bli mamma

Anette har overrasket på flere vis: For syv år siden, fikk hun en enorm trang til å bli mamma. Hun forteller dette i en artikkel på TV2.

«Jeg hadde aldri lyst på barn. Jeg hadde aldri noen interesse for barn, egentlig. Men da jeg var 34, var det som om biologien bare grep fatt og røsket i meg: «Du må ha barn!». Jeg ble besatt, og fikk det for meg at jeg måtte ha barn, sier hun til programleder Katrine Moholt og psykolog Reidar Hjermann i podkasten «Familiekoden». Kilde TV2.

Fikk barn med homofil venn

Anette Trettebergstuen fant en original løsning: Hun spurte sin homofile venn Christian Berg, rådgiver i Kreftforeningen om han ville bli pappa og oppdra barnet sammen med henne. Det sa han ja til. De brukte naturmetoden og hun inseminerte seg med sprøyter.

Tøft svangerskap og depresjon

Etter fem måneder lyktes de: Anette ble gravid. Men svangerskapet gikk ikke på skinner. Anette slet med svangerskapskvalme, barnet ble tatt med tang og fikk kolikk. Hun fikk svangerskapsdepresjon og var sliten.

Gråt på badet hver uke

I intervjuet med Tv2 sier Anette at det til tider var så tøft å være topp-politiker og småbarnsmamma at hun gråt på badet minst en gang i uken.  Hun visste ikke hvordan hun skulle få kabalen til å gå opp. Heldigvis var hjelpen nær:  Da Anette ble gravid, fikk nemlig Christian seg kjæreste, Nick Janicki. Så hele to pappaer stilte og stiller opp for barnet. Anette  roser fedrene i intervjuet og sier at de er veldig fleksible.

Lå i fosterstilling da hun måtte gå av som minister

I juni 2023 kom en sjokkerende nyheter:  Anette måtte gå av som kultur- og likestillingsminister. Hun hadde brutt habilitets-regler. Anette tok nederlaget så tungt at hun lå i fosterstilling og gråt.  Fedrene stilte opp og skjermet sønnen fra bråket, i følge TV-2-artikkelen.

Anette Trettebergstuen koblet til kanadisk proffdanser

Anette Trettebergstuen skapte flere overskrifter i 2023. Hun ble koblet til den kanadiske proffdanseren Emma Portner (28).  Dette da hun delte et bilde med danseren i et badekar. Kilde: Seher.no.

«Love you bunny»

Portner svarte med å kommentere «Love you bunny» under bildet. I et eget innlegg på Instagram delte Portner et nært portrett med Anette og innledet innlegget med » Jeg elsker Anette Trettebergstuen veldig mye» (Dagbladet.) Anette har vært taus om forholdet.

Badekaret ble tomt – jeg er singel

Til  Morten Hegseth sier hun at badekaret ble tomt ganske fort og at hun er veldig fornøyd med det. I dag er hun singel og dater. Se podcasten hvor  Morten møter Anette  her. 

Får mer tid til sønnen

I mai 2024 kom Anette med triste nyheter: Hun gir seg som politiker og tar ikke gjenvalg på Stortinget. Personlig synes jeg Anette Trettebergstuen er en dyktig og fargerik politiker. Hun er ikke stiv og privat, men beundringsverdig åpenhjertig. Det vil bli et savn for Norge når hun trekker seg. Men jeg er sikker på at det kommer sønnen til gode, som nå får mer tid med mamma.

Brenner for mye

«Jeg har lyst til å fortsette i en eller annen form med det jeg brenner for: Kulturpolitikk, likestilling, mediepolitikk. Jeg skal bruke det neste året på å finne ut av det, «sier Trettebergstuen i et intervju med VG.

Jeg ønsker Anette lykke til både med kjærligheten og nye spennende prosjekter.

Foto: Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

 

Annonse

Steinar Skoglund drepte sine to døtre og barnebarnet. Sjokknyheten slo ned som en bombe hos lokalavisen i Nes. Her forteller de hvordan de jobbet da trippeldrapet rammet  Skogbygda i januar 2024.

-Var det sjalusi?  Eller noe annet? Tommy Norum fra avisen Raumnes stiller spørsmålet ut i rommet.

Jeg er på konferanse med journalister fra Akerhus. To medarbeidere forteller hvordan de dekket saken om trippeldrapet der en bestefar, Steinar Skoglund,  skjøt døtrene, barnebarnet og seg selv.

(Mor til jentene, Steinar Skoglunds tidligere samboer Bente, mistet døtrene Katrine (30) og Victoria (24) og barnebarnet  (11 måneder) i massakren. Red anm.)

Avisen hadde, da udåden skjedde, ingen erfaring med familiedrap og ingen krisestrategi.  De forteller at de ramlet inn i tragedien, like sjokkert som alle andre.

Feiring med marsipankake fikk makaber slutt

Vi er tilbake i januar 2024. Lokalavisen i Nes på Romerike i Akershus vil feire overgangen til Amedia og ny nettside med marsipankake. De har forlengst blinket seg ut datoen for lanseringen:  23.1.24. På forsiden av avisen glimter en gladsak og stemningen i redaksjonen er god.

Møter stengt vei – vet ikke at Steinar har drept døtrene og barnebarnet

Lokalavisjournalist Tommy Norum er på vei til jobb denne formiddagen i Nes for å delta i feiringen. Klokken er 11.40 da Raumnes-journalisten møter politisperringer og en stengt vei. Det er mange ambulanser på stedet foran et bolighus. Det er helikopter i lufta og politi. Tommy går ut av bilen og spør en politimann hva som har skjedd. Han kan ikke si noe. Ikke si noe? Da må det være alvorlig! Tommy vet hvem som bor i huset, og han kjenner til Steinar Korslund. Men han vet ingenting om det grusomme som har skjedd i boligen. At Steinar nettopp har skutt døtrene, barnebarnet og seg selv.

«Tror det er noe tragiske helsegreier»

Situasjonen minner reporter Tommy fra Skogbygda om noe han har opplevd før,  en bevæpnet person som en gang tok sitt eget liv.

Han tekster sjefen sin i Raumnes, nyhetsredaktør Elisabeth R. Johnsen: «Detta tror jeg er noe tragiske helsegreier. Politi med visir, politihelikopter i lufta, masse ambulanser. Ligner bevæpnet selvmord. Men vet ikke.»

Hun skriver at han gjerne kan ta bilde, og han svarer at han har tatt et og sendt allerede, nærbilde av  brannbilene  – med mobilen.

Fire personer funnet døde i Nes – hvem er de?

Vel fremme på jobben tikker det inn en beskjed fra politiet om at fire personer er funnet døde i Nes. Lokalavisjournalisten, Tommy, tenker at det kan være fremmedarbeidere. Huset kan være bortleid – det kan være polakker der som pusser opp. Noe kan ha gått galt med dem.

Håper at Katrine lever

Det blir aldri noen kakefeiring. For Tommy får beskjed om at det skjer noe ved Joker og at han bør dra ned dit.  Ved nærbutikken er det tent masse lys. Folk har samlet seg i sjokk, vantro og sorg. Det blir snart klart at det er fire i familien til Steinar Skoglund som er døde og at det er Steinar som er drapsmannen.  Tommy håper i det lengste at ikke jenta han kjenner, den eldste datteren, Katrine, er død. Hun som ble mamma nylig og jobber som politi. For hun bor ikke der, hun bor med politisamboeren lenger nede i bygda. Når Tommy får vite at også Katrine er drept, føles det tungt.

Hva gjør man når ingen vil snakke?

Men Tommy er på jobb. Han går rundt og snakker med sambygdinger. Ingen vil snakke med avisen. Bygda er liten, alle kjenner alle og de synes det er for vondt, for nært. Det ender med at Tommy selv stiller til intervju med Dagsrevyen på NRK TV. For heller ikke Dagsrevyen finner naboer eller kjente i Skogbygda som vil  uttale seg om trippeldrapene.  Tommy sier til Dagsrevyen det samme som alle andre sier, at  det er en trist og tragisk sak.

Foto: Tommy forteller hvordan han fant en måte å fortelle om drapene på. Fra lokalavisen Raumnes foredrag under SNUS 2024.

«Dagen da tente lys sier mer enn tusen ord.»

Tilbake på jobb, drar redaktøren ham inn på kontoret for pizza og en prat. En så tragisk hendelse er ikke hverdagskost i Nes, og også journalister trenger en debrief. De blir enige om at Tommy skal skrive en artikkel der han bruker sine egne tanker og følelser. Noen som står frem har de jo ikke. Tittelen på saken er  «Dagen da tente lys sier mer enn tusen ord. » Nyhetsredaktør Elisabeth Johnsen som til nå har holdt jobbmasken, tar til tårene da hun leser artikkelen neste dag. Virkeligheten og brutaliteten siger inn, også for henne. Saken blir mye  lest og delt og Nettavisen trykker den.

Venter med navn og bilde av drapsmannen

Den lille lokalavisen har fått et bilde av eiendommen fra en fotograf bosatt i Skogbygda som gjerne vil bistå; Tor Lindseth. De venter med å trykke det av hensyn til pårørende de. De venter også i motsetning til rikspresse med å skrive navnet på drapsmannen. Men da dødsannonsen til drapsmannen –  Steinar Korslund –  skulle inn i avisen, beslutter de at det er riktig å skrive en sak om ham,  riktignok uten bilde.

«Vi hadde ikke noe bilde av Steinar og vi måtte ta det fra sosiale medier, og det ville vi ikke.» 

Tommy Norum og Elisabeth Johnsen forklarer:

«De store avisene, de har erfaring med sånne saker, de er rutinerte, de har store team, og de kan bare knipse bilder og dra herfra – mens vi bor her i bygda. Vi skal møte de som er igjen, familie, naboer og venner. Det gjør oss mer varsomme.»

Steinars  tidligere samboer og barnas mor: – Et godt forhold til Bente

Tommy sier flere ganger navnet til Steinar Korslunds tidligere samboer – Bente: Bente mistet døtrene og barnebarnet i den brutale tragedien. (Hun er omtalt i media som Korslunds tidligere samboer, ergo var forholdet slutt. Red anm.)

Tommy: Vi -har et godt forhold til Bente. Hun har meddelt en takk for at de pårørende har blitt godt behandlet.

Bente ville skjermes

Under minnestunden i kirken, for eksempel. Der tar avisen i følge Tommy hensyn til at Bente ikke vil fotograferes. Venner av ofrene har i tillegg behov for å sørge i fred, og det fører til at lokalvisen trekker ut av kirken. I begravelsen får de komme inn før bisettelsen og ta bilder av kistene og blomstene. Elisabeth Johnsen sier at det gjør inntrykk at det bare er to kister: Lille Emily (11 måneder)  ligger på armen til mamma, Katrine  (30.) I den andre kisten ligger yngstedatteren Victoria (24).

Sindre, politimann i Nes mistet samboer og barn i trippeldrapet

Avisen har også kontakt med barnefaren som så tragisk mistet både kone og barn. Tommy refererer til ham som Sindre. Sindre  er politimann i Nes.

«Det er klart at alle vil ha intervjuer med familien som er igjen, også vi, men vi prøver å ta hensyn og ikke presse på for mye.  Henvendelsene går via bistandsadvokat. Den dagen Bente eller Sindre vil si noe, så er vi klare.»

Preget

Siden trippeldrapet har det gått flere måneder. Tommy forteller at han var preget og lenge kjørte en omvei  til jobb for å slippe å passere eiendommen der ofrene ble skutt. Noen i salen spør om mulig årsak bak drapene. Politiet har ikke konkludert om motiv. Tenksomt  ser Tommy ut i rommet og spør seg selv og oss andre:

 -Var det sjalusi? Eller noe annet? Det blir stille i salen. Som journalister kan vi spørre. Men familien har ikke uttalt seg og heller ikke vi sitter inne med noen  svar.

 

Fotnote: Jeg deltok på dette seminaret som medlem av Norsk journalistlag frilans, bosatt i Akershus.  Trippeldrapet i Nes har enorm interesse rent samfunnsmessig og det gjør det viktig å belyse det som skjedde.  Som avisen Raumnes selv skriver i programmet til SNUS-konferansen: «ramlet Tommy plutselig midt i en av de største drapssakene i moderne tid.»  At jeg som frilansjournalist, deltager og medlem av NJ  velger å fortelle om og vise noen bilder fra seminaret om hvordan lokalavisen opererte under det de selv  kaller en av de største drapssakene i moderne tid, er naturlig, viktig og min oppgave som journalist. Motivet er noe vi alle lurer på i disse vanskelige sakene, det være seg drapene i Torpo eller Skogbygda. Politiet har ikke konkludert. Men forskere peker på at hevn og sjalusi er hyppige årsaker bak slike brutale drap. Dette er fakta. På spørsmål fra salen, nevner Tommy  forsiktig og spørrende ordet sjalusi. Det er et spørsmål det er naturlig å stille seg – for oss alle. Jeg har  ikke på noen måte ment eller beskrevet det som om journalisten spekulerer i motivet for drapet, noe han selvsagt ikke gjorde, bare  tatt  det med som en tankerekke og som en naturlig følge av spørsmålet fra salen. Å utelate dette, vil forringe artikkelen. Jeg kunne like gjerne lagt ordene i min egen munn, slik jeg gjorde det i tittelen som nå er endret under påtrykk: – Var det sjalusi? (slik som forskere peker på i mange av disse drapene?) Vi er alle mennesker og å stille spørsmål og fundere gjør oss ikke til «spekulanter.» Da håper jeg på ro videre i denne saken. Red anm.

 

Screenshot

Takk for at dere delte. Trøstehilsen til alle pårørende.

Tine, SNUS-konferansen for Akershusjournalister,  Fornebu, 2024.

Artikkelen er revidert og publisert på nytt grunnet en feil/misforståelse og etter korrigering fra nyhetsleder i Raumnes.

Les også mine refleksjoner om de grufulle trippeldrapene i 2024. Les artikkelen her. 

Trenger du noen å snakke med?

Hjelpetelefonen til Mental helse er døgnåpen og gratis: 116 123

Annonse

I helgen var jeg på konferanse med Akershusjournalistene på Fornebu. Der ble trippeldrapet i Nes tema. Politiet har ikke funnet noe klart motiv – men forskere sier at slike drap oftest skjer ved samlivsbrudd og skyldes sjalusi. I følge kilder kan  forholdet til Steinar Korslund ha vært over.

Det er alltid hyggelig å møte andre journalister. Denne gangen gikk turen til det stilige hotellet Fornebu Expo. Her ble vi godt oppvartet, det ble delt ut priser og vi   fikk faglig påfyll. Et foredrag handlet om hvordan avsløre fake-news, et annet om skoleskandalen i Stor-Elvdal. En lokalavis hadde tatt turen for å fortelle om hvordan de dekket trippeldrapet i Nes.

Saker som ikke tåler dagens lys

Det gjør inntrykk å høre kolleger fortelle om hvordan de løser tunge og vanskelige saker.  Jeg er opptatt av vold og drap i nære relasjoner og hva vi kan gjøre for å forebygge. Det er vanskelige temaer å skrive om, for sakene er brutale og mange menneskelige hensyn må tas. Likevel er det samfunnsmessig svært viktig å belyse disse sakene – selv om mange mener at de er for uhyrlige til å tåle dagens lys.  Noen mener nok at denne saken ikke burde bli publisert: Men vi kan ikke la oss true og skremme til taushet, vi må  forsette å skrive. Ytringsfriheten står høyt i Norge, og det er lov å stille spørsmål, å dele refleksjoner og tanker om store og viktige saker – selv når det er smertefullt for de rundt. Ved taushet vinner vi ingenting.

Les også: Lokalavisen forteller om hva de gjorde da en bestefar drepte døtrene og barnebarnet.

Helsetine skriver om trippeldrapet i Nes og vold i nære relasjoner

Jeg har selv skrevet om trippeldrapet i Nes på min blogg. 23. januar 2024 ble Katrine Nordli Korslund (30), Victoria Nordli Korslund (24) og Emily Nordli Andresen (10 måneder) skutt av drept av far og bestefar Steinar Korslund (65). Den saken kan du lese her.

Jeg har også skrevet om trippeldrapet i Torpo. 23. mars skjøt Arne Slaatten (59 kona Ingunn (53) og barna  Sander (22) og Signe (18). Den saken leser du her. 

Motivet i familiedrap er ofte  hevn og sjalusi

Verken i Torpo-saken eller Nes-saken har politiet konkludert om motiv.  Forskere derimot, er klare på at sjalusi og hevnlyst ved samlivsbrudd er den hyppigste årsaken til familiedrap. Psykolog Pål Grøndahl sier følgende til NRK om menn som dreper familien: De er ofte veltilpasset og sjelden ruset eller psykotiske. Drapene er først og fremst en aggressiv handling.

Vil straffe partneren

«Gjerningsmannen kan være i en krise. Det kan være et samlivsbrudd, som utløser et ønske om hevn. At man vil straffe partneren ved å ta livet av barna,» sier Grøndahl. Les hele saken her.  Videre sier forskere til Romerikes blad at at sjalusi og hevn-tanker kan få folk til å utføre grusomme handlinger.

Samlivsbrudd i Nes?

Kilder Helsetine har vært i kontakt med mener at det var et samlivsbrudd i Nes: I media har Steinar flere ganger blitt nevnt som mors tidligere samboer.  På et kjent nettforum skriver en person at sambygdinger i Skogbygda har sagt at «de nok tror at  det var samlivsbruddet som utløste handlingen.» Jeg understreker at det er usikre kilder. Det  er ikke bekreftet av familien. En slektning skriver rett ut til Helsetine at det er slarv, uten å oppgi noen annen tenkelig grunn.

Naturlig med folkesnakk ved mord og andre dramatiske hendelser

Det er naturlig at det blir folkesnakk i så dramatiske og grufulle saker. Når ingen vil si noe, funderer vi enda mer: Vi vil vite detaljer og motiv. Dette er rent menneskelig. Alt folk tror og mener om saken, er ikke som kritikere har hevdet «fri fantasi.» Rykter kan være falske, men kan like gjerne ha rot i virkeligheten. Det skjer også at ting som skrives på nettfora, medfører riktighet.  Når en kilde skriver til Helsetine at «Steinar skal ha vært glad i alkohol og nok likte å ha kontroll på sine,» er det ikke nødvendigvis slarv, men kan like gjerne ha vært sant og/eller slik folk har oppfattet det.  Det er i såfall opplysninger som kan bidra til å oppklare drapssaken og som kan gi oss en viss forståelse av de meningsløse drapene.

Feig og ussel handling

Når vi ikke vet sikkert om motiv og drapsforløp, er det viktig å ta forbehold ved å skrive ord som kan eller skal ha vært, for eksempel. Grunnen til at jeg nevner dette her, er at denne artikkelen har ført til debatt, og er noe endret som følge av kommentarer. Jeg søker å opptre forsiktig, samtidig som jeg føler behov for å gi ofrene oppreisning ved å sette lys på saken: To nydelige jenter og en baby er brutalt drept her. Ingen skal tro de vil bli «helt» av å utslette egen familie. Det er en feig og ussel handling og uhyrlig.

Rett til å skilles og søke lykken på nytt

Samlivsbrudd i voksen alder er uhyre vanlig og skjer overalt. Når barna er voksne, opplever mange par at de ikke har så mye til felles lenger. Det er flest kvinner som vil ut av forholdet. De har de lov til. Alle har rett til å avslutte forhold av personlig ulike grunner, søke lykken på ny og få seg ny kjæreste.  Brudd kan være vonde for begge parter.  Men de fleste menn og kvinner, takler livskriser på en annen måte enn å ta livet av seg selv og sine kjære – gudskjelov! Ved familiedrap er det kun gjerningsmannen som har ansvaret. Forskere peker på at det kan ha  vært røde flagg, som en kontrollerende adferd eller andre dysfunksjonelle måter å takle følelser på. Ofrene kan ha slitt med deres psyke i lang tid. Jeg viser her til Fred Heggen, overlege i i psykiatri og en interessant sak han skrevet i Nettavisen. 

Navn på ofrene frigitt – de gjenlevendes navn er kjent

Både gjenlevende ekssamboer, Bente, og samboeren til politidatteren som ble drept, Sindre, også han politi, har bistandsadvokater. De har til nå valgt å ikke la seg intervjue av media. Jeg nevner dem ved fornavn, slik det ble gjort under seminaret, men mest fordi ulike nettforaer lenge har omtalt de to ved fornavn og at de etterhvert er godt kjent. Navnene er videre lette å finne via nett, da drapsofrenes navn forlengst er frigitt.

Farlig å tie om problemer

Fortsatt vet vi ikke alt. Det at små bygdesamfunn dekker over problemer og ikke vil snakke eller blande seg inn når folk sliter, kan gjøre vondt verre og enda flere liv kan gå tapt. Psykisk helse og hvordan forebygge partnervold og partnerdrap, må på dagsorden. Vi vet at særlig menn er sene til å søke hjelp i livskriser. Det er da, som forskere har pekt på, all mulig grunn til å ta ekstra vare på kamerater i samlivsbrudd og ikke tro at alle klarer å hanskes med problemene alene. Da minner jeg om, som beskrevet ovenfor, at gjerningsmannen kan ha hatt en personlighetsforstyrrelse og uansett grunn har det fulle ansvaret for grufulle handlinger,  ikke de som er rundt.

«Min fulle og hele sympati i denne saken er hos ofrene og gjenlevende familie og først og fremst hos Bente og Sindre. At de så brutalt er fratatt sine kjæreste, gjør meg fortvilet og rasende. Det skulle ikke ha skjedd. «

Farlige våpeneiere skal identifiseres

Jeg er bekymret over at folk som sliter psykisk, får ha våpen hjemme. Det er en trend vi kjenner fra USA. Også her i Norge er det grunn til å slå alarm når både Nes-familien og Torpo-familien ble skutt av familiefedre med lovlig registrerte våpen. VG har avdekket at flere blir drept av skytevåpen enn før. I saken jeg her refererer til fra VG fortelles det at politiet i Norge nylig  innførte et digitalt verktøy for å finne uskikkede våpeneiere. Den saken leser du her. 

Eget hjem – det farligste stedet å oppholde seg

Problemet er jo at ingen av disse familiefedrene ville blitt fanget opp som utilregnelige. At kvinner og barn ikke er trygge i egne hjem, er urovekkende. VG har i en artikkel pekt på at hjemmet har blitt det farligste stedet for mange å være denne våren. Nå tar regjeringen grep med håp om å redde flere.

Sender gode tanker.

For Nes-ofrene og Torpo-ofrene er det for sent. Jeg sender gode tanker til gjenlevende familie, venner og andre berørte og håper de kan finne trøst og støtte i en enormt krevende tid.

Trenger du noen å snakke med?

Hjelpetelefonen til Mental helse er døgnåpen og gratis: 116 123

 

Screenshot: Fra VG.

 

Scandic, Fornebu, 27. april. SNUS-konferansen for Akershus-journalistene 2024, Tine.

Forside av lokalavisen etter trippeldrapet i Nes, vist på seminaret. 

 

 

Fotoet over viser programmet for journalist-konferansen på Fornebu.

 

Screenshot: Her ser vi drapsmannen Steinar Korslund – Bentes tidligere samboer. Jeg har selv private bilder av Korslund, men velger her å belyse saken ved å vise oppslag fra ulike medier, her TV2. Trippeldrapet  har hatt enorm interesse . Sakens alvor og tyngde forsvarliggjør bruken av navn og bilde på drapsmannen. Red. anm.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er en ny versjon av den opprinnelige saken, som møtte motstand hos lokalavisen.

Les også: Norsk bestefar i Nes drepte døtrene og barnebarnet: Hvem er de og hvordan kunne det skje?

Les også: Trippeldrapet i Ål: Arne Slaatten drepte kone og barn, skal ha hatt en fortid med paranoid psykose

Les også: De grufulle drapene i 2024: Lærerinnen fra Stavern funnet død; hva skjedde med henne?

Les også: Aina Hynne (75) ble drept av mannen hun hjalp: En nitrist dag for Frivillighetens Norge

Les også: Kvinne drept av politi-ektemannen på Kolbotn fortsatt anonymisert: Hadde jeg blitt drept av min mann, ville jeg at alle skulle vite om det

Les også: Janne-drapet: Hvordan kan noen drepe moren til barna sine?

Les også: Ny krim: Hvem drepte milliardærfruen?

Les også: Filippa (13) ble bortført og voldtatt i Danmark – jeg er fly forbanna! Jenter skal ferdes trygt!

Annonse

Mathilde Hellum (21) kjente tvillingene Mina og Mille (16) som døde av en overdose i januar 2022. Mathilde jobbet for bedre forhold for barnevernsbarn. Mens NRK-serien Instukids ble spilt inn, døde hun selv av en overdose. Det er uendelig trist.

Foto: Forandringsfabrikken.

Hele Norge sørget med da tvillingene Mina og Mille (16) ble funnet døde i Spydeberg. Foreldrene fortalte en rystende historie om rus, spiseforstyrrelser og flyttinger fra institusjon til institusjon. Det er en verden ukjent for de fleste. Vi tror barna blir tatt vare på. I realiteten forteller mange unge at de blir rusavhengige under barnevernets omsorg. Instulivet handler for mange unge mest om å få tilgang på rusmidler og rømme fra stedet. Deretter blir de hentet inn igjen, enten med tvang, med foreldrenes, politiets og/eller barnevernets hjelp eller fordi de vil det selv.

Hvordan går det med Mathilde Hellum nå? 

Mens jeg følger Mathilde Hellum i serien Instukids på NRK TV,  lurer jeg på hvordan hun har det nå. Jeg har ikke hørt om henne før. Et tastetrykk på google forteller meg at Mathilde fra Trondheim (siden bosatt på Lillehammer med familien) er død. Å, nei! Var det sånn det gikk? Så forferdelig trist. Jeg hadde ikke ventet det. Hun virket kampklar, sterk: Jenta gikk fra lukket avdeling rett inn på Stortinget og fremmet nye forslag om at instukids må bli møtt med mer respekt og menneskelighet på institusjon. Beundringsverdig.

Mathilde var som en ung Nini Stoltenberg

Som en ung Nini Stoltenberg; modig, uredd, med glød. Nini, Jens Stoltenberg,  tidligere statsminister i Norge og leder for NATOs  søster, døde av hjertesvikt grunnet rusmisbruk og metadon i en alder av 51. Mathilde var i behandling mot rusavhengighet på Gaustad da hun døde. Hun ville bli jurist. Slik gikk det ikke.

Ble funnet død på en benk

Mathilde ble funnet død på en benk på Grønland i Oslo  i november 2023, bare 21 år gammel. En tur til Berlin med en venninne gjorde henne i følge serien ustabil. Og et uhell førte til overdose og død.

Hva kunne reddet Mathilde? 

Kunne det vært forhindret om Mathilde hadde hatt et bedre tilbud i institusjonene hun rømte fra? Eller var det noe annet som kunne reddet henne? Det er små marginer mellom liv og død i dette miljøet.

Se NRK-serien Instukids her. 

Hvordan ble instukidsene så syke? 

Livet er skjørt. Så kan man spørre seg hva som er årsaken til  at de 100 ungdommene som NRK TVs journalister intervjuet, ble så syke.

 «Hva pokker gikk så galt?»

Noen ungdommer forteller åpent til NRK om foreldre som ikke kunne ta vare på dem, om omsorgssvikt. Andre om problemer og smertefulle opplevelser i barne- og tenårene. Så er det omsorgsfulle og utslitte foreldre som føler at de har gjort alt for barnet, og likevel mislyktes. Er det da gener, miljø eller uflaks? Vi vet at flinke piker kan utvikle spiseforstyrrelser i et forsøk på å få kontroll. Rus er en enda farligere avhengighet.

Ble narkomane i barnevernets omsorg

De fleste ungdommene som NRK intervjuet hadde ikke ruset seg, iallfall ikke i alvorlig grad, før de kom på institusjon. Der ble de narkomane og ruset seg på nær sagt alt av tunge stoffer. At barn blir rusavhengige og dør i barnevernets omsorg er forferdelig.

Rusavhengigheten for sterk

Hvordan skal vi ta bedre vare på disse ungdommene slik at de ikke mister mange år av livet? Slik at de ikke går til grunne og dør? Det kan virke som om det er umulig å redde alle. Rusavhengigheten er sterkere enn ønsket om et normalt liv. Tilbakefallene kommer og rusen vinner, uansett hvor mange velmenende og trygge voksne som forsøker å stille opp. Så kan man spørre seg, som Mathilde – om tilbudene er gode nok:

Mathildes foreldre jobber videre i datterenes ånd

Mathilde jobbet for at institusjonsbarn skulle få mer verdige, normale og menneskelige forhold og en familie å være hos i helgene. Det er ønsker hennes foreldre nå tar videre. De jobber videre i Mathildes ånd. Faren Bent Hellum uttrykker i NRK-serien at det er tungt. De mistet en datter. Men det er det Mathilde hadde ønsket, sier han – at de bare skulle forsette å gønne på.

Mathilde elsket å synge. Som barn hadde hun hovedrollen i musicalen Annie. Foto: Privat.

Her er hva mamma, Cathrine Bang Hellum, selv skrev på Facebook om Mathildes død:

«Natt til lørdag 25. november fikk vi den vonde beskjeden om at vår Mathilde var funnet død i Oslo. Hun ble 21 år gammel. Vi er så inderlig takknemlig for de gode stundene og årene vi fikk sammen! Elsket og savnet. #FRI «

Og videre – om NRK-serien Brennpunkt, som datteren deltok i: 

«Jenta vår stod på barrikadene og kjempet for et bedre institusjonsbarnevern i mange år. De siste månedene valgte hun også å dele sine erfaringer med journalistene i Brennpunkt.  Mathilde sin vei inn i institusjonsbarnevernet gikk via psykiatrien. Hun ble tilslutt beskrevet som så syk og farlig at institusjon var eneste omsorgsløsningen.

«Ble møtt med merkelapper, uforutsigbarhet og tvangsbruk»

På flere av institusjonene ble hun møtt med merkelapper, uforutsigbarhet og tvangsbruk. Og i ungdomsmiljøet ble hun introdusert for rusmidler. I mange år klarte hun å holde seg unna et misbruk, men i 2023 gikk det ikke lenger, og hun mistet kontrollen. Det er vondt å se mange av disse klippene nå og å få høre fortellingene hun her har delt. Men samtidig er det utrolig fint å vite at Mathilde fremdeles setter sitt avtrykk på verden, og å vite at stemmen hennes fremdeles bærer godt, avslutter moren til Mathilde på Facebook.

Her er hva de skriver:

«MATHILDES STORE, TYDELIGE OG VIKTIGE INNSATS 2019-2023

Vi vet mange rundt i Norge husker kjære, kloke, snille, morsomme Mathilde fra årene 2019 til 2023, til hun brått døde. Sammen med mange andre ungdommer jobbet hun hardt og sterkt og reiste rundt i Norge i 2019-2022, for å gjøre systemene for barn bedre. Hun var del av profflaget i Forandringsfabrikken og ville være med å forbedre barnevernet, psykisk helsevern, politi og rettssystem.

Mathilde var klar, tydelig og veldig engasjert. Hun var ekstra modig og traff veldig mange med makt og mulighet til å gjøre stor forandring, på toppen av politikk, byråkrati, i statsinstitusjoner og i kommuner. Som leder av Barneverninstitusjonsutvalget sitt ungdomsutvalg traff hun høsten 2022 og i 2023 de fleste av de som kan gjøre forandringer på institusjonsområdet. Hun gjorde en veldig viktig innsats der, for å løfte det som er viktig for barn med erfaring fra barneverninstitusjon.

Mathilde kom til Forandringsfabrikken i 2019, rett fra opphold på en lukket barneverninstitusjon. Hun var 17 år da hun kom. Rus slet hun da IKKE med, men hadde andre sterke smerteuttrykk, etter det hun selv forklarte som vanskelige og vonde erfaringer fra tidligere i livet og fra bruk av fysisk makt på sengeposter, institusjoner og av politi.

I FF forklarte hun hvordan rammene måtte være for at hun kunne bo og ha det trygt. Hun forklarte også hvilken hjelp hun trengte. Så prøvde vi å få dette til sammen, måned for måned. Ganske raskt ble smerteuttrykkene mye mindre. Sånn var det i 3-4 år.

«I 2022 ble igjen vonde følelser sterke og i 2023 ble rusen litt etter litt en flukt fra disse følelsene.» Kilde: Forandringsfabrikken

MATHILDES INNSATS  PÅ FORANDRINGSFABRIKKEN

Mathilde holdt foredrag for tusenvis av barnevernsarbeidere, psykisk helsearbeidere, politi, kriminalomsorgen og BUP og hadde møter med statsministeren, helseministre, kunnskapsministre og barneministre. Hun var i mange møter med stortingspolitikere fra Familiekomiteen, Justiskomiteen, Utdanningskomiteen og Helsekomiteen. Hun bidro sterkt til at barnevernloven fikk barns prosessuelle rettigheter konkret beskrevet og var  med å starte et ungdomsteam i kriminalomsorgen Vest. Hun var også med å skrive bøker på Universitetsforlaget, der unge med erfaring fra ulike hjelpetjenester er forfatterne. Kilde og foto: Forandringsfabrikken.

Hvil i fred, sterke sjel.

Spiseforstyrrelser: Mille og Mina døde. Her forteller 3 spiseforstyrrede jenter om veien tilbake

Spydeberg-saken: Tvillingene Mille og Mina (16) døde trolig av en overdose heroin

Les også:

Slik skal institusjonsbarna hjelpes –  her er regjeringens plan. (NRK) 

Det skjer endringer. Tiden vil vise om de er gode og konkrete nok.

-Det skal gis bedre helsehjelp i institusjoner,

-ungdommene skal flyttes mindre,

-spesialisthelsetjenesten skal kobles inn

-og de som jobber i institusjonene skal få bedre kjennskap til rus.

-Mor til Mina og Mille spør seg om dette vil hjelpe ungdommen i praksis.

Min kommentar:

Problemet er ofte at mange etater er koblet inn samtidig og samarbeider dårlig, mens ungdommen som sliter både med rus, psyke og spiseforstyrrelser blir kasteballer som ingen klarer å hjelpe helhetlig. Det er også et tankekors at instakidsene, som Mathilde peker på, blir sett på som problembarn: Jo mer hun fortalte om problemene, jo mer erfarte hun at hun ble sett på som problemet. Det er viktig å bli sett som et helt menneske, ikke bare som en kid med problemer. Mathilde var sterk og hadde enorme ressurser og mange hjelpere – likevel endte det med at hun mistet kontrollen og døde. Hvorfor fikk hun lov til å dra til Berlin med en venninne midt i en ny rusbehandling på Gaustad, kan man spørre seg. For etter dette gikk det raskt utfor og hun ble funnet livløs på en benk. I Norge har vi normalt ikke lov til å holde ungdom innestengt med tvang. Tvangstiltak kan gjøre ting både verre og bedre og det er ikke godt å si i hvilke tilfeller frivillighet må til og i hvilke tilfeller tvang er det eneste riktige. At systemet ikke er bra nok, er helt klart. Det er likevel mange ildsjeler i barnevernet og på institusjoner somforsøker å hjelpe så godt de kan. Red.anm.