Annonse

Kvinner vil heller shoppe enn jobbe: Jug, Anne-Kari Bratten!

14. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Trening Read post in english

”Kvinner vil heller shoppe enn å jobbe,” sier spekterdirektør Anne-Kari Bratten.  Slutt å nedvurdere andre kvinner og lær deg folkeskikk. Og slutt å oppfordre andre til ikke å trene: Du trenger å styrke både musklene og vettet, fru nesevis!

Tekst: Tine Holm  På treningsstudio – som Bratten hater.

Du er tøff i munnen, Anne-Kari Bratten. Som direktør med 2,3 millioner i årslønn, er det sikkert fristende å slenga med leppa. Du får jo betalt i bøtter og spann for det, i forhold til slitne deltidsarbeidere i helse og omsorg som du håner.

Full av selvtillit påstår du at kvinner må få seg en heltidsjobb og sikre pensjonspoengene før mannen går fra dem. Du skjønner ikke hvorfor de heller vil shoppe på CC vest enn å jobbe. Selv har du «prioritert hardt» for millionlønnen, du verken shopper eller går på café, trenger ikke alenetid, drar aldri på spa eller venninnetur og du trener ikke. Og for å fullføre skrytepakka: Barna sier du er verdens beste mor!

«Det oser fordommer og dumhet av det du sier. Det er kloke ledere med empati Norge trenger – ikke en som oppfordrer til å kutte ut trening, samvær med venninner og egentid til fordel for workaholic life.»

1.For det første: Kvinner er forskjellige! Mange jobber deltid av hensyn til egen helse. Endel jobber deltid fordi de ikke får fast jobb eller heltidsstilling, men må ta til takke med et liv som NAV-slave eller ringevikar. Dette hadde du ikke kjennskap til, eller? Som en som kaller seg verdens beste mamma, ville jeg prestert bedre. For å være en god mor handler også om å lære barna empati for andre mennesker og ren folkeskikk. Der synes jeg du har feilet.

2.For det andre: De kvinnene du ser med kaffelatten på CC vest, har du spurt hva de gjør der? Kvinnen du tror sitter der fordi hun ikke gidder å jobbe har kanskje ME eller en annen alvorlig, usynlig sykdom.  Kanskje unner hun seg en kaffe og bolle etter lønningsdag, venter på et barn som er i terapi på BUP eller gleder seg til å møte en god venninne hun ikke har sett på et år. Eller hun er bare smart, og tar seg en grov scones etter trening før hun skal hente barna fordi hun fortjener det og trenger den alenetiden du selv ikke unner deg og ser nytten av.

«Jeg vet ikke om du bare er misunnelig eller rent ut teit? Eller har du i din vennekrets kun trofékoner som ikke har annet å gjøre enn å tygge croissanter på CC vest?»

3.For det tredje: Det er forsket på at kroppen restituerer seg under hvile. Det er derfor direkte uklokt å oppfordre andre kvinner til ikke å bruke tid på egenpleie. Vi trenger alenetid, og vi trenger samvær med andre venner over kaffekoppen. Venner er noe av det viktigste for å bevare god psykisk helse, viser forskning. Om det skjer på CC vest, på venninnetur eller en annen arena, skal du bare drite i!

4. Enda verre er det at du oppfordrer kvinner til ikke å bruke tid på SATS, selv trener du jo aldri. Og det er farlig. Som kvinne over 50 mister du muskelmasse hver eneste dag, og du trenger styrketrening minst 1-2 ganger i uken for ikke å forfalle. Skal jeg tro deg på at du aldri beveger deg ut av kontorstolen? Uten fysisk aktivitet på timeplanen øker faren for kreft og for livsstilssykdommer som diabetes 2, hjerteinfarkt og overvekt. Du kan også risikere å bli en svært gebrekkelig kvinne, Anne-Kari; for inaktivitet øker faren for benskjørhet. Så få deg en personlig trener, som ikke bare styrker musklene dine, men også vettet.

5. Og til sist: Slutt å nedvurdere kvinner som gjør så godt de kan! Jeg har mange venner som er alenemødre og som daglig står på for barna og gjør en enorm innsats. Om de jobber heltid eller deltid er ikke fasiten på lykke, livet handler om så mye mer! Mange har stor omsorgsoppgaver hjemme. Jeg har vært en av de kvinnene. Da jeg kjørte barna på 1 og 5 år  til to barnehager i ulike bydeler i Oslo og selv jobbet i en tredje bydel hadde jeg middels lønn og hundre prosent eneomsorg. Jeg ble senere utbrent og måtte jobbe mindre noen år. Jeg søkte flere jobber jeg ikke fikk og har vært både tilkallingsvikar, lærervikar og journalist på korttidsengasjement. Hele denne tiden klarte jeg å sette av tid til meg selv, tid til trening og tid til venninner, og det er jeg stolt av i forhold til deg som skryter av det motsatte: Direktørlønn og passivitet.  Faktisk sluttet jeg å røyke i 1997 og har ikke tatt en sigarett siden: Jeg hadde aldri klart denne livsstilsendringen uten å trene på Elixia – noe du avfeier som dumt og egoistisk.

«Forresten, Anne-Kari, så ville jeg og mange med meg heller hatt den kremjobben din og 2,3 millioner i lønn enn å handle en billig skjorte til halv pris på nærmeste storsenter. Jeg bytter når som helst!»

Vi prioriterer like knallhardt som deg, blæra, men endte opp med litt dårligere odds. Som kvinne bør du lære deg å vise solidaritet for dine medsøstre, eller er det fortsatt slik at kvinner er kvinner verst?

Lykke til med workaholic- året 2018. Ta deg en styrketime og en kaffe avec og møt ekte kvinner før du brenner deg ut.

PS: Vet du forresten hva folk angrer mest på like før de dør? At de jobbet for mye og ikke tillot seg selv å være lykkeligere. Det er ingen skam å snu, Bratten, før det er for sent.

Les også: Åpent brev til Anne-Kari Bratten.

Les også: Å ta kvinnen  og ikke ballen.

Les også: Økonomiprofessor forsvarer deltid og shopping.

Les også: Kvinner, shopping og søppel.

Les også: Jeg vil takke deg for at du gidder.

Les også: Slik bør du trene

Les også: Forebygg mot benskjørhet

 

 

 

Annonse

Nye bukser: Skyllemiddel ødelegger stretchen i jeansene!

12. januar | Artikler,Reise Read post in english

Jeg bruker stretch-jeansen helt til den revner. Rett før jul, var det slutt for yndlingsbuksa, og jeg gikk på jakt etter nye jeans: Disse jeansene fra Haust Collection er paret jeg skal slite ut i 2018.

Jeg har prøvd å kjøpe flere olabukser, men jeg ender opp med å bruke kun den ene som sitter best. Når jeg først har funnet den rette, vil jeg ikke bytte. Jeg vasker sjelden klærne mine, inkludert jeansen, så da blir de ikke så fort slitt. At folk vasker klær som ikke er skitne eller svette, er meg en gåte – jeg gidder ikke.

Skyllemiddel ødelegger jeansene

Ekspeditørene på Haust Collection sier  at jeansen holder bedre om jeg vasker de sjelden og jeg må for all del ikke bruke skyllemiddel: Det ødelegger stretchen i jeansen og buksen går i stykker fortere.

Mitt skyllemiddel forsvant når datter flyttet ut, for hun var den eneste som brukte og hadde greie på skyllemiddel. Selv vasker jeg det meste på 30 grader med vaskepulver uten parfyme (Neutral) for sensitiv hud, og det går som oftest greit. Jeg kjøper strykefrie klær og har ikke strykejern-  til noens overraskelse og ergrelse. Menn eller barn som besøker meg, må derfor gå et annet sted for å få klærne sine strøket. Men tørketrommel har jeg, og der blir klærne glatte og fine. 😉

Superstretch til halv pris

Å finne jeans som sitter godt, er virkelig ikke lett. Er dere ikke enige? Nå var det tid for buksebytte og jeg raste inn i en Haust-butikk og spurte om de hadde maken til jeansen jeg hadde på meg. Den hadde revnet flere steder. De solgte ikke buksen lenger, men til gjengjeld hadde de nye supergode stretch-jeans fra Daniela på salg til halv pris. Jeg likte den blå jeansen så godt at jeg kjøpte den i sort også, så nå har jeg jeans i lang tid fremover. Jeg betalte 500 kroner per jeans. Hva synes du om prisen?

Den blå skjorten med striper koster under 500 kroner og er fra Vivikes. Denne bruker jeg bare om jeg skal noe viktig. Bildet er tatt på arrangementet  TravelMatch i Oslo der jeg deltok sammen med andre frilanskolleger for å møte reiseagenter fra hele verden – utstillere, kolleger og potensielle kunder.

Denne dagen forsov jeg meg og følte meg sjaber de første timene. Kjenner du følelsen?

«Bare å rette ryggen og få åpnet øynene og på med litt leppestift – så går alt så mye bedre, sa en venn.»

Arrangementet var bra, og vi ble godt tatt vare på med bevertning og drikke. Jeg koste meg: Kanskje kommer det noen reisejobber ut av det også, det hadde vært gøy for en reiseglad blogger og journalist.

Hvor kjøper du dine yndlingsjeans?

Les også: Jeg prøvde personal shopper. Anbefales!

Les også: Unngå skyllemiddel om du har sensitiv hud. KK

Annonse

Jeg har flyttet hjemmekontoret til Espresso House

10. januar | Artikler,Helse Read post in english

-Ja, Espresso House. Det er der vi henger etter skoletid, kidsa og jeg og de viktige med PC. Ungjentene bak meg i de brune skinnstolene er opptatt av akkurat det samme som meg; kjærester, psykisk helse og blogg!

-Jeg vil ha kjæreste jeg også, sier ungjenta til venninnen. Hun synes det er kjedelig å være alene.

– Tro meg, det er et er slit, svarer venninnen på rundt 17.

-Ja, men det er kjedelig å være alene!

-Ja, men det er slitsomt med kjæreste og. Jeg krangler mye med han. Egentlig er jeg ikke sint, det er bare fordi jeg er så usikker.

De unge er den nye vinen

Omtrent slik kommuniserer jeg med venninnegjengen også. Det er lite forskjell på temaene. Kanskje rett bortsett fra at de unge er den nye vinen – de unge er åpne – de er ikke fossiler  – de snakker om alt, også på café.

Fritt diskuterer venninnegjengen alt fra kjærlighetsproblemer, bloggen sin, en familie som har problemer med barnevernet. Og mamma:

-Mammaer er så snille, de tenker bare på barna sine hele tiden de. Stakkars.

Psykolog er dumt

Den ene betror den andre at hun prøvde psykolog. Men kjemien stemte ikke, hun følte at alt hun sa var feil og ble bedt om å fylle ut tusen idiotiske skjemaer. Bombe! Psykiatrien har mye å lære av de unge: Den funker ikke! Ungdomsjenter sliter psykisk, men blir møtt med skjemaer og robotmennesker som ikke snakker deres språk. Her er det en stor jobb å gjøre.

Jeg mener ikke å tyvlytte, men de snakker høyt rett bak meg, og jeg er interessert. Det er litt som å følge en hverdagsepisode i Skam, som jeg også så på. Hvem som har hooket med hvem og om det er noe seriøst. Bare venner? Det tror de ikke. Gutten i klassen, hvordan får han tak i damer som virkelig liker han, liksom? Han er jo ikke så spesiell, men plutselig så er han i et forhold og elsker henne og alt – etter to timer. Sånne ting lurer jeg på også!

Dype skinnstoler og cool musikk

Jentegjengene ser ut til å ha det gøy sammen, de viser hverandre bilder, ler og prater – om livet. Musikken på kafeen er drivende listepop, akkurat svak nok til at du likevel kan prate, lese og slappe av over croissanten eller salaten. «Vi har fått bra plassering midt i senteret,» smiler en av de ansatte. Før var det et dullt bakeri her, nå er det dype skinnstoler, kule sofaer, runde bord og livlige folk i prat. Noen sofaer står vendt mot hverandre og det fører til at fremmede kommer i prat også. Genialt.

Vi skal kjøpe noe om 5 minutter

-Espresso house, jeg er der, sier en gutt med viktig stemme i telefonen. Det er tydelig coolt å si man er på Espresso House rett etter skoletid i stedetfor hjemme for å gjøre lekser.

De unge guttene lever ikke lenge in heaven. Like etter får de påtale av den unge servitrisen:

– Var dere her i går og?

– Nei, nei, det var ikke oss.

– Men dere sitter her med medbrakt, det er ikke lov. Her er det spiseplikt!

– Vi skal kjøpe noe om fem minutter, juger gutta. Kanskje har de ikke penger, selv om en muffins med bringebær og kardemomme koster kun kroner 25, og egg- og spinatbowlen fylt med egg, baby-spinat og soyabønner toppet med pepper og sitron som jeg prøver meg på bare 35 kroner. En stund etterpå ser jeg at de er borte; minuttene in heaven er over.

Hodebunnsmassasje som recover

Grunnen til at jeg har flyttet hjemme-kontoret er at hjemmet mitt ser ut som en byggeplass fordi jeg pusser opp og jeg orker ikke være der. Forrige uke satte malerne på plass sengen og møblene for raskt og hele gulvet ble ødelagt, så nå må de male på nytt. Jeg våknet med skallebank av en annen verden etter å ha sovet i malings-dunsten, og bestilte meg 20 minutters hodebunnsmassasje hos en frisør som recover. Det og sunne småretter fra kafeen får meg gjennom dagen. Grunnet hodebunnsmassasjen igår har jeg en lett dag i dag også, uten hodepine. Utrolig så bra det virket!

Sunn te og kokte egg

Jeg drikker for mye kaffe til vanlig og nå tester jeg ut nye sunne teer, grønn te i går, hvit i dag – den hvite er servitørens favoritt. Te er sunt, den inneholder antioksidanter, og 2 egg med spinat og soyabønner til lunsj, jeezzes  (430 sunne kalorier) jeg oser snart av sunnhet. Det er en test, og jammen sitter den sunne egglunsjen lenge i magen enda så liten den er. Jeg holder to timer før jeg unner meg en knøttliten kardemommemuffins.

Kaffe og boller i helse-Norge

Kaffe og bolle på Narvesen er billigere – 25 kroner – men du kan ikke sitte og henge og ta inn folkelivet der, eller jobbe på PCen og de bollene har lite næringsinnhold og setter seg virkelig rundt magen. På Espresso House har de mye annerledes snacks – som ingefærshots, grønne veggisjuicer og salater og digge vaniljeyoghurter med bær og müsli, og nærings- og kaloriinnhold er oppgitt, noe som er praktisk.

Resten av kundene tygger i seg boller og drikker svære kaffe latter, mens jeg tester meg gjennom grønnsakene og salaten med kylling & quinoa. (Kun 170 kalorier! i denne minisalaten.)

Et perfekt lite mellommåltid. Men Helse-Norge vil heller ha kos. 😉

Et evig slit

Januar er hard og kald og livet er et evig jag etter å holde seg slank og sunn. Jeg har funnet ut at så lenge jeg trener 3 ganger i uken, styrke og litt kondisjon, og godbitene med sukker jeg unner meg er små, så går jeg ikke særlig opp i vekt, selv om jeg fortsatt har litt rundt magen.

Det er vinterfettet, det forsvinner til våren, sikkert. Ta deg et eple!

Hva er dine sunne favoritter?

Hva er din yndlingscafé?

Med vennlig muffinshilsen. 🙂 Hmm, over 400 kalorier i den lille greia her, det kan vel ikke stemme? 😉

Les også: Sunne alternativer til deg som elsker søtt (VG vektklubb)

Les også: Derfor elsker jeg SKAM

Annonse

Giskes samboer: – Jeg støtter deg enten du blir eller går!

9. januar | Artikler,Helse Read post in english

Det er tøffe tider i familien Giske.  Jeg gir samboeren og tenåringdatteren en klapp på skulderen. Å tie i hjel skandaler er verre enn åpenhet.

Tenk deg at du kommer på jobben en mandag. Alle vet at mannen din har gjort noe dumt, for ryktene har gått og i helgen sto det i avisen. Men ingen sier noe til deg. Du hører summingen av stemmer bråstanse i det du kommer inn døren. De vil skåne deg. Kanskje er de ekstra blide og spør om du vil ha en kopp te, men inni seg tenker de: «Vi advarte henne alle sammen, hvorfor hørte hun ikke på oss?

En klapp på skulderen hjelper

Alle har fått med seg at Trond Giske måtte gå fra jobben som nestleder i Arbeiderpartiet og  mistet det prestisjefylte vervet som finanspolitisk talsmann.  De fleste har fått med seg at samboeren, den profilerte journalisten, sangeren og TV-programlederen Haddy Njie ga mannen full støtte og sa de hadde stått sammen i stormen.

Les også: Haddy hylles på FB for å støtte mannen. (Nettavisen.)

Det å vise hensyn i Norge er å krysse gaten når noen har opplevd noe fælt – men med FB er det nye tider, og folk ytrer seg mer fritt. Og det er jo støtte folk trenger i en slik situasjon: En klapp på skulderen, en klem, noen pene blomster, et lite nikk som viser «jeg forstår.»

Det er lov å være forelsket

Så Haddy, jeg gir deg en klem via nettet. Jeg heier på deg som en flott kvinne og kulturpersonlighet. Det krever mot å velge en mann det går rykter om. Da er man skikkelig forelsket, tenker jeg. Det er ekte og ærlig. Og det er også lov å uttrykke full støtte som du gjør – trass i at mange er sinte på Giske nå. Som den nærmeste med en du har barn med, er det naturlig. Jeg støtter deg uansett om du blir eller går! Det er det jeg pleier å si til kvinner som opplever en turbulent periode i samlivet. Den vet best som er der! For det er ditt liv, ditt barn og ditt valg.

I følge Se og Hør har det gått bruddrykter om paret etter avsløringene om Giske, men en nær venninne av Haddy hevder i følge bladet at det er feil, og at krisen har brakt dem tettere sammen. I Se og Hør fortelles det videre at Haddy støtter sin syke samboer og at hun i den tøffe tiden er på plass både i NRK-jobben og på teatret i en rolle hun har i les Miserables. Det står det respekt av. Stå på videre; det er godt å holde seg aktiv når det stormer som verst. På jobb kan man få mye verdifull støtte av kolleger. Å klare å stå i jobben kan hjelpe på selvbildet og gi mestringsfølelse.

Så mange tier om sitt liv

Og til Giskes tenåringsdatter som mulig kan grue seg til å gå på skolen nå: Gå med rakt hode! Det er så mange som tier om verre ting som skjer. Fasaden kan se fine ut og foreldrene gullaktige, mens de i realiteten skjuler alt fra alkoholmisbruk og dop til utroskap, problemer med barnevernet, fyllekjøring og familievold. Det er så synlig når familien er kjent og det havner i media, men ting kan brenne i naboens hus uten at vi vet det. At så mange tier om hvordan de egentlig har det, fører til at vi tror vi er alene om problemene. Det er dumt.

Les også: Et samfunn livredd for følelser og åpenhet 

Fra Bjørn Borg til katastrofe

Jeg har vært der selv: Min mann fikk alkoholproblemer etter et hektisk liv i platebransjen og media. Vi jobbet begge i billedbladet Nå, jeg på desken og han som journalist. En dag kom han ikke hjem. Vi hadde akkurat giftet oss. Jeg var alene med en fireåring og gravid med nummer to og måtte kontakte en felles kollega for å spørre hvor pappaen til mitt barn var.

Sammen med kollegaen hadde han vært i Sverige for å gjøre tidenes intervju med tennis-stjernen Bjørn Borg. Men min samboer kom ikke hjem etter jobben. Jeg ba kollegaen komme hjem til oss for en prat. Utpå kvelden kom min mann også og han var så beruset at vi måtte bære ham i seng. Han ville ikke gjøre noe med drikkingen og jeg brøt etterhvert forholdet. Kort tid etter bryllupet var jeg gravid og alenemor. Det var som å ramle fra ti-meteren og rett ned i asfalten. Fallet var stort.

«Det å gå fra den som redigerte kjendishistoriene til den det gikk rykter om og som ble snakket om på grunn av min manns problemer, var helt jævlig. At kjente profiler som det skrives om daglig, synes det er tøft, er ikke vanskelig å forstå.»

Et helt år etterpå håpet jeg på et under så vi kunne bli sammen igjen, men bedringen kom ikke. Det tok meg år å tilgi meg selv at jeg hadde valgt feil. Jeg visste at han var umoden. Hadde tyve andre vært åpne og fortalt om lignende ting fra livet sitt, ville jeg ikke følt meg så mislykket, men de fleste tiet og vi hadde ikke Facebook.

«De jeg husker i dag er ikke de som unngikk meg i respekt, men de som viste omsorg, delte av sitt og forsto.»

Kollegaen bekreftet min virkelighet

Mange år etterpå skal jeg på jobbtur med den gamle kollegaen til Stavanger, og han spør meg om min eksmann lever. Det er rett ut og ærlig og jeg setter pris på det. Jeg forteller at ja, men det går dårlig. Han forteller at han husker at han var hjemme hos oss etter stjerneintervjuet med Bjørn Borg. Han sier at den kvelden har brent seg inn i hukommelsen, og nevner detaljer som jeg selv har glemt. Det er enormt varmende og støttende at han bekrefter min virkelighet og har omtanke og omsorg for den, så mange år etterpå. Han husker også at min eksmann tross alt var flink i jobben og gjorde bra dealer for Jørn Hoel. Sistnevnte er faktisk en av få som fortsatt holder kontakten med ham det gikk så dårlig med.

Noen mennesker er gull

Men nå er jeg med kollegaen og det er godt å føle at ingenting er glemt i en verden der mange gir blaffen eller er tause. Han – kollegaen – trodde jeg var lei av å snakke om det: Men sannheten er at nesten ingen fra den tiden snakker med meg om det som skjedde. Det var en befrielse at han åpnet opp for samtalen.

Slike mennesker som husker og ser deg er gull. Jeg tror mer på åpenhet enn å tie ihjel problemer og skandaler. Vi er så redde for å trå feil at vi ikke sier noe i det hele tatt – og barrierene og avstanden øker.

«Tier du om problemer, vokser de og blir større. Snakker du om tingene, blir det tryggere å møtes, og ubehaget minsker.»

Ber du om å få være i fred og ikke vil snakke, så må selvsagt også det tas på alvor. Med all respekt Haddy – lykke til i tiden som kommer. Om ikke alt går over, så blir ting lettere etterhvert! Å tie ihjel skandaler er verre enn åpenhet, også for den det gjelder.

Les også: Bjørg og Dora Thorhalldottir om livet som gikk i dass. (Aftenposten)

Les også mitt innlegg: Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske. 

Les også intervju med psykolog Fanny Duckert: Ville ikke vært terapeuten nå.

Les også mitt innlegg: Giske: Ta vare på familien og kutt ut drikkingen.

 

Foto av Haddy er lånt fra Wikipedia.

Annonse

Derfor er det risikabelt å varsle om trakassering

8. januar | Helse,Nyheter Read post in english

Har du noengang lest et referat av noe du har sagt, og blitt forskrekket over at viktig meningsinnhold mangler? Det har jeg. Å varsle kan være et direkte skjebnestunt: Du er helt prisgitt hvordan du blir tatt i mot og hvordan du gjengis: De kjølige, knappe ordene mangler din stemme, din sårbarhet og ditt mot da du fortalte.

En gang varslet jeg om at en kvinnelig overordnet var trakasserende. I referatet som ble nedskrevet av firmaets coach, var ikke det essensielle med. Jeg ble satt ut: Å varsle hadde vært nervepirrende nok. Det var jo ikke sånn jeg hadde sagt det? Hvorfor var viktige opplysninger borte, mens motparten hadde blitt gjengitt ordrett?

Varslet og måtte gå

Varslingen ble heller ikke tatt godt i mot av ledelsen som besto av fire mannlige kamerater i 50-årene: Jeg fikk beskjed om at når jeg hadde varslet betydde det at jeg ikke lenger hadde tillit til min sjef, og dermed måtte de enten si meg opp eller flytte meg til en annen avdeling. For jeg kunne ikke jobbe med HJ lenger.

Situasjonen føltes absurd og nærmest surrealistisk og jeg bestemte meg for å si opp mot noen månedslønner ekstra. Jeg har ikke hatt lov til å snakke om det, men så mange år etterpå er ikke forbudet gyldig lenger. Det var uansett sunt og godt å komme seg ut av bedriften der mange mistrivdes.

Varslerne er prisgitt at de blir riktig gjengitt

Nå er det debatt rundt varslerne i Giske-saken: Jeg leser med stor interesse at de føler seg mistrodd og latterliggjort – særlig etter at Nettavisen trykket en versjon som ikke var et direkte falsum, men forkortede og redigerte historier. Slik fremsto de som bagatellmessige, og Nettavisens lesere hoverte: Var dette alt? Jentene tålte ingenting.

Så galt kan det altså gå når du varsler. Du er helt prisgitt at den som mottar varselet ikke sminker og bagatelliserer det overfor andre. «Sjefen», i dette tilfellet Arbeiderpartiet og Giskes tilhengere, har ikke bare deg i interesse – men å redde firmaets eller partiets ære. Og seg selv.

Nestleder Hadia Tajik leste varslene høyt i sentralstyret, hun valgte å trosse partileder Støre: To av varslerne hadde ifølge Hadia bedt henne gjøre det, og hun handlet etter eget utsagn utifra hva hun følte var riktig. Slik satte hun også sin egen stilling på spill, og avgjørelsen er omdiskutert. Motstanderne mener hun gikk for langt. Dagbladets kommentator Marie Simonsen hevder på FB at Arbeiderpartiet ikke har forstått #MeToo og at kronikken under viser at det var helt nødvendig at Hadia leste opp varslene.

Les hele kronikken her: Et Arbeiderparti som ønsker å være blinde (Dagsavisen)

Tar opp samtaler på bånd

Også i møter med helsevesenet, med NAV og andre offentlige institusjoner er faren stor for at du blir gjengitt feil eller ikke i det hele tatt og du vil ikke finne igjen noe av det som skjedde i det tørre, offentlige notatet. Folk tar derfor av og til samtaler opp på mobilen når de møter folk i det offentlige de ikke vet om de kan stole på.

Egentlig burde slike varsler og møter tas opp på video – for å se helheten – og for å sikre at vitnets sårbare fortelling – ordene som blir fortalt – forblir urørt.

Det er selvsagt vanskelig å få til, særlig når varslerne er anonyme, men det brukes av og til i rettssaker.

Heretter må Arbeiderpartiets ledelse – og andre – unngå å sminke sannheten, og åpne øyne og ører når sårbare jenter forteller om  trakassering de har blitt utsatt for – ellers tør ikke jentene å varsle.

 

 

 

Annonse

Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske!

8. januar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

---

Idiotisk tekst! Er det satire? Du tråkker utenfor! Du er ingen engel selv! Hva vil du med å ta Trond Giske? Du er moralistisk! Voldsomme krefter er i sving på sosiale medier, og jeg kom ikke ustraffet unna å skrive om den suspenderte nestlederen i Arbeiderpartiet som trakk seg som nestleder søndag kveld.

Et voldsomt, forurettet sinne

Som samfunnsblogger møter du de sinte mennene og de opprørte damene. Det er et voldsomt forurettet sinne der ute, og spesielt blant menn. Jeg har sjelden opplevd maken til reaksjoner som jeg fikk da jeg ba Trond Giske om å slutte med drikkingen og ta seg av familien. En kjent samfunnsytrer kalte meg idiot og sa han lo seg ihjel av teksten min: Han kjente familien, visste at det ikke var sånn, og sa jeg skulle bruke skrivekunnskapene mine til noe bedre. Jeg følte meg truet til å slette teksten, men før jeg rakk å spørre om det var det han ønsket, hadde han blokkert meg. Det var leit.

Jeg synes det er ren common sense å be divaen Giske om å kutte ut fylla og holde seg hjemme en stund. Hadde han vært en venn av meg, hadde jeg sagt nettopp dette:

– Nei, du skal ikke dusje med meg, kom deg hjem til dama di og ta vare på familien.

Det er en kjensgjerning at mange forhold ryker på grunn av stort alkoholforbruk hos en av partene, og  også om en av partene  føler seg bedratt.

Lær av Vinni, Giske!

Rapperen Vinni sto frem med en slik erkjennelse. Han var utro i grisefylla og ble kastet ut, men ble siden tatt til nåde igjen av dama. Det sto respekt av måten han la seg flat på – og sang om det. «Halve meg er borte,» het sangen: Vinni erkjente hvor egoistisk han hadde vært; han var rusmisbruker, lite hjemme og hadde mange sene kvelder på byen og var så fortvilet etter bruddet  at han begynte i terapi. At paret senere ble skilt på nytt, var synd, men såvidt jeg vet er de fortsatt gode venner.

For Trump er det for sent med personlighetsendring. For Vinni var det ikke for sent, og forhåpentlig ikke for Giske heller. Det er på tide å endre kurs, og det skammer jeg meg ikke over å si. Jeg er sikker på at psykologen hans sier det samme, om han har noen.

Ikke dusj med andre

Den suspenderte nestlederen har bevist ved utallige anledninger at utagerende festing fører til at han ikke har styr på sjekkingen. Han trår over grenser til unge kvinner han møter i partiøyemed og svikter samtidig  den han har hjemme. Vil ha i pose og sekk, som Sigrid Bonde Tusvik beskrev det i sin ytring. Jeg ville iallfall ikke likt at mannen min begynte å kle av seg og ville dusje med en partikollega i 40-årene. Dette var i 2017.

Hold familien utenfor

Flere kvinner som leser bloggen min, liker ikke at jeg nevner at Giske har  familie. De mener jeg trår utenfor og at det er saken uvesentlig og at jeg sårer dem. En eldre kvinne skrev riktignok: «Alle andre skal ta hensyn til hans familie. Burde det da ikke ha ringt en bjelle hos han selv før hans utskeielser. Og forresten har han jo brutt sitt partis «kjøreregler».»

Les også min blogg som førte til reaksjoner: Ta vare på familien!

Det er en stor bit av bildet at maktmannen også er familiemann. Vi er sammensatte, hele mennesker, og hvordan vi har det hjemme påvirker hvordan vi har det på jobben. Ting henger sammen. Hadde familien vært ukjent, ville jeg styrt unna – men han har vært hyppig i media med familien – og da er det innafor å vise til noen artikler de har stått frem i. Det blir kunstig å late som familien ikke finnes, selv om det er en sår situasjon som jeg har respekt for. Jeg tenker etikk når jeg skriver, og korrigerer meg selv om jeg er usikker. Noen ganger stryker jeg også kommentarer om noen synes jeg har vært for sleivete. Nå har samboer Haddy selv uttrykt sin støtte til mannen i media, og da lenker jeg til saken her.

En grunn til at Jeppe drikker

Jeg holder fast ved mine meninger: Når det stadig går over styr, så er det på tide å gjøre noe med problemene! «Komme seg til hektene igjen,» som Trond selv sier. Det har ikke noe med moralisme å gjøre: Single menn drikker på byen og sjekker hvem de vil og gifte menn kan ha utenomekteskapelige affærer. Men det er jo ikke det det er snakk om her. Han trår over grenser slik at kvinner står frem om varsler om pinlige og leie episoder gjennom mange år! Dette har han visst om og ikke tatt innover seg. Og/eller det kan skyldes et begynnende alkoholproblem som han ikke har styr på.

Det er en grunn til at Jeppe drikker, og en grunn til at Giske blir ustadig beruset og har tunga langt ned i halsen til en ungjente. Det finnes hjelp for sånt. Fanny Duckert som har uttrykt sympati for Giske og familien, er også ekspert på alkoholproblemer.  Men det spørs om hun tar jobben. Hun har uttalt at hun ikke vil ha i oppgave å redde kulturen eller ukulturen i Arbeiderpartiet – for rådgivere blir ofte spist i slike prosesser.

Jeg er sint

Og heller ikke jeg vil prøve meg på en så vanskelig oppgave. Faktisk er jeg sint, for jeg har engasjert meg i partiet og synes det er leit at så mye er brutt ned at partiet nærmest fremstår som ødelagt og at Støre virker helt kjørt. Det er en situasjon ingen ønsker. Hele Arbeiderpartiet må gjennom en renselsesprosess: For Giske er et symptom på en hel kultur som er feil og vi kan ikke gi ham skylda for alt som gikk galt.

Les også: Hvem skal vi gå til når det er ledelsen som er jævlige?

Les også: Jeg trakk meg fra styret i Oppegård arbeiderparti

Håper på selvransakelse: Si unnskyld.

Jeg tror ellers på det gode i mennesket, og jeg håper denne prosessen kan gjøre Giske mer ydmyk, at han sier ordentlig unnskyld til de han har såret og at det fører til selvransakelse.  Det viste seg jo etter valgkampen at folk hadde grått på do og vært fortvilet på grunn av valgkampleder Giske, som i følge Sigrid Bonde Tusvik ga blaffen. Kanskje var han utslitt, for når vi er slitne og på høygear kan nervene spille oss et puss og vi mister gangsynet. Noen må langt ned i gjørmen, før de vil endre seg og gjøre noe med problemene. Men nå har du sjansen til å vise deg som et bedre menneske, Giske. Og nei – jeg mener ikke at du er den eneste som skal gjøre det. Vi har alle en mulighet til å starte det nye året med å snu dårlige vaner og bør også feie for egen dør, som mine lesere påpeker.

Lykke til med nye toner og takter; du kommer jo fra en musikalsk familie. Bruk sykmeldingsperioden til noe fornuftig, vær så snill. Hent deg inn igjen, gå turer, tren, ha samtaler med gode personer og hold deg hjemme.

Les også: Alkoholen er elefanten (Rolness)

Les også: Støtte til Trond Giske: En umenneskelig prosess.