I Mali var jeg på et sykehus, hvor mødre lærte å kose med barna sine: Hudkontakt kunne redde de utmagrede barna fra døden. Å følge myndighetenes krav om færre nærkontakter er livsfarlig. Her er 5 grunner til at du skal si ja til mer kos, kyss og klem.
1.Små barn kan dø om de ikke får berøring og omsorg av sine omsorgspersoner. Å si til folk at berøring, nærkontakt og klemmer er farlig, kan i verste fall ta livet av barnet ditt. Har du hørt om Marasmus-fenomenet: Spedbarn lå på fine avdelinger på 1800-tallet, og døde på tross av stell og nok mat. Det ble senere kalt sensorisk deprivasjon – spedbarna ga opp livet av mangel på kjærlig berøring. Les mer om hvor viktig det er at du koser med barnet ditt og gir det babymassasje her.
2.En klem og kroppskontakt er livsviktig for helsa. E fast håndtrykk, en bjørneklem, en deilig massasje eller en kjapp en på soverommet; kroppskontakt sies å være den ultimate kropp-og sjelemedisin. En undersøkelse gjennomført av forskere ved Department of Integrative Medicine ved Beth Israel Medical Center i New York City, viser at kroppskontakt senker blodtrykket og hjertebank, styrker immunforsvaret og virker smertelindrende. I tillegg virker det positivt på psyken ved å gjøre deg mer lykkelig og mindre nervøs, skriver nettsiden Health.com. Mangel på kroppskontakt kan rett og slett gjøre deg fysisk syk. Les mer om den livsviktige klemmen her.
3. Berøring og kjærlighet er enormt viktig for helsa. Kvinner trenger mer kroppskontakt enn menn. Dette er grunnen til at mange, men ikke mange nok, kysser og klemmer på venninnene sine så vel som partneren, ifølge 70-tallets kjente sexprofessor, Shere Hite. En ny rapport kalt «The Hite report on women loving women» konkluderer med at dagens kvinner hungrer etter kjærlighet. Det vil si at vi kan bli farlig syke under pandemien, og at en klem er noe vi sårt trenger mer av, ikke mindre.
4. Å unngå sex og kyss under pandemien er livsfarlig. Helsemyndighetene har i 8 måneder bedt unge og eldre unngå one nights stands og for mange nærkontakter. Men isolasjon ødelegger deg psykisk og fysisk. Rådet er livsfarlig. Sex, og ikke minst orgasme, fører til at nivåer av hormonet oxytocin og lykkehormoner som endorfiner øker i kroppen. Og som alltid når vi leter etter nye partnere, må vi få lov til å prøve oss frem. Regelmessig sex vil også bedre immunforsvaret.
5. Mange er redde for ta badstu og massasje under pandemien. De kunne ikke tatt mere feil. En god massasje gir ikke bare en mental stimulasjon, når cortisolnivået senkes kan dette føre til at immunforsvaret styrkes. Canadiske forskere delte en gruppe friske, voksne mennesker i to grupper hvor den ene gruppen fikk en skikkelig 45-minutters massasje mens den andre gruppen fikk kjenne på lette berøringer i 45 minutter. Resultatet var klart; gruppen som ble massert produserte vesentlig flere hvite blodlegemer som hjelper kroppen å kjempe mot virusinfeksjoner og betennelser assosiert med autoimmune sykdommer.
Kilder: Klikk.no, babyverden.no, kk.no
I Mali måtte unge mødre lære å kose med barna sine. Barna var døende, og ingen hadde lært mødrene verken å amme eller å stryke barna over håret, synge for det og vugge det i søvn. De måtte lære det av leger og sykepleiere. Dette reddet de underernærte barnas liv. Nå får vi hver dag beskjed om å holde avstand og ikke berøre hverandre. Det kan føre til at flere dør, ikke bare små barn, men voksne og eldre som blir så isolerte og deprimerte at de tar sitt eget liv.
Ikke lytt til den farlige politikken og propagandaen som ruller som en farlig snøball verden rundt. Ta livet ditt tilbake nå og gi en livsviktig klem i dag.
Alanya, Tyrkia: Merhaba! Jeg er kjempelei meg over at så mange i sommer har blitt skremt fra å reise. De har mistet sin etterlengtede ferie – helt uten grunn. For å reise er enda tryggere enn før, og det er ingenting å frykte – heller tvertimot. I Alanya hersker rene idyllen. Bestill en flybillett på eget hånd, bestill billig transfer og et lite koselig familiehotell, og reis. Da støtter du også en bransje i krise.
Reisejournalist og tidligere kollega Bjørn Moholdt har intervjuet meg på sin podcast om oppholdet mitt i Tyrkia høsten 2020. Den kan du høre her.
Leserne mine har mange spørsmål om reise i coronatid: Her er noen svar fra meg på spørsmål jeg har fått fra mine følgere:
Hvordan får jeg reist til Tyrkia når myndighetene fraråder det? Det er bare et råd, som mye annet av disse restriksjonene og henstillingene som tres over hodet på oss. Du kan fritt reise akkurat hvor du vil. Du har norsk pass, ikke sant – og europeisk helsetrygdekort? Alt fungererer som før. De har bare skremt oss. Sett deg ved PCen, google reisemål og sjekk på Momondo eller Finn hvem som tilbyr billige fly-billetter. Nå er du i gang!
Men må jeg ikke søke om lov til å reise? Til hvem? Ud? Nei, nei. Og du trenge ikke melde fra noe sted.Har du en flybillett f.eks med Norwegian eler Turkish Airlines, er det bare å reise.Bare følg med at ikke reisen blir endret, for det hender det er innstilte fly nå. Selv opplevde jeg det ikke. Jeg bestilte direkte rimelige flighter med Norwegian Oslo-Antalya-Oslo og alt gikk som normalt.
Må jeg bruke maske på flyplassen og i flyet? Da jeg reiste ut fra Norge, måtte man ikke bruke maske på flyplassen, kun på flyet. Nå er reglene endret slik at du må bruke maske på flytoget og flyplassen om du ikke får holdt en meter avstand. På flyet er det maskeplikt – men du kan komme unna med legeattest, om du har en god grunn. Norwegian godtok min legeattest mot maskebruk på fly pga flyskrekk/øresmerter/angst.
Må jeg vise negativ corona-test for å komme inn i Tyrkia? Blir jeg testet for corona på flyplassen? Må jeg i karantene? Nei på alle spørsmål. Det er ingen krav om negativ coronatest og heller ingen coronatest på flyplassen i Antalya når du reiser fra Norge. Det er heller ingen karantene for turister her i Alanya. Det eneste som ble sjekket da jeg ankom flyplassen, var bagasjen. Den ble scannet, som jeg tidligere kun har opplevd i Egypt. Men – de k a n sjekke temperaturen din når du ankommer flyplassen. Har du ikke feber, er alt greit. Også på hotellene og på enkelte restauranter og spasteder har de temperaturmåler. Men det er ingen fuss. Alle er vennlige og her er alt rolig, trygt, rent og deilig.
Må jeg bruke maske overalt? De eneste stedene jeg bruker maske er på apoteket og i større supermarkeder og i enkelte klesbutikker som krever det. Ellers ikke. Jeg har et på armen i tilfelle noe uventet skulle skje når jeg er ute og vandrer langs strandpromenaden eller i sentrum. (Merk at jeg unngår lokalbuss og kjøpesentre der maske er påkrevet.) Etter over 6 uker her nede, har jeg ikke blitt stanset av politiet en gang. Men jeg har sett politiet sjekke at utestedene holder reglene for sine ansatte. Det skjer også i Oslo sentrum.
Er folk sinte på de som reiser? Overhodet ikke. I Alanya er alle glade for å møte nordmenn og du blir behandlet som en konge. De er SÅ lei seg over at skandinaviske turister uteble denne sesongen og forstår det ikke: «Vi følger jo alle covid-19-tiltakene, det er helt trygt her, ingen syke og det er masse frisk luft utendørs og god avstand,» fortviler lokale næringsdrivende.
Men hva med forsikring? Jeg får ikke forsikring når norske myndigheter er i mot? Det får du helt klart. Reiseforsikring fra feks Gjensidige dekker alt unntatt covid-19. Som journalist er jeg dekket opp for det også. Men egentlig trengs det ikke; føler man seg dårlig er det bare å ta et tidligere fly hjem. Og det er flinkere leger her enn hjemme.
Er du ikke redd for å bli syk? En liten frykt har jeg selvsagt følt i og med at alle snakker om dette viruset 24-7. Da jeg ble matforgiftet, tenkte jeg på om det kunne være corona, men slo det fra meg. Man må bruke fornuften. Etter snart 7 uker har jeg til gode å høre om et eneste tilfelle av koronautløst-sykdom her nede. Og jeg har snakket med svært mange lokale. De har enormt store familier, og ingen er syke. Den eneste jeg møtte som kjenner noen som har vært smittet, er en ung servitør og massasjeterapeut: To tanter fikk påvist viruset hos legen. De var helt friske, friskere enn han, forteller han. Likevel måtte de sitte hjemme i to uker, og de fikk ingen medisiner. I Tyrkia tror man på medisiner, og han tenker at det ikke kan være noen virkelig sykdom når de ikke fikk medisiner? De fleste her i Alanya har problemer med å tro på viruset. De forstår ikke hvorfor myndighetene vil straffe folk og gjøre de fattige. Hvem er det som står bak? Vil man kvitte seg med gamle, er det Bill Gates, er det bare politikk og progaganda? «Vi ser ingen syke,» sier de – akkurat som gutten som avslørte svindelen i fortellingen Keiserens nye klær.
Men hvor skal jeg bo, charter er jo uaktuelt nå? Selv om de fleste charterturer er innstilt, er det enkelt og greit å bestille tur på egen hånd. Da jeg reiste var det billige flybilletter med Norwegian. Hoteller googler du på hotels.com. Det er masse å velge i, og det er bra og billig. Jeg anbefaler små, koselige familehoteller, gjerne noen som er vant til skandinaver. Der er det deilig og fredelig og lite coronamas. På all inclusehoteller for russere kan det være mer stress med temperaturmålinger og maskekontoll i spisesalen. Så unngå det. Jeg var glad for å flytte derfra etter fire dager, og storkoste meg med et mindre hotell ved stranden; Palmiye Beach Hotel. Akkuat nå skriver jeg fra Hotel Kleopatra i Alanya med god pris og beliggenhet. Jeg betaler 120 lira i døgnet med frokost. Jeg har 5 minutter til stranden og bor midt i smørøyet med top roof med bar og basseng. Hørt om noe bedre?
Spørsmål om reise? Skriv gjerne en kommentar eller send en mail til meg.
Beachpartiet arrangert av nordmenn, ble stanset av politiet i Oba utenfor Alanya i Tyrkia. Vi hadde med masker og oppførte oss rolig. Hva var årsaken?
Onsdag er et 20-talls mennesker samlet til beach party på Mojito Beach i Oba utenfor Alanya i Tyrkia. Partyet arrangeres av nordmenn som har leilighet i området. De har arrangert strandfester før, uten problem. Men denne gangen tar partyet en spesiell vending.
Er ikke redd
Jeg er ikke redd for å delta på beachparty i coronatid. Vi er en liten gruppe mennesker, mindre enn 30 som samler oss til barbecue denne kvelden. Vi er på en opplyst beachbar med personell. For 80 lire, altså ca hundrelappen får vi barbecue. Vi har med egen drikke og noen kjøper drikke i baren der vi er.
Sitter i ring og prater
Senere på kvelden koser vi oss med bål og musikk. Vi sitter i ring og prater; nordmenn, svensker, tyskere og tyrkere, kanskje flere nasjoner. Jeg kjenner kun noen få. I følget er den svenske trubaduren Peter Kisch og hans norske kjæreste Charlotte Jåsund som bor fast i Oba siden januar i år.
Politiet kommer
Ved 23-tiden ser vi tre politimenn oppe ved strandbaren. De snakker høylydt med personalet. En ansatt kommer ned til oss og ber oss skru av musikken og være stille. Han roper høyt. Stedet hans kan få bot om vi ikke lystrer.
Deltagere blir redde
Noen av deltagerne blir redde og skynder seg å ta på munnbindet. Det er noen av de svenske damene. Jeg ser at de skjelver. Er de redde for politiet, redde for å få 900 lire i bot som regelen er nå? Jeg sitter med et glass og drikker og føler meg rolig; jeg kjenner reglene og vet at jeg ikke skal ha munnbind når jeg spiser og inntar drikke. Dessuten har den ansatte fortalt at politiet er venner av dem, ergo er de ikke ute etter å ta oss, bare stanse musikken. Noen har angivelig klaget. Eller de bare er ute på kontroll og liker å vise litt makt.
Redde og sinte svenske damer
Det er irriterende at festen blir stoppet. En svensk dame har fått nok og drar hjem. Hun er tydelig berørt. En annen er sint på meg for at jeg ikke liker alle coronareglene. Men herregud, tenker jeg, vi er frie, skandinaviske kvinner! Skal vi godta all makt og kontroll bare fordi vi er redde for politiet? For dette skyldes redsel for straff og ikke for å bli syk av corona, slik jeg oppfatter det da… (I følge en bar-eier er det slikt som skjer når hele verden er under stress og press. Vi begynner å kjefte på hverandre. Han drømmer bare om å reise langt ut på landet hvor han kan lytte til fuglesangen og være i fred. red anm.)
Trodde svensker tok det lugnt
Jeg er så overrasket. I Tegnells Sverige trodde jeg folk tok det lugnt. De har ingen restriksjoner, ingen karantene, som vi. De chillern!
Men noen er reddere enn meg, en nordmann. «Flere har dødd i Sverige,» sier en deltager. «Og I Sverige følger man reglene, «sier hun oppbrakt. Javisst. Uansett da, eller? Og hva er problemet? At jeg ikke syntes det var nødvendig å ha maske i den lille taxituren på under en kilometer?
Nachspiel
Noen av oss fortsetter festen i en privat leilighet. En av deltagerne har leilighet med pool. Der kan vi bade og slappe av.
Det er en underlig følelse å tenke på at dette som tidligere nå er helt normalt, en fest i sosialt og hyggelig lag, nå er stigmatisert. Etter det jeg forstår på reaksjonene fra Fb-venner i hjemlandet, skal jeg nærmest skamme meg over å være her og delta sosialt, i Tyrkia. Jeg er egoistisk og kan smitte folk når jeg kommer hjem. Men det kan man ved å gå ut i Oslo også. Ved å delta i sammenkomster i storfamilier. Og jeg drar ikke rett på sykehjem etter reisen for å smitte eldre. Faktisk har jeg en god del fornuft i meg, som synes å ikke telle lenger. Helt vanlig common sense.
ps, den eldste deltageren på festen, en norsk kvinne bosatt i Oba, er ikke redd for noe som helst, selv om hun har vært alvorlig syk. Hun bruker sjelden maske.
Jeg hadde flight hjem til Oslo sist lørdag. Den er nå kansellert. Ødeleggende coronatiltak i Oslo og omegn kveler mitt sosiale liv. Depresjon kan bli konsekvensen.
Bryter med menneskerettigheter
Det verste er at tiltakene ikke er hjemlet i fornuft og at de bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Det skjærer meg i hjertet hvor mye folk blir lurt, trykt ned og ødelagt fordi myndighetene krever full kontroll uten grunn. Er dette mitt fredelige og demokratiske Norge?
Kjenner ikke landet mitt igjen
Jeg kjenner ikke landet mitt igjen. Hele Oslo er erklært rødt, uvisst av hvilken grunn, og absurde tiltak er varslet til 12 oktober. Her er 5 grunner til at jeg ikke reiser hjem til Norge lørdag.
5 grunner til at jeg ikke reiser hjem
1. Norwegian melder at jeg vil få en sms med instrukser om hvordan jeg skal te meg etter hjemkomst til Norge. Det er så ubehagelig at jeg vil bli her jeg er, i Alanya ,Tyrkia . Det minner om regimer jeg helst ikke vil tenke på. Når hadde myndighetene noe med hvor jeg beveget meg?
2. På Gardermoen er det nå innført maskepåbud – om jeg ikke kan holde en meter avstand. Dette er et press som gir meg pustevansker. Selv om jeg sikkert klarer å holde avstand, er trusselen kvelende. Vakter vil holde øye med meg på flyplassen. Jeg vil føle meg overvåket.
3. Jeg må i 10 dagers karantene. Selv om jeg bor alene og ikke er syk, skal jeg isoleres, med myndighetenes kvelende hånd. FHI ville fjerne reisekarantenen for lenge siden, men ble ikke hørt. I Sverige kan de gå rett på jobb. Regelen er regelrett tvang og har ingenting med dugnad å gjøre. Det handler heller ikke om helse, men om kontroll og maktmisbruk.
4. På mitt lokale tog er det nå innført maskepåbud, om jeg ikke kan holde en meter avstand. AP i min hjemkommune støtter påbudet, som herskende Høie har tvunget Raymond Johansen med på. Grunnet at regjeringen og AP dermed bevisst og med vije bryter med grunnleggende menneskerettigheter, har jeg meldt meg ut av AP hvor jeg har vært listekandidat to ganger. Jeg styrer med hjertet og magefølelsen og begge organer sier nei.
5. Jeg får ødelagt mitt sosiale liv. Det siste er det verste. Den sosiale gruppen jeg er medlem av, som inviterer til turer og events i Oslo for likesinnede, er satt på vent, grunnet myndighetenes hysteriske håndtering. På kafeer og utesteder må jeg registrere navnet mitt og telefonnummer, som en forbryter. Jeg får ikke røre meg ved bordet og blir sprøytet med antibac, som en gal. Slik er det ikke her jeg er. De er glade for å se oss og vi blir godt behandlet .Følgende historie er fra en venninne i Oslo, illustrerer galskapen:
Havnet på en annen klode
”Hei. Jeg var ute og tok noen pils på Fritjof bak Rådhuset i går. Jeg måtte skrive navnet og tlfnummeret 2 ganger ute og 2 ganger inne og holde 1 m avstand. Ved en anledning nøs jeg og betjeningen var raskt borte hos meg og sprutet antibac på hendene mine. En kan ikke kremte heller, det gjorde en annen der og fikk også antibac på hendene. Helt hysterisk. Det var så masse antibac i luften på den puben, at følget mitt også nøs da jeg fikk sprutet antibac på hendene. Da fikk vedkommende antibac kjapt på sine hender. Helt bevisstløst. Det er som om jeg har havnet på en annen klode.”
Etterspill: Denne posten ble først delt på FB. Det skyldes rett og slett at jeg har dårlig internett i Tyrkia, og ikke alltid kommer inn på bloggen. Innlegget førte til et ras av delinger og diskusjoner. Mange støtter meg og synes dette er spot on. Jeg har også fått negative og rasende reaksjoner: Moralen synes å være at jeg ødelegger for hele Norge fordi jeg har unnet meg denne reisen, som skulle skjedd i mai: Jeg skulle feiret bursdagen min i Alanya, men i istedet badet jeg i storm og hagl.
Her skal man ikke opponere mot myndighetene og Janteloven rår.
Arbeiderpartiet bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har derfor i dag meldt meg ut av Arbeiderpartiet og støtter ikke lenger AP verken nasjonalt eller i min hjemkommune Nordre Follo.
Da jeg sa ja til å være listekandidat to ganger, var det fordi jeg trodde på partiet. Det gjør jeg ikke lenger. AP, sammen med regjeringen, bidrar til å ødelegge mennesker, ødelegge samfunnet vårt, og uten grunn. Les utmeldingen som en dyp og inderlig protest. Utmeldingen er sendt både AP lokalt og sentralt, med følgende ord: (Det var det jeg fikk til med dårlig internett i Tyrkia. 🙂 )
«Jeg melder meg herved ut av Arbeiderpartiet. Jeg har vært listekandidat to ganger i nordre Follo og engasjert meg i stort og smått. Nå har jeg fått nok. Under pandemien har AP sviktet totalt og ikke vist seg min tillit verdig. Når det nå blirt innført maskepåbud i Oslo og i min hjemkommune, og det også innføres andre tiltak som er direkte i strid med menneskerettigheter, vil ikke jeg være medlem lenger. Det strider med alle mine verdier. Les det som en dyp og inderlig protest.
Min stemme går til Margrethe Salvesen Zivcic, les under.»
Margrethe er sykepleier og har vist et stort og viktig engasjement hvor hun belyser all urett som har skjedd under myndighetenes håndtering av coronakrisen. Red anm.
Så til Margrethes viktige ord:
Skader mennesker og landet vårt.
«BENT HØIE OG RAYMOND JOHANSEN ER PÅ VILLE VEIER – SKADER MENNESKER OG LANDET VÅRT
Helseminister Bent Høie truet nylig med at regjeringen ville overstyre Oslo kommune, hvis det ikke ble innført strengere tiltak mot koronasmitte i Oslo, skriver NRK. Bent Høie er mer ekstremist enn Raymond Johansen, men problemet er at begge er på ville veier. Det er ikke noe grunnlag for den skadelige politikken de fører, og de prøver å gjøre noe som er umulig, nemlig å hindre et virus i å spre seg i samfunnet. Og det gjør de i en situasjon der det er alt annet enn kritisk. Det siste registrerte tilfellet av «koronarelatert dødsfall» i Oslo var 17. juli. Per 29. september var det 12 innlagte på sjukehus,» melder Margrethe.
Den farlige fasen er over
Den alvorlige fasen av epidemien er for lengst over.
«Man stenger ikke en hovedstad med over 650.000 innbyggere fordi 12 mennesker legges inn på sjukehus med et virus de høyst sannsynlig ikke vil dø av eller få varig mén av!»
Bent Høie og Raymond Johansen opptrer som om mange mennesker i hovedstaden står i fare før å bli dødssjuke eller dø av covid-19. Det er ikke situasjonen, slik tallene viser, i følge sykepleieren..
Lite dødelig virus
Smittetallene øker fordi det testes mange flere. Viruset vil spre seg i befolkninga, slik det alltid gjør. Og de testene som brukes er så upresise at de ikke kan si om det er aktivt virus eller bare virusdeler man finner. Faktum er at covid-19 i Norge har vist seg svært lite dødelig, fortsetter hun.
Skader norsk økonomi og samfunnsliv
Statsministeren har innrømt at de tiltakene som ble vedtatt i mars, ble vedtatt i frykt. Men selv ikke da sendte man ut påbud om masker.
Når man gjør det nå når stuasjonen objektivt er alt annet enn alvorlig, må man mistenke myndighetene for å ha en helt annen agenda; at man faktisk ønsker å opprettholde frykten og videreføre unntakstilstanden, til skade for norsk økonomi og samfunnsliv.
Setter viktige menneskerettigheter til side
Erna Solberg, Bent Høie og nå Raymond Johansen setter viktige menneskerettigheter og grunnlovsfestede rettigheter til side. Dette uten å ha juridisk eller saklig grunnlag for det.
Skal vi akseptere at myndighetene stenger oss inne i et fengsel av frykt, kun for at vi skal få kjenne på en kunstig trygghet?
Fortjener verken frihet eller trygghet
Som den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin en gang uttalte: “De som er villige til å gi opp essensiell frihet for midlertidig trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet.»
Det er på høy tid at befolkningen sier nei til dette myndighetstyranniet som har fått herje Norges land det siste halvåret. Forhåpentligvis vil landets myndigheter, som i større og mindre grad har lekt Gud med sine inngripende tiltak, omsider bli stilt til ansvar, avslutter Margrethe.
29. september | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære
Read post in english
Helsetine i syden: Å nyte et dagscruise på sjøen er ikke som før. Alt er forandret. Før viste kapteinen deg soldekket med et smil. Nå er han maskekledd og sender deg rett til en smittevernstasjon. Følger han ikke coronareglene, vanker 16 000 lire i bot.
Det er nye regler å følge for alle i 2020. Slik er det også i Alanya, Tyrkia. Det er viktigere enn noengang å lytte til lokale råd. Det er også viktigere enn noen gang å vise omtanke for de lokale næringsdrivende, som prøver å redde stumpene av en spolert sesong. Her er noen råd.
Vær positiv og vis omtanke for de lokale næringsdrivende. Aldri har jeg hatt et så koselig møte med kapteinen på det lokale dagscruiset i Alanya. Han henter meg med motorsykkel og kjører meg ned til havnen. På den lille turen ned, forteller han åpent om hvordan coronakrisen har forandret livet for ham og familien. I begynnelsen gikk han ned til havnen hver dag for å se på båten sin. Så orket han ikke lenger. Det var for vondt. Det verste var å holde barna i barnehagealder inne, sier han. Det var umulig. Da alle lekene var lekt og det ikke var mer å finne på, smugtok han med ungene ned til havet for å bade. Det var ikke lov, men de var desperate etter å komme seg ut og han visste å holde seg unna kontrollørene. «Og tenk på de små barna som ikke får se vennene sine,» sier han når vi parkerer i havnen. I Alanya skulle skolene starte opp i september, men plutselig kom en ny melding om at det ikke kom til å skje. Alle barn undervises nå hjemmefra via internett. Det er to TV-kanaler som sender skole-undervisning, forklarer han, og rister på hodet. Fortsatt er han preget. «Jeg orker ikke bade eller noe denne sesongen. Alt er så weird,» sier han. «Den ene dagen skal vi bruke maske, den andre dagen ikke.» Han kan få 16 000 lire i bot om han har en passasjer for mye. Den nye limiten er 15. Nå har kontrollørene også begynt å sjekke hver båt før avgang. Det er fordi de store partybåtene har hatt for mye festing, sukker han. Passasjerer deler bilder av foam partys på sosiale medier, og politiet eller andre kontrollorgan reagerer. Det går utover de minste selskapene, som hans. Men hva kan man gjøre? Man må bare gjøre det beste ut av det og håpe på bedre tider. Han er svært glad for at jeg og min svenske bekjent er med på turen: Noen turister er bedre enn ingen og han liker skandinaver.
2.Kapteinen får ytt bedre service til hver gjest. Det hjelper å tenke positivt, både for turister og fastboende. Det er denne kapteinen flink til. Hele påskesesongen røk for han. Han hadde fullbookede båtcruise med skandinaver. Så kom corona og ødela hele sesongen. i juni hadde han ikke lengang lov til å servere lunsj ombord. Sakte, sakte, kan vi begynne å gjøre det mer normalt, sier han. I dag får vi både frokost, lunsj og frukt. Han serverer maten og drikken selv, da buffet hvor man tar maten selv, ikke er lov. Og han bruker maske når han tilbereder maten. Ellers er alt som normalt, med musikk, badestopp, unge menn som klatrer høyt opp på fjellet og hopper, og hyggelig samvær. «Jeg får sette på litt rolig musikk,» ler han. Høy partymusikk er nemlig ikke lov lenger, heller ikke til sjøs. Nå kjører han tre ganger i uken, med 4-10 gjester. Det er bedre enn ingenting og vi blir bedre kjent. Jeg får ytt bedre service til hver enkelt gjest, «sier han optimistisk. De to gangene jeg er ombord er det turister fra Sverige, Finland og Nederland. Han kan ha russere også, men velger å ha de på egne cruise.
3.Slik foregår innsjekkingen ombord. Tyrkerne er smilende og gjestfrie og det er rart å se kapteinen og ansatte ombord med maske. Det blir mer kaldt og bryskt, selv om de ikke vil det. Mens de før viste meg soldekket, blir jeg nå sendt rett til en smittevernstasjon. Der blir temperaturen min målt på armen og resultatet skrevet ned på en liste sammen med navnet mitt. Listen ser ut som lister over interesserte på en budrunde, men er en del av registreringen de er pålagt å gjøre så lenge covid-19-reglene gjelder. 36,3 er temperaturen min denne morgenen. Tidligere har den vist 36,6. Fra å være motstander av rigide coronaregler og stritte i mot , har jeg nå klart å snu det til å bli nysgjerrig og mere velvillig: «De vil jo faktisk bare ta vare på oss. De passer på at jeg har det bra. Det er derfor de ber meg bruke maske eller selv går med den og det er derfor de bruker temperaturmåling. De vil jo sjekke at jeg har det bra og ikke blir syk.» Med denne innstillingen og endrede tenkemåten, går det lettere for meg å godta hysteriet. Hva viser temperaturen min i dag? Har jeg høyere eller lavere temperatur enn andre? Det er faktisk litt interessant. «Vi har hatt gjester med temperatur over 37, men det er normalt på grunn av varmen,» sier en ansatt ombord. Antibacen er på plass og vi vasker hendene og holder avstand på dekk. Personalet bruker maske når de tilbereder maten. Selv trenger vi ikke maske ombord, bare ut i gaten.
4. Snakk med andre turister om covid-19: Vi er alle i samme båt og det er lettere enn noengang å bonde med andre mennesker Jeg snakker litt med en finsk dame ombord. Hun skal være her til november. Mannen hennes har kommet ned og blir noen uker, så drar han hjem. De holder hender og storkoser seg ombord denne dagen. Jeg spør om det er corona-trøbbel i Finland: «Det er ikke noe stort problem men de lager det til et stort problem,» sier hun og ser sint ut. Det er slik jeg opplever det også. Noen turister fra Nederland forteller meg at de har leilighet i Alanya. «Det er stille i år,» sier de. Færre folk. Vi diskuterer corona-reglene og de blir overrasket over at det er så stor forskjell mellom reglene i de skandinaviske landene. At Sverige har holdt helt åpent, mens Danmark og Norge stengte ned, ante de ikke. Selv vet de ikke hva de skal tro. Det er mange ville teorier som går her nede også, blant annet om at viruset er laboratorieskapt og at Bill Gates er synderen. Om at det er for mange gamle, unyttige i verden og at vi må kvitte oss med dem. Politics. Politics, sier mange, fra taxisjåfører til restauranteiere og rister på hodet. Min svenske bekjent er i helsebransjen og overbevist om at viruset kommer fra dyr, akkurat slik vi har blitt fortalt det. «Hvordan vet vi at det stemmer,» sier nederlenderen. Han er godt voksen og er midt i mellom, sier han – han tror litt på viruset men ikke på alt, og han er langtfra hysterisk. «Nyt livet. Vi lever en gang,» sier han til meg og hopper i havet Jeg er hjertens enig. Samtidig er vi jo alle preget at denne situasjonen nå. Alvoret og skrekken har satt seg litt, selv om vi bader av oss den lille frykten underveis. Den samme lille frykten som vi tidligere hadde mot terror, mot å bli overfalt på åpen gate. Slike ting. Den gjelder nå et relativt ufarlig virus. Min svenske bekjent er litt reddere enn meg grunnet alder, men hun er enig i at 9 av 10 som dør er gamle og syke mennesker. Som i USA, diskuterer vi. De er sykelig overvektige og spiser og lever usunt. De dør av en grunn. «Ja og på sykehuset kollapser lungene, ikke på grunn av covid-19 men på grunn av fettet,» sier sykepleieren.
5. Vi må lære oss å leve med dette. Vi må lære oss å leve med dette, sier flere lokale næringsdrivende som jeg møter. Ja, hva skal de ellers gjøre? De må kjøpe inn det dyre smittevernustyret som noen tjener voldsomt mye penger på og betjene kundene med maske, ellers får de rett og slett ikke drive på. De får 900 lire i bot om de blir tatt uten maske, og stedet de driver blir bøtelagt i tillegg. Og ingen vet hvor lenge det varer. «They fuck us good this year,,» sier en bareier. Det ryktes at politiet er på vei, og de løper og henter maskene, munnbindene, som de har tatt av for å kunne puste litt. Jeg lytter også til de som er sinte og oppgitt, for det er normale reaksjoner jeg ofte har selv. Vi kan ikke blindt følge rådene uten å si hva vi mener og bruke hodet. Det er menneskelig å være frustrert og stille spørsmålstegn ved alle tiltakene. Ingen har sett noen syke her i Alanya eller kjenner noen som er syke. Det går rykter om at på et all inklusive hotell for muslimer utenfor Alanya er det helt fullt og at ingen bruke maske der. En hotell-eier har fortalt meg det. Jeg spør kapteinen, men han vet ikke om det stemmer.
6. Vi må lytte til fornuften. Min nye venn fra Nederland, nyter lunsjen ombord og virker avslappet. Vi må lytte til fornuften, nikker han. Senere, på stranden møter jeg en dansk mann og han er redd for at hele Danmark skal stenge ned igjen. Han driver to restauranter i København og håper ikke det skjer. Vi diskuterer de nye reiserådene og synes 15. januar er lenge med nye reeiserestriksjoner. Men vi er jo her nede og vi lever, ler han. Selv har han vært her en måned. Bank i bordet, sier jeg – før vi hiver oss på den nye bølgen. Ikke den nye coronabølgen. Den nye bølgen som kommer veltende mot oss i havet dene dagen på Cleopatrastranden. Nesten som en tsunami – om man skal bli tatt av panikken og bli virkelig redd her. Det er slik frykt som kan sette seg. Men det viser seg å være en ufarlig bølge som vi kan ri på, og føle oss levende.
7. I båten har vi inntatt en god grill-lunsj. Nå er det tid for frukt og ny servering av drikke. Vi kan få alt fra tyrkisk øl, til vin og sprit og cola, te og kaffe. Kapteinen setter på tyrkisk musikk og vi slapper av på dekk. «Jeg tenker å kjøre ut november ,» sier han før han kjører meg tilbake til hotellet på sin motorsykkel. Han har et håp om at neste sesong blir bedre.
2019 var jo så bra. Det var som en drøm. Tyria hadde slitt lenge og var endelig tilbake på reisetoppen. Så kom covid 19 og ødelagt alt.
– Vi får se, smiler han, så ses vi neste gang. Kanskje allerede neste uke eller neste år. Den som lever får se.
