Annonse

Et smitteutbrudd i Nordre Follo førte til full texas på en barneskole i området. Førsteklassinger måtte ta coronatest. Rektor gikk ut i avisen og hyllet barna og sa hun var stolt over at de tok testen: «For at  ikke andre skal bli smitta. Barn merker jo ofte ikke at de har det engang.»  Er det slik praksis rektorer, ordførere og kommuneoverleger ønsker i alle landets kommuner? Har barn ansvar for at voksne kan bli syke av et virus?  Mange går og er redde for at de kan drepe familiemedlemmer.

To døde på sykehjem førte til full nedstenging

Hva er det som skjer? Like etter at kommunen åpnet, stengte den fullstendig ned igjen på få timers varsel. Lokale restauranter rakk å skjenke i fire timer, så var det slutt: Det var mistanke om engelsk virus på et sykehjem i Ski. To i åttiårene var døde. Prøver var sendt til analyse og man fikk svar fra FHI flere uker etterpå. Mistanke om smitte blant annet på Tårnåsen skole, gjorde at kommuneoverlegen og kommunestyret slo full alarm.

Oppegård avis fulgte fredag 29. januar opp med sjokk-nyheten «Enda flere smittet av korona – disse skolene er berørt.»

I artikkelen skrev redaktør Sigbjørn Vedeld at flere hundre personer var satt i karantene på grunn av utbruddet ved Tårnåsen skole. De fleste tilfellene var på 1. trinn. Under artikkelen publiserte lokalavisen en video med tittelen «rektors rørende hilsen.» Her hyller rektor 6-7-åringer som tok coronatest. Alle sammen helt friske, så vidt Helsetine kjenner til. Det er nemlig ikke fremsatt tall på syke, kun på mulig smittede.

Les rektors «rørende hilsen» her:  

«Hei, kjære alle førsteklassinger. Det er rektor Nina da og Pippi som hilser til dere. Og vet dere hva: Et øyeblikk. Hva sa du, Pippi. Jammen, jeg skal si det. Dere. Jeg vet at dere nå har vært så flinke og vært og tatt coronatest. Og vet dere hva. Hva sa du, Pippi. Ja, jeg skal si det. Ja, jeg skal det. Pippi må også gå å ta coronatest. Og det er det vi skal nå. Og jeg har fortalt Pippi at dere har vært der og hun er kjempestolt over at dere har gjort det. Og så er det jo sånn dere at derfor dere går og tar  den coronatesten, det er jo fordi  at ikke mange andre skal bli smitta. Sånn at vi kan passe på hverandre. For hvis du skulle få det og sånt så, det er mange barn som nesten ikke merker det engang,  ikke sant. Men det er veldig viktig at vi hjelper å passe på hverandre. Eller hva sier du, Pippi. Hva sier du? Ja. Ok, dere.  Jeg og er veldig stolt av dere og så håper jeg at vi snart sees på skolen. Hadé.»

Link til hele artikkelen her: 

Bekymret over at barn tar for mye ansvar

Bekymringen går på ordlyden i videohilsenen: Barn helt ned til 6-7 års alder læres her opp til at de er farlige for voksne. De må teste seg så ikke mange andre blir syke. Det kan minne om propaganda og verstefallstenkning som vi ellers bare kjenner fra myndighetene og Bent Høie. Jeg er bekymret over at barn her tar og gis for mye ansvar.  Og hva med etikken og personvernet? Sykdom er en privatsak. Disse barna var ikke syke. Og vi vet ikke om barn er smittsomme om de har virus engang. Få er syke av viruset i Norge. De fleste av oss er faktisk helt friske! Så hvordan kan vi forsvare å nærmest tvangsteste barn for et relativt ufarlig virus?

Hvorfor er de så «flinke! ? 

Samtidig stusser jeg over at rektor og dukken Pippi er stolte av førsteklassingene og sier at de er så flinke som tar coronatest – for at andre ikke skal bli smitta. Hva går stoltheten og flinkheten ut på? Er helt friske barn «flinke» som får en pinne stukket opp i nesen? Man går ellers kun til legen og tester barnet om barnet selv er sykt.

Er det ikke ellers like stor grunn til å være stolt av barn (og foreldre) som sier nei til å ta testen – for den er vel frivillig? Det kan nesten høres ut som den ikke er det, og det er uheldig.

Skremmende at friske skolebarn blir brukt

Det er skremmende at skolebarn blir brukt av lokale myndigheter i en slags galskapens teater – der man jakter med lys og lykte etter virus. I realiteten var to 85-åringer død på et sykehjem en hel mil unna. De som blir syke er ofte svært gamle og med underliggende sykdom.

Var ikke engelsk virus – falsk alarm

I ettertid viste det seg at det ikke var engelsk virus på Tårnåsen skole. Derimot skal 43 har vært coronasmittet (midt i høysesongen for influensa hvor vi tidligere har hatt over 242 000 syke og 7600 innlagt på sykehus. Red anm.)   De som skal ha vært «smittet»  – ikke syke – er  20 elever, fem ansatte og 18 nærkontakter. Det er ikke mange.

Man har her iscenesatt et uhyggelig skuespill for en rekke barn, testet og isolert dem, spredd angst og nektet de omgang med venner nær sagt uten gyldig grunn. Her er også kommuneledelsen og kommuneoverlegen ansvarlig. Kommuneoverlegen ble advart om at barneombudet manet til forsiktighet når det gjelder å stenge skoler. Referanse er denne artikkelen: Ikke med lett hjerte vi gjør slike vurderinger. 

Men vurderingene ble gjort, og barn mistet igjen friheten, skole og venner.

«Barn flest påvirkes lite av coronavirus og det er usannsynlig at de blir syke, » skriver blant annet Dagbladet. Dette forsterker  spørsmålet om hvorfor barn skal utsettes for denne testen, og fremstilles som spredere som potensielt kan ta livet av de eldre.

Å bli utsatt for stress, press og et helt vil smitteregime med vettskremte voksne rundt seg, er noe som kan prege barn og unge i lang tid fremover. Enkelte barn er redd for at de kan ta livet av besteforeldre. Det er ille.

På FB- siden «Follo hjelper Follo» skrev en prest at barna på Tårnåsen skole skulle isoleres og ikke engang fikk leke utendørs.  Dette er trist for barna og det er etisk svært ugreit. 

I etterkant har en rekke fagpersoner stått frem og sagt at Nordre Follo og andre kommuner misbrukte føre-var-prinsippet og at kommunene ble stengt ned på for tynt grunnlag.

Relevante linker her:

Stenger ned uten å vite noe. (Dagbladet.)

Misbruk av føre-var-prinsippet. (NRK).

Snille og flinke rektorer rundt om i Norges land ønsker selvsagt ikke bevisst å skade barn.  Men det er all grunn til å rope et varsko i måten det spilles på barnas lojalitet og følelser på i slike saker.  Barn har ikke ansvaret for voksnes angst og sykdomfrykt. Barneombud, helsesøstre, rektorer, kommuneoverleger, ordførere og andre relevante instanser landet rundt bør ta en alvorlig prat om dette temaet slik at barn skjermes for slikt press i fremtiden.

Denne ytringen står for forfatterens synspunkter.

Her er flere relevante linker som viser bekymring for barn og unge.

Eksperter er alvorlig bekymret for barn og unge: 

Overlege Halvor Næss: Et overgrep mot befolkningen

Bekymring fra 245 norske psykologspesialister og psykologer

Annonse

Helsetine kårer herved reklame-verstingen i 2020! Med versting mener jeg en reklame som har utmerket seg spesielt negativt og kynisk under coronakrisen.

Utallige gode bidrag kappet om å vinne denne uoffisielle kåringen, arrangert av Helsetine.

I og med at jeg brenner for og skriver om helse, er det spesielt foretak som selv påstår å fremme bedre helse for barn, unge og voksne, som ble tatt inn i konkurransen. En av worst case-kandidatene var helseminister Bent Høie med sin reklame hvor han advarer mot sex, kyss og klem ved å dukke opp på rommet hos noen ungdommer.

Dessverre nådde han ikke helt til topps i den harde konkurransen.

Vinneren er UNICEF

Og vinneren er…

UNICEF: Vi var mange som steilet da UNICEF Norge slo til med julekampanjen 2020. Unicef presterte faktisk å seksualisere en vaksine. En blond modell poserte med vaksinen som en parfyme med underteksten: Ikke la vaksinen bli en luksusvare. Reklamefilmene var mer motbydelige enn bildene.

«Kvalmende og grotesk,» skrev rasende folk på UNICEFS hjemmeside på FB.

Dårlig spøk eller ironi?

Mange spurte om det var en dårlig spøk – eller ment som ironi. Flere skrev at de aldri mer ville støtte UNICEF, når de laget så motbydelige annonser for covid-19-vaksinen.

Få kommentarer ble besvart fra UNICEF. En kommentar jeg bet meg merke i var: «Dette er UNICEFS julekampanje.» Det ga jo gode svar…. not…

Sterk lut? 

«Alle kan få Covid-19, men ikke alle kan få vaksinen» heter det i kampanjen. Opphavsmannen forklarte at «det måtte sterk lut til.» Jammen sa vi lut.

https://kampanje.com/markedsforing/2020/12/unicef-overrasker-med-ny-kampanje/

http://tv.kampanje.com/frister-med-covid-vaksine-i-ny

Fattige barn som prøvekaniner

UNICEFS FB-tilhengere svarte i mangetall at de med glede ville gi bort sin plass i køen – for en vaksine som er dårlig utprøvd og laget i hui og hast. Hastevaksinen er omdiskutert og å mane rike land  til dårlig samvittighet for fattige som ikke får denne fantastiske «luksusvaren», for således å støtte UNICEF er betenkelig, mente folk. «De rike vil ikke ha den, ikke send den til de fattige. Fattige barn skal vel ikke være prøvekaniner?  Fattige barn trenger rent vann og mat! skrev leserne.

Danmarks UNICEF-sjef ilte til i en video og sa at «alle verdens barn skal ha vaksinen. Ikke fordi de blir syke selv, men for å beskytte andre.» Dette fikk lesere til å steile. UNICEF sin representant i Norge bedyret da på FB at Danmarks ambassadør hadde forsnakket seg og presiserte at det kun var helsepersonell de skulle vaksinere, ikke barna. Kan vi tro på dette da?

Små barn i ført masker

På nyåret fulgte UNICEF Norge opp med å promotere små barn fra Irak  på sine Facebook-sider iført masker. Barn under 13 år er sterkt anbefalt å  ikke bruke masker. Dette gjelder både nasjonal og internasjonalt. I tillegg er det høyst tvilsomt om barn smitter andre med viruset. LIKEVEL SLO UNICEF TIL MED DETTE INNLEGGET 15. JANUAR 2021:

«Disse barna fra Irak bruker munnbind for å hindre spredning av koronaviruset. De bor i et område med mange mennesker, og det er ikke alltid like lett å holde avstand, » skrev UNICEF Norge.

Barn, som selv sjelden blir syke av viruset, gis altså ansvaret å beskytte voksne. UNICEF bidro i den samme artikkelen med råd om munnbindbruk:

Her er noen tips til deg som bruker munnbind: «Bruk munnbind der myndighetene har påbud eller anbefaling om det. Vask hendene dine godt med såpe og vann før du tar på munnbindet. Sikre at munnbindet er rent. Sjekk om det er hull i det, og ikke bruk det hvis det er skittent eller ødelagt. Juster munnbindet så den dekker nese, munn og kinn. Sjekk at du kan puste greit og komfortabelt med munnbindet på.» (UNICEF Norge.)

Fikk til svar at regelen ikke gjelder

«Sikkert lett for barn i fattige land å sørge for at munnbindet er rent, når de ikke engang har tilgang på rent vann,» skrev noen av Helsetines supportere ironisk på Facebook. En FB-venn mailet UNICEF og fikk til svar at regelen om at barn ikke skal bruke munnbind,  ikke gjelder under situasjonen med viruset. For et underlig svar. Virkelig?

Å bruke barn i reklame skal man være svært forsiktig med. Gjelder ingen vanlige normer og regler lenger?

I etterkant har Unicef fjernet de kritiske kommentarene fra FB-siden.

Konklusjon: 

Helsetines konklusjon: Begge stuntene fra Unicef er etisk forkastelige. UNICEF  ser ut til å ha kastet all moral, empati, medmenneskelighet og klokskap på døren.

Verdens største kaktus blir overlevert virtuelt; vi skal jo ikke møtes.

Les også: Barn har store skader ved bruk av masker 

Unicef sin mildt sagt svært omdiskuterte julekampanje er laget av Tante Randi og Mindshare/ Geffin Media. Går de i seg selv? UFF!!!

Hva synes du om Unicef sin julekampanje og promotering av fattige småbarn i ført maske?

Etterord

Jeg synes det er helt tragisk å tenke på at mange barn og familier som har fått hjelp av UNICEF eller andre og var på vei opp, nå kommer til å gå til grunne pga restriksjoner og nedstenging. For noen år siden var jeg med UNICEF til Mali, og da var det kun mat og nødhjelp som var agendaen, ikke smitte og avstand. Mødrene lærte jo tvertimot at de måtte ha nærkontakt med spebarna og at de kunne dø uten kjærtegn. Så trist alt sammen. Lurer på hvordan det går med de barna nå og om de fortsatt blir fulgt opp. Jeg har hørt at mange barn grunnet nedstengningen aldri vil komme tilbake til skolen og at utallige fattige som ellers ville overlevd, nå kommer til å dø. Les om mitt møt med Mali, Afrika i denne artikkelen.  http://helsetine.no/mitt-mote-med-mali-afrika/

 

Annonse

Fokus på livmorhalskreft: Thea Steen er jenta vi aldri glemmer: Hun døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel. For noen år siden besøkte jeg mammaen og søsteren til Thea Steen. Det var et gripende møte.

Støtt familiens kamp 

Mammaen heter Tove Steen og er rektor. Nå inviterer hun til spleis for forskning på livmorhalskreft. Anledningen er at Theas lillesøster Tonje fyller 30 år og at hun selv fyller 60 like etter.

«På Valentinsdagen er det 30 år siden Tonje ble født og selv runder jeg 60 like etter. Det er en anledning til å feire! Og det er en anledning til å minnes Thea og ønske en gave til Thea Steens minnefond, slik at vi bidrar til #sjekkdeg og arbeidet for å forebygge og forhindre livmorhalskreft. Alt godt ønskes deg!» skriver Tove Steen på FB.

Du kan støtte spleisen her. 

Her er intervjuet jeg gjorde for Her og Nå, Egmont forlag med mamma Tove og søster Tonje. Journalist og blogger Thea Steen døde bare 26 år gammel av livmorhalskreft i 2016.

Jenta vi aldri glemmer: Thea døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel

I dag er det tre år siden storesøster gikk bort: Thea betydde så mye for så mange. «Vi savner deg hver dag,» sier mor og søster i intervjuet jeg gjorde for Her og Nå, Egmont forlag,  sammen med Svein Brimi. Les det i sin helhet her.

Tekst: Tine Cecilia Holm

– Vi savner deg hver dag

– Det er merkelig nok ikke høytidene som er verst. Det verste er hverdagene. De vonde følelsene som plutselig slår ned i meg, når som helst, i butikken eller mens jeg rer opp sengen, sier Tonje Steen (26). Savnet etter storesøster som døde av livmorhalskreft for et år siden, er stort.

Gråter mye alene

– De dagene jeg er langt nede, gråter jeg mye. Venner spør ofte om de kan komme, men det er godt å være alene i de stundene. Jeg ser på video av Thea og bilder, og det går over, sier hun.

Thea var storesøsteren som fikset alt, som flyttet til New York for å frilanse som journalist, full av livslyst, drømmer og håp. Etter et halvt år snudde lykken: Hun fikk blødninger, feber og smerter. I mars 2015 og i en alder av 25 oppsøkte hun lege i USA: Der fant de en svulst i underlivet. Denne ble operert bort, og hun fikk vite at den var ondartet. Full av optimisme, dro hun hjem. Hun skulle bli frisk fort og dra tilbake.

Cellegiften virket ikke

Samtidig ville hun hjelpe andre. Sammen med magasinet Det Nye laget hun en kampanje hvor hun oppfordret unge jenter til å sjekke seg mot livmorhalskreft. Det ble stor suksess – men selv ble Thea dårligere. Cellegiften virket ikke. Det som ikke skulle skje, skjedde. Kreften spredde seg i kroppen og natt til 17. juli fjor døde hun på sykehuset med mor og søster tilstede.

Sorgen kommer i bolker

– Året som har gått har vært tøft, vedgår moren Tove Steen (58). Rett etter at Thea døde, var det mye praktisk å ordne med og de var utenfor seg selv. I månedene etterpå ble det verre.

– Sorgen kommer i bolker og det går i bølger og daler, sier hun åpent.

Vi er på besøk i rekkehuset til Tove ved sjøen i Stavanger. Her er lyse vegger og en knallgul stol og to gule sofaputer kvikker opp i stuen. På veggene er flere portretter av Thea. I denne byen jobber mor som rektor ved en barneskole på 11. året. Datteren Tonje flyttet tilbake til Stavanger fra Oslo rett før jul.

Trengte å komme hjem

– Jeg trengte å komme hjem, sier lillesøster. Leiligheten hun hadde delt med Thea på Frogner i Oslo ble dyr å beholde alene og triste minner om sykdom trengte på.

I Stavanger har hun kjøpt ny leilighet og byttet ut journalistjobben med jobb som vikarlærer.

– Jeg har en helt annen ro her, sier Tonje.

– Hun får gode tilbakemeldinger fra foreldre. Jeg er så stolt av henne, roser mor og Tonje kjemper med tårene. Så lenge har Thea og sykdommen stått i fokus. Nå er hun borte og hun og mor må stake ut ny kurs alene.

– Jeg skjønte det ikke helt før hun var borte, hvor mye hun har betydd, innrømmer Tonje.

Thea var limet

– Thea var limet. Hun var omsorgsfull og god på relasjoner, hun hadde kraft og var komplett, flink til å roe ned og backe opp andre, veldig empatisk og alles venninne. istemmer mor. Samtidig kunne hun være melankolsk.

«Hun betydde så mye for så mange. Det er godt å tenke på. Thea er jo nærmest blitt symbolet på livmorhalskreft. Mange kommer bort og takker for at vi fortsetter arbeidet mot denne krefttypen. Det gjør godt.»

Savner småertingen mellom søsknene

– Vi har opplevd det verste av det verste og det beste av det beste, sier moren. For midt i den bunnløse sorgen og den brutale virkeligheten,, opplever hun og familien rørende omsorg fra mange. Støtten kan komme fra uventet hold. Tøffe motorsykkelgutter med tatoveringer åpner seg og forteller om en mamma eller venn som er syk. Det er rørende

Men savnet og tomrommet er til å ta og føle på. Hun savner småertingen mellom søstrene, den interne humoren, forskjelligheten, at Thea var den som ble med på kunstmuseum, mens Tonje helst vil på fotball og hockey-kamper og liker fart og moro. De elsket å reise sammen, de tre. De var tett knyttet sammen.

– Thea hadde nok aldri flyttet tilbake til Stavanger, hun var storbymenneske og elsket Oslo, sier moren med et smil og forteller en episode fra Taj Mahal: Tre gutter ville ha bilde sammen med Thea og ga seg ikke før hun tok nærbilder. Det var jenta de var mest opptatt av. Det er godt å kunne le midt i sorgen.

Godt å være på jobb

Mange har spurt henne hvordan hun orker å stå i jobben. Selv føler hun at det har vært godt.

– Det er god stemning der og jeg føler meg omsluttet av varme og omsorg. Små barn kommer  bort og spør meg om jeg gråt da Thea døde. Jeg sier ja, og så forteller de kanskje at naboens marsvin er død eller om noen som er syke. Jeg liker det, det er med å gi mening. Barn kan være lei seg og de ser at rektor også kan ha tunge dager.

På vårparten i år, røynet det likevel på. Hun var sliten. Men så gikk det likevel. Det ser ut som vi skal klare oss, sier moren og holder rundt datteren Tonje.

Sårt at Thea ikke fikk bli mamma

Mye er fortsatt sårt:

– Det tyngste er at Thea aldri vil få oppleve å stifte familie og bli mamma. Hun drømte om det. Her kom jeg til kort som mor. Det er irrasjonelt, men det er slik jeg føler det, sier Tove med gråt i stemmen.

Theas åpenhet har gjort det lettere å takle sorgen. Hun var optimist – aldri bitter eller trist og lei. Da kan de også tillate seg å kjenne på glede.

– Det er et bakteppe av noe fantastisk. Thea lever videre gjennom kampanjen og støttefondet.

– Men det er jo brutalt, sier moren. At livet hennes ble så kort.

Tonje synes det er hardt å kjenne på at de som søstre ikke skal få dele flere opplevelser.  De gamle minnene er alt hun har, det vil ikke komme nye.

– Jeg er redd for å glemme noe, sier hun.

TV2 laget dokumentar om Theas liv

Mens Thea var på det sykeste laget TV2 dokumentarfilmen ”to somre og en vinter om Thea. Thea var så positiv og livsbejaende till tross for alvoret, skildrer intervjueren . Mens venninner snakket om hvilken brudekjole de skulle bruke i  bryllupet, tenkte hun selv på hvilken sang hun skulle velge i begravelsen..

– På slutten ville ikke Thea snakke om døden, forteller moren. Hun beskriver de siste ukene som tøffe, men sier de ble enormt bra tatt i mot av personalet på sykehuset. Det har betydd alt for hvordan har taklet sorgprosessen.

Forventet at de skulle fortsette kampen mot kreft

– Thea sa ofte at vi måtte gjøre henne stolt. Hun forventet at vi skulle fortsette kampen mot kreft, sier moren.

– Hva har dere lært av Theas sykdom og død?

– Jeg har blitt flinkere til å leve og velge ting som er bra for meg. Jeg er klar over at livet brått kan endres, sier lillesøster.

– Mye er ikke så viktig lenger, sier Tove.

Vi har vært heldige som har hatt gode mennesker rundt oss. Livet blir aldri det samme, og savnet vil alltid være der, men noe går over. Jeg er også takknemlig for at vi fikk lov til å gå det siste løpet med Thea.

Ett år etter at Thea døde, tente søsteren lys og satte blomster på graven. Bildet og tekst er hentet fra  hennes Instagramside.

”Ett år har gått. Ett år siden jeg satt ved din side for siste gang, strøk deg over håret  og pratet til deg. Det har vært en tung tid, et sårt og vanskelig år. Savnet er der konstant, men dette året har også vært en berikelse, takket være deg. Så mye jeg har opplevd, så mange flotte mennesker jeg har møtt og så mye viktig som har skjedd, takket være deg. Skulle så gjerne delt alle de fine stundene med deg, men selv om du ikke er her, er du alltid i tankene mine og i mitt hjerte.”

Thea redder liv

«Kjære Thea. Kjære alle.
I dag er det to-årsdagen for Theas død. Det har skjedd mye etter 17.7.16. Bl.a har mer enn 70.000 jenter/kvinner #sjekkdeg for livmorhalskreft. Det har avverget flere hundre krefttilfeller,» skriver initiativtagerne bak Thea Steens minnefond på Facebook to år etter at Thea tragisk nok måtte gi tapt for kreften..
Sofia, Tonje og Tove

 

Det har vært et tøft år og vi har grått mye. Samtidig er det rørende at så mange bryr seg om Thea og at hun fortsetter å redde liv, sier Tove og Tonje Steen.

 

Denne saken har tidligere stått på trykk i bladet Her og Nå.

 

Les også: Marna fikk tilbakefall: Sjekk deg for livmorhalskreft

Les også: Alle kvinners skrekk: Du har celleforandringer i livmoren

 

 

 

Annonse

Helse/skjønnhet: Etter 6 ukers helstopp for fotpleie, er den lokale salongen åpen igjen. Hos Vilma har kunder med vonde føtter ventet i kø. Jeg får beskjed om å komme ren og nyvasket og møter en gullende ren salong. Her velger jeg spapedikyr med lakk i en mørkerød farge: Det passer både til bursdag og annen feiring. Les 10 tips til hvordan du holder føttene friske nederst i saken.

Denne saken ble skrevet i mai 2020, etter første nedstenging av Norge. I februar, 2021 besøkte jeg Vilma igjen – etter en ny og svært uventet ny nedstenging av Nordre Follo. Vilma har sluttet hos Kolbotn hudpleie siden sist og blitt egen sjef i ny salong i Ski hvor hun utfører pedikyr og manikyr. Her er ny kontaktinfo: Black m Beauty, Jernbanev 6, Ski . Tlf: 98613994

 

Tørre hæler med sprekker

Føttene mine er tørre, akk så tørre. Jeg har mye hard hud under hælene og sprekker også. Vinteren og coronatiden tok hardt på føttene. Det skal jeg fikse i dag: Kolbotn hudpleie er klare for nyåpning etter 6 ukers lockdown. De har nok med antibac og følger alle smittevernregler: Jeg får beskjed om at jeg kun kan komme om jeg er frisk. Jeg må komme alene til timen, ikke komme for tidlig (!) og være nyvasket. Trenger jeg noe å drikke eller lese på, må jeg ta det med selv.

Munnbind og mobil-forbud

Vilma jobber med munnbind – det gjorde hun også forrige gang vi møttes. For ordens skyld nevner jeg at bildene der Vilma er med, ble tatt under et tidligere besøk: I dag er det ikke lov å bruke mobil i salongen av smittevernhensyn.

«Du får ta det som en detox,» sier en mannlig ansatt: «Vi er for mye på mobilen som vi er,» mener han. Det er riktig. En pause er helt ok.

Drømmer meg bort

De kan heller ikke servere kaffe eller by på ukeblader som tidtrøyte mens føttene mykner i fotbadet. Da er jeg overlatt til meg selv og såpevannet og bruker tiden til å la tankene klarne.Jeg drømmer meg bort til ukjente farvann, og tenker på at det kanskje snart blir mulig å reise igjen. I mellomtiden skriver jeg om reisetilbud i Norge, for de som vil reise sammen med en gruppe. Den saken leser du her. 

Fotkrem på nattbordet

Mens jeg har isbadet, blogget og kjøpt grønnsaksplanter, har Vilma malt en hel masse på hjemmebane og plantet frukt, blomster og grønnsaker. Nå er hun glad for å være i gang på jobb igjen.

«Du må bruke krem på de tørre hælene,» sier hun. Jeg har lett for å glemme det, men etter så god fotpleie og lakk (rød decadence) kommer jeg til å huske det hver kveld. Et nattbord hvor fotkrem står fremme, skal hjelpe meg med nye, gode rutiner.

«Rød decadence negler passer ellers glimrende både til bursdag og 17. mai  – om det er lov å feire eller ei. Uansett hva som skjer, skal jeg vifte med tærne på terrassen! Det kan ingen nekte meg.»

 

Slik holder du føttene friske og pene – 10 enkle tips

  1. Rør på føttene hver dag. Ta tåhev. Det stimulerer muskel- og venepumpa og øker sirkulasjonen i foten din. Spesielt viktig om du har diabetes, men bra for alle med litt fotgymnastikk. Prøv det på fly også, der blir mine føtter stive!
  2. Sjekk føttene jevnlig. Har du liktorner, fotvorter, sopp eller plages med vond luft, kan en dyktig fotpleier hjelpe deg. En fotterapeut kan avdekke feilstillinger og behandle smerter i muskler og skjelett. De har også kunnskap om sykdom i føttene relatert til diabetes og psoriasis.
  3. Klipp tåneglene rett av om du gjør det selv.
  4. Bruk gode sko og bytt dem ofte. Det skal kunne motvirke hard hud og andre problemer
  5. Vask føttene hver dag.
  6. Tørk føttene grundig, særlig mellom tærne. Fuktighet kan føre til fotsopp.
  7. Ta jevnlig fotbad, gjerne en gang i uken. Det myker opp tørr hud.
  8. Bruk nylonsokk innerst om du skal jogge eller gå fottur. Det motvirker gnagsår.
  9. Smør inn føttene til natten og dekk gjerne til med myke sokker. Ikke smør kremen mellom tærne, det kan gi sopp. Apotek 1 fører fuktighetssokker som tas på etter at du har smurt inn føttene med fuktighetskrem. Disse kan gjerne benyttes over natten.
  10. Unn deg en god fotpleie for nytelsens skyld – og velg en lakk i frisk farge. Da kan våren bare komme.

Disse rådene er hentet fra Apotek1, Hudpleieklinikken, Diabetesforbundet og Helsetine

Les også. Her er tipsene du trenger for pene føtter i sommer:  5 tips til friske føtter i en fei!

Les også. Disse nye reglene gjelder hos frisøren: Endelig: Frisørene åpnet igjen 27. april. Slik er de nye reglene

Les også: Hudpleiesalongen er åpen igjen, for hudpleie og vippeextensions: Martina kom til Norge for å redde sønnen som er autist. Nå er hun tilbake på jobb etter 6 ukers lockdown

Les også: Kundekveld på Kolbotn hudpleie: Lykken er en goodie-bag

 

 

 

Annonse

Fysisk aktivitet: Jeg fikk frozen shoulder og la skiene på hylla. Etter syv år fant jeg mine gamle langrennski under terrassen. De var støvete, men funket! Nå trenger jeg bare en ny skidress. Butikkene er coronastengt, ellers hadde jeg kjøpt en i morgen. Her er tips til skigåing – og hvorfor det er bra for deg.

I over et år kunne jeg ikke bruke høyrearmen. Den hang rett ned, som om den var brukket. Litt som nå, kunne jeg ikke trene på senter men gikk tur hver dag rundt sjøen for å få beveget kroppen. Det var en lang vinter. Det er det nå også. Men det går an å være kreativ. Les om frozen shoulder her. Fakta og myter om frossen skulder

Fant skiene etter syv år

En bekjent tipset meg om at det var sosialt og hyggelig å stå på ski ved Greverud golfbane. Jeg kom meg ut på terrassen, et siste forsøk på å finne de gamle skiene: Og der lå de, under en haug med skrot, bundet sammen med tape og støvete, men like fine. Så var det støvlene da. Utrolig nok dukket de opp i noen skuffer med vintertøy.

Gikk 3 kilometer på golfbanen

Jeg ble nesten overrasket da de klikket på med en gang. En mann jeg kjenner litt fra området dukket tilfeldig opp, og guidet meg gjennom løypen på 2-3 kilometer.  Jeg var mye på fjellet tidligere, og hadde ikke glemt gamle kunster.  Faktisk gikk det helt ok.

Ny trendy skidress

Men jeg vil gjerne oppdatere skidressen. Sønnen min stakk av med overdelen til Bergan- skibuksen for flere år siden, og skibuksen strammet veldig. Jeg følte meg litt som en stappet pølse. Likevel lot jeg som jeg skulle slå Northug  og/eller var med i NM i langrenn 2021. Man får det ikke mer gøy enn man lager selv.

Johaug med concept-jakker

Her i Nordre Follo er det dessverre fortsatt coronastengte butikker, til tross for et svært lavt antall syke. Jeg får derfor kikke litt etter åpne butikker et annet sted. Jeg ser blant annet at Anton Sport har noen fine Johaug- Concept-jakker på tilbud.

Fakta om langrenn som fysisk aktivitet

Langrenn er et godt alternativ til tredemøllen i  følge tidligere verdensmester på ski, Siri Halle. Det kan verre en trøst nå som mange treningssentre er stengt: Til Nettavisen sier Siri at en time på tredemøllen krever mer anstrengelse enn én time på ski for å komme opp i samme puls. Les hele saken her.  Du bruker hele kroppen og større muskelgrupper når du går på ski, og derfor kommer du mye lettere opp i puls uten å anstrenge deg like mye som når du løper på mølla. Langrenn er mindre belastende på skjelett og muskulatur enn trening på tredemølle. «Nesten all muskulatur i kroppen din blir aktivert når du går langrenn, så du får ikke bare god effekt på hjertet og utholdenhet. Muskulaturen din blir også mer utholdende,» i følge Roald Bahr, sjefslege ved Olympiatoppen.  En ny studie sier at det er farligere å være utrent enn å røyke, så kom deg ut minst en halvtime om dagen.  Langrenn kan faktisk også motvirke diabetes 2:  Blodsukkeret faller mye raskere etter at du har spist når muskulaturen er utholdenhetstrent, og du får en mye bedre blodsukkerkontroll. Det beste tipset for å komme i god form på ski, er en kombinasjon av rolige økter og noen harde økter med  intervaller.

Hva er ditt beste treningstips i coronatid?

l

Les også: Gå riktig: Slik unngår du skader i langrenns-sporet. (NRK):

Annonse

«Jeg har et fint badebilde av deg.» En besøkende på Hvervenbukta med stort, proft kamera, hadde filmet Helsetine i aksjon i isvannet. Han sa det var til stor inspirasjon at jeg hoppet uti i dag. Jeg fikk bildene på mail, og kan derfor vise hvordan jeg bruker isbad til å styrke kroppen fysisk og psykisk  vinterstid.

Lager video i sjøen

En, to, tre…. Etter en rask gåtur rundt sjøen, kler jeg av meg, tar sats og løper uti sjøen. Om du ser godt etter, ser du at jeg har mobilen i hånden. Jeg pleier ofte å lage et par minutters video mens jeg bader. Da snakker jeg om løst og fast og ofte om situasjonen vi er inne i. Disse videoene kan du se på Helsetines side på Facebook og noen ligger på Instagram hvor jeg også heter helsetine.no

Tre korte bad

Etter at videoopptaket er ferdig, legger jeg mobilen i sekken og løper uti 1-2 ganger til. Da svømmer jeg på ryggen og teller til 30, 40 eller 50, alt ettersom hvor kaldt det er. Av og til svømmer jeg også brystsvømming , men ikke for  lenge av gangen. Når hendene stivner, går jeg opp og får på meg godt med ull.

Sosialt med isbad

Noen lurer på hvorfor jeg gidder å isbade alene. Men faktisk blir jeg kjent med mange når jeg isbader, for flere kommer bort og sier det er tøft og spør om hvor mange grader i vannet det er og hvilke teknikker jeg bruker. Det er koselig. Dette er folk jeg aldri ellers ville blitt kjent med. Isbad er såpass spesielt at det bryter isen. Av kommentarer jeg får er alt fra «20 poeng, tøft gjort, imponerende,  nå ble jeg inspirert, er det kaldt i dag også, du må være laget av noe annet enn oss, hun er gæren, hun bader med sokker, hun tror visst det er sommer nå, til det driver vi også med – kult. Har du hodet under? Den dressen ser god ut.» En liten gutt spurte om jeg så noen fisker. Jeg så bare fuglefjær…

Hifi-Lars tok fotos av badingen

Mannen som kom bort i dag viste seg å være HiFi-Lars; nærmere bestemt Lars Sten Rørvik, kjent fra NRK-dokumentaren HiFi Delirium. Han sa høflig at han hadde et fint bilde av meg mens jeg badet. Da var jeg ikke sen om å spørre om få bildene på mail. Det er jo morsomt å kunne dokumentere  hvordan isbadingen foregår.

Helse i gode bad – og musikk

«Det er mye god helse i kalde bad , det har jeg selv erfart 🙂 Du var sprek som sprang uti idag 🙂 skrev han til meg da han sendte bildene på mail. Selv sier han at det er mye god helse i god musikk og lyd også. Det er jeg helt enig i. Jeg spiller mye god musikk hjemme og gjerne latino.

Hva gjør du for å få energi og oppleve livsglede i coronatider? Skriv gjerne en kommentar

Foto: Lars Sten Rørvik