Annonse

9 ting som har overrasket meg i Barcelona, Spania

2. desember | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Det er mye som overrasker i Spania: Hvor lydige de er med maskene! Hvor stresset og lite lydhøre de er på skolen! Hvor godt det smaker med varm sjokoladesaus til churros! Hvor stor forskjell det er på smaken på patatas bravas! Hvor vanskelig det er å få tak i østrogen og hvor lenge du må vente på analysen av en urinprøve! Hvor kaldt det er i november! Hvor lyst jeg plutselig hadde på indisk og på hvitløksreker! Og hvor nok jeg plutselig fikk av spansk!

Jeg har bodd i Barcelona i tre måneder og det føles som et år. Det er så mye som overrasker meg her at listen blir lenger for hver uke.

Først. Maskene. Selv folk fra USA ble sjokkert over hvor maskert Barcelona er: «Skal si det er intenst her, med det påbudet!» Spanjoler som før gjorde som de ville og gikk ut etter midnatt, var endret til føyelige maskelam. Selv apotekeren og bussjåføren lekset opp for meg. Her har mange underdanige folk fått et nytt våpen: De kan herse med og bestemme over andre. Selv ble jeg skreket til på skolen av en hysterisk resepsjonist: «Du skal bruke maske både her og i klasserommet,» hylte hun. Gud bedre, for et førsteinntrykk av skolen. Jeg viste legeattesten min og den ble overraskende nok godkjent. Jeg har uansett lidd med og forsvart alle elevene som svettet og plagdes bak maskene og er glad for at det er over: Jeg skal aldri igjen studere ved en skole med maskeplikt. Det eneste stedet man kan gjemme seg for gale maskevakter er i prøverommet. Bli der! Les også alle tipsene jeg fikk mot tørt feriehår. Det som virket best var å vaske håret kun med balsam, et legetips. Les her.
2.Churros con chocolate Jeg har sjelden lyst på varm sjokolade, jeg er kaffe-elsker, og egentlig synes jeg churros er for søte. Likevel er er churros con chocolate noe av det koseligste jeg vet med Barcelona. Har du en dårlig dag eller noen har vært dumme mot deg: Churros con chocolate! De virker. Og er du litt ruskete i halsen eller det er litt for kaldt ute, som det er nå i november og desember: Sett deg på en solfylt benk og drikk den varme sjokoladen som serveres til churrosen. Slik trøster jeg meg selv her nede og det virker. Så mange kalorier blir det ikke, for jeg orker maks 3-5 churros og sausen er tynn. Bedre enn smultringer.
Macho katalanere. «Guttene er så macho her, og jentene deres er så sjalu. Vi merker det når vi danser med guttene, de bare grabber oss og damene blir sure.» Dette utsagnet stammer ikke fra meg, men fra noen av mine yngre medstudiner på skolen. Og faktisk må jeg si meg enig. Jeg har blitt bryskt og ovenfraog ned snakket til av såvel skoleledere som menn som jobber i hotellresepsjoner. Hva er det med disse katalanerne, kan de roe seg ned noen hakk og snakke med innestemme? En tysk forretningsmann er enig: Den første tiden her syntes jeg det var helvete, men jeg fant en vei forbi det. Hva er greia? Dere er ikke tøffere eller kjekkere enn oss. Ikke skjønner vi hva dere sier heller. Og mange av dere kan verken danse (menn fra Latin-Amerika slår dere langt ned i støvlene) eller kjenner helt vanlig folkeskikk. Faktisk sa en kvinnelig spansk lærer her nede at hun ikke liker spanske menn, hun foretrekker norske. Det er kanskje en grunn til det. Innvandrerne jeg treffer her er snillere, høfligere og setter mer pris på meg! Les hvor mye hyggeligere det er i pakistanske butikker enn spanske her.
Østrogen – herregud – har dere ikke hørt om det? Jeg gikk fra apotek til apotek i Barcelona. Jeg hadde sluppet opp for vagifem. De så på meg som jeg skulle vært sprø: Det har vi ikke her i Spania. Hvordan holder kvinnene ut her? Jeg gikk til et nytt apotek med samme ærend. Da lo de: «Du var her akkurat og spurte om det samme, men da kom du inn av den andre døren. «(Når jeg har hodepine/migrene blir stedsansen enda verre. Svake migrenetabletter kunne de riktignok gi meg, uten resept. ) Jeg endte opp på sykehuset med dritvond, stressutløst urinveisinfeksjon og ble igjen slått av hvor omstendelig alt var og hvor få som snakket engelsk bak maskene. Hvor mange timer kan det ta å analysere en urinprøve? Omsider fikk jeg antibiotika. Jeg ville ha østrogen, også! Det motvirker slike infeksjoner for kvinner i min alder, forklarte jeg legen. Men det kunne hun ikke gi meg. Da måtte jeg til gynekolog.Det fikk holde med vann. «Hvorfor? I Tyrkia får jeg det på apoteket!» sa jeg. Tilslutt ordnet det seg. Ingen vagifem her heller, men jeg fikk en slags krem, og er bedre rustet mot infeksjoner. Håper ikke jeg blir syk igjen, for dette var vanskelig. Til gjengjeld måtte jeg ikke betale på sykehuset, da ble jeg overrasket da!
Spansk helseskjema – en IQ-test: Dette skjemaet er så vanskelig at nordmenn lar være å reise til Spania. Faktisk slet jeg selv og måtte få hjelp i SAS-skranken. Hvem klekker ut et skjema som er så omstendelig og vrient at ingen klarer å fylle det ut?! Men når jeg hvor omstendelig andre ting her er, som eksamener og beslutningstyranni på skoler og ting som bare går i ring og i ring, så begynner jeg å bli glad for at jeg bor i Norge; for jeg hadde ikke holdt ut med så mye dumhet og andre som skal bestemme over meg. Til gjengjeld, når man først kommer igjennom all omstendeligheten, så er det mye sol, strand, god mat og hyggelige events, så kanskje er det verdt det likevel. Vær bare tålmodig og tell til ti. Her leser du om hvordan du reiser til Spania uten maske og pass.
Patatas Bravas. Jeg fikk så gode bravas med en pikant tomatsaus på en restaurant jeg var at jeg trodde de alltid smakte sånn. Neste gang jeg bestilte bravas, var skuffelsen stor. De var små og tørre og ble servert med en gul, ekkel saus jeg ikke likte og som gjorde meg kvalm. Her må man lese på menyen, altså, og prøve seg frem. For meg funker kun rød saus og potetene skal være store og strutte. Her kan du lese om hvor du får verdens beste Patatas Bravas. Ellers kan du som meg, prøve deg frem. Son muy ricos y barratas!
Da det ble nok spansk. I flere måneder tok jeg lokalbussen til skolen hver morgen, som en lydig hund, omgitt av oseaner av ungdom i små, trange rom med mikropulter der alt hele tiden falt nede på gulvet. Jeg var engasjert, høflig, hyggelig, tålmodig og motivert. Men en dag var det nok. En frekk skoleleder plasserte meg i ny klasse med tvang, selv etter klage. Da var det nok for denne damen. Motivasjonen nådde nullpunktet. Jeg var rasende og lei meg. Jeg orket ikke et ord mer på spansk, selv ikke DuoLingo. Dumme machomenn som manipulerer andre, suger maxtime! Hvor mye jeg savnet klassevennene og de meg kan du lese i denne artikkelen. Jeg har kommet over sorgen og sjokket nå – og begynt på gym. Et nytt prosjekt som funker fint. Les om den nye masken på gym her. Les også om hvor gøy det var å teste yogatimer på stranden med herlige Bodhi.
Jeg har cravings og jeg er ikke gravid: Etter å ha vært syk og low på batteri i uker, var plutselig formen tilbake: Og nå måtte jeg ha annen type mat: Spicy! Jeg har knapt spist fisk her, men bare måtte ha hvitløksreker og karrireker med ris, flere dager på rad. En dag bare måtte jeg ha indisk, og spiste meg gjennom mye av kartet på Little India. Heldigvis hadde de dagens 3 retters til 15 euro inkludert kaffe og vin. Jeg måtte ha mer og mer av det katalanske tomatbrødet, jeg elsker det og kan ikke få nok. Mulig det er været; det er kaldt her og jeg fryser. Det er heldigvis mye spennende restauranter og mye god mat å teste ut, også de siste ukene og jeg er glad for at matlysten er tilbake. Etter en time på gym, kan jeg unne meg noen ekstra kalorier. Vin til lunsj gjør meg trøtt, og jeg har byttet ut vinglasset med en stor flaske aqua con gas med is og sitron. Da stiger formen. Jeg var dehydrert! Det er advent og jeg liker de fine pyntede gatene. Noe annet jeg liker, er å gå rundt å ta bilder overalt. Me gusta mucho.
Den siste tingen som overrasker meg er hvordan jeg hver dag ender opp i nye gater med nye fantastiske bygninger og cafeer, og hvordan jeg stadig, som en dame blottet for stedsans, er helt avhengig av GoogleMaps, min beste venn. GoogleMaps er blitt så glad i meg at «hun» hver dag forteller meg hvor jeg er på vei, selv når jeg er fremme og i klasserommet, noe som er litt pinlig. Til gjengjeld er det som å være på oppdagelsesferd hver dag, og det kan man knapt si om Oslo og Kolbotn. Les om nattelivet i Barcelona her.
Mer om Spania i disse bloggene: