Annonse

«Vær nærværende, lytt oppmerksomt, aksepter ulike reaksjoner og gi omsorg og praktisk hjelp,» lærer jeg på psykososialt kurs i Røde Kors. 2020 lærer meg at ingen av reglene gjelder: Tilbudet stenges når sårbare trenger det mest. Viruset er for farlig til at de kan holde åpent, hevder det lokale Røde Kors. Men er det egentlig tilfelle? Er det ikke heller frykten som blir for sterk – slik at minoritetsspråklige blir latt i stikken?  Og hvorfor kommer det plutselig et ubegrunnet maskepåbud? Når jeg sier dette høyt, blir jeg kastet på dør.

Les intervju med meg om dette og mer på Hemali.no her. 

«Slik er det heldigvis ikke i Norge.»

Jeg er i Tyrkia da meldingen popper inn på mail. Eller er det sms? Jeg husker ikke lenger. Dagene med corona har vært så mange og så lange at jeg sliter med å huske månedene og begivenhetene fra hverandre.

Jeg er iallfall på ferie i Tyrkia, i Alanya, det er sen høst, oktober 2020 og jeg er glad for at masketvangen jeg opplever i Tyrkia, ikke har nådd Norge. Det er så vilt her. Jeg ser folk kjøre alene i bil, med munnbind. Jeg ser muslimske eldre damer med svart sjal og sort munnbind krysse gaten. Det er knapt noe kvinnelig igjen å se. Jeg tror ikke de tør noe annet, de må. Det er trist. Men slik er det heldigvis ikke Norge.

«Fuck corona»

Jeg opplever kelnere som ser på meg med slitne blikk gjennom visir og masker: Ingen er syke her, de bruker maske for at vi, turistene, skal «føle» oss trygge. De liker det ikke, men det er reglene, arbeidsgiverne krever det, går de uten, kan de få bot, større enn den lille månedslønnen. De første uken er det vondt å se på dem. Så venner jeg meg til det; den nye normalen. Tyrkere flest er vennlige og optimistiske, de tar masken av og smiler, de sier fuck corona og slår av en spøk om «crazy politikk.». Det er avvæpnende. Selv holder jeg meg på stranden, på strandpromenaden og i mindre butikker der maskepåbudet ikke gjelder. Jeg går likevel med et munnbind på armen, i tilfelle kontroll. Det blir en vane. Jeg blir aldri stoppet.

Politiet gir kun bøter til innbyggere 

Som turist er jeg beskyttet. Politiet vil ikke gi oss bot, får jeg høre. Derimot er båteieren som kjørte oss på dagscruise, preget av restriksjonene. Den ene dagen må han bruke maske når han tilbereder maten ombord, den andre dagen ikke. Han må ha færre gjester, vi må sprite oss, han må sjekke temperaturen vår og vi må holde avstand. Det vil si, avstand og avstand. Min svenske bekjent sitter tett på meg under lunsjen. Vi spøker med maskene, hun tar bilder av meg i havet med maske, som en fleip. Vi henger maskene fra øret, slik de lokale gjør, for fun altså. Vi tror jo ikke maskene skal nå våre land der hjemme. Det er helt utenkelig. I taxi bruker likevel min svenske bekjent munnbind og hansker.  Hun er eldre enn meg, reddere for sanksjoner og har kortere lunte. Ordning&Reda. Jeg er kreativ, sensitiv og tåler ikke for mye regler.

Jeg snakker med en finsk dame ombord, hun er rolig, mer som meg. Vi forbanner begge myndighetene hjemme som gjør dette verre enn det er. Den finske damen er oppgitt.  «Det er ingenting, men myndighetene lager det til noe veldig stort! Hva er det verden holder på med?»

Innimellom dette bytter jeg hotell, jeg er ute med nye bekjentskaper, danser, spiser på restaurant og koser meg – til kl 24. Da må  barene stenge musikken og roe ned. Og en av de dagene tikker altså meldingen inn fra leksehjelp- og flyktning-ansvarlig i mitt lokale Røde Kors:

«Ny rutine på leksehjelpen. Alle må bruke munnbind.»

Ingen forklaring, slik jeg husker det. Mulig det står noe om «smittesituasjonen.» Jeg vet jo at den ikke er dramatisk hjemme i det hele tatt. Jeg stusser på mailen, på det plutselige påbudet. Ny «rutine?» ???

Panikk-bestemt, tenker jeg inni meg. De er redde. De er tatt av angsten, som så mange andre.

Jeg svarer på mailen, spør hvorfor, krever en begrunnelse. Jeg får aldri noe svar.

Han skvetter unna meg i redsel

Et bilde på netthinnen står for meg: Den godt voksne mannen, ansvarlig for leksehjelpen, siste gang jeg møter ham på leksehjelpen, like før avreise: Jeg vil si noe til ham, og han liksom skvetter unna meg i redsel.

«Vissheten om , selv om han ikke sier noe, at han er livredd for å få corona og dø av det. Han har underliggende sykdommer og forteller stadig om nye sykehusbesøk og innleggelser. Det er synd  på ham.»

«Men er han virkelig redd for meg, en kvinne av kjøtt og blod, en dyktig hjelper som har vært der i flere år? Er jeg plutselig en fiende, en potensiell smittebombe? Jeg synes det er ubehagelig, rart, men sier ikke noe. Bare senser – at han er redd.»

Får et munnbind til flyreisen

Noe eller noen har skremt ham. Han var rolig en stund, men så har myndighetene skremt  opp folk på nytt.  Jeg later som ingenting, jeg forteller at neste uke drar jeg til Tyrkia. Jeg håper jeg slipper å bruke maske ombord i flyet.  Han viser meg noen munnbind i to esker. Jeg kan få et, jeg kan bruke det nå, om jeg vil.  Nei, men jeg kan gjerne ta et, til flyet, i tilfelle jeg må bruke det. Han tilbyr meg to ulike masker, et vanlig og et tykkere som de bruker på sykehus. Jøss, som han har satt seg inn i sakene.

«Jeg lener meg ned for å se og igjen skvetter han unna meg. Gosh.»

Han er virkelig altfor redd, altså. Vi skal da ikke spre frykt til brukerne? Igjen later jeg som ingenting. Han byr frem det medisinske munnbindet med lett skjelvende hånd og sier det er best. Jeg svarer at et vanlig får holde. Det får da være måte på! Jeg putter munnbindet i vesken og fortsetter leksehjelpen for flyktninger.

Nesten aldri mange på leksehjelpen

Vi er nesten aldri mange der. Vanligvis kommer noen få vi kjenner. Av og til kommer kun en elev, en ung mann. Om han ikke kommer, ringer de etter ham. De må jo ha iallfall en elev å hjelpe. En voksen dame kommer ofte, og hun har alltid mange oppgaver. Hun vil ha hjelp med alle oppgavene, hun jobber intenst og så vil hun hjem. Hun smiler ikke så mye, men hun er takknemlig for hjelpen jeg gir henne. Hun liker at jeg hjelper henne.

«Du kan bruke om du vil»

Nå sier leksehjelp-ansvarlig at jeg kan hjelpe henne i dag. Selv vil han hjelpe en ung mannlig student. Det er en hyggelig tone, vi drikker kaffe og alt er nesten som vanlig. Det uvanlige er at vi må skrive navnene våre på en liste og bruke antibac. Covid 19-regler.

«Jeg er flink pike og skriver navnet mitt og telefonnummeret uten å mukke, selv om jeg ikke liker slik kontroll. Men for flyktningene gjør jeg det.»

Damen jeg hjelper mumler noe om maske. Jeg spør høflig om hun trenger en. Hun rister på hodet. Nei, hun er ikke redd.  JEG kan bruke det om JEG er redd, sier hun og ser på meg, nesten unnskyldende. Jeg rister svakt på hodet og smiler til henne. Nei, jeg er ikke redd for noe. Vi går videre med leksene.

Savner normale tider

I tillegg til meg er det ofte noen eldre mannlige hjelpere tilstede. De to eldre mennene er helt forskjellige, en av dem er like irritert som meg over at vi ikke får være sosiale og får kommet oss ut. Han måtte avbestille reisen med familien og er oppgitt. Den andre liker seg best hjemme, han merker lite forskjell. Han som ikke går ut er også mest engstelig for viruset.

Den andre mannen og jeg er reisesyke. Vi  prater om hvor mye vi lengter etter normale tider.

Ønsker temaet langt vekk

Lekseansvarlig er også rolig nå, han skvetter ikke lenger. Jeg er takknemlig over at han ikke sier noe om min eksmann i dag. Han har tidligere betrodd meg at han kjenner ham. Siden har jeg håpet hver gang at han ikke vil nevne det igjen på disse møtene. Jeg ønsker desperat  å få slippe å snakke om det. For meg er Røde Kors et fristed. Det siste jeg vil snakke om her er fortiden. Det sitter tungt i magen at det var jeg som måtte ta meg av barna.  Jeg  vet ikke hva denne leksehjelpansvarlige vet eller hva min eks har sagt, eller hva slags forhold de har, bare at jeg ønsker temaet så langt unna dette rommet som mulig.

Jeg har lagt det bak meg for mange år siden og orker ikke rippe opp i noe. Forstår han ikke dette?

Ga bort klærne til Røde Kors-sjef

Min eksmann  ringer en sjelden gang når han er i form, han er hypokonder og tester seg stadig for corona, men har det aldri. Selv han synes restriksjonene er i meste laget. Livet har blitt kjedelig. Han vet at jeg hjelper til på Røde Kors, og synes det er bra. Han påstår at han har gitt bort klærne sine til mannen som er leksehjelpansvarlig og at de kjenner hverandre fordi moren til denne mannen bodde på samme sted som min eks. Så ble hun syk og døde. Jeg vet ikke om noe av dette stemmer. Hvorfor har min eksmann gitt bort klær til denne mannen? Og hva døde dennes mor av? Bodde på samme sted? Det høres risikofylt å ta opp og jeg nevner det aldri for leksehjelpansvarlig.

Leter opp krevende informasjon

Nå vil jeg ha en fristund med flyktninger og ha fokus på det. Det er koselig, selv om det er mye jobb å lete opp all informasjonen disse studentene trenger og hjelpe dem med grammatikken. Oppgavene de får fra skolen er omfattende og krevende. Jeg blir sliten. Det er jo litt som å begynne med barn om igjen, de trengte også hjelp med leksene – særlig sønnen som slet på skolen.

Men aktiviteten gir mye og er også givende. Det er fint å sitte i et rom med flere hjelpere og ha det samværet sammen. Vi lærer mye om ulike kulturer, akkurat som når jeg har vært lærervikar på skolen deres. Det er en betalt jobb, og dette er frivillig. Begge deler er bra. Jeg trenger flyktningene like mye som de trenger meg, tenker jeg noen ganger. Det er jo ikke sant, det er bare en følelse der og da, vi er alene, men  sammen, vi er likeverdige og vi har nytte og glede av hverandre.

Urimelig munnbindkrav

Alt dette raser igjennom meg nå som jeg leser om munnbindpåbudet. «Vi har da ikke problemer med å holde avstand, der,» tenker jeg. Dette må jeg si fra om. De kan da ikke bare bestemme dette uten videre. Det føles urimelig.  At munnbind virker, har ikke evidens og det er et ydmykende krav, både for hjelpere og brukere. Slik føler jeg det.

Neste dag, det føles iallfall som dagen etter slik jeg erindrer det, kanskje er det bare noen timer, kommer en ny mail. Tilbudet om leksehjelpen stanses helt. Det kan ikke forsvares å møtes grunnet smittesituasjonen.

«Ikke få panikk…»

Igjen stusser jeg. Påbud om munnbind den ene dagen, full stopp den andre. Panikk. Noen har fått panikk. Og det er trolig lederen av Røde Kors lokalt, en mann i 60-årene. Jeg husker ham fra Facebook, kommentarene hans på et innlegg jeg har om frihet. En uskyldig badevideo.

Om jeg er i mot alt smittevern? Jeg blir fornærmet, jeg svarer at fattige vil dø i hopetall av tiltakene, at folk blir deprimert, at unge lider og halve Norge mister jobben – og at det er få syke i Norge. Ellers støtter jeg vanlige smitttevernregler som avstand og håndvask.

Kun bekymret for syke på Hurtigruten

Han svarer at de neppe er enige , de som ble syke på Hurtigruten. Er det mulig? Sjef i Røde Kors, og ikke et sekund opptatt av barn og unge og alle som blir ødelagt av de drakoniske tiltakene – av fattige som blir fattigere i  hele verden – kun av et smitteutbrudd på Hurtigruten? Jeg sletter ham fra Facebook. Det er lenge siden han har vært hyggelig mot meg. Når jeg en sjelden gang treffer han, mumler han bare at jeg reiser så mye. Det høres ut som en anklage. Og jeg skylder ham ingenting.

Følte meg sett og viktig

Riktignok har han ringt og smigret meg for noen år siden og overtalt meg til å bli listekandidat i AP, da er han lokal sjef der. Da han ringer for andre gang, sier jeg ja, selv om jeg er usikker. Han har sett at jeg har så fin helseblogg, skryter han; jeg må jo passe ypperlig på listen, jeg som er så opptatt av helse. Smigeren virker. Den gangen er jeg imponert over ham, han inviterer til gode seminarer og får meg til å føle meg bra. Jeg føler meg sett og viktig.

Drama på AP-møte

Nå er han ikke der lenger og konen har overtatt ledervervet i AP.  Selv har han altså blitt Røde Kors-sjef.  Selv har jeg meldt meg ut av styret i AP fordi de snakker mer om 1. mai pins enn om viktige saker. Det er lite givende. Jeg har også sagt min mening om kommunevalget. På det møtet virker han veldig sur, ikke på meg, men på situasjonen. AP lokalt har valgt å samarbeide med Høyre og ditche de rødgrønne over natten. Vi er mange som protesterer på rabalder-møtet. Det er amper stemning. Det ender med rødgrønt samarbeid likevel. På gangen spør jeg om han heller vil ha et samarbeid med Høyre. «Jeg saa ikke det,» kommer det. Han virker helt nede. Et lite blikk i undring på ham er nok. Konen blir sjalu.

Hva skjer her?

Ååååååååå, sier hun med høy stemme. Jeg skvetter unna. Du verden. Hva skjer her? Så ubehagelig. Jeg har verken sendt ham et smil eller flørtet. Nå føles det som jeg er skyldig uten å ha gjort noe galt. Han har derimot sendt meg noen korte smil innimellom, som jeg har ignorert, smil som vitner om at han tror jeg liker ham. Ikke i dag. I dag er han sørgmodig.

Jeg reiser for mye

Dette ekteparet må jeg holde meg langt unna, tenker jeg.  Når jeg tenker meg om er det noe trist ved dem. Når de danser sammen, ser det ekte ut, men jeg ser sjelden eller aldri at de smiler. Men folk som har hatt ledende stillinger i AP har man jo respekt for, selv om det eneste de bidrar med til «vennskapet» er å klage over at jeg at jeg reiser for mye.

Konen har sagt det hun også. DU REISER SÅ MYE. PUNKTUM. De reiser mer enn meg, men synes tydelig at det er tyngende at jeg som enslig forsørger endelig har alenetid og kan reise.

Jeg føler meg trykket ned, jeg skal altså ikke være. Jeg snur meg til en kamerat og sier vi må gå. Konen ser tynget ut, som har hun spist ti sure sitroner og svelget tolv kameler. Uff.

Single damer er en trussel

Single damer er farlige, selv når vi knapt puster. Det lokale AP består mest av etablerte ektepar og jeg har aldri trivdes der. Jeg har prøvd, men det går ikke. Jeg føler meg helt malplasert. Det er som å være på utsiden av noe og titte inn uten å skjønne hva som skjer der.  De snakker ikke om noe interessant og de er ikke inkluderende.

Vennligere og mer inkluderende i Tyrkia 

I Tyrkia er menneskene vennligere. «Kom og sett deg ned, ta en kaffe eller te. Kom hver kveld. Du er så nydelig og jeg liker å snakke med deg. Når du kommer, stråler himmelen opp. Du er solen min. My angel! Den norske skjønnheten.» Slik er sjargongen der. Selvsagt kan det ligge noe bak. De vil ha meg som en god kunde. De liker at man sitter til pynt.

Likevel – det er noe åpenhjertig, noe inkluderende som jeg helt savner hjemme. I Tyrkia kan vi diskutere corona åpent med smil og alvor. De setter pris på meg. De fleste jeg møter i Alanya synes som meg at tiltakene er drevet altfor langt og at det dreier seg om politikk mer enn sykdom. I Norge kan man knapt si noe uten å bli hengt ut.

AP bryter menneskerettigheter og jeg melder meg ut

Mot slutten av oppholdet kommer en melding fra mitt lokale Arbeiderparti hvor jeg har vært listekandidat to ganger: De velger å innføre munnbindplikt på toget og annen offentlig transport om man ikke får holdt avstand. Finnes det ingen fornuft igjen? Kommer denne galskapen til Norge også? Skal jeg sitte med maske i fjeset på mitt lokaltog hjemme? Jeg steiler.

Jeg har dårlig internett på den lokale baren, men jeg får publisert et kort innlegg på min blogg hvor jeg skriver at jeg melder meg ut av partiet. AP bryter menneskerettigheter, og det vil jeg ikke være med på.  Jeg skriver at min støtte går til sykepleier Margrethe Salvesen som har påpekt hvor mye restriksjoner og nedstenging skader unge og eldre. Hun er ute i VG og jeg leser nyheter.

Fra Tyrkia til demonstrasjon i Oslo

Jeg kommer hjem etter seks og en halv uke,  i slutten av oktober. Jeg er spent på å møte en Airbnb-leieboer fra Tyrkia som har flyttet inn i et rom i kjelleren min mens jeg er i Alanya. Jeg leier ut noen ganger for å få litt inntekter. Han møter meg med tyrkisk te, sier at jeg har pene øyne og at jeg må slappe av. Jeg avviser flørten. Jeg er sliten og jeg har andre ting fore: For dagen etter er det stor demonstrasjon mot coronatiltakene i Oslo, den første av sitt slag. Jeg har gledet meg og er spent. Det føles så viktig å delta på. Jeg har fått lov av arrangøren å delta selv om jeg er i karantene, han tror ikke på corona.

Berusende frihetskamp 

Jeg tar bilen, holder meg i utkanten og filmer talen til Marius Reikerås, menneskerettsforkjemper. Han kommer rett fra reise selv, fra Tyrkia, og sier han kan få bot for å delta der. Det er noe berusende over talen, og han setter ord på mye jeg har tenkt og følt selv og som det ikke er lov å snakke om. Menneskerettigheter. Hvor ille vi – og ikke minst folk i andre land – blir behandlet av myndighetene.

Stenger tilbud når folk trenger det mest

Fortsatt ikke noe svar fra Røde Kors. Jeg tenker på ungdommene og de andre som av og til finner veien dit for hjelp, at det er synd at huset nå igjen stenges ned, på ubestemt tid.

Det er i krisetider folk trenger tilbudet mest, og vi svarer med å stenge dem ute? Slik var det i vår også. Jeg tenker igjen på mailen om påbud om maske som skal innføres som «ny rutine,» og har vond smak i munnen. Hvorfor har de ikke svart meg? Jeg bestemmer meg for å varsle om saken til Røde Kors sentralt.

Det skal gå mange uker før jeg får svar. Ingen har sett mailen eller fanget den opp. Så skuffende. Verken svar på henvendelsen lokalt eller nasjonalt – etter mange ukers venting. Heller ingen beskjed om når tilbudet vil åpne igjen for brukerne.

Jeg legger ut en blogg om saken på Helsetine. De har fått rikelig nok tid på å svare og det er en nyhetssak. Leserne støtter meg på FB: Klart det ikke skal være maskepåbud der! Det er det ikke hos Røde Kors sentralt!

Svar etter lang tid

Så, en morgen kommer det svar fra sentralt hold likevel. De har ikke sett henvendelsen. Nå blir den sendt til en rådgiver. Dagen etter kommer det svar, ikke fra Røde Kors sentralt, men fra den lokale Røde Kors-sjefen. Han bekrefter at Røde Kors ikke har noen regel om munnbindtvang, men at han selv har innført den grunnet smittevern og «at vi ikke får holdt avstand.» I tillegg skriver han at det forventes at påbudet følges og fordømmer at jeg fant det nødvendig å kringkaste mine negative holdninger til smittevern.

KONGEN AV SMITTEVERNET

Dette er krenkende og usant. Jeg er således til fare for andre, forstår jeg. Noe så frekt og infamt!? Hvem tror han han er, egentlig? Kongen av smittevernet, Mr. Corona Police, himself?

Det er maktmisbruk og jeg vil ikke underkaste meg. 

Det er som en repetisjon av tiraden jeg tidligere fikk på Facebook. Som da skriver jeg at jeg følger vanlige smittevernregler som avstand og antibac.

Må dreie seg om kontroll og redsel

Jeg har i tillegg fulgt alle regler på Røde Kors huset. Dette må dreie seg om noe annet. Om kontroll, om redsel. Om at lederne selv er redde, kanskje fordi de selv har underliggende sykdom og er eldre enn 60. Men selv for folk under 70 er viruset mindre farlig enn en vanlig influensa. Og om vi tilrettelegger bedre, omrokkerer litt på stoler, bruker flere rom etc, vil det ikke være vanskelig å få til mer avstand. Masker hører ikke hjemme i en undervisningssituasjon, mener  jeg. Isåfall må det være frivillig. Leksehjelpen er basert på tillit.

Termos i posten

Like etter dette kommer en liten termos i posten fra Røde Kors med et hyggelig brev til hjelperne. Har de dårlig samvittighet? Nei, det er en julehilsen, masseprodusert og sendt til alle. De vil gjerne beholde alle hjelperne sine. Vil de det?

Mange gode argumenter

Jeg er lite fornøyd med det overlegne svaret til lederen og jeg skriver et nytt varsel til Røde Kors sentralt, med flere momenter. Jeg legger ved fagfellevurdert forskning som viser at masker ikke har effekt og jeg viser til at det er vanskelig å lære bort norsk når man mumler under en maske. De trenger å se ansiktet mitt. Jeg har lært på kurs for lærere hvor viktig det er å mime vokaler med munnen: ÆÆ, ØØ, ÅÅ. Jeg har en rekke argumenter. Jeg kjenner brukerne og vet at de ikke ønsker noe påbud,  at det kan forringe miljøet og føre til at noen kanskje ikke kommer. Det er ikke bra med tvang rent etisk, og særlig ikke for disse som kommer fra krig og verre ting. Jeg viser til FHI, at FHI maner til raushet og viser til at barn under 12, folk med astma, angst etc, ikke har munnbindplikt.

Kastet ut fra stengt hus

Svaret fra den lokale lederen kommer jeg aldri til å glemme. Han skriver rett ut at han kaster meg ut fra leksehjelpen med øyeblikkelig virkning et helt år og at jeg ikke egner meg som hjelper. Fordi jeg viser til forskning? Dette er grovt og løgnaktig. Jeg som har jobbet så bra! I tillegg er det urettferdig og sterk forskjellsbehandling: Diskriminering. Han kan selv sitte der på sin høye hest på hjemmekontor uten maske, mens hjelpere som jobber gratis for ham, skal tvinges i kne med maske på og adlyde hans minste vink.

Jeg kunne ikke følt meg mer sjokkert. Det er barnslig, det er hersketeknikk, det er maktmisbruk, det er alt av dårlige ting en leder ikke skal begi seg ut på.

Får samtaler med rådgiver i Røde Kors

I etterkant av dette henvender en rådgiver sentralt ansatt i Røde Kors til meg. Han ber meg ta kontakt. Jeg nøler. Det er vondt, og jeg må ha det på avstand før jeg kan snakke om det. . Han mailer igjen: Han henlegger saken om jeg ikke svarer.

Voldsomt

Da ringer jeg. Like før har jeg åpnet nevnte mail fra Røde Kors-leder, hvor han ekskluderer meg fra leksehjelpen et år med øyeblikkelig virkning fra stengt hus. Rådgiveren er hyggelig og forståelsesfull, han skjønner at jeg er lei meg. Jeg begynner spontant å gråte i telefonen. Han svarer med latter, ikke en slem latter, en latter i forståelse og støtte: Han har sett svarene fra den lokale lederen (de ligger nok her et sted…) og sier at avgjørelsen om å stenge meg ute er «voldsom.» Han sier det flere ganger: DETTE ER VOLDSOMT.

Jødestjerne?

Han trøster meg og sier at det dessverre er ledere lokalt i Røde Kors som ikke har fått lederopplæring og ikke har lært å oppføre seg. De har all makt i lokalsamfunn og kan bestemme egne regler – som munnbindpåbud  om de ønsker det: Merke folk med jødestjerne om så var.

Problemer med eget lokale Røde Kors

Han vil gjerne hjelpe meg videre, men hevder at de ikke har noen HR-avdeling. Rådgiveren forteller at han selv har hatt problemer med sitt lokale Røde Kors: Han mente at de skulle holde åpent for brukerne under nedstengingen av Norge. Men ledelsen ville ikke. Det falt ham tungt for brystet.

Han sier også åpenhjertig at han kjenner til et eksempel i Sverige hvor alle brukte maske og alle ble smittet – ergo virker ikke maskene.

Han sier at Røde Kors har innført maskeplikt på noen hjemmebesøk, men at det selvsagt ikke fungerer å opptre med maske på i private hjem. At det sier seg selv.

Det er like før jul og jeg mottar en masseprodusert takk for hjelpen som frivillig fra direktør i Røde Kors, Bernt Apeland på sms. Den føles absurd. Takk for hva da? Jeg er ekskludert. Og huset er stengt ned.

Samtale fører ikke frem

Rådgiveren ringer den lokale lederen i et forsøk på  snakke med ham. Han synes det er synd at samarbeidet har skjært seg – for jeg har jo ikke gjort noe galt  – annet enn å være uenig om munnbindpåbud. At jeg  har ytret noe på en blogg, noe den lokale sjefen ikke liker,  er ikke noe han bryr seg om eller vil gå inn i.

Samtalen med den lokale lederen er fånyttes. Mannen påstår at han har snakket med styret og ikke bare fattet vedtaket på egen hånd. Han har ikke noe svar på hvorfor han ikke har ringt meg for å snakke om saken. «Det er jo så det.» «Å ta det på denne måten.» Altså jeg. At jeg har tatt det på den måten jeg har gjort. Det er tydelig min skyld. Og jeg føler på dette: Skyld og skam – selv om jeg ikke har gjort noe galt.

Gå videre

Rådgiverens råd til meg er å gå videre og ikke forfølge saken. De har hatt noen lignende saker hvor varsleren ikke vant frem. Jeg forstår det slik at makten rår i Røde Kors. Mitt eget forslag, som han støtter, er at jeg kan tilby min hjelp i en annen kommune, om jeg vil det. Når tilbudene åpner igjen.

Jeg husker samtalen med en dyktig kvinne med lang erfaring i Røde Kors, det hun betrodde meg under en demo for frihet i Oslo: At alle de tidligere kollegene i Røde Kors slettet henne fra FB da hun begynte å jobbe mot lockdown og snakke om hvor mye tiltakene ødelegger. Det var ikke godtatt og de fordømte henne. Så triste tider vi lever i. Røde Kors av alle, ekskluderer folk som bryr seg om mennesker!

Menns forhold til kvinner

En stund etter dette er jeg på The Well med en ny venninne jeg har funnet i frihetsmiljøet. Vi slapper av i sofaen ved peisen med en kaffe. Hun har tidligere støttet meg i denne saken og skrevet at menn i 50-60-årene ikke tåler motstand fra intelligente kvinner.

Hersketeknikk, skrev hun.  Slik ble vi gode venner.

Jeg kommer til å fortelle at rådgiveren i sin siste samtale sier noe om ordene jeg har brukt, at de er sterke.

Da ler hun. Å, huff da! svarer hun. Jeg forstår at min bekymring er en bagatell, at påstander om sterke ord er en ny hersketeknikk nærmest. Ordene jeg brukte er ikke stygge og de er ikke i nærheten av trakasseringen den lokale lederen har utsatt meg for.

Dette er en dame som selv har vært fagforeningsleder og som vet å sette skapet på plass. Slike nye bekjentskaper styrker. Girlpower. Hell Yeah.

En hilsen fra Bernt Apeland

«Gå helt til topps,» har en annen frihetsvenninne sagt til meg. Jeg sender en henvendelse om saken til Bernt Apeland som er generalsekretær i Røde Kors. Ikke noe svar her heller. Men på nyåret kommer det: Alt godt herfra, skriver  han. Han vil sende brevet videre til en rådgiver, som cotumen er der. Jeg svarer takk og at det varmer.

Dette nevner jeg da jeg holder appell under en markering for frihet utenfor Stortinget på nyåret. Der og da er jeg glad.

Men henvendelsen blir ikke tatt på alvor, likevel: En kvinnelig rådgiver skriver at jeg  allerede har hatt to samtaler med en rådgiver og at hun anser saken som avsluttet. Jeg svarer at maken til kundebehandling går ikke an.

Støtte fra jurist

Jeg tar med nye momenter og viser til et svar jeg har fått fra jurist Erlend Efskind: At de ikke kan kaste meg ut bare for å ha sagt meningen min.  At det ikke er lov rent juridisk.

Jeg viser igjen til FHIs sider hvor det klart går frem at de maner til raushet og at en rekke mennesker er unntatt maskeplikt. I tillegg viser jeg til skolens nettsider, hvor det går klart frem at lærere ikke bruker maske. Å drive leksehjelp kan sammenlignes med undervisning.

Jeg får til svar av en overordnet i Viken at Røde Kors er unntatt skolens regler for undervisning og at de kan gjøre som de vil. Og at man må følge reglene. Ergo er jeg like langt.

Røde Kors sviktet brukerne

Eller har jeg likevel en sak? Jeg har ikke brutt reglene. Da jeg tok opp maskeplikten, var tilbudet nedstengt. Og hva med brukerne?  Brukerne har mistet tilbudet sitt i snart et halvt år. Røde Kors av alle – som skal hjelpe barn, unge og voksne i sårbare situasjoner har sviktet, ikke meg, men de utallige som trenger å komme dit av ulike grunner, enten det er leksehjelp eller et annet tilbud de nytter seg av. De har sviktet alle, for et virus som knapt dreper 0,15% globalt sett, og knapt noen unge.

Flere unge brukere ble isolert av nedstengingene. De kunne ikke gå på skolen å møte venner og  lærere og i tillegg var Røde Kors-huset stengt. Norskkunnskapene ble dårligere, sammen med psyken. De var nær ved å miste motet.

Røde Kors som skal hjelpe folk i sårbare situasjoner og jobbe mot psykiske problemer, utestenging og være åpne og forståelsesfulle, sviktet på alle fronter. Vi var verken nærværende, lyttet oppmerksomt, aksepterte ulike reaksjoner eller ga omsorg og praktisk hjelp.

Om leksehjelpansvarlig, sa en bruker: «Han svarer meg ikke lenger. Han sitter bare hjemme nå og er veldig redd for corona. Han er syk.»

En venn møter leksehjelpansvarlig på gaten og kjenner ham nesten ikke igjen: Masken er trukket opp så godt at ansiktet knapt er synlig. Hun spør hva han driver med og han svarer «det er virus nå.»

Er det? I følge en kjent forsker er det lettere å vinne i lotto enn å bli smittet av viruset på gaten.

Hva slags signaler gir dette? Jeg må berolige folk fordi andres adferd skremmer. Komme med fakta og si de ikke trenger å være redde.

Skyldes egen frykt og politisk korrekthet

En ting er stadig tilbakevendende i hodet mitt: At om maskepåbudet skyldes egen frykt, så er det dette de må si: At de ikke tør å holde åpent fordi de selv er syke og/eller lammet av angst.

At selv om det kun er en eneste bruker i det store og tomme lokalet – må han likevel bruke maske. Ikke pga problemer med avstand. Men fordi alle er så redde. Redde for viruset og for å gjøre noe galt. Og at det  er politisk korrekt med masker og å stenge ned.

Om dette er tilfelle, så har de stengt meg ute, lagt skylden urettmessig på meg, ikke fordi jeg har gjort noen feil men  for å unngå sannheten, fordi jeg har pekt på relevante faktorer. Å stenge meg ute et helt år, kan også være fordi jeg er smart og om jeg er der, (om de noen gang åpner opp igjen) kan jeg fortsette å observere og gå ut med hvordan ting egentlig er; at vi har plass i massevis og at maskepåbud dermed ikke er nødvendig. Ikke minst kan jeg snakke med brukerne.

Da kan jeg lytte og høre hvordan de har det, og fortelle om det. Og si høyt at det siste de ønsker i verden er en ansiktsmaske tredd nedover ansiktet med tvang på Røde Kors.

Si det både de og jeg mener: At maskebruk må være frivillig.

NB: Røde Kors gjør mye godt og verdifullt og jeg har mange gode minner fra ulike aktiviteter og kurs med fine folk. Denne bloggposten omtaler et enkelt lokalt Røde Kors-kontor og hvordan de taklet min motstand mot munnbindpåbud.

Kommuneoverlegen har senere bekreftet at munnbind er et svært lite nyttig smitteverntiltak.

Jeg er takknemlig for støtten jeg fikk fra Røde Kors sentralt og fra generalsekretær Bernt Apeland, selv om støtten ikke var sterk nok til å få en lokal leder til å snu.

Forøvrig synes jeg det er galt at lokale Røde Kors-sjefer får ha makt til å skalte og valte med andre. Jeg mener reglene bør gjøres om. Den traumatiske opplevelsen og trakasseringen er delt med og journalført av min fastlege.

Jeg er journalist med 25 års erfaring samt norsklærer med PPU og Norsk som andrespråk. 

—–

ps; Min eksmann har aldri hørt om at noen har blitt ekskludert som leksehjelper før. Han sier at det nesten gir kred. Det er som om moren hans skulle blitt kastet ut av Sanitetsforeningen, sier han. Han er redusert, men har i motsetning til disse maktmenneskene beholdt humoren.

En senere anmodning fra Røde Kors lokalt om å hjelpe til under vaksinering, blir selvsagt kraftig avvist. Med slik oppførsel, får de klare seg uten gode hjelpere.

Les intervju med meg om sensur og mer på Hemali.no her. 

To skolebarn i Florida langer ut mot munnbindtvang på skolen. Se videoer under.

https://fb.watch/5Fdi2ltGQU/

https://fb.watch/5FdlvsqzZK/

Er du villig til underkaste deg? Hvorfor munnbind ikke virker. Se her.

Hør podcast hvor psykiater snakker om polariseringen i samfunnet her. 

Les kronikk med filosof Einar Øverenget: Det er ikke noe å hente i blikkene lenger, for blikkene kan ikke forstås om vi ikke har resten av ansiktet tilgjengelig, skriver kronikkforfatteren. Å tape ansikt.

Les også: Sterk strid: Å bruke maske mot Corona-smitte kan gi større sjanse for å få viruset.

Les også: 1. mai i Oslo 2021: Jeg holdt appell for frihet foran Stortinget

Les også: Hvorfor er det så viktig å kalle forskning og statistikk for konspirasjonsteorier? Hvorfor skal enhver sann opplysning dysses ned?

Les også: Dette dør du av: 4 ting å frykte mer enn Coronavirus: Ta grep i dag!

Les også: Derfor støtter jeg maskebrenningen: Bidrar til kjærlighet og en bedre verden

Mer fakta om munnbind

Jeg har til gode å lese en eneste grundig fagartikkel som sier at munnbind  virker. Det er lettere å vinne i lotto enn å få corona på gaten, i følge en ekspert. 6700 må bruke munnbind på T-banen en hel uke for å unngå ETT tilfelle av coronasmitte! FHI har aldri anbefalt påbud mot munnbind. Tidligere har de gått helt i mot det. Forskning viser også at  bruk av maske kan være helseskadelig på sikt.

 

 

 

Annonse

Jeg har dilla på negler og lakk! Vilma hos Black M Beauty i Ski tryller med hender og føtter. Hun er god både på manikyr og fotpleie – pedikyr.  Her får du god behandling som varer.

Jeg har dilla på negler og lakk! Vilma hos Black M Beauty i Ski tryller med hender og føtter. Hun er god både på manikyr og fotpleie – pedikyr.  Her får du god behandling som varer.

Du kjenner den følelsen? Du har vært og fått lagt neglelakk – eller gjort det selv – og alt detter av i løpet av få dager. Skulle ikke lakk og glitter sitte lenger?! Selvsagt skulle det det. Da gjelder det å finne en god behandler. Jeg har kjent Vilma lenge og vet at hun er dyktig med fotpleie. Hun er grundig og kan ordne problemføtter.

Lakken sitter som den skal

Nå tester jeg manikyr med gel-lakk også: Og opplever at lakken og pynten sitter i uke etter uke. Slik skal det være. Derfor får hun litt ekstra reklame av meg her.

Vilma startet nylig for seg selv og er å finne hos Black M Beauty i Ski/Nordre Follo.

Trøstepalme

Som dere ser av bildet under, ble det trøstepalme på terrassen denne våren også! Nå kan jeg vifte med freshe føtter. Forhåpentligvis blir det mulig å reise igjen snart. Er det flere enn meg som er reisesyke?  

Vilma har sluttet hos Kolbotn hudpleie og blitt egen sjef i ny salong i Ski hvor hun utfører pedikyr og manikyr. Her er ny kontaktinfo: Black m Beauty, Jernbanev 6, Ski . Tlf: 98613994

 

Les mer om Vilma her.

 

Annonse

Du kommer med roser, og tror kjæresten skal bli glad og vil ha sex, men hun er lunken og skyver deg vekk. For henne er kjærlighet at du spør om hun trenger hjelp til noe – som å bære inn ved eller male kommoden. Slik tjenester gir henne varme følelser og hun får lyst til å lage mat til deg og kysse deg. Hun savner også at du anerkjenner henne. Sist dere snakket sammen var du spydig, hva hjelper det med roser da? Lær deg partnerens kjærlighetsspråk, og forholdet kan gå fra en 5-er til 10-er på kort tid, i følge psykologen Gary Chapman som har skrevet Kjærlighetens fem språk.

Ha en romantisk sommer – hva savner du mest i forholdet? Undr pandemien har mange par slitt og noen har gått hver til sitt. Her er noen samlivstips. 🙂 

Les også: 7 enkle og deilige tips: Slik får du mer sexlyst

Det sies at kvinner og menn er fra hver sin planet! Mens menn ordner tilværelsen i bokser og tenker på en ting av gangen, er kvinnehjernen skrudd sammen på en mer innfløkt måte. Her er alt surret sammen. Hun tenker ikke bare på møtet hun skal i om en time, men på middagen med deg samme kveld, hva du mente med det du sa i går, regningen som ikke er betalt, en barnebursdag, venninnen hun har en uoverensstemmelse med, ferien til sommeren, at det er rotete hjemme og hva som skjer med nabosaken?

Det gjør det ikke lettere at vi i tillegg snakker fem ulike kjærlighetsspråk og ikke er klar over det.

«Slik kan du tro at du har fylt opp kjærestens kjærlighetsbeger, mens hun i realiteteten føler seg helt tom.»

Nysgjerrig: Ta hurtigtesten her.

Kjærlighetens fem språk

Da en venninne i bokklubben min, foreslo å lese Kjærlighetens 5 språk av Gary Chapman, var jeg usikker på om den har noe for seg. Jeg har lest mange selvhjelpsbøker og mange av dem virker overfladiske. Men venninnen skrøt av boken og sa den kunne brukes på såvel kjærester, som venner og kolleger. Jeg ga den en sjanse: Etter å ha lest boken som jeg var så heldig å få fra Lunde forlag som anmelder-eksemplar, må jeg innrømme at den har noe for seg. Den får meg til å reflektere over hva som er mitt eget kjærlighetsspråk og hvorfor? Ble det grunnlagt tidlig i barndommen? Da må jeg også tenke over hva jeg så og ble lært i tidlig alder: Hvordan mine foreldre kommuniserte og viste kjærlighet? Det kan være en spennende, men også ubehagelig reise. Ofte husker vi det som ikke var så  bra mer enn det som var harmonisk.

Skriv lister

Forfatteren har veldig tro på lister. Når par står fast og ikke elsker hverandre lenger, ber hun dem skrive lister over hva de er fornøyd med hos partneren og hva de savner. Da lærer du samtidig hva som er viktig for deg, hva som er ditt kjærlighetsspråk.

Jeg er glad for at han/hun….

Jeg skulle ønske at han/hun…

Jeg ble forelsket i ham/henne fordi….

Min drømmepartner ville ha gjort følgende….

De fem kjærlighetsspråkene kan du lese mer om i avsnittene under. De er: Anerkjennende ord, tid sammen, tjenester, gaver og fysisk nærhet. Hva trenger du mest av?

Savner anerkjennende ord – hater sårende replikker

Savner du mest av alt anerkjennende ord, slik som meg, er det trolig fordi du fikk for lite av dette i barndommen, mener forfatteren. Er kritikk og sårende ord det VERSTE for deg – kan det være fordi noen har utsatt deg for dette tidligere. Boken er spennende fordi den gir nye muligheter til å endre et visnende forhold. Plutselig forstår du hvorfor kjæresten eller andre i din nærhet ikke blir så glad som du tror for at du foreslår en ferie-tur.

«Kanskje savner han noe helt annet som fysisk nærhet og takknemlighet for alt han bidrar med, mens du spretter rundt som en gjøre-prinsesse – eller omvendt.»

Her er de 5 viktigste måtene å elske å. Lærer du deg disse og finner ut hvilken type du og partneren er, kan du bli en bedre kjæreste og få mer av det du savner, i følge boken Kjærlighetens fem språk.

Ikke tid til å lese nå? Ta hurtigtesten her. 

Vennlige ord er viktig: Bare se hva som skjedde med medstudenten på bildet da jeg sa «du er kjekk!» 

  1. ANERKJENNENDE ORD. Mark Twain sa engang: «Jeg kan leve i to måneder på en god kompliment.» Det er så enkelt å si «Så vakker du er» eller  «Jeg setter pris på at du bar ut søppelposen» – men hvor ofte gjør vi det? Bare se hva som skjedde med medstudenten på bildet da jeg sa han var kjekk! Han rødmet og ble glad. Ofte irriterer vi oss heller over det partneren – eller andre –  gjør feil. Selv er jeg glad i varmende komplimenter – men de må være ekte. Der jeg vokste opp, var det ikke overflod av anerkjennende ord. Mine foreldre satt med hver sin avis etter jobben og ofte laget jeg middag, laget kunstferdige desserter og passet småsøsken uten å få takk for det. De kunne også si ubetenksomme, umodne ting, og det såret meg. Grunnet dette, er jeg sårbar når det gjelder ubetenksomme kommentarer, selv i dag. Folk som klikker midt en samtale, tåler jeg dårlig.

Sulteforet på oppmerksomhet

  1. Da jeg møtte min eksmann, husker jeg at han syntes jeg var veldig pen, han elsket artiklene mine og så opp til meg fordi jeg jobbet i pressen. I tillegg til å gi uttrykk for det, hengte han opp artiklene mine på kjøleskapet sitt. Dette gjorde at jeg følte meg elsket. Han hadde andre mer uheldige egenskaper, men det var de anerkjennende ordene og han så tydelig viste at han så opp til meg, som gjorde utslaget. Tydelig var jeg sulteforet på den slags omsorg. Mine foreldre leet ikke på et øyelokk enten jeg hadde en forsidesak eller var stjerne i Norsktoppen.  Jeg liker også anerkjennende ord som blir sagt med humor: Jeg glemmer ikke kvelden jeg møtte en senere kjæreste, han fleipet med at han var på ville veier med en journalist. Det var morsomt. De gangene vi hadde sex og han ikke holdt så lenge som han ønsket, sa han at han skulle ønske at jeg var litt styggere slik at han ikke mistet kontrollen så lett. Dette ble jeg sjarmert av. «Jeg er  ikke kjekk, men jeg har snakket meg inn hos kvinner» sa han selv – og det var korrekt. Kvinner lar seg lettere sjarmere av og er mer avhengig av anerkjennende ord enn menn. Men dette førte til noe jeg tror han var opptatt av å få – som hengivenhet og sex.

Hvor mye betyr anerkjennende ord for deg – eller er det ikke så viktig for deg?

Å sette av tid til hverandre kan være å gå en tur sammen. Det trenger ikke være så stort. 🙂

2. TID FOR HVERANDRE. Å være sammen hele tiden er ikke så viktig for meg lenger. Jeg husker i en av mine første forhold, hvor skuffet jeg ble den dagen jeg var på besøk og hele helgen måtte avlyses fordi kjæresten fikk et hasteoppdrag med VG. Ganske kontant sa han at han måtte dra. Han var fotograf og slik var det bare. Jeg forsto det, men følte at tiden vi hadde sammen ble brutalt overtatt av andre! Da jeg traff han jeg fikk barn med, ville jeg være mest mulig sammen, mens han noen ganger tvilte og kunne bli borte i ukesvis. I dag trenger jeg mer alenetid, og jeg kan  føle meg kvelt av menn som vil være sammen med meg og kose med meg hele tiden. Jeg må puste, ha luft! Jeg er avhengig av en relasjon der begge har sitt eget liv og egne interesser. Da en kjæreste kom hele veien fra Haugesund for å snekre terrasse, sa han selv at han syntes det var en god idé at han kunne holde på med noe ute. Han ville ikke forstyrre meg og mine barn for mye i våre daglige gjøremål inne i huset.

Han brukte mange timer på å hjelpe meg

Alle de timene han tilbrakte i hagen min, var bra for forholdet, jeg følte hans nærvær sterkt og var fylt av kjærlighet da jeg grillet pølser til ham på terrassen. At han jobbet i nordsjøen og bodde 50 mil unna, så jeg ikke som noe problem – jeg var forelsket og trodde alt var mulig. Men det var tilslutt avstanden og det at vi ikke fikk nok tid sammen, som gjorde at vi ga opp. Ingen av oss kunne flytte. I dag er særboforhold mer og mer populært – når man ikke bor sammen rekker man å savne hverandre og begynner ikke så lett å krangle om trivialiteter. Men føler du at du hele tiden er siste post på partnerens liste og at han prioriterer kompisene, ekskona og bikkja høyere enn deg, så kan mangel på tid fort bli et problem: Og om du har en kavaler som avlyser dater: Det er sløsing med din tid. Du  må føle at du er pri en på listen og at du og din tid er viktig.

Hvor viktig er mye tid sammen for deg i et forhold – eller er det ikke så viktig?

Gjør partneren noe for meg som jeg virkelig trenger, blir jeg mo i knærne.

3. TJENESTER. Åååå, jeg er svak for tjenester. Her kan kjærlighetsbegeret lett fylles for meg. De fleste menn forstår ikke dette: Hvordan å snekre på en terrasse, eller det at du  klipper gresset eller bærer inn ved, kan gjøre kvinnen mo i knærne og amorøs? Men slik er det faktisk. Kjæresten som var på besøk fra Haugesund for å snekre terrasse, ante ikke hvilke følelser han satte i sving hos meg. Jeg følte det var kjærlighet i hver plankebit og lyden av den sagen var ren lidenskap. Når han gjorde noe så fint for meg, så fikk jeg lyst til å lage noe god mat til ham og jeg fikk lyst på sex. Han forsto ikke hvorfor huset var pyntet og hvorfor jeg gjorde ekstra stas på ham når han kom: «Skulle tro det var Kongen som kom på besøk,» sa han. Det var det også. Han var kongen i mitt liv der og da. Han så med en gang når en lyspære trengte å skiftes og gjorde det. Bare det var fantastisk. I tillegg var denne mannen god på de anerkjennende ordene, noe jeg også trenger for å fylle mitt kjærlighetsbeger. Han var i tillegg raus, og spanderte gjerne.

Liker å utveksle tjenester

Hvorfor er tjenester så viktig for meg, er det fordi jeg har vært alenemor og faktisk har trengt all den hjelpen jeg kan få og ikke er så handy? Eler er det også lært fra barsben av? Mine foreldre var karrieremennesker og likestilte på den måten at begge laget middag, vasket opp og støvsugde.  Min far sto i stigen og malte, laget heller og snekret. Min mor laget prydhage og hjalp med matteleksene.  Kanskje fordi jeg er vokst opp med å se menn snekre og male, liker jeg handymenn som kan noe med hendene, og jeg elsker lukten av maling og fersk treverk.  Selv liker jeg å trå til for andre om det er noe praktisk jeg kan hjelpe med, som lekser eller  råd i en eller annen sammenheng. Noen har nærmest brukt meg som advokat, jeg er flink til å finne ut av ting.

Hvor viktig er tjenester for deg – eller er det ikke så viktig for deg?

Gaver er egentlig ikke så veldig romantisk. Ofte trår vi feil og folk blir skuffet. 

4. GAVER. Gaver er ikke så viktig for meg lenger. Jeg gruer meg når jeg skal kjøpe gaver til noen, for jeg vet aldri hva jeg skal kjøpe eller hvor mye gaven bør koste og jeg kan ikke pakke inn pakker. Det blir amatørmessig og stygt. Jeg beundrer andre som lager rene kunstverk ut av pakkene sine. At de får det til. Grunnet dette er jeg veldig glad i ekspeditører som pakker inn pakken for meg og jeg blir nesten lettet om noen ønsker seg penger og jeg bare kan vippse med en liten hyggelig melding. Når jeg tenker tilbake, så var gaver lite viktig i den familien jeg kom fra: Man skulle være nøysom og ikke bruke penger på slikt. Jeg døde av skuffelse når jeg fikk en brannvarsler av min far til jul, en sånn liten sak til å stå på nattbordet. Pakken manglet kort og var pakket inn i avispapir eller julepapiret fra i fjor. Noe så stusslig! Og hilsenene fra min mor – det sto aldri  jeg er glad i deg, bare «hilsen.»

Gaver er skummelt – det er lett å trå feil

Da jeg fikk mine første presanger fra eksen var jeg overlykkelig, for han hadde kjøpt alle de glittersmykkene jeg ønsket meg og mere til. Det føltes fantastisk. Da jeg tidligere hadde fått en klokke av en annen kjæreste, følte jeg ikke denne rusen  – det var nok fordi klokken var kjøpt på en flyplass, det var ikke noe det lå omtanke bak. Da jeg fikk en fin parfyme var det flott, men jeg hadde ønsket noe mer romantisk. Blomster kan være hyggelig å få, men det er ikke det som får meg til å smelte. Den gangen jeg fikk en dildo i gave, ble jeg heller ikke særlig glad. Det var ment som en spøk, men jeg satt med barna og følte det ble kleint.

Gaver er skummelt,  – det er så lett å trå feil!

Jeg har en venninne som er så opptatt av gavenes betydning, at hun fortsatt holder på gaven hun har kjøpt til en venninnes 50-årspresang: Hun vil ikke gi den bort før hun blir bedt i selskap til vår felles venninne! Ingen av oss andre venninnene forstår at hun kan tenke så slemt, men hun har kanskje et helt spesielt kjærlighetsspråk? Får hun ikke det hun selv har behov for og ønsker, vil hun heller ikke gi fra seg noe. Det blir vanskelig. Vi gir av glede, ikke for å kreve noe tilbake. Til min sønn som studerer, har jeg sagt fra at han ikke trenger å gi meg noe dyrt, det er omtanken som teller. Jeg vil mye heller at han kommer og hjelper meg å rydde kjelleren.

Gaver kan skape store forskjeller mellom fattig og rik, og mye misunnelse. Tenk deg på julaften, hvor den ene kona får kjempedyre gaver mens den andre får et strykejern? Ikke rart det blir mye skilsmisser etter nyttår. Bedre å dra bort og bruke pengene på en reise, føler jeg. Jeg er selv litt misunnelig på de damene som får digre, kostbare diamantringer av mennene sine, men bryr meg ikke så veldig lenger. Jeg har lært meg å leve uten diamanter og sølvbestikk og noen av de damene som sier de kan kjøpe seg alt, har innrømmet for meg at det ikke gjør dem noe lykkeligere.

Noen ganger kan  gaver være viktige symboler. En velfylt goodiebag kan gjøre deg glad: Har du et vanskelig forhold til noen, kan symbolgaver være en måte å vise følelser  og lette stemningen på.

Hvor mye betyr gaver for deg – eller er det ikke så viktig?

Jeg er sjenert, og å blogge om fysisk nærhet er utenfor komfortsonen. Derfor gjør jeg det.

5. FYSISK NÆRHET. O, la la. Her kommer det endelig. Det ømtålige temaet fysisk nærhet, massasje, klem, kyss og sex. Det limet som kan gjøre at paret holder sammen og det som kan få forholdet til å gå i oppløsning. Menn er gjerne raskt ute med å ønske seg sex i i et nytt forhold. De glemmer at de må bygge opp tillit, vise respekt og få den andre til å kjenne på følelsene først. De fleste menn tenner raskt, mens kvinner er som en gammeldags kokeplate: De tar tid å varme opp og det er så mye som kan bli feil.

I noen få forhold har jeg hatt sex raskt, men det hører til unntakene: Da har kjemien vært så sterk at den ikke var til å stoppe. Som oftest trenger jeg tid til å kjenne etter om jeg har følelser, og jeg trenger å vite om den andre er oppriktig interessert. «Jeg kan aldri ha sex uten å vite om det kan bli noe mer,» sier en venninne. Slik er det for mange – selv om kvinner også kan være spontane og virile på byen og ta med en ny fyr hjem – helg etter helg. De fleste, både menn og kvinner, ønsker et ordentlig forhold og flere menn har fortalt meg at en one night stand som oftest føler til at de føler seg uvel neste morgen.

Lite fysisk nærhet – mer et arbeidsfellesskap

Jeg så sjelden mine foreldre vise fysisk nærhet. Jeg husker moren min trekke seg unna berøring. Ingen snakket om det eller fortalte noe. Det ga utrygghet. Jeg husker at hun ved frokostbordet irritert krøllet sammen en lapp han hadde skrevet. Da var tydelig kjærlighetstanken tom. Han var ikke fornøyd med henne, sa hun senere. Jeg ble lei meg: Handlet dette om fysisk nærhet, at hun ikke var bra nok? Slik oppfattet jeg det. En annen gang var han borte.  Han er vel hos en av de andre venninnene sine, sa hun bittert. Jeg glemmer det aldri. Men det hørte til sjeldenhetene at de kranglet. De levde i et slags parallelt arbeidsfellesskap, begge hadde karrierejobber og hjemme byttet de på oppgaver og hadde lister for alt, også middager. Kos, klapp og klem kan ikke ha vært deres kjærlighetsspråk, det er helt sikkert! Selv var jeg nær russ før jeg følte det naturlig å gi andre en klem. Jeg hadde ikke lært det. I dag klemmer jeg stadig – heldigvis! Jeg elsker at noen kiler meg på armen eller i håret, jeg elsker hodebunnsmassasje og kan ikke få nok. Faktisk hadde jeg tatt massasje hver dag om jeg hadde råd. De mennene som gidder å massere nakken og skuldrene mine når jeg har ømme muskler, står derfor høyt i kurs. Samtidig må det ikke være noe de gjør for å få sex – da blir det feil. Vi kan gjerne ha sex, men ikke som belønning for massasje. Da føler jeg meg ikke vel. Timing er også viktig –  og vennlige ord. Jeg er sjenert, og trenger også en partner som liker og har respekt for den siden av meg.

En middag føles helt naturlig, men å beinflørte sitter litt lenger unna for meg.

Hva gjør du når det ikke føles naturlig?

Har du en mann som er trenger mye fysisk nærhet, må du i følge boken tilby mer av det. Hvor kleint føles det ikke å legge hånden din på låret hans og si «pusen min» om det ikke føles naturlig for deg? Eller å måtte finne på navn på kjønnsorganet hans  – for meg føltes det pinlig da en kjæreste ba meg gjøre det. Var det virkelig nødvendig for å styrke hans manndom? Det var det.  Jeg har glemt navnet nå – jeg lurer på om det var supermann – noe han pleide å kalle seg selv. Bare ved å skrive det, føles det fortsatt pinlig. Så dette er langt fra mitt kjærlighetsspråk, merker jeg. Denne mannen var veldig seksuell og ville at vi skulle være nakne sammen og ha sex i Guds frie natur, på stranden og i vannet. Slik hadde han også vært med sin tidligere partner. Selv om hun var langt yngre enn meg, var jeg like god i sengen, sa han. Det at han fant meg så umåtelig sexy, fantastisk  og vakker,  gjorde at jeg strakk meg langt i å bli med på det han ønsket, selv om det ble ensformig med så mye sex. Men, i et normalt forhold vel å merke; ved å gi andre noe de trenger, fylles deres kjælighetsbeger opp og de begynner å fylle vårt. Eller kanskje vet de ikke hvordan de gjør det! Da er disse listene som boken foreslår, gode å ha.

Hvor viktig er fysisk nærhet for deg – eller er det ikke så viktig?

Savner tips om datinglivet

Boken er et viktig og enkelt redskap for par som vil få det bedre sammen og lære seg selv og partneren bedre å kjenne. Teknikkene kan også brukes på venner og kolleger. Det eneste jeg savner er noen tips når du dater og er helt ny i et forhold. Tipsene passer best for ektepar. Jeg savner også noen ord om kjemi og tiltrekning: Er du ikke forelsket, kan du få bøttevis av roser uten at det rykker til i underlivet, og du kan sende tusen søte meldinger til en mann uten at han tenner – fordi han faktisk ikke er interessert.

Men innvendingen over er også det eneste jeg savner med boken Kjærlighetens fem språk. Lykke til med lesningen og send meg noen ord når du har lest den.

Les omtale av boken her.

Fem måter å elske på. Les mer her.

Ikke tid til å lese nå? Ta hurtigtesten her.

I denne testen endte jeg opp med fysisk nærhet som kjærlighetsspråk. I utgangspunktet mente jeg at mitt kjærlighetsspråk var tjenester og anerkjennende ord – noe som ikke er feil, for det betyr mye for meg og kan føre til mer fysisk nærhet. De som har fysisk nærhet som sitt språk, er vare på at det ikke skal misbrukes. Det er også noe å ta med seg.

Hva er ditt språk?

Les også: Tung og motløs etter coronaperioden? Slik kommer du ut av depresjonen

Les også: Det sitter i hodet: Slik får du en mer leken overgangsalder!

Les også: Slik får du mer sexlyst

Les også: Jeg skal gi deg turnoff, jeg, din gamle utvaska tørrpinn-slask!

Annonse

Saunaen på mitt lokale Sats har vært stengt i over et år, av virusfrykt. Dette til tross for at det de fleste dør av i verden, er hjerte-og-kar-sykdom. De fleste tilfeller forårsaket av livsstil. Sauna et par ganger i uken kan minske dødeligheten for denne gruppen.  Likevel skal sauna som medisin, varme og velvære forbys. Er det verdt det?

Tre ting på en gang 

Da jeg møtte stengte dører på Sats ble jeg sinna og skuffet. Jeg pleide å trene 4-5 ganger i uken, og hadde mine faste rutiner. Trening på senteret hjalp på psyken og fysikken. Samtidig var det sosialt. Jeg mistet dermed tre goder på en gang. Nei, fire: Badstu etter trening var desserten.

Myndighetene stengte Sats i november. Var det virkelig nødvendig?

For de som ikke har så mye annen aktivitet enn treningssenteret, kan det å bli fratatt tilbudet, være katastrofalt. Mange kommer ikke tilbake. Det er alarmerende for folkehelsen og for den enkelte.

Badstu stengt til evig tid?

Da senteret åpnet igjen hos meg i fjor vår, var saunaen stengt. Deilig varme og restitusjon etter trening, gjerne sammen med en treningsvenn, ble forbudt. Og saunaen forble stengt. Ikke bare hos meg, men over store deler av landet. Tilbudet er tatt fra oss.

 

Interessant derfor å høre badstumester Lasse Eriksen fortelle om alle de gode effektene ved jevnlig sauna. Han er ekspert på området. Jeg er på Farris Bad når jeg opplever dette. Mesteren inviterer til et spontant badsturituale; mye fordi en kompis spurte. Lasse skulle egentlig ha kontordag. Nå er han her, i den romslige event-saunaen.

Kontraster   – varmt og kaldt- styrker helsen

Og han prater villig vekk om alle saunaens fortreffeligheter. Om hvor viktig vann er. Om hvor mye av menneskekroppen som er av vann. Om at den varme saunaen minner om mors mage, og at det å være her dermed er som å krype tilbake i mors liv. Mens neddykkingen i kaldt vann, som vi skal ha etterpå, er for å styrke hjernen og intellektet.  Kombinasjonen, kontrasten, er bra for helse, for nervesystem og blodomløp.

Badstu kan redde liv

Sauna er sunt for kroppen, motvirker demens, er bra for hjertet, har han sagt i tidligere intervjuer. Her og nå snakker han seg varm:

«Det folk flest dør av i verden er hjerte-kar-sykdommer. Mange av dem livssstils-basert. En finsk studie viser at jevnlig sauna minsker risikoen for dødelighet for disse gruppene.»

( I 2019 døde flere mennesker av kreft i Norge enn hjerte-kar-sykdom. Red anm.)

Dert han sier, bekreftes av en artikkel i Helsemagasinet:

Hindrer akutt hjertestans og høyt blodtrykk

I en nylig publisert artikkel i JAMA Internal Medicine fant man at menn som tok badstue ofte, hadde redusert risiko for å dø av akutt hjertestans, hjerte- og karsykdom, og mindre total dødelighet for sin aldersgruppe. Forskerne mener at badstue kan ha liknende effekt som trening ved at varmen gir høyere hjertefrekvens, noe som fører til lavere blodtrykk.  Les hele artikkelen her. 

Også NRK har vist til studien der finske, overvektige menn deltok:

Mindre sjanse for å dø for 3 av 5

Risikoen for å dø av plutselig hjertestans, hjertesykdommer og hjerte- og karsykdommer var opp til 63 prosent lavere hos middelaldrende menn som tok badstu sju ganger i uka, sammenlignet med de som gjorde det en gang ukentlig. Det går frem av studien som først ble publisert hos JAMA  og senere gjengitt i The Wall Street Journal  skriver altså NRK. Les hele saken her. 

Motvirker lungesykdom og influensa

Nhi.no, Skandinavias største helsenettsted,  skriver at å bruke sauna – eller badstu – kan redusere risiko for både hjerte- og lungesykdom og influensa. Det viser en oversiktsartikkel fra amerikanske Mayo Clinic.

Sauna gir mindre stress!

I en global nettbasert undersøkelse, fant australske forskere at samtlige deltagere i undersøkelsen, 472 mennesker fra 29 land, oppga avslapping og stressreduksjon som den viktigste årsaken bak sauna-besøket. Endorfiner vekkes og det sosiale gir gladfølelse.

Laget badstue for folkehelsa

Lasse nevner ingenting om Covid-19 og om hvor mye nedstengingen har gått utover folkehelsen og muligheten til å dyrke sauna og styrkende bad. Men han virker litt nede. Jeg tenker at det må være sørgelig for en profesjonell badstumaster at denne tiden hindrer ham i å reise og utfolde seg. Og at folk blir hindret i å få bedre helse! Han laget tross alt denne flotte badstuen for folkehelsen- for kropp og sjel! 

Nå får kun få plass her, på mindre ritualer – og det er nesten vanskelig å forestille seg at det har vært tett i tett med folk tidligere, som på bildet under. Var det virkelighet, eller drømte vi bare? Kommer denne tiden noen gang igjen? Unge jenter jeg møtte på gaten i Oslo fortalte at de ble redde når de så konserter på TV: De kunne ikke lenger se for seg at mange møttes sammen. Noe så trist.

Mistet sin russiske partner

Denne dagen, en hverdag, og midt på formiddagen, koser vi oss. Eriksen sier i et hjertesukk at han savner sin russiske banjamester. Han pleier å komme hvert år på denne tiden av året. Ikke i 2021. Kanskje i 2022. Time will show.

Langt rituale i halvvarm badstue

Og tid er viktig, mener Eriksen. Da mener han lang tid – for å komme ned i en mental tilstand, eller stillstand. Saunaen bør ikke være for varm, da orker du bare noen minutter. Det er bedre å bli varm, over tid, i en ikke fullt så opphetet sauna. Han kjører seansen med døren åpen.

«Tell til 4 når du puster inn og ut, «sier han som et tips. Da forsvinner tankestrømmen om alt annet, som når du skal sjekke ut. «Det kan du bare glemme, sjekker du ut for sent så bare hils fra Lasse.»

Et fornøyd sukk brer seg i rommet. En mor og datter fra Oslo er like lettet som meg. Vi har tid.

Sparitualet, som er ment å vare i 15-20 minutter, varer i halvannen time. Det er nesten ikke til å tro. I begynnelsen er jeg rastløs og klarer ikke å konsentrere meg, men underveis skjer det noe og tid og rom forsvinner, slik som han sa i begynnelsen..

Liggende sparituale med dufter

Vi ligger på håndklær på benkene mens Eriksen forteller, og sprer varme dufter gjennom rommet. Musikken og dansingen med håndklær, som jeg opplever på The Well, skjer ikke her. Dette er mer en meditativ seanse. Og den varer lenger.

Eriksen snakker om en deilig svette. Litt ironisk for meg, for jeg svetter ikke. Det skal iallfall mye til. Men jeg nyter badstu likevel, pga varmen og velværefølelsen.

Han  snakker om laugarbad  i gamle dager – som egentlig varte hele lørdagen. Da vasket man seg. Derav lørdag. Om at alle kulturer har sitt eget svette-ritual: På arabisk heter det hamam. Du har kanskje prøvd tyrkisk bad?

Vi bader i den kalde fjorden

Midtveis bader vi i sjøen to ganger. Vi skal ha hele hodet under, deretter strekke armene i været og puste – og svømme noen tak. Det å veksle mellom det varme og det kalde, har jeg hatt god effekt av før. Derfor interessant å få høre at det faktisk har noe for seg.

Eriksen anbefaler ellers å dusje i kaldt vann hver morgen: Slik våkner kroppen og hodet til live og vi blir mer effektive. Akkurat om morgenen foretrekker jeg en varm dusj, men heretter avslutter jeg med kaldt vann. Alt for å våkne litt mer og trigge endorfiner som gir et gledeskick, mer energi og bedre helse.

Hvilke spørsmål har du til denne artikkelen? Skriv gjerne en liten kommentar. 🙂

God svette!

Foto: Farris Bad

Les også: Gave til meg selv: Feiret med et bra tilbud fra Farris Bad

Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!

Les også: Wim Hof, The Ice Man: Riktig pust og isbad gjør deg sterkere

Les også: Tyrkisk bad: Jeg har aldri følt meg så avslappet og renset for stress

Hva døde folk av i Norge i 2019? Kreft og hjerte-kar-sykdommer topper. Få alle svarene her. 

Les også: 5 gode grunner til å ta badstue (Tara) 

Fakta om Lasse Eriksen:

Lasse Eriksen er aromaterapeut, saunamaster og Aufguss-master innen badstuevitenskap. I tillegg er han isbadingentusiast og arrangerer nasjonale isbad-arrangementer. Han har mange års erfaring fra egen klinikk i Oslo der han arbeidet som massør og aromaterapeut for landslag, samt Toppidrettssenteret frem til 2011. I dag er han fagsjef og development manager ved Farris Bad i Larvik.

 

Annonse

The Well fikk ikke åpne og Son Spa holder fortsatt stengt. Men Farris Bad kom med et godt tilbud. Spastedet passer for alle, enten du vil kjøpe en gave til andre eller deg selv. Men jeg var ikke forberedt på at jeg måtte holde meg til min egen kohort.

Bursdag 2021 er like utfordrende som bursdag 2020. I fjor skulle jeg til Alanya i Tyrkia, men det var umulig å reise. I stedet ble det utetrening med SATS i slalåmbakken, sjøbad i hagl og middag med sønnen og hans kjæreste.

Les saken om fjorårets bursdag her. 

I år var det same procedure igjen: Alanya har portforbud en tid fremover og myndighetenes reiseregler gjør det vanskelig å reise generelt.

Hva gjør du da når reiselysten er stor og du drømmer om syden, paraplydrinker, velvære og vann og bad i hyggelige omgivelser?

Work&Stay

Jeg hoppet på et tilbud fra Farris Bad – et Work&Stay-opphold. Her kunne jeg jobbe med bloggen og samtidig unne meg en fridag. I prisen er overnatting, tapas-middag, kaffe og te hele dagen, spa begge dager og badetøy (bikini eller badedrakt/badebukse)  inkludert. Pris fra 1375 per person. Abonnerer du på nyhetsbrevet, får du bedre pris. Selv nøt jeg god nytte av rabatten.

Her er reglene som gjelder: 

  1. Må overnatte: Farris Bad i Larvik får for tiden ikke selge dagspa. Du må booke minst en overnatting – i forkant.
  2. Book tider før du drar: Spa-tider, tid for middag og eventuelle behandlinger booker du enkelt i forkant via hjemmesiden eller på mail. Innsjekk er fra kl 16 og utsjekk kl 12.
  3. Avstandsregler: Du må holde deg til din egen kohort, noe som jeg fant litt pussig i og med at jeg denne gangen reiste alene. Jeg så et par vente i kø etter meg for å få plass i boblebadet. Den skiltingen kan med hell fjernes. Her liker jeg The Wells regler bedre, som sier maks 4 i jacuzzien. Selv spurte jeg to jenter om jeg kunne joine i uteboblebadet, og det var ikke noe problem for dem. Vi holdt avstand. Ellers er badet romslig, og du bruker hele området fritt i de tidene du har avtalt med resepsjonen. Det eneste jeg savnet var et større basseng: Her er The Well overlegent.
  4. Badsturitualer med sjøbad: Farris Bad arrangerer badstuevents og disse kan du booke i spa-resepsjonen. Da jeg var der, var det god plass og jeg trengte ikke booke i forkant. Ankomstdagen rakk jeg et kveldsrituale etter 50 minutter skrubb og massasje. (Anbefalt.) På bursdagen min, dagen etter, holdt profesjonell badstumester, Lasse Eriksen et spontant rituale; og gikk selv rundt og inviterte gjester. «Skyld på meg om du sjekker ut for sent,» sa han, og dermed ble oppholdet litt lenger. Fabelaktig. Dette var en positiv og mindful opplevelse. Vi badet i sjøen to ganger midtveis, og det var effektfullt og styrkende for kropp og sjel.Spesielt likte jeg godt fjordbadstuen med varmekulp med fjordutsikt. Der går det en trapp og stige ned til havbad. Jeg var opp og ned 4-5 ganger for maks effekt og måte løpe for å nå middagen.
  5. Lov å nyte alkohol til middagen:  Jeg valgte siste bordsetning som er 2130. Du kan bytte ut tapastallerken med burger eller chevresalat om du ønsker. Selv holdt jeg på tapas; for sydenfølelsen.Middagen ble servert i baren oppe og jeg hadde god plass. Servitørene var vennlige. Drikkemenyen måtte jeg scanne inn selv, men jeg fikk bestille fra servitøren  og drinker ble servert ved bordet.  Vær oppmerksom på at baren stenger tidlig.
  6. Frokost med dumt påbud: Frokosten serves i spisesalen nede. Her ble jeg skuffet over at stedet oppfordrer til maskepåbud (og to meter avstand).

Maske er sååå 2020

«Avstand er ok, men å kreve maske er veldig 2020 -stadig flere forskere sier at det ikke har noen effekt. » 

Jeg bruker ikke maske og forsynte meg da det var tomt i buffeten. Da jeg ville si fra til en servitør at jeg har fritak fra maske, kom jeg bare halvveis i setningen: Hun og kollegaen overrasket meg med et brett med bær, sjokolade og kake – siden de hadde hørt at jeg hadde bursdag! Denne servicen var storveis.

Det rareste var å se enkelte bruke plasthansker ved buffeten.  Det minner meg om husmødre fra 60-tallet… Vasker du her eller skal du spise, liksom? Heldigvis er det frivillig.

7. Kunne fått mer tid: Spaet er stort og flott, men man kunne godt få benytte hele åpningstiden. Særlig når det er få gjester tilstede. Nå spaet er fullt, forstår jeg at man må rasjonere.

8. Egen parkering: Farris Bad har egen parkering. Bare husk å scanne koden du får i resepsjonen innen et døgn etter at du sjekker ut, for å unngå gebyr. Det koster 180 kroner for et døgn. Visstnok finnes det også parkeringsmuligheter litt rimeligere over gaten.

9. Besøk venner – og nyt: Har du venner i området, kan du kombinere med et besøk. Selv avsluttet jeg oppholdet med bursdagsfeiring med en venninne i Sandefjord. Her dro vi til restaurant Alanya – som har god tyrkisk meny og alle rettigheter. Det var det nærmeste jeg kom Tyrkia, denne våren også.

Drar du kjensel på meg og min studievenninne på bildene under? Slik så vi ut for mange år siden. Bildet under er fra Larvik faktisk – vi var på togaparty. De to nederste bildene er fra kollektivet vårt Druen i Kristiansand under studier ved distriktshøgskolen. 🙂

Les også: Slik takker du for bursdagshilsener

Fortell gjerne om hvordan du feirer bursdag og unner deg fristunder i denne rare tiden vi lever i.

Ps, er du lysten på flere spa-tilbud? Son spa håper å åpne 17. mai og the Well fra 21.5.2021.

Les også: Unn deg massasje og velvære: Spa gjør deg lykkelig

Les også: Oslo og Nordre Follo suger: Måtte til Kongsvinger for å finne åpent bad

Les også: Diktatur-Norge:Jeg nøt et glass på The Well med avstand- timer etterpå var det forbudt

Annonse

Da treningssentrene stengte, begynte kreative damer med garasje-zumba: Modige instruktører invitere til dans inkognito i parkeringshus – i 20 kuldegrader! Folk kastet seg i kaldt vann og ble isbadere for å føle seg levende. Jan Thomas ga sminketips for 17. mai på zoom. Annett Sturk lærte amatører å male bilder på internett.  Hva er det rareste du har deltatt på i kovidåret eller funnet på selv?

Nedstenging og restriksjoner til tross: Kreative mennesker finner nye veier og løsninger. Det er jeg glad for. Likevel er det noe sliten jeg innser at jeg må lete etter smutthull i galskapen også i 2021. Som om ikke 2020 var ille nok. Jeg mistet oppdrag og reiser og måtte gi opp studie-opphold i utlandet.

Men når du møter veggen, bokstavelig talt, blir du god på løsninger. Og det gjelder å se det positive i tingene.

  1. For eksempel var det chill på sofaen en kveld med et glass hvitvin og tortilla-chips mens jeg så Annett Sturk trylle med interiør, mat og farger i Sturks Univers – helt gratis – på livesending. Ingen så på meg, jeg trengte ikke dra ut av huset, men kunne nyte helt avslappet. Selv om jeg savner å gå på kurs og møte folk face to face, var det en inspirerende kveld. Det beste med denne damen er at hun er fargesterk og sier at alt passer sammen. Ingenting er feil og man trenger ikke dempe seg. Jeg har begynt å male litt selv også. Sturk har forresten vært i Afrika og jeg gleder meg til å høre mer om oppholdet. Les mer om Sturks univers her. 

Les om Annett Sturks dramatiske døgn i Afrika her. 

Les om hvordan jeg kvinnet meg opp for å male egne bilder her. 

 

Vi ble alle sofagriser….

Online med Sturk…

Annett Sturk viser moter inspirert av oppholdet i Afrika

2. Da treningsentrene stengte igjen og igjen, begynte kreative danseinstruktører med garasje-zumba. Dans i parkeringshus ble en ny trend. To av de som startet garasjedans inkognito var Hilda Kiss og Joy Fresnedi.

I 20 kuldegrader inviterte de til tidenes dansefester. Det var nervepirrende til tider: Hadde vi i det hele tatt lov å møtes og danse? Samholdet ga styrke og vi var litt rebeller.

Etterhvert som våren kom og gradene steg, ble eventet flyttet ut på en platting ved et vann.

Disse danse-eventene har vært  fantastiske å delta på. Dansen gir spenst og styrke og føles litt deilig rampete – latinomusikken er fanastico og så møter jeg bra damer. Derfor kjører jeg gjerne noe mil for å være med, selv om jeg har Sats mye nærmere. Der er det ikke noe gøy lenger: Badstuen har vært stengt et år og deres beste venn er antibac. Her, enten det er i garasjen eller på en platting utendørs ved et vann,  gir vi jernet. Og instruktørenes beste venner er oss. Jeg MÅ bare fortsette, så bra er det. Så noe bra kommer ut av pandemien. Nye bekjentskaper og ny iver. Les mer om inspirerende zumba her. 

ÅÅ, det bildet over er fra en båt i Mexico da. Savn.

3. Jeg er lei av zoom og nett, men da Jan Thomas inviterte til makeup kveld før 17. mai for en rimelig penge, meldte jeg meg på. Bare å se Jan Thomas gjør meg i bedre humør, han har eventyrstemme og er alltid inspirerende og positiv. I tillegg får han meg til å føle meg ung. Dette var en innertier.  Kult at han hadde valgt en voksen modell på alder med ham selv. Hun var blond med grønne øyne, som meg, så her passet tipsene ekstra godt. Jeg fikk ikke notert alt, men proft nok kom tipsene på mail like etterpå med  henvisning til alle produktene. Det var bra.  Les mer om Jan Thomas Studio her.

4. Selv har jeg isbadet siden Erna stengte Norge i fjor og ser med glede at svært mange har isbadet seg gjennom den tunge vinteren. Isbad hjelper på psyken og styrker immunforsvaret. Mange unngår vinterdepresjon ved å bade seg gjennom de kalde månedene. Nylig leste jeg at isbad kan hjelpe mot bipolar lidelse:

En kvinne fortalte til media at hun kunne trappe ned på medisinene etter å ha isbadet jevnlig et par ganger i uken. Isbading kan også gi et kick, restarte nervesystemet og virke jordende.

Jeg hadde neppe fått dette på hjernen, hadde det ikke vært for at Covid-19 spolerte reiseplaner og annet: Så noe godt kom ut av det. Faktisk er det et godt sjekketriks også; mange synes det er tøft og kult at jeg isbader. De kommer bort for å snakke, noe de ikke ville gjort ellers. Jeg har nemlig ikke hund. I am a cat lover. Katter kommer og går som de vil. 🙂

Takk også til Fay Skandsen som dukket opp med gratis online motivasjonskurs en søndag jeg var på vei med bil til  garasjedans noen mil unna.

les mer om mine isbad her. 

Les mer om isbad: Helsebloggen 2021: Slik blir en blogg om helse og isbading til på helsetine.no

Wim Hof, The Ice Man: Riktig pust og isbad gjør deg sterkere

Isbad mot virus: Derfor virker det. Hold hodet kaldt og hjertet varmt.

«Det er mye jeg savner. Men – på den positive siden har jeg møtt mennesker jeg aldri ville møtt ellers, det er både isbadere, danseglade og frihetsvenner.»

immunforsvar coronavirus

Wim Hof The Ice Man: Riktig pust og isbad gjør deg sterkere

Hva er det rareste du har deltatt på eller funnet på selv i løpet av de tunge og uendelige mange  kovid-månedene?

Hvilke av disse aktivitetene ble du mest nysgjerrig på? Skriv gjerne en kommentar. 🙂