Annonse

Det nærmeste jeg kom syden: Nakenspa med bad, sauna og naturlig snacks

27. februar | Artikler,Helse,Nyheter,Velvære Read post in english

Jeg har akkurat kjøpt et beger med  grønnkålchips  og ser at plassen min er tatt. To berter har inntatt solstolen der jeg lå. Du kan ikke bare legge tingene dine der og gå, sier verten snurt. Minutter før smilte han til meg og spurte om alt gikk bra. Han fikk meg til å føle meg som en dronning. Kontrastene rår på det lokale spaet i smittevernets tid.

Foto: Privat og The Well

Denne bloggen ble skrevet da koronaviruset stengte Norge, og er preget av kovid-tiden.

Høst og vår i luften

-Det er høst i luften, sier en kar jeg treffer i det utendørs boblebadet på the Well. På grunn av smittevern, kan det kun være fire i om gangen og det gjør at man føler seg privilegert når man får plass.

-Jeg var på Hvervenbukta og følte mer at det var vår i luften, sier jeg.

-Vel, luften er crispy som på høsten. Men egentlig er det vel mer påskestemning.

-Jeg nikker. Ja solen varmer.

Han nikker til meg. – Gidder du å skru på en runde til. Det var så godt.

Litt som å ha en lunefull far

I virusets lunefulle tider, vet vi aldri om spaet er åpent fra dag til dag. Det er litt som bingo. Eller som å ha en lunefull far. Lenge sier han ingenting og holder deg utenfor. Så plutselig er han smørblid og sier dere kan dra i svømmehallen. Du blir glad, samtidig som usikkerheten har satt seg i magen: Hvor lenge varer det denne gangen?

Besøkende på nakenspa ble kastet ut på timen

Vi har begge snakket med ansatte som forteller at når de må stenge så skjer det veldig brått. En gang måtte de kaste ut gjester som var der på timen! Fikk de pengene tilbake for oppholdet mon tro? Og når de får åpne igjen, så får de vite det dagen før!

-Tenk hvor vanskelig det er for dette gedigne anlegget som må varmes opp og gjøres i stand. Nesten hjerterått, sier jeg.

Det har han ikke tenkt på. Men han har tenkt på de ansattte. At det må være tøft.

Korona-stenging: Overrasket når nakenspaet åpner

-Det var jo et veldig lite utbrudd  i kommunen, sier jeg. Han vet det. – Men de har jo et stort ansvar sier han. Hva skal jeg svare på det. Det er jo riktig at de har et stort ansvar. Men det er lett å tenke at de agerer i full panikk. Eksperter har sagt at føre-var-prinsippet blir misbrukt.

– Man blir jo veldig glad når det åpner…

-Ja, det blir jo som en overraskelse, sier han lakonisk. -Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen.

Grønnkålchips – sunn og god snacks

Nok om det, for her skal det koses. Jeg feirer vinterferie, og vil smake på minst et par nye ting.

Jeg setter kurs for spakiosken. Der står den samme unge servitrisen som sist. Et nytt skilt er satt opp: De får ikke servere alkohol i baren lenger. Det må spises i restauranten oppe, for å få et glass champis. Det taper de nok mye penger på. De tjener ikke like mye på salg av juicer, smoothie og snacks.

-Har dere grønnkålschips i dag, den var utsolgt sist.

-Ja, vi har og den er veldig crispy, nikker hun som står der.

Grønnkålchipsen er bedre i smak enn jeg trodde, den er crispy og veldig salt og du får mye til 25 kroner. Sist gang sa hun den var lett å lage hjemme. At man bare tok olje og salt. Nå fikk jeg prøve den ferdig.

Chiapudding – litt som riskrem

Senere på dagen tester jeg chiapudding. -Den er faktisk veldig populær, sier servitrisen. Jeg er yoghurt-elsker og har tidligere valgt den bort for en velsmakende yoghurt med granola. Nå blir det chia. Den serveres med bringebærsaus. Den er god, men det blir litt søtt og  riskremaktig, eller, hva jeg skal si, litt som semulepuddingen jeg laget som ung. Men altså, den er velsmakende og den er med kokos. For en stund siden, spurte de som jobbet der meg om tips til hva de ellers kunne ha som tilbehør. De har ikke lov å bruke honning lenger, for honning er ikke vegansk. Alt må være vegansk. Da sa jeg at bringebærsaus var fint. Nå tenker jeg at jeg kunne tenkt meg noe mer spicy til chiapuddingen, noe som ga litt mer smak, som bærsaus med et hint av chili eller grønn kiwisaus. Eller blåbærsaus, med et hint av mynte? Kanskje jeg skal foreslå det. Det høres hipt ut.

Chiapuddingen sitter i kroppen hele ettermiddagen og jeg trenger ikke fylle på med noe annet enn vann.

Hvor mye penger har nakenspaet brukt på korona?

Jeg er litt sur på verten som kastet meg vekk, og finner en ny plass nærmere vinduet, i en sofa, der tar jeg meg en lur. Det er etter at jeg har svømt minst 40 minutter i det store bassenget. Selv om det er endel folk her, går det fint å svømme runde etter runde, det er fint. Utebassenget på toppen har åpnet også, og jeg tester et kaldt bad med 12 grader temperatur. Ikke verst. Varmere enn sjøen som måler 6 grader nå. Det er faktisk så varmt at jeg kan sole meg i en solstol  utendørs i 20 minutter også, med bikini og pesthemal, uten å fryse. Det er før jeg møter han pratsomme i boblebadet.

Han spør om jeg er ofte der, som man ofte gjør.

-Lurer på hvor mye penger de har brukt på all denne nedstengningen, sa han også. Da var vi der igjen. Det evige temaet. Corona.

Feirer bursdag og må skåle hver for seg

I en stor sauna nede vis a vis kaldkulpen treffer jeg den samme guttegjengen som sist. De kjenner meg igjen. «Søndag. Det var jo da vi møttes.»

De pleier ikke å være her så ofte, men en av dem har bursdag.

-Man blir ikke 23 hver dag vet du.

Det forstår jeg.

Må av med badebuksa på nakenspa

-Men du må ta av deg badebuksa, sier jeg med et smil; det er ikke lov med klær i saunaen: Jeg er ikke politi, men jeg ser vaktene går rundt her.

-Å ja.. Vi ikke så rutinert. Kan jeg ikke ligge her på benken med kroppen heller? Jeg må ligge på håndkle? Oj.

-Jeg går, sukker en engelskmann og forlater badstuen. Det blir for mye prat for ham.

Guttene er  søte. De har booket bord i restauranten for vennen som har bursdag, delt champagne og pizzaer. – Vi fikk bare sitte sammen to og to. Og en måtte sitte alene. Det var litt dumt da. Vi liker å skåle med hverandre.

-Det forstår jeg.

 

Gud, er ikke dette regimet over snart? Akkurat når vi koser oss mest, kommer en sortkledd ansatt med walkie talkie og dette ordet som jeg er så lei av, smittevern, på ryggen og forteller om reglene. Sjekker hun om vi sitter for tett? Det er svært god plass her inne.

«Ingen flip flops i  saunaen. De kan smelte. Dette er jobben min, «sier hun, liksom unnskyldende.

Greit nok. Vi forstår. Vi er alle så takknemlig for at stedet er åpent igjen. Alle sier det.

– Oslo er helt dødt. Ingenting å gjøre. Kjipt, sukker bursdagsgjengen. – Her er det chill.

Før de går sier en av de akkurat det samme som sist: – Vi ses sikkert igjen. Det er litt søtt.

Intense spa-ritualer på nakenspa. Foto over: The Well

Intenst spa-rituale med kjekke menn

Spa-ritualene må jeg ikke glemme. Jeg kan nå melde meg på kun ett rituale og jeg holder meg til intens aufguss. Den har en pause midt i hvor man kan løpe i kaldkulpen og det gir en forfriskende følelse på resten av ritualet. Hvor mange vi er i kaldkulpen kommer veldig an på den som har ritualet. Sier ritual-mesteren: I pausen går dere i kaldkulpen, går alle dit. Sier han som i dag, – ta litt vann, en dusj, eller kanskje kaldkulpen, så går nesten ingen i kaldkulpen, bare vi få som alltid pleier å gå dit. I dag var jeg nesten alene. Forrige gang flommet det over av folk. Rart.

Jeg liker duftene og musikken. Sitrus. Ingefær. Kardemomme. På slutten danser spamesteren litt for oss også. Tøft.

To, unge menn danset kun iført klede rundt magen

Det nærmeste fest jeg har opplevd hittil dette året var en søndag da to aufgussmestere hadde ritualet sammen. To unge, kjekke menn blåste friske dufter vår vei i ført små kleder rundt magen og spilte partymusikk. Rytmen var god og vi ble inspirert.

–Du tuller nå, spurte en venninne da jeg fortalte det.

Nei, nei, det er helt sant. De er dyktige, de som har disse ritualene. Det gir opptur og man blir glad av å se på dem.

Flytter på tingene på nakenspa

Jeg har prøvd alle saunaene og har mistet lesebrillene. Da får jeg ikke lest boken min, forklarer jeg til en mann. Jeg kikker rundt der solstolene er, der jeg ble jaget bort.

-Jeg har hatt min stol  i hele dag, sier en herre.

-Har du det. De flytter stadig tingene mine, sier jeg.

-Mine og. Hele tiden. De legger tingene bak her.

Da har vi lært det.

Bygger hotell

Det eneste kjedelige med oppholdet er parkeringsautomaten utenfor. Den virker sjelden og det blir kø. Etter kl 22 om kvelden liksom. Litt rar avslutning på spafølelselen. For å betale kr 60. Men da har vi noe å snakke om.

Og det er gravearbeider, The Well bygger hotell.

-Man kan booke seg inn i juni neste år, sa han i boblebadet.

-Var det ikke i år?

-Oj, jeg glemte at det var 2021. (Ikke rart i det hele tatt, i det nye coronaåret er alt mistenkelig likt 2020.)

 

 

Annonse

Kjære nett-troll. Hva er det som driver deg, egentlig?

25. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Stalking og netthets: Da jeg forsvarte en venn og dyktig fagperson som du utførte karakterdrap på på din vegg, gikk du løs på meg. Du fant ut hvor jeg hadde jobbet og kontaktet en av mine tidligere arbeidsgivere for å hevne deg. Fremgangsmåten var så lik den min venn ble utsatt for, at jeg forsto at det var deg. Du oppsporet mailadressen min også, og spurte om jeg hadde hørt fra arbeidsgiveren min i det siste.  Fortsatt sender du ut hatbomber mot min venn i reneste Bertheussen-stil. «Du har sett fotspor i snøen og du føler deg truet.» Av din egen ufyselige netthets, da eller?

En vanlig mann – tilsynelatende

Av bildene å dømme på Facebook ser du ut som en helt vanlig mann. Du poserer med sønnen og viser stolt frem en fin bil. Du koser deg på fjelltur med familien og livet smiler. En mann med jobb i eget firma og alt på stell. Tilsynelatende. For inni deg sliter du med store demoner. Du har nærmest gjort det som livsoppgave å trolle på nettet og ta folk du ikke liker og ser som en trussel. For du vet og er best, alltid.  Du tåler så inderlig lite fra andre, men tar folk så inderlig vel selv.

Ba folk om å ta henne

Jeg visste ikke hva jeg begikk meg ut på da jeg kommenterte på din svartmaling av en dyktig fagperson jeg kjenner som snill, pen og dyktig. En som er god på forskning og statistikk og har hjertet på rett plass for mennesker på jorden.  Du skrev at hun var farlig og ba folk om å ta henne på hennes egen FB-side.

Ble du desperat? 

Hadde jeg visst at du ville begynne å stalke meg også, hadde jeg ikke svart deg.  Da jeg så den aggressive måten du svarte meg på, blokkerte jeg deg for å komme unna skuddlinjen din og for å beskytte meg. Det gjorde deg så rasende at du klarte å finne ut hvor jeg hadde jobbet og leverte en drittpakke der – om meg – en dame du ikke kjenner og aldri har møtt.

I tillegg fant du mailadressen min og sjikanerte meg med en ondsinnet melding: Du skrev at jeg støttet NN. Du passet på å spørre om jeg hadde hørt fra min arbeidsgiver XX i det siste.  Jeg svarte ikke. Du fulgte opp med en lenger, slemmere og enda mer ondsinnet mail der du skrev at du håpet jeg fikk problemer på jobben. Jeg var like ille som NN, for jeg gikk mot myndighetene, skrev du.   Jeg svarte ikke denne gangen heller. Jeg blokkerte deg.

Grov trakassering og netthets

Det du bedriver er grov trakassering og netthets. Å kontakte uskyldige menneskers arbeidsgivere med hensikt å trolle og skremme og ødelegge deres liv er ulovlig. Det er ondskapsfullt. Men mens fagpersonen og jeg kan sitte i timesvis og forfatte en god og veldokumentert anmeldelse på deg til politiet, har politiet kanskje for mye å gjøre til å se på slike saker, og den kan bli henlagt. Da kan du få en ny opptur som jeg ikke unner deg. Du kan bruse med de falske fjærene og føle deg opphøyd og stor.

Hva er så veien videre?

Gikk løs på en dyktig dame

Jeg vet ikke. Jeg er opprådd for ideer. Jeg har blokkert deg både på FB og på mail og håper du gir opp og finner deg noen nye personer å plage. For jeg har aldri gjort deg noe, annet enn å mane til at du som småbarnsfar ikke bør mobbe andre og jeg har sagt at den personen du gikk løs på er en dyktig og hyggelig dame.

Gjør deg selv til offer

Hva er det som driver deg, egentlig? Til andre utgir du deg for å være en god samfunnsborger som jobber for  rettferdighet. Du sier til andre at denne fagpersonen og også jeg går i mot corona-rådene og oppfordrer til kriminelle handlinger. Hvor har du det fra? Du har ikke en eneste tynn tråd å støtte deg på, ikke en eneste forskningartikkel, ikke et eneste argument. Det er bare drittprat og trolling. Den eneste som begår kriminelle handlinger her er deg. Trakassering er ulovlig.

Men du – du gjør deg selv til offer og påstår at mange nå har truet deg og at du og din kone sover dårlig om natten. «Dere har sett fotspor i snøen,» i reneste Bertheussen og Wara-stil.

Har iscenesatt stormen selv

I virkeligheten er det jo du selv som har iscenesatt og er ansvarlig for denne stormen og dette sjuke teatret. Ved å trakassere og trolle andre og ty til ulovlige metoder, fortjener du ingen sympati. Likevel er det mulig å synes synd på deg, akkurat som det er mulig å synes synd på Bertheussen, for du synes å ha gjort dette til en heltidsjobb og virker ikke helt frisk. Går det dårlig med firmaet siden du har så god tid til å fotfølge og stalke andre? Skulle ikke egentlig en vellykket mann med gravid kone, ha annet å gjøre enn å hetse folk på nettet og bruke straffbare metoder? Og det bare fordi noen peker på de enorme skadevirkningene nedstengningen har – for hele verden – og ønsker at gode mennesker skal få livet sitt tilbake?

Som en venn av meg skrev til deg: «Ikke te deg som et barn! » Dette kalte du å bli utsatt for trusler. Er du fem år?

Få av deg bleiene, gå ut og kjøp deg barnevogn og ta deg en bolle!

Annonse

Bekymringsmelding: Rektors rørende hilsen var hyllest til barn som tok coronatest

24. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Et lite smitteutbrudd i Nordre Follo førte til full texas på en barneskole. Førsteklassinger måtte ta coronatest. Rektor hyllet barna og sa hun var stolt over at de tok testen: «For at  ikke andre skal bli smitta. Barn merker jo ofte ikke at de har det engang.»  Dette er et godt eksempel på hvordan barn blir brukt og kan ta skade i denne viruskrigen. Er det slik praksis rektorer, ordførere og kommuneoverleger ønsker? I følge en ny rapport smitter ikke barna. «Vi gambler med barn psykiske helse,» sier en forsker.

To døde på sykehjem førte til full nedstenging

Hva er det som skjer? Like etter at kommunen åpnet, stengte den fullstendig ned igjen på få timers varsel. Lokale restauranter rakk å skjenke i fire timer, så var det slutt: Det var mistanke om engelsk virus på et sykehjem i Ski. To i åttiårene var døde. Prøver var sendt til analyse og svar kom fra FHI flere uker etterpå. Mistanke om smitte blant annet på en barneskole, gjorde at kommuneoverlegen og kommunestyret slo full alarm.

Oppegård avis fulgte 29.121  opp med sjokk-nyheten «Enda flere smittet av korona – disse skolene er berørt.» I artikkelen skrev redaktør Sigbjørn Vedeld at flere hundre personer var satt i karantene grunnet utbruddet ved barneskolen. De fleste tilfellene var på 1. trinn. Under artikkelen publiserte lokalavisen en video med tittelen «rektors rørende hilsen.» Denne har kommunen senere publisert på YouTube med tittelen:

«Rektor, Nina Sæthre på Tårnåsen skole forteller barna om det å ta koronatest med hjelp av Pippi.»

SE REKTORS «RØRENDE HILSEN» HER.

I videoen hyller rektor 6-7-åringer som tok coronatest. Alle sammen helt friske, så vidt Helsetine kjenner til. Det er nemlig ikke fremsatt tall på syke, kun på smittede.

Les rektors «rørende hilsen» her. Jeg gjengir den som et eksempel på hvor galt det kan gå når virusfrykten råder og kommuneledelsen krever kontroll. Jeg mener dette er symptomatisk på hvordan barn blir skadelidende i kampen mot et relativt uskyldig virus:   

«Hei, kjære alle førsteklassinger. Det er rektor da og Pippi (en dukke) som hilser til dere. Og vet dere hva: Et øyeblikk. Hva sa du, Pippi. Jammen, jeg skal si det. Dere. Jeg vet at dere nå har vært så flinke og vært og tatt coronatest. Og vet dere hva. Hva sa du, Pippi. Ja, jeg skal si det. Ja, jeg skal det. Pippi må også gå å ta coronatest. Og det er det vi skal nå. Og jeg har fortalt Pippi at dere har vært der og hun er kjempestolt over at dere har gjort det. Og så er det jo sånn dere at derfor dere går og tar  den coronatesten, det er jo fordi  at ikke mange andre skal bli smitta. Sånn at vi kan passe på hverandre. For hvis du skulle få det og sånt så, det er mange barn som nesten ikke merker det engang,  ikke sant. Men det er veldig viktig at vi hjelper å passe på hverandre. Eller hva sier du, Pippi. Hva sier du? Ja. Ok, dere.  Jeg og er veldig stolt av dere og så håper jeg at vi snart sees på skolen. Hadé.»

Link til hele artikkelen og videohilsenen  her: 

Bekymret over at barn tar for mye ansvar

Bekymringen går på ordlyden i videohilsenen: Barn helt ned til 6-7 års alder læres her opp til at de er farlige for voksne. De må teste seg så ikke mange andre blir syke. Det kan minne om propaganda og verstefallstenkning som vi ellers bare kjenner fra myndighetene og Bent Høie. Jeg er bekymret over at barn her tar og gis for mye ansvar.  Og hva med etikken og personvernet? Sykdom er en privatsak. Disse barna var ikke syke. Og vi vet ikke om barn er smittsomme om de har virus engang. Få er syke av viruset i Norge. De fleste av oss er faktisk helt friske! Så hvordan kan vi forsvare å nærmest tvangsteste barn for et relativt ufarlig virus?

Hvorfor er de så «flinke! ? 

Samtidig stusser jeg over at rektor er stolte av førsteklassingene og sier at de er så flinke som tar coronatest – for at andre ikke skal bli smitta. Hva går stoltheten og flinkheten ut på? Er helt friske barn «flinke» som får en pinne stukket opp i nesen? Man går ellers kun til legen og tester barnet om barnet selv er sykt.

Er det ikke ellers like stor grunn til å være stolt av barn (og foreldre) som sier nei til å ta testen – for den er vel frivillig? Det kan nesten høres ut som den ikke er det, og det er uheldig.

Skremmende at friske skolebarn blir brukt

Det er skremmende at skolebarn blir brukt av lokale myndigheter i en slags galskapens teater – der man jakter med lys og lykte etter virus. I realiteten var to 85-åringer død på et sykehjem en hel mil unna. De som blir syke er ofte svært gamle og med underliggende sykdom.

Var ikke engelsk virus – falsk alarm

I ettertid viste det seg at det ikke var engelsk virus på barneskolen Derimot skal 43 har vært coronasmittet (midt i høysesongen for influensa hvor vi tidligere har hatt over 242 000 syke og 7600 innlagt på sykehus. Red anm.)   De som skal ha vært «smittet»  – ikke syke – er  20 elever, fem ansatte og 18 nærkontakter. Det er ikke mange.

Man har her iscenesatt et uhyggelig skuespill for en rekke barn, testet og isolert dem, spredd angst og nektet de omgang med venner nær sagt uten gyldig grunn. Her er kommuneledelsen og kommuneoverlegen ansvarlig. Kommuneoverlegen ble advart om at barneombudet manet til forsiktighet når det gjelder å stenge skoler. Referanse er denne artikkelen: Ikke med lett hjerte vi gjør slike vurderinger. 

Men vurderingene ble gjort, og barn mistet igjen friheten, skole og venner.

«Barn flest påvirkes lite av coronavirus og det er usannsynlig at de blir syke, » skriver blant annet Dagbladet. En forsker i Århus har nå gått ut og sagt at i følge en ny rapport smitter barna verken hverandre eller lærerne sine. Dette forsterker  spørsmålet om hvorfor barn skal utsettes for denne testen, og fremstilles som spredere som potensielt kan ta livet av de eldre.

Å bli utsatt for stress, press og et helt vil smitteregime med vettskremte voksne rundt seg, er noe som kan prege barn og unge i lang tid fremover. Enkelte barn er redd for at de kan ta livet av far eller bestefar Det er ille.

På FB- siden «Follo hjelper Follo» skrev en prest at barna på skolen skulle isoleres og ikke engang fikk leke utendørs.  Dette er trist og etisk svært ugreit. 

I etterkant har en rekke fagpersoner stått frem og sagt at Nordre Follo og andre kommuner misbrukte føre-var-prinsippet og at kommunene ble stengt ned på for tynt grunnlag.

Relevante linker her:

Stenger ned uten å vite noe. (Dagbladet.)

Misbruk av føre-var-prinsippet. (NRK).

Snille og flinke rektorer rundt om i Norges land ønsker selvsagt ikke bevisst å skade barn.  Men det er all grunn til å rope et varsko i måten det spilles på barnas lojalitet og følelser på i slike saker.  Barn har ikke ansvaret for voksnes angst og sykdomfrykt. Barneombud, helsesøstre, rektorer, kommuneoverleger, ordførere og andre relevante instanser landet rundt bør ta en alvorlig prat om dette temaet slik at barn skjermes for slikt press i fremtiden.

Denne ytringen står for forfatterens synspunkter.

Her er flere relevante linker som viser bekymring for barn og unge.

Eksperter er alvorlig bekymret for barn og unge: 

Overlege Halvor Næss: Et overgrep mot befolkningen

Bekymring fra 245 norske psykologspesialister og psykologer

Barn smitter ikke. Vi gambler med barns psykiske helse 

 

Annonse

Stor konkurranse: UNICEF er kåret til årets reklameversting 2020

23. februar | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Helsetine kårer herved reklame-verstingen i 2020! Med versting mener jeg en reklame som har utmerket seg spesielt negativt og kynisk under coronakrisen.

Utallige gode bidrag kappet om å vinne denne uoffisielle kåringen, arrangert av Helsetine.

I og med at jeg brenner for og skriver om helse, er det spesielt foretak som selv påstår å fremme bedre helse for barn, unge og voksne, som ble tatt inn i konkurransen. En av worst case-kandidatene var helseminister Bent Høie med sin reklame hvor han advarer mot sex, kyss og klem ved å dukke opp på rommet hos noen ungdommer.

Dessverre nådde han ikke helt til topps i den harde konkurransen.

Vinneren er UNICEF

Og vinneren er…

UNICEF: Vi var mange som steilet da UNICEF Norge slo til med julekampanjen 2020. Unicef presterte faktisk å seksualisere en vaksine. En blond modell poserte med vaksinen som en parfyme med underteksten: Ikke la vaksinen bli en luksusvare. Reklamefilmene var mer motbydelige enn bildene.

«Kvalmende og grotesk,» skrev rasende folk på UNICEFS hjemmeside på FB.

Dårlig spøk eller ironi?

Mange spurte om det var en dårlig spøk – eller ment som ironi. Flere skrev at de aldri mer ville støtte UNICEF, når de laget så motbydelige annonser for covid-19-vaksinen.

Få kommentarer ble besvart fra UNICEF. En kommentar jeg bet meg merke i var: «Dette er UNICEFS julekampanje.» Det ga jo gode svar…. not…

Sterk lut? 

«Alle kan få Covid-19, men ikke alle kan få vaksinen» heter det i kampanjen. Opphavsmannen forklarte at «det måtte sterk lut til.» Jammen sa vi lut.

https://kampanje.com/markedsforing/2020/12/unicef-overrasker-med-ny-kampanje/

http://tv.kampanje.com/frister-med-covid-vaksine-i-ny

Fattige barn som prøvekaniner

UNICEFS FB-tilhengere svarte i mangetall at de med glede ville gi bort sin plass i køen – for en vaksine som er dårlig utprøvd og laget i hui og hast. Hastevaksinen er omdiskutert og å mane rike land  til dårlig samvittighet for fattige som ikke får denne fantastiske «luksusvaren», for således å støtte UNICEF er betenkelig, mente folk. «De rike vil ikke ha den, ikke send den til de fattige. Fattige barn skal vel ikke være prøvekaniner?  Fattige barn trenger rent vann og mat! skrev leserne.

Danmarks UNICEF-sjef ilte til i en video og sa at «alle verdens barn skal ha vaksinen. Ikke fordi de blir syke selv, men for å beskytte andre.» Dette fikk lesere til å steile. UNICEF sin representant i Norge bedyret da på FB at Danmarks ambassadør hadde forsnakket seg og presiserte at det kun var helsepersonell de skulle vaksinere, ikke barna. Kan vi tro på dette da?

Små barn i ført masker

På nyåret fulgte UNICEF Norge opp med å promotere små barn fra Irak  på sine Facebook-sider iført masker. Barn under 13 år er sterkt anbefalt å  ikke bruke masker. Dette gjelder både nasjonal og internasjonalt. I tillegg er det høyst tvilsomt om barn smitter andre med viruset. LIKEVEL SLO UNICEF TIL MED DETTE INNLEGGET 15. JANUAR 2021:

«Disse barna fra Irak bruker munnbind for å hindre spredning av koronaviruset. De bor i et område med mange mennesker, og det er ikke alltid like lett å holde avstand, » skrev UNICEF Norge.

Barn, som selv sjelden blir syke av viruset, gis altså ansvaret å beskytte voksne. UNICEF bidro i den samme artikkelen med råd om munnbindbruk:

I etterkant har Unicef fjernet de kritiske kommentarene fra FB-siden.

Konklusjon: 

Helsetines konklusjon: Begge stuntene fra Unicef er etisk forkastelige. UNICEF  ser ut til å ha kastet all moral, empati, medmenneskelighet og klokskap på døren.

Verdens største kaktus blir overlevert virtuelt; vi skal jo ikke møtes.

Les også: Barn har store skader ved bruk av masker 

Unicef sin mildt sagt svært omdiskuterte julekampanje er laget av Tante Randi og Mindshare/ Geffin Media. Går de i seg selv? UFF!!!

Hva synes du om Unicef sin julekampanje og promotering av fattige småbarn i ført maske?

Etterord

Jeg synes det er helt tragisk å tenke på at mange barn og familier som har fått hjelp av UNICEF eller andre og var på vei opp, nå kommer til å gå til grunne pga restriksjoner og nedstenging. For noen år siden var jeg med UNICEF til Mali, og da var det kun mat og nødhjelp som var agendaen, ikke smitte og avstand. Mødrene lærte jo tvertimot at de måtte ha nærkontakt med spebarna og at de kunne dø uten kjærtegn. Så trist alt sammen. Lurer på hvordan det går med de barna nå og om de fortsatt blir fulgt opp. Jeg har hørt at mange barn grunnet nedstengningen aldri vil komme tilbake til skolen og at utallige fattige som ellers ville overlevd, nå kommer til å dø. Les om mitt møt med Mali, Afrika i denne artikkelen.  http://helsetine.no/mitt-mote-med-mali-afrika/

 

Annonse

Jenta vi aldri glemmer: Thea døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel

12. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Fokus på livmorhalskreft: Thea Steen er jenta vi aldri glemmer: Hun døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel. For noen år siden besøkte jeg mammaen og søsteren til Thea Steen. Det var et gripende møte.

Støtt familiens kamp 

Mammaen heter Tove Steen og er rektor. Nå inviterer hun til spleis for forskning på livmorhalskreft. Anledningen er at Theas lillesøster Tonje fyller 30 år og at hun selv fyller 60 like etter.

«På Valentinsdagen er det 30 år siden Tonje ble født og selv runder jeg 60 like etter. Det er en anledning til å feire! Og det er en anledning til å minnes Thea og ønske en gave til Thea Steens minnefond, slik at vi bidrar til #sjekkdeg og arbeidet for å forebygge og forhindre livmorhalskreft. Alt godt ønskes deg!» skriver Tove Steen på FB.

Du kan støtte spleisen her. 

Her er intervjuet jeg gjorde for Her og Nå, Egmont forlag med mamma Tove og søster Tonje. Journalist og blogger Thea Steen døde bare 26 år gammel av livmorhalskreft i 2016.

Jenta vi aldri glemmer: Thea døde av livmorhalskreft bare 26 år gammel

I dag er det tre år siden storesøster gikk bort: Thea betydde så mye for så mange. «Vi savner deg hver dag,» sier mor og søster i intervjuet jeg gjorde for Her og Nå, Egmont forlag,  sammen med Svein Brimi. Les det i sin helhet her.

Tekst: Tine Cecilia Holm

– Vi savner deg hver dag

– Det er merkelig nok ikke høytidene som er verst. Det verste er hverdagene. De vonde følelsene som plutselig slår ned i meg, når som helst, i butikken eller mens jeg rer opp sengen, sier Tonje Steen (26). Savnet etter storesøster som døde av livmorhalskreft for et år siden, er stort.

Gråter mye alene

– De dagene jeg er langt nede, gråter jeg mye. Venner spør ofte om de kan komme, men det er godt å være alene i de stundene. Jeg ser på video av Thea og bilder, og det går over, sier hun.

Thea var storesøsteren som fikset alt, som flyttet til New York for å frilanse som journalist, full av livslyst, drømmer og håp. Etter et halvt år snudde lykken: Hun fikk blødninger, feber og smerter. I mars 2015 og i en alder av 25 oppsøkte hun lege i USA: Der fant de en svulst i underlivet. Denne ble operert bort, og hun fikk vite at den var ondartet. Full av optimisme, dro hun hjem. Hun skulle bli frisk fort og dra tilbake.

Cellegiften virket ikke

Samtidig ville hun hjelpe andre. Sammen med magasinet Det Nye laget hun en kampanje hvor hun oppfordret unge jenter til å sjekke seg mot livmorhalskreft. Det ble stor suksess – men selv ble Thea dårligere. Cellegiften virket ikke. Det som ikke skulle skje, skjedde. Kreften spredde seg i kroppen og natt til 17. juli fjor døde hun på sykehuset med mor og søster tilstede.

Sorgen kommer i bolker

– Året som har gått har vært tøft, vedgår moren Tove Steen (58). Rett etter at Thea døde, var det mye praktisk å ordne med og de var utenfor seg selv. I månedene etterpå ble det verre.

– Sorgen kommer i bolker og det går i bølger og daler, sier hun åpent.

Vi er på besøk i rekkehuset til Tove ved sjøen i Stavanger. Her er lyse vegger og en knallgul stol og to gule sofaputer kvikker opp i stuen. På veggene er flere portretter av Thea. I denne byen jobber mor som rektor ved en barneskole på 11. året. Datteren Tonje flyttet tilbake til Stavanger fra Oslo rett før jul.

Trengte å komme hjem

– Jeg trengte å komme hjem, sier lillesøster. Leiligheten hun hadde delt med Thea på Frogner i Oslo ble dyr å beholde alene og triste minner om sykdom trengte på.

I Stavanger har hun kjøpt ny leilighet og byttet ut journalistjobben med jobb som vikarlærer.

– Jeg har en helt annen ro her, sier Tonje.

– Hun får gode tilbakemeldinger fra foreldre. Jeg er så stolt av henne, roser mor og Tonje kjemper med tårene. Så lenge har Thea og sykdommen stått i fokus. Nå er hun borte og hun og mor må stake ut ny kurs alene.

– Jeg skjønte det ikke helt før hun var borte, hvor mye hun har betydd, innrømmer Tonje.

Thea var limet

– Thea var limet. Hun var omsorgsfull og god på relasjoner, hun hadde kraft og var komplett, flink til å roe ned og backe opp andre, veldig empatisk og alles venninne. istemmer mor. Samtidig kunne hun være melankolsk.

«Hun betydde så mye for så mange. Det er godt å tenke på. Thea er jo nærmest blitt symbolet på livmorhalskreft. Mange kommer bort og takker for at vi fortsetter arbeidet mot denne krefttypen. Det gjør godt.»

Savner småertingen mellom søsknene

– Vi har opplevd det verste av det verste og det beste av det beste, sier moren. For midt i den bunnløse sorgen og den brutale virkeligheten,, opplever hun og familien rørende omsorg fra mange. Støtten kan komme fra uventet hold. Tøffe motorsykkelgutter med tatoveringer åpner seg og forteller om en mamma eller venn som er syk. Det er rørende

Men savnet og tomrommet er til å ta og føle på. Hun savner småertingen mellom søstrene, den interne humoren, forskjelligheten, at Thea var den som ble med på kunstmuseum, mens Tonje helst vil på fotball og hockey-kamper og liker fart og moro. De elsket å reise sammen, de tre. De var tett knyttet sammen.

– Thea hadde nok aldri flyttet tilbake til Stavanger, hun var storbymenneske og elsket Oslo, sier moren med et smil og forteller en episode fra Taj Mahal: Tre gutter ville ha bilde sammen med Thea og ga seg ikke før hun tok nærbilder. Det var jenta de var mest opptatt av. Det er godt å kunne le midt i sorgen.

Godt å være på jobb

Mange har spurt henne hvordan hun orker å stå i jobben. Selv føler hun at det har vært godt.

– Det er god stemning der og jeg føler meg omsluttet av varme og omsorg. Små barn kommer  bort og spør meg om jeg gråt da Thea døde. Jeg sier ja, og så forteller de kanskje at naboens marsvin er død eller om noen som er syke. Jeg liker det, det er med å gi mening. Barn kan være lei seg og de ser at rektor også kan ha tunge dager.

På vårparten i år, røynet det likevel på. Hun var sliten. Men så gikk det likevel. Det ser ut som vi skal klare oss, sier moren og holder rundt datteren Tonje.

Sårt at Thea ikke fikk bli mamma

Mye er fortsatt sårt:

– Det tyngste er at Thea aldri vil få oppleve å stifte familie og bli mamma. Hun drømte om det. Her kom jeg til kort som mor. Det er irrasjonelt, men det er slik jeg føler det, sier Tove med gråt i stemmen.

Theas åpenhet har gjort det lettere å takle sorgen. Hun var optimist – aldri bitter eller trist og lei. Da kan de også tillate seg å kjenne på glede.

– Det er et bakteppe av noe fantastisk. Thea lever videre gjennom kampanjen og støttefondet.

– Men det er jo brutalt, sier moren. At livet hennes ble så kort.

Tonje synes det er hardt å kjenne på at de som søstre ikke skal få dele flere opplevelser.  De gamle minnene er alt hun har, det vil ikke komme nye.

– Jeg er redd for å glemme noe, sier hun.

TV2 laget dokumentar om Theas liv

Mens Thea var på det sykeste laget TV2 dokumentarfilmen ”to somre og en vinter om Thea. Thea var så positiv og livsbejaende till tross for alvoret, skildrer intervjueren . Mens venninner snakket om hvilken brudekjole de skulle bruke i  bryllupet, tenkte hun selv på hvilken sang hun skulle velge i begravelsen..

– På slutten ville ikke Thea snakke om døden, forteller moren. Hun beskriver de siste ukene som tøffe, men sier de ble enormt bra tatt i mot av personalet på sykehuset. Det har betydd alt for hvordan har taklet sorgprosessen.

Forventet at de skulle fortsette kampen mot kreft

– Thea sa ofte at vi måtte gjøre henne stolt. Hun forventet at vi skulle fortsette kampen mot kreft, sier moren.

– Hva har dere lært av Theas sykdom og død?

– Jeg har blitt flinkere til å leve og velge ting som er bra for meg. Jeg er klar over at livet brått kan endres, sier lillesøster.

– Mye er ikke så viktig lenger, sier Tove.

– Vi har vært heldige som har hatt gode mennesker rundt oss. Livet blir aldri det samme, og savnet vil alltid være der, men noe går over. Jeg er også takknemlig for at vi fikk lov til å gå det siste løpet med Thea.

Ett år etter at Thea døde, tente søsteren lys og satte blomster på graven. Bildet og tekst er hentet fra  hennes Instagramside.

”Ett år har gått. Ett år siden jeg satt ved din side for siste gang, strøk deg over håret  og pratet til deg. Det har vært en tung tid, et sårt og vanskelig år. Savnet er der konstant, men dette året har også vært en berikelse, takket være deg. Så mye jeg har opplevd, så mange flotte mennesker jeg har møtt og så mye viktig som har skjedd, takket være deg. Skulle så gjerne delt alle de fine stundene med deg, men selv om du ikke er her, er du alltid i tankene mine og i mitt hjerte.”

Thea redder liv

«Kjære Thea. Kjære alle.
I dag er det to-årsdagen for Theas død. Det har skjedd mye etter 17.7.16. Bl.a har mer enn 70.000 jenter/kvinner #sjekkdeg for livmorhalskreft. Det har avverget flere hundre krefttilfeller,» skriver initiativtagerne bak Thea Steens minnefond på Facebook to år etter at Thea tragisk nok måtte gi tapt for kreften..
Sofia, Tonje og Tove

 

– Det har vært et tøft år og vi har grått mye. Samtidig er det rørende at så mange bryr seg om Thea og at hun fortsetter å redde liv, sier Tove og Tonje Steen.

 

Denne saken har tidligere stått på trykk i bladet Her og Nå.

 

Les også: Marna fikk tilbakefall: Sjekk deg for livmorhalskreft

Les også: Alle kvinners skrekk: Du har celleforandringer i livmoren

 

 

 

Annonse

Fotpleie i coronaens tid: Deilig med spapedikyr i trygge omgivelser!

9. februar | Artikler,Helse,Nyheter,Velvære Read post in english

Helse/skjønnhet: Etter 6 ukers helstopp for fotpleie, er den lokale salongen åpen igjen. Hos Vilma har kunder med vonde føtter ventet i kø. Jeg får beskjed om å komme ren og nyvasket og møter en gullende ren salong. Her velger jeg spapedikyr med lakk i en mørkerød farge: Det passer både til bursdag og annen feiring. Les 10 tips til hvordan du holder føttene friske nederst i saken.

Denne saken ble skrevet i mai 2020, etter første nedstenging av Norge. I februar, 2021 besøkte jeg Vilma igjen – etter en ny og svært uventet ny nedstenging av Nordre Follo. Vilma har sluttet hos Kolbotn hudpleie siden sist og blitt egen sjef i ny salong i Ski hvor hun utfører pedikyr og manikyr. Her er ny kontaktinfo: Black m Beauty, Jernbanev 6, Ski . Tlf: 98613994

 

Tørre hæler med sprekker

Føttene mine er tørre, akk så tørre. Jeg har mye hard hud under hælene og sprekker også. Vinteren og coronatiden tok hardt på føttene. Det skal jeg fikse i dag: Kolbotn hudpleie er klare for nyåpning etter 6 ukers lockdown. De har nok med antibac og følger alle smittevernregler: Jeg får beskjed om at jeg kun kan komme om jeg er frisk. Jeg må komme alene til timen, ikke komme for tidlig (!) og være nyvasket. Trenger jeg noe å drikke eller lese på, må jeg ta det med selv.

Munnbind og mobil-forbud

Vilma jobber med munnbind – det gjorde hun også forrige gang vi møttes. For ordens skyld nevner jeg at bildene der Vilma er med, ble tatt under et tidligere besøk: I dag er det ikke lov å bruke mobil i salongen av smittevernhensyn.

«Du får ta det som en detox,» sier en mannlig ansatt: «Vi er for mye på mobilen som vi er,» mener han. Det er riktig. En pause er helt ok.

Drømmer meg bort

De kan heller ikke servere kaffe eller by på ukeblader som tidtrøyte mens føttene mykner i fotbadet. Da er jeg overlatt til meg selv og såpevannet og bruker tiden til å la tankene klarne.Jeg drømmer meg bort til ukjente farvann, og tenker på at det kanskje snart blir mulig å reise igjen. I mellomtiden skriver jeg om reisetilbud i Norge, for de som vil reise sammen med en gruppe. Den saken leser du her. 

Fotkrem på nattbordet

Mens jeg har isbadet, blogget og kjøpt grønnsaksplanter, har Vilma malt en hel masse på hjemmebane og plantet frukt, blomster og grønnsaker. Nå er hun glad for å være i gang på jobb igjen.

«Du må bruke krem på de tørre hælene,» sier hun. Jeg har lett for å glemme det, men etter så god fotpleie og lakk (rød decadence) kommer jeg til å huske det hver kveld. Et nattbord hvor fotkrem står fremme, skal hjelpe meg med nye, gode rutiner.

«Rød decadence negler passer ellers glimrende både til bursdag og 17. mai  – om det er lov å feire eller ei. Uansett hva som skjer, skal jeg vifte med tærne på terrassen! Det kan ingen nekte meg.»

 

Slik holder du føttene friske og pene – 10 enkle tips

1. Rør på føttene hver dag. Ta tåhev. Det stimulerer muskel- og venepumpa og øker sirkulasjonen i foten din. Spesielt viktig om du har diabetes, men bra for alle med litt fotgymnastikk. Prøv det på fly også, der blir mine føtter stive!
2. Sjekk føttene jevnlig. Har du liktorner, fotvorter, sopp eller plages med vond luft, kan en dyktig fotpleier hjelpe deg. En fotterapeut kan avdekke feilstillinger og behandle smerter i muskler og skjelett. De har også kunnskap om sykdom i føttene relatert til diabetes og psoriasis.
3. Klipp tåneglene rett av om du gjør det selv.
4. Bruk gode sko og bytt dem ofte. Det skal kunne motvirke hard hud og andre problemer
5. Vask føttene hver dag.
6. Tørk føttene grundig, særlig mellom tærne. Fuktighet kan føre til fotsopp.
7. Ta jevnlig fotbad, gjerne en gang i uken. Det myker opp tørr hud.
8. Bruk nylonsokk innerst om du skal jogge eller gå fottur. Det motvirker gnagsår.
9. Smør inn føttene til natten og dekk gjerne til med myke sokker. Ikke smør kremen mellom tærne, det kan gi sopp. Apotek 1 fører fuktighetssokker som tas på etter at du har smurt inn føttene med fuktighetskrem. Disse kan gjerne benyttes over natten.
10. Unn deg en god fotpleie for nytelsens skyld – og velg en lakk i frisk farge. Da kan våren bare komme.

Disse rådene er hentet fra Apotek1, Hudpleieklinikken, Diabetesforbundet og Helsetine

Les også. Her er tipsene du trenger for pene føtter i sommer:  5 tips til friske føtter i en fei!

Les også. Disse nye reglene gjelder hos frisøren: Endelig: Frisørene åpnet igjen 27. april. Slik er de nye reglene

Les også: Hudpleiesalongen er åpen igjen, for hudpleie og vippeextensions: Martina kom til Norge for å redde sønnen som er autist. Nå er hun tilbake på jobb etter 6 ukers lockdown

Les også: Kundekveld på Kolbotn hudpleie: Lykken er en goodie-bag