Annonse

Nok en runde i boblebadet – ALENE etter saunaritualer. Som vanlig skjer ingenting her. Det er ro og fred og skogens sus. Plutselig er han der. En ung mann med et blomstrende navn og et smil rundt munnen. Før jeg vet ordet av det, blir jeg kysset.

For mye uro rundt nakensjokket

Jeg har vært flere ganger på The Well alene for å slappe av. Jeg har beroliget alle mine venner og venninner med at de ikke trenger å være redde for nakenkonseptet.

«Du trenger ikke svømme naken! Du får kjøpt badetøy der, og det er rimelig! Mange går i bikini, badedrakt eller badeshorts! Vi får utdelt to svære håndklær og en diger badekåpe! Med alt dette på, ligner du mer på en stappet pingvin enn en slut på nakenspa!»

For dyrt

Det går liksom ikke inn. For det er dyrt også. De har ikke råd, eller vil ikke betale så mye penger for et spabesøk. De har ikke tid, de har barn og de jobber.

«Du får kjøpt kveldsbillett for en lavere sum + badekåpe!» frister jeg. Til ingen nytte: «Det er litt billigere ja, men det er ikke nok tid. Da blir det ikke det samme.»

Det ender med at jeg drar alene.

Unner meg spa mot stive skuldre

For meg er spa en luksus jeg unner meg når jeg for eksempel har jobbet på kvelden og er stiv i leddene, sår i skuldre og nakke  og trenger boblebad og en svømmetur.

Har gitt vennene mine en realitetsorientering

De av vennene mine som har litt for stor fantasi, det er gutter og menn da, som ser for seg egne rom der de kan forføre yppige badenymfer har jeg sagt at ingenting av dette tilhører virkeligheten. Det er et decent spa- og bade-sted rett og slett. Her skjer ingenting, annet enn felles-bading og en øl eller kaffe i baren: Du kan drømme liksom. Haha.

Gutten med det blomstrende navnet

Men det var før jeg traff gutten med det blomstrende navnet. Jeg var alene i det utendørs boblebadet, og vi kom i snakk. Han smilte og sa jeg var en fin dame. Han fortalte litt om seg selv og jeg følte han var som skutt ut av TV-serien fra Oslo øst som jeg har sett med elevene mine: Serien 18 med unge menn på skråplanet. De utenlandske elevene spurte:

«Er dette en slags ghetto i Oslo?»

Jeg svarte, nei, nei, nei, vi har ikke ghetto i Oslo.

Men dere vet – Oslo Øst – der er mange kulturer og folkeslag tettere samlet og det skjer litt mer av alt.

Inshallah

Inshallah, lærte jeg elevene mine å si siste kursdag. Om Gud vil. Det alle muslimer sier når de håper ting skal gå bra, men ikke vet helt sikkert. Denne gutten har ikke dette ordet i sitt språk, men han er fra Stovner og har en bakgrunn som ligner på serien. Han kjenner til livets skyggesider.

Kan kunsten å flørte

Han setter seg nærmere, han er søt, kjekk, hyggelig og kan kunsten å flørte. Han spør om meg og sier fine ting. «Alle kvinner fortjener å høre at de er fine når de er det,» sier han. Jeg nikker: Om bare flere hadde skjønt det og evnet å si det.

Jeg føler at navnet hans er som en blomster-eng, som duftende syriner. Han er ung, men stemmen er dyp. Jeg liker dype stemmer. Det er maskulint.

Det ekte kysset

Han spør om et kyss og sier det ikke kan skade. Jeg ser rundt meg og ser at vi er alene. Så hvorfor ikke? Han kysser meg på ordentlig, ikke et sånt lite tørt kyss du dør av skuffelse over, men et ekte, langt, intenst og varmt kyss. Vi kysser igjen, for andre gang og en gang til.

«Jeg liker kyssene dine,» sier han. Jeg kunne sagt det samme men er blyg og bare ler litt.

«Jeg skrev akkurat på min blogg at det aldri skjer noe på the Well,» sa jeg.

«Det må du endre nå,» sa han. «Skriv om det. Skriv om meg.»

Les også: Venninnene mine nektet å være med: Slik taklet jeg nakensjokket!

Lers også: Spa gjør deg lykkelig

 

Annonse

Enda farligere enn Corona-virus er bønnerop i Tyrkia. Her kan du komme i skade for å få en Efes i hyggelig selskap også. Og Gud vet hva den inneholder. Så bli hjemme, ikke reis….

Jeg forstår godt at det å forby bønnerop i Norge er en prioritert oppgave i FrP! Jeg våknet en gang av bønnerop på et hotell i Tyrkia og skvatt skikkelig. Heldigvis kom ikke jeg eller noen andre gjester til skade, men det var nære på. Dessuten støtte vi på andre farlige fristelser. 😉

Jeg er på trenings-tur i  Kemer i Tyrkia sammen med en gjeng sporty norske damer. Lite aner jeg hva den første natten har i vente. Ikke nok med at vi ankommer sent til hotellet. Midt på natten, faktisk. Hotellpersonalet forstår tydeligvis ikke at klokken er to om natten, for de tilbyr meg frokost! Frokost faktisk, klokken to om natten. Noe merkelig oppblåsbart brød med rare sauser og noe mystisk frukt. Best å ikke røre maten, den ser skummel ut og jeg kan bli matforgiftet.

Bedre å ta en øl! Jeg er veldig skeptisk til tyrkisk øl, Efes, særlig i hyggelig selskap, men det får stå til.

 

Det største sjokket skjer når jeg endelig har sovnet, sånn ca. klokken fem om morgenen. Jeg våkner av at en kjempeskummel mansstemme skriker ut noen fæle rop. Jeg blir kjemperedd og skvetter skikkelig og farer opp av sengen.

Det er som om han er i rommet, og jeg må se meg rundt for å sjekke at jeg ikke blir overfalt. Men jeg ser ut av vinduet og forstår at ropene kommer fra et tårn like ved hotellet.

«Skvetten,  fortumlet  og med hjertebank forstår jeg at Tyrkiareiser har booket meg inn på et hotell som ligger rett ved en moské.«

«Hva om muslimene kommer hit, inn på hotellet?» Er det trygt her? Og hva mer, jeg får ikke sove.! Jeg går rett i resepsjonen neste morgen og klager, men de ansatte bare ler og blunker til meg. Hva søren! Skal jeg bli antastet av muslimer også nå! De eier ikke folkeskikk. Jeg drar rett på stranden for å kjøle meg ned, for nå er jeg opprørt!

Jeg mailer Sylvi Listhaug:

«Du må komme hit og vise hvor farlig det er for norske turister  her! skriver jeg. Det er svenske tilstander i Tyrkia. Jeg er ikke trygg her, jeg ble nær overfalt av skumle muslimer og måtte høre på grusomme bønnerop hele natten. Hadde det enda vært kirkeklokker

Frp har avdekket den store mørke faren som  vi står overfor: De har hørt at bønnerop er på vei inn i Sverige og vi kan ikke være så naive og tro at det ikke kommer hit til Norge. Bedre å være føre var! Les om alle farene som lurer her. 

Siv Jensen ser skrekkslagen ut og hever hånden og henne stoler jeg på! 

 

«For mange år siden , bodde eksen og jeg tett på Sofienberg kirke  i Oslo og det var ille nok det, å våkne fyllesyk hver søndag til larmende kirkeklokker! Men der ble jeg iallfall ikke forsøkt sjekket opp og angrepet. Skrekk og gru. Jeg vil hjem. Hele turfølget er vettskremte. Hva om disse muslimene prøver å følge etter oss hjem til Norge?»

 

På grunn av skrekkscenarioet som møtte meg i Tyrkia, drar jeg aldri tilbake dit og jeg forstår godt at Sylvi og Siv er redde for at det kan bli slike tilstander i Norge.

«Ingen moskeer driver med bønnerop i Norge, de bruker en app – men Frp-velgere har advart meg om at de kan starte med sjenerende bønnerop når som helst. Og de ropene kan tiltrekke seg terrorister, faktisk.»

Bedre å forby bønnerop og alt det skrekkelige som følger med det, en gang for alle! Disse som driver med bønnerop er ikke norske i hjertet og de lager en fryktelig  larm. Og hvem vet hva de skjuler bak de fromme smilene?

«Nå er jeg trygt hjemme igjen, gudskjelov, og når jeg av og til våkner av at natt-toget dundrer forbi midt på natten, trekker jeg et lettelsens sukk: Det er  gudskjelov ikke terrorister eller bønnerop, det er bare NSB!»

Hele innlegget er ironi. Jeg elsker Tyrkia, om noen skulle være i det minste tvil. 

Les også: Er det trygt å reise til Tyrkia?

Les også: Brev til Sylvi Listhaug ga overveldende respons

Les også: Skal vi danse i Kemer?

 

Annonse

Da jeg fikk i oppdrag å undervise taktekkere fra Latvia, var det sjokkartet: De kunne ikke et ord norsk, og jeg måtte begynne med alfabetet og å telle fra 0-100. Nå synger vi Hurra for deg og alle forstår teksten. Snart er vi i mål.

 

Som garvet journalist fra kjendispressen var spranget stort til å undervise på norskkurs. Jeg er fortsatt journalist i hjertet. Samtidig er det gøy å stå foran deltagere fra ulike land og lære de om norsk kultur og språk. Og jeg lærer mye om andre kulturer også, et skikkelig pluss.

Tok pedagogikk inspirert av sønnen

Jeg tok PPU (praktisk pedagogisk utdanning) for noen år siden inspirert av sønnen: Han  hadde konsentrasjonsproblemer på skolen. Mens datter og jeg kjørte glatt gjennom de teoretiske fagene, møtte sønnen skjær i sjøen. Øynene hoppet og synsforstyrrelser skapte problemer for ham.  Konsentrasjonen sviktet. Det var vondt. Jeg fikk en aha-opplevelse om hvor vanskelig skolen kan være for de som sliter. Om hvor forferdelig det kan føles å tas ut av timen for å få spesialundervisning. Om hvordan man kan oppleve seg som en taper om man ikke mestrer den tunge teorien.

Streiket mot skolen

Som mor ble jeg oppgitt og sliten. Jeg kjempet mot skolesystemet samtidig som jeg hjalp og motiverte sønnen hjemme. I et år kjørte jeg sønnen til synspedagog  i Drammen. Jeg måtte fighte med kommunen for å få utgiftene dekket. Vi kranglet med ungdomsskolen. Det gikk så langt at vi streiket i to uker! Jeg gråt mye i smug, på toaletter.

Heldigvis er den tiden forbi. Sønnen klarer seg utmerket. Selv fortsatte jeg å la meg fascinere av skolelæring.

Det måtte finnes bedre måter å undervise på slik at flere lykkes?

Ble syk og måtte hoppe av studiet

Jeg måtte hoppe av PPU-studiet på kveldstid i Sandvika da jeg fikk frozen shoulder. Året etter hadde studiet uheldig nok flyttet til Hønefoss: Jeg begynte på nytt med friskt mot. Det var hyggelige kolleger, men mye teori, mange gruppeoppgaver og  mange ubetalte praksisperioder. Men jeg fullførte – og tok oppdrag som lærer på voksenopplæringen i kommunen.

Det var nytt og fremmed, men jeg trivdes med å undervise flyktninger. De likte meg og jeg fant arbeidet givende. For å ha mer å by på, tok jeg studiet Norsk som andrespråk. NAV spente ben på meg og mente at jeg hadde kompetanse  nok: De ville heller at jeg søkte jobb i klesbutikk. Men jeg sto på mitt og klarte å fullføre utdannelsen: Det er jeg glad for, for uten studiet norsk som andrespråk, får man ikke undervise på voksenopplæring for innvandrere lenger. Tenk det. 

Hjertesukk fra vikaren – en dårlig dag på jobben!

For et par år siden fikk jeg et oppdrag som norsklærer for en niendeklasse hvor læreren var sykmeldt. Hun hadde fått stressbasert slag. Hvordan det opplevdes å bli kastet ut i undervisning på én times varsel med masse fjortiser, forteller jeg om i denne bloggen.

Det er en av mine mest leste og delte blogger. Hjertesukk fra vikaren: En dårlig dag på jobben!

Holder kurs støttet av Kulturdepartementet og Kompetanse Norge

Etter dette takket jeg ja til et oppdrag fra Kompetansehuset Neo: Taktekkere fra Latvia stasjonert på Kolbotn hadde fått innvilget 100 timers gratis norskkurs på arbeidsplassen støttet av Kulturdepartementet og Kompetanse Norge. Første gangen vi møttes hadde ikke materiellet dukket opp. Det var panikkartet! Og ingen forsto hva jeg sa. Jeg trodde at de kunne litt norsk fra før, og ble satt ut da jeg forsto at jeg måtte begynne som i barnehagen, med alfabetet og Æ, Ø og Å. Jeg husker at jeg sa OMG flere ganger.

Fra Æ, Ø og  til diskusjoner

Bare det å klare å lære de å telle fra 0-100 virket uoverkommelig. Her var det mye språkproblemer. Etterhvert falt deltagere fra, og jeg satt igjen med en hard kjerne. Verken de eller jeg ga opp og nå er vi snart i mål. Ingen lurer lenger på Æ, Ø og Å og vi kan ha rollespill og små diskusjoner. Jeg underviser interaktivt, spør mye og bruker Kahoot Quiz, YouTube, sanger og TV for å skape variasjon.

Hurra for deg

Tirsdag feiret vi nesten fullgått kurs med pizza. En deltager fylte 33 år og jeg lærte gutta bursdagssangen på norsk. Hurra for deg er ikke en sang jeg synger ofte. Men i møte med disse elevene, fikk sangen som kun finnes i Norge ny verdi for meg. Jeg fikk nasjonalfølelse. Faktisk er det gøy å fortelle at Margrethe Munthe skrev sangen helt tilbake i 1911 og at den er en norsk folketone. Hør sangen her. 

Deltagerne lo

Som lærer gjelder det å tørre å synge litt og by på seg selv. Jeg snudde rundt, bukket, neide og nikket og marsjerte, men glemte at verselinjene kom to ganger (for god læring) og bommet. Ikke rart de lo. 

Utladet

Å holde kurs i tre timer er intenst, og etterpå er jeg både fulladet og utladet på en gang. Jeg møtte leieboeren hjemme og sa, sorry jeg klarer ikke å si noe. Jeg har holdt kurs.

Neste uke er det siste kveld med gjengen.

 

Annonse

Jeg og vennene mine har det samme problemet: Alt vi spiser legger seg rundt magen. Men her er 5 gode grunner til å unne seg en fastelavnsbolle – uten å gå opp i vekt! Vet du forresten hvorfor vi feirer fastelavn? Få svar i denne bloggen.

 

Jeg har alltid syntes det var noe koselig med fastelavn. Duften av nybakte boller blir aldri feil. I min ungdom testet jeg ut allverdens kakeoppskrifter, var ekspert på  rask og sen gjærdeig og var litt av en bollebaker. Med tiden har jeg blitt latere med bakingen. Jeg har ikke interesse for å tilbringe mange timer på kjøkkenet lenger. Derfor perfekt med en leieboer som kom med ferdige, fristende fastelavnsboller fra bakeren. Se bildet.

Les også: Hvordan bli kvitt magefettet? 6 kjappe tips

5 gode grunner til å unne seg en bolle med krem – og hvorfor du ikke går opp i vekt av den:

  1. Det er det du dytter i deg ekstra hver dag du blir tykkere av. Så å unne seg en fastelavnsbolle på søndag og gå over til havregrøt og knekkebrød på mandag gjør ikke at du går opp i vekt. Tvertimot! Unner vi oss noe ekstra i helgen, går det lettere å spise sunt i hverdagen.
  2. Boller inneholder faktisk ikke så mye kalorier som marsipanbløtkake eller sjokolade. Lager du luftige boller med lite sukker og med egg, er de ikke så verst sunne. Tenker du mye på kaloriene, så kan du droppe kremen inni og bare bruke melisdryss oppå og servere friske jordbær til.  En liten kremklatt med litt vaniljesukker er forresten ikke så galt.
  3. Tren eller gå tur først. Rett etter trening og annen fysisk aktivitet tåler vi litt sukker eller søtsaker bedre enn om vi har sittet i sofaen hele dagen. Den første timen etter at du har vært aktiv, forbrenner du mer av sjokoladen eller bollen. Så unn deg en godbit mens kroppen enda er rykende varm etter turen.
  4. Noen ganger er én bolle nok. Det er mengdene og den daglige rutinen som gjør at du og jeg legger på oss rundt magen. Spiser vi én bolle – eller to – i helgen – og holder det til helgekosen, blir vi ikke nødvendigvis fetere. Ha frukt, bær, nøtter, brus uten sukker eller farris ved siden av – eller hva med deilig nybrent kaffe eller en stor kopp med grønn te? God drikke virker mettende og du trenger ikke flere boller…
  5. Glede og velvære betyr mer enn du tror. Stress, uro og angst for overvekt kan også sette seg i kroppen. Det å nyte en fastelavnsbolle sammen med din kjære eller alene, er et rent gledeskick. Romantiske følelser kan oppstå. Og det er også viktig: Livet er kort og vi må nyte det! Tenk om du blir syk; da er det bra å ha litt å gå på rundt magen. Å være inaktiv er forresten langt farligere enn å ha litt magefett.

Hvorfor feirer vi fastelavn og hvor kommer fastelavnsriset fra? 

Fastelavn betyr kvelden før askeonsdag – kvelden før fasten. Dagen innledet en 40 dagers langfaste før påske! Det var derfor vi skulle spise boller stappfulle med syltetøy og krem, for å fete oss opp før den  lange sulteperioden. Etterhvert ble fastelavn en betegnelse for tre festdager som innledet, fasten; fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller.

Og hvorfor fastelavnsris? 

Fargerike fastelavnsris er gøy, og jeg anger på at jeg ikke kjøpte et i år! Riset skulle fra gammelt av vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet. Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor spirende kvister beseiret snø og istapper. All grunn derfor til å friste din kjære med et slikt forførende ris. 😉

Har du ikke noen til å piske deg med bjørkeris, prøv banja på spa. Les saken her. 

Og til sist – en oppskrift på sunnere  fastelavnsboller.  Siden jeg heter Tine,  har jeg valgt en oppskrift fra Tine meierier. Her er trikset å bruke mager kesam. Les oppskriften her. 

 

Annonse

I dag hoppet jeg i havet sammen med andre lørdagsbadere på Hvervenbukta i Oslo.. Her kan du lese hvordan du forbereder deg til vinterbadet og hvorfor det gir deg en gladere hverdag. 5+4 gode og enkle  tips i denne artikkelen.

Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!
Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!

Det er andre gang jeg prøver meg som vinterbader sammen med lørdagsbaderne på Hvervenbukta i Oslo. Første gang ble jeg stivfrossen på bena. Denne gangen stiller jeg bedre utrustet, etter tips fra andre vinter-badere:

Slik forbereder du deg til vinterbadet – 5 gode tips

  1. Bruk ullsokker: Jeg bader med ullsokker denne lørdagen. De skal dras av med det samme du kommer inn fra sjøbadet. Da unngår du at føttene nedkjøles.
  2. Ha med matte: Jeg har med en varmematte å stå på etter badet. Det varmer mye mer enn å stå med føttene rett på den iskalde sanden.
  3. Ta med lue: Jeg bader med badedrakt denne gangen også. Det nye er at jeg har på lue for å holde toppen varm. Det gir god effekt.
  4. Ha med ull: Jeg har med en lang ullkåpe jeg kan ta på meg etter badet. Det er deilig.
  5. Varm opp før du isbader: Jeg har varmet opp først; med to gruppetreninger på Sats og er derfor varm i kroppen. Det holder å jogge eller gå seg en rask tur.

Tipsene jeg fikk fra mer garvede vinterbadere virket. Jeg holdt meg varm gjennom hele økten og frøs ikke etterpå.

Derfor er vinterbading sunt for deg – 4 gode grunner: 

Smilet og latteren hang løst blant vinterbaderne denne lørdagen. Her skal jeg fortelle deg hvorfor et slikt bad kan være sunt for helsen:

1. Du blir gladere: Når du isbader eller kaster deg ut i kaldt vann, frigjøres et fyrverkeri av endorfiner – kroppens egne lykkehormoner. Du blir i bedre humør og får økt energi!

2. Demper nedstemthet: Vinterbading kan i tillegg virke dempende på lette depresjoner og nedstemthet. Kroppen våkner og du kommer i en annen modus.

3. Demper smerter: Endorfinene har en smertestillende effekt i opptil fire timer etter badet. Det betyr at et iskaldt bad kan virke positivt på lidelser som medfører smerter. Enkelte mener endog at vinterbading kan virke positivt på immunforsvaret, slik at du blir mindre syk. Dette siste er omdiskutert blant forskere.

4. Du får nye venner: Henger du med på et sosialt treff med vinterbading, får du garantert nye kontakter som liker noe av det samme som deg selv. Vær åpen og positiv og foreslå en kaffe etterpå, f.eks.

En ekstra bonus: Du får kontakt med urkvinnen eller urmannen i deg! Selv kommer jeg tilbake til den jeg er og føler meg  mindre hudløs: Jeg badet i fossen hver sommer i oppveksten og har alltid elsket vann og naturkrefter.

NB: Ta hensyn til formen: Er du hjertesyk eller har alvorlige helseproblemer, spør fastlegen før du kaster deg ut i det iskalde vannet!

 

Lykke til. 🙂

 

 

Annonse

Å vinne Grand Prix skal være en glede og en fest! Men Ulrikkes seier drukner i rasende kommentarer og klager. Ærlig talt – besinn dere!  Det er ikke en 24 åring sin feil at stemmesystemet kollapset slik at seerne ikke fikk stemt. Unner du Ulrikke seieren? Lik og del denne bloggen! 🙂

Jeg synes synd på Ulrikke Brandstorp. En flott opptreden og seier med låten Atttention ble snudd til sinne og kaos. Nettaviser og kommentarfelt er fulle av rasende ytringer mot NRK: Det blir brukt sterke ord som skandale, idioti og vanvidd. Det kommer krav om omkamp, ny avstemning og penger for tapt innsats.

Kunne grått sine modige tårer

I følge Nettavisen mener over 42 000 av leserne deres at ei blid og lykkelig jente på 24 år ikke er den verdige vinneren.  Rein Alexander skulle vunnet, hevder leserne. Hvordan føles dette å lese for Ulrikke? Det kan ikke være særlig kult.

Vinneren på 24 år er heldigvis en jente med bein i nesa. I går kveld svarte hun at hun er utrolig glad for å vinne og at NRK får ta stemmekaoset på sin kappe. Det er klokt uttalt av en jente som om hun var mer sensitiv kunne grått sine modige tårer av all kritikken.

Unner henne en stor konfekteske

Finalekvelden feiret gullvinneren med en sjokoladebit. I dag unner jeg henne en gedigen konfekteske som plaster på såret. For kritikken mot NRK og stemmekaoset rammer også henne! Det er ufortjent og må være et skikkelig skår i gleden.

Ulrikke var favoritt til å vinne og hun var den som fikk flest stemmer i gullfinalen: Da var stemmesystemet oppe og gikk igjen. Så helt horribelt og urettferdig kan det tross alt ikke være at hun vant.

Helt bananas med hatytringer og krav om omkamp

For ærlig talt dere. Det var noe skikkelig dritt at stemmesystemet kollapset slik at folk ikke fikk stemt på sine favoritter. Hele GP-showet går jo ut på at vi skal stemme på sangene vi elsker –  mens vi koser oss med glam og glitter.

Men fra dette til å gå helt bananas med hatytringer og krav om omkamp? Har nordmenn gått helt av skaftet? 

Da jeg selv dristet meg til å be en kritiker på Facebook slutte med sytingen og skrev noe positivt om vinneren, ble jeg sablet ned: Jeg drev med hersketeknikk fikk jeg høre. Hersketeknikk fordi jeg manet til ro og ville hegne om vinneren på 24?

En bagatell i det store bildet

Jeg var inspirert av en annen kommentator som skrev at det tross alt var en bagatell i den store sammenhengen at avstemningen ikke gikk knirkefritt for seg. Men man kan ikke tulle med folks følelser med Grand Prix. Da går de av hengslene.

Vi er alle plutselig forvandlet til foreldrene til hun (eller han) som ikke ble Lucia i barnehagen. Og det er ingen spøk. Her skal det kjempes med nebb og klør for gullungen. Med alle midler.

Vi, og det inkluderer pressen, kaster oss over NRKs Grand Prix- prosjektleder, Stig Karlsen med endeløse spørsmål og rop om urettferdighet. Vi er blodtørstige, vi får liksom ikke nok.

Vi hyler i kommentarfelt og bruker ladede, negative ord vi aldri ville brukt rundt middagsbordet.

Vi oppfører oss som fjortiser i protestmøte med rektor. «Vet du hva læreren gjorde? Det går vi ikke med på, vi protesterer! Og rektor står der og nikker i det uendelige: Ok, ja, sånn er det. Beklager.

Gikk på trynet og krasjlandet

Hva ellers skal man si? Det er riktig at NRK gikk på trynet og krasjlandet. Det var surt at de måtte ty til en backup-løsning for å få konkurransen i havn. Men de klarte tross alt å lose direktesendingen i mål på en ok måte.

Striden går på at backupløsningen var en folkejury på 30 personer som stemte på frem sine gull-favoritter fredag kveld:  Blant de fire som gikk videre til Gullfinalen var verken kjendisartistene Tone Damli eller Rein Alexander. Dette førte til  ville protester fra fans, managere og deltagerne selv. Damlis manager truer nå med pengekrav mot NRK. Også flere av de andre artistene har ytret sinne og skuffelse: De hevder at alt arbeidet med Grand Prix-opptredenene er forgjeves.

Fikk vist seg frem på direkte TV

Dette siste stemmer jo ikke. Tusenvis av artister ønsker å promotere seg med gratis TV-opptreden. De som gikk gjennom nåløyet og deltok i den spektakulære Grand Prix-finalen fra Trondheim Spektrum, fikk vist seg frem på direkten for millioner av seere. De vant gulloddet.  Det er verdifullt. Samtidig er det selvsagt lov å være skuffet over at en folkejury som ikke engang så finalen – bestemte hvilke fire kandidater som skulle gå videre.

Ingen er skadet og drept

750 har klaget inn MGP-finalen til Kringkastingsrådet. Her i Norges rikeste land vet vi å slå fra oss når det gjelder. Det er lov å bue mot alt som skar seg og det er lov å ønske seg andre vinnere. Men når alt kommer til alt, er det verken brutt ut krig eller terror. Ingen er drept eller kommet til skade. 

Vi har for god tid og vi kan unne oss den luksusen det er  å rase mot en statskanal som bommer selve jubelkvelden – og tar fra oss gleden ved å stemme.

Likte Rein og Damli

Jeg  likte bidraget til Rein. Jeg synes det var sterkt. Jeg har også alltid hatt sansen for Tone Damli. Men til det å kreve at de to MÅTTE  være i gullfinalen, er å ta i litt mye. Alle artister ønsker en plass i gullfinalen. Og der var det kun plass til fire. I år var det de unge jentene sin tur, jentene med utstråling og gullstemmer! Det er faktisk helt greit.

Ulrikke og Rein i gullfinalen?

En undersøkelse VG har gjort, viser at Ulrikke Brandstorp uansett ville vunnet – men at Rein Alexander skulle stått  sammen med henne i gullfinalen. Det kan da synes som at Nettavisens lesere tar feil – og at Ulrikke og ikke Rein er Grand Prix sin riktige vinner. Men det blir spekulasjoner vi aldri får helt svar på.

Kan vinne hele Eurovision.

Selv vil jeg gratulere Ulrikke med seieren og ønsker masse lykke til i Rotterdam. Hun fremsto som en sjarmbombe. Ekte, takknemlig, autentisk med en fantastisk innlevelse og stemme og en flott låt. En artist vi kan tro på  – akkurat slike forbilder som slår an i 2020.

Akkurat nå er Ulrikke og låten Attention nummer 4 på bettinglistene. Jeg sier som NRKs Grand Prix- prosjektleder, Stig Karlsen: Jeg tror hun vinner hele Eurovision.

Da får vi håpe at stemmesystemet virker også.

Ulrikke – du har min attention.

Tvi, tvi.

Les også:  Eurovision Song Contest: Finalene jeg aldri glemmer!

Les også: Det blir alltid klager etter Grand Prix.