Annonse

En av ti ytringer som blir publisert er hatefull. Det er altfor mye. Menn står for 3 fjerdedeler av hetsen på sosiale medier. Halvparten og spesielt kvinner slutter å ytre seg fordi de ikke orker haterne. Det er alarmerende for samfunnsdebatten at så mange skremmes vekk. Få fire tips til hvordan du overlever hets på sosiale medier nederst i saken.

De verste nettkommentarene fjernes og kommer aldri i kommentarfeltet. Noen redigeres og trykkes i en mildere form. Når 1 av 10 ytringer er hatefull er det ETTER redaktørens sensur. Bildet kunne altså sett mye verre ut. Annenhver nordmann orker ikke lenge å ytre seg på grunn av grums fra nett-troll, og de fleste som melder seg ut er kvinner. Viktige stemmer og samfunnsdebattanter med noe på hjertet forsvinner, fordi trykket av å leve med hets, blir for stort. Les hele saken om den nye nettundersøkelsen her.

Ble hetset da jeg skrev om politikk

Jeg har selv opplevd å bli hetset etter at jeg blant annet skrev om Sylvi Listhaug på min blogg. Noen har fått med seg at jeg en tid var aktiv i Arbeiderpartiet, og etter dette ble hetsen verre: Jeg ble spammet med skremmebilder av muslimer på messenger og fikk spydige kommentarer – fra folk jeg trodde var venner.! De var av typen «hold deg til ukebladene dine», «dette har du ikke greie på» , «latterlig» og «Skal ikke du være hjemme å ta deg av Støre.»

Noe av det kunne virke som fleip, men når ting gjentas og er ute av kontekst, så er det mobbing!

Hun sluttet å ytre seg

Da jeg nylig traff en tidligere kvinnelig kollega på Vinterbro-senteret, var det første hun sa til meg:

«Hvorfor gjør du det? Du må slutte å skrive om ting folk bryr seg om, da kommer hetsen. Hun så at jeg var lei meg, for hun hadde opplevd det selv og kjente igjen alt sammen.

Hun hadde vært en sånn type som alltid snakket fra levra og sa hva hun mente, men det hadde gitt henne så mange negative opplevelser at hun helt hadde sluttet med det.

«Jeg ytrer meg aldri om noe lenger,» sa hun. 

Kvinner kan være infame

Av de som ytrer seg hatefullt, er 1 av 4 kvinner. Jeg har også opplevd hatefulle ytringer fra kvinner. Det har blant annet skjedd i private forhold : Kvinner jeg har stolt på, har møtt meg med vrangsiden ut og svart med psykisk vold. Jeg har følt meg sparket i magen, måttet kutte kontakt og la være å svare:

Svarer du, blir det nemlig bare verre. 

En innrømmet at hun alltid hadde vært sjalu på meg. Det var et sjokk, og føltes hinsides og urettferdig. Jeg fikk lange, hatefulle brev da jeg var alene med to småbarn. Hun satt der med en rik mann i et annet land og hetset meg.

Vi må ikke la oss kneble

Men den mest alvorlige hetsen kommer altså gjerne fra en mann – som ikke har det så bra med seg selv. Husk, det handler ikke om deg, det handler bare om dem: Kun bitre folk med et forstyrret selvbilde kan være så slemme mot andre.

Send ordene de kommer med tilbake til avsender. 

I virkeligheten kan det hende de beundrer deg og er misunnelige for at du står opp for deg selv og andre. De hater deg fordi du er bedre enn dem.

Og min tidligere kollega og venninne: Hun hadde brent seg kraftig, akkurat som meg. Men vi må ikke slutte å ytre oss. Aldri.

Her er 4 tips til deg som har meninger på sosiale medier:

  1. Ikke kom med påstander, det er provoserende. Snakk utifra deg selv, det gjør deg vanskeligere å ta: «Jeg mener… Slik jeg opplever det…»  Dette er også en voksen måte å kommunisere på. De som går i strupen på deg og sier «Du er sånn og sånn», er verken voksne eller særlig modne.
  2. Husk at hatefulle ytringer ALDRI handler om deg, men den andre personen – som garantert ikke har det bra med seg selv. Tenk deg at du sender ordene tilbake til den andre; og at det handler om ham/henne.
  3. Du trenger ikke å svare på alt. Taushet kan si mer enn tusen ord.
  4. Ikke gå i åpen kamp mot besserwissere. De  ytrer seg så bastant fordi de har dårlig selvbilde, og det hjelper ikke å si dem i mot, for de vil aldri gi seg. Møt dem med empati og si «da er det nok slik, når du sier det.» Det kan virke avvæpnende.

Les også: Haterne

Les også: Har du akkurat rømt fra Gaustad?

Les også: Fra Miami: Jeg er rystet og knust over at hatet vokser i mitt lille land

Les også: Feigt: Erna ble selv mobbet; lukker øynene for Sylvis sjikanering

Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!

Les også: Man blogger ikke ustraffet om Trond Giske!

 

Annonse

Grunnen til at jeg satt hjemme og skrev i 32 graders varme, var at jeg møtte NRK-sportens Carina Olset. Hun skal lose NRKs seere gjennom fotball-VM og stråler av flere grunner om dagen. Hvorfor? Kjøp Her og Nå og les min artikkel.

Lykkelig før fotball-VM: Jeg møtte Carina Olset utenfor NRK for å snakke om fotball-VM og møtte en blid energibunt med superkrefter!

Åpen om sykdommen

Det har stått mye om Carina i media fordi hun har vært modig nok til å stå åpent frem med den alvorlige kroniske sykdommen ulcerøs kolitt. I 2014 var Carina så syk at hun lå på sykehus og var sykemeldt i et halvt år. Mage og tarm-sykdommen har også gitt henne store utfordringer når hun er programleder på direkten.

Mer om dette i  foredraget hun holdt for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer. Se video på youtube her. 

Men for en tid siden fikk Carina nye medisiner som har gjort henne så frisk at hun ikke lenger er særlig plaget! Godjenta fra nord har mer å juble for om dagen og imponerte også i en helt spesiell konkurranse…

Mer om dette kan du lese i intervjuet jeg gjorde med henne og kollegaen Andreas Hagen for ukens Her og Nå.

Løp og kjøp bladet – og følg fotball-VM på NRK og TV2, så blir både jeg og programlederne glade!

Skal du følge fotball-VM – hvorfor/hvorfor ikke?

Hvilke kamper gleder du deg mest til og hvem tror du vinner?

Etter å ha lest artikkelen: Hvorfor er Carina Olset så glad? Nevn minst to grunner…

Annonse

Kjenn reglene: Et bilde fra Kypros hvor jeg smiler med en kalorifattig drink i hånden, skapte furore: Drinken heter skinnybitch. Den #hashtagget jeg – og ble tatt for banning av Instagram-politiet! Få uker senere ble jeg blokkert. Her er reglene du må kunne for ikke å komme i trøbbel når du deler bilder på Instagram.

Instagram er et supert sted å dele bilder, og #hashtagger du riktig, kan du få suksess og bli sett av mange. Men det kan også gå helt, helt feil! Jeg gikk i baret to ganger. Les og lær!

  1. Det er ikke lov å banne på Instagram. Da jeg la ut et bilde av meg selv på Kypros, smilende  med en drink i hånden, syntes jeg det var morsomt å bruke hashtaggen #skinnybitch – det var navnet på low fat-drinken. Instagram-teamet syntes ikke det var funny, og de tillot ikke at jeg promoterte dette innlegget for å få flere til å lese bloggen min fra Kypros.  Jeg hadde bannet, sa de! Så vær forsiktig før du hashtagger. Bitch kan som kjent være et skjellsord, selv om det ikke var tilfellet her. Er du veldig sint, kan du forsøke med f***

  1. Det er ikke lov å dele nakenbilder. Selv om det kan gi deg aldri så mye oppmerksomhet, Instagram godtar ikke nakenbilder og pornografisk innhold. Du kan være lettkledd, men ikke naken. Prøver du, kan det hende du blir midlertidig utestengt og blokkert -og det kan ta tid før du er inne igjen. Gjør du samme tabbe flere ganger, kan du bli utestengt helt. Instagram kan være nådeløse.
  2. Ikke gå for raskt frem. Ooops, I did it again. Jeg sendte en uskyldig strand-video til venner: Egentlig skulle den sendes på Instastory, men noe gikk galt og jeg fikk opp et tilbud om å sende den direkte til venner. Bang, der ble jeg blokkert uten forvarsel. Jeg mailet Instagram support flere ganger, men fikk ikke svar. De har mange medlemmer og bryr seg ikke. Det tok meg fire døgn å komme i kontakt med Facebook-teamet, som ordnet det slik at jeg fikk tilsendt ny innlogging og kunne opprette nytt passord. Først da jeg fjernet Insta-appen fra Iphonen og reinstallerte den, forsvant blokkeringen. Følger du for mange eller sender for mye på samme dag, kan det skje deg og, så go slow. Det er fryktelig kjedelig å bli utestengt, og hvordan rapporterer du problemet når du ikke får brukt tjenesten???!

.

 

4. Du må være over 13 år for å bruke tjenesten. Instagram har innført strenge regler for å beskytte unge jenter (og gutter) for presset på sosiale medier. Tjenesten er enormt populær, men har dårlig rykte blant foreldre som er bekymret for spisevegring, slanking og skjønnhetspress. Instagram har nå lagt inn i tjenesten informasjon til foreldre, politiet ! og fakta om spiseforstyrrelser. Dette etter at en rekke jenter fikk problemer med selvbildet etter å fulgt tynne jenter på Instagram. Jeg har selv møtt en jente som fikk spiseforstyrrelsen ortoreksi blant annet grunnet usunne skjønnhetsidealer på denne bildedelingstjenesten.

5. Del kun dine egne bilder. Det kan være fristende å dele noen flotte bilder fra nettet eller bilder der andre poserer, men du har kun lov å dele bilder av deg selv. Du kan ikke reposte eller bruke andres bilder uten tillatelse. Instagambilder skal være egne snapshots, levende øyeblikksbilder og ikke for profesjonelle bilder.

Hva er ditt forhold til Instagram?

Les også: Tabbene du bør unngå på Instagram: 

Les også: Slik slipper du drama og dårlig stemning

Les også: Jeg ble utestengt fra Facebook igjen!

Les også: Lær deg å legge ut Insta-stories.

 

 

 

 

Annonse

Sommer i Norge! I dag tok jeg med meg en som er ny i Norge rundt i Follo, nærmere bestemt i min hjemkommune Oppegård. Vi tok et bad på en privat strand i det varme sommerværet og testet ut vaflene og kanelbollene på Svartskog kolonial. Noe skjedde med stresshodet: Jeg er fullstendig relaxed. Det er viktig med noen små timeouts i hverdagen, ikke sant?

Vanskelig med kaffe på mandag i Oppegård

Dagen startet på Hvervenbukta, hvor vi tok et bad i 22 grader og sol og lette etter en åpen café. Men det viste seg vanskelig å finne en åpen café i nærområdet på en mandag formiddag! På Hvervenbukta holdt Anne på Landet stengt og på Ingierstrand fikk vi negativt svar fra eieren av restauranten: Der satt en enslig mann med laptop og sa at kaffe kunne vi kun få lørdag og søndag.

«Stedet badet i sol og ledige caféplasser med knallutsikt over sjøen  – men altså ingen kaffe og kake å spore på en mandag!»

Idyll på Svartskog Kolonial

Sommerdagen i Norge fortsatte: Veen gikk  videre til en perle midt in the middle of nowhere – Svartskog kolonial –  og der var det heldigvis åpent. Jeg valgte fersk vaffel med brunost, og min venn en gedigen kanelbolle. Store doble cappucino smakte også godt til.

Les mer om landcafeen Svartskog kolonial i denne artikkelen her. 

Etter besøket på Follos kuleste café hvor de både serverer mat  og drikke og selger klær og alskens annet,  var vi varme igjen – og vi testet ut en mindre strand på Svartskog på hjemveien. Faktisk er det lenge siden jeg har badet på Svartskog.

«Jeg var usikker på om vi badet lovlig eller ikke – var det en privat eller offentlig strand..? Kunne vi bli arrestert? «

Sandbukta var det iallfall ikke som jeg først hadde siktet meg inn på, den lå til høyre for badeplassen, mens jeg så stupetårnet til Ingierstrand til venstre da jeg var ute på en svømmetur i det herlige vannet.

Og hvor har nudiststranden på Svartskog blitt av? Jeg har hørt rykter om at den er lagt ned!?

Les mer om badeplasser i Follo i denne artikkelen her. 

Liker ikke naturgriser

Den eller de som har lagt fra seg en stor søppelsekk på plassen, ber snarest komme å hente den, det er ikke bra å grise til naturen – det liker jeg ikke!  Hva er greia liksom, dumpe avfall som plast, minigriller og annet på en idyllisk badeplass? Det hadde jeg aldri gjort… Den stinket også.

Les om hvor lang tid det tar før plast og annet du kaster i naturen brytes ned i denne artikkelen her. 

Timeout er bra for helsen

Ellers en trivelig dag i solen. Oppegård og Follo er ikke så verst og sommer i Norge er bedre enn sitt rykte. Samtidig så er det tiden for å få et tilskudd av solvitaminer og det viktige D-vitaminet.

Det er også utrolig hvor mye et par timer off the record kan gjøre med hodet: Jeg hadde mye å tenke på i dag, men nå føler jeg meg helt relaxed.

 

«Hva slags små timeout unner du deg i hverdagen?»

Les mer om Sandbukta og andre bademuligheter her. 

Annonse

NSB sviktet kundene på Oslos varmeste lørdag. Grunnet tog-surr, tok turen inn til Oslo en time i stedetfor 15 minutter. Vi måtte ta taxi videre for å rekke arrangementet. Hjem igjen gikk ingen buss for tog, og det ble lang ferd hjem med natt-bussen. Nå er jeg lei av at NSB behandler kundene som kveg.

Ny tog-klage! Har du prøvd haiking for tog??? Anbefales! Siste benk på natt-buss hjem må også oppleves. Det lar seg vanskelig beskrive. Stoler du på toget – hvorfor – eller hvorfor ikke? 🙂

Avtalen var klar: Jeg skulle gå på toget på Rosenholm stasjon og møte en venninne på bakerste vogn. Men på stasjonen møtte jeg et sint, eldre ektepar: De var i god tro som meg – men leste på tavlen at alle tog var innstilt grunnet arbeider. Det sto ikke et eneste lite hint om buss for tog og vi fant heller ikke noe skilt. Sammen løp vi opp og ned trappene for å krysse sporet og lette etter et buss-stopp på andre siden av parkeringsplassen på Rosenholm stasjon. Men det ordinære buss-stoppet var flyttet og vi fant heller ikke noen merking av hvor buss for tog skulle stoppe. Jeg prøvde å sjekke apper, men ingen opplysninger verken om togarbeid eller buss for tog.

Å finne ut om det kom noen ordinær buss – og isåfall hvor – var også klin umulig!

Fikk haik til Oslo

«Kom og kjør med oss!» sa ekteparet. De skulle på restaurant i Oslo og hadde parkert bilen på Rosenholm. Nå måtte de ta bilen likevel og betale for parkering i sentrum: På veien inn var vi samstemte: «NSB svikter kundene! Det har skjedd så mange ganger at vi ikke har tålmodighet igjen.»

Måtte ta taxi

Jeg var heldig og fikk haik av noen snille mennesker til Oslo S  – men hvor var venninnen? Fra Kolbotn går det flere busser og jeg tenkte hun var inne samtidig som meg. Men nei – ingen ekstra buss var oppsatt fra Kolbotn stasjon heller, og hun kom tre kvarter forsinket med en ordinær buss. Vi hadde beregnet god tid – men endte opp med å måtte ta taxi til Vulkan for å rekke et arrangement.

Buss for tog? Hele spor 17 var mørklagt

Hjemover satset vi på siste tog, men det gikk jo ikke. Fra Nationaltheatret går ikke buss for tog, og vi headet mot Oslo S for å finne bussen der. Men hele området rundt spor 17 der bussene pleier å gå, var tomt og øde og ingen hadde svar. Vi forsto etterhvert at ingen busser var satt opp, og gikk noe slukøret og slitne tilbake til Tollboden – hvor det omsider kom en buss mot Kolbotn. En ordinær natt-buss, som tok utrolig lang tid og jeg frøs i den tynne kjolen.

Tar NSB regningen?

Taxi hjem på natten koster rundt 700 kroner, hvem har råd til det? Tar NSB regningen? Vi var ikke sikre. Kanskje sto det noe med liten skrift, som vi ikke hadde lest.

Jeg er sliten i dag, for jeg kom hjem halvannen time senere enn planlagt i natt, etter mye løping rundt i Oslo sentrum, og det var ikke rebusløp! Er all informasjonen rundt reiser og avganger på Østfoldbanen hemmeligstemplet?

Kjære NSB – dere sviktet kundene på årets varmeste lørdag, en kveld alle ville inn til Oslo i det fine været. Kan dere ikke holde fastsatte avtaler med oss,  så sett iallfall opp direktebusser til og fra Oslo som et lite plaster på såret!

Helt likeglade

Servicen dere viser er under pari – er dere faktisk helt likeglade?

Trass i togsurret, har jeg nytt den hete helgen både på dansegulvet og på stranden. I sommer skal det være togkrøll til stadighet, så her gjelder det å finne alternativer!

Hva med haiking for tog? Denne gangen funket det, iallfall en vei… 😉

Stoler du på toget`Hvorfor, hvorfor ikke?

Les også: Innstiller tog: NSB behandler kundene verre enn dyr!

 

 

Annonse

Du kan fort ende opp som en evig vikar, på to måneders-kontrakter, uten sikkerhet eller rettigheter og med en nagende bekymring: Får jeg fortsette eller ikke? NRK-ansatte streiket nettopp, blant annet for vikarers rettigheter. Her er noen tips fra ledere om hvordan du kommer deg ut av vikarhelvetet.

Hvordan få fast jobb? De har gått den harde veien selv, redaktørene som nylig ga tips til midlertid ansatte og vikarer på Kulturhuset. De har slåss om fast jobb i pressen, flyttet for å få innpass og vært villige til gjøre alt. Fortsatt utnyttes vikarer og midlertidige ansatte – det vitner NRK-streiken om! Men heller enn å sutre med streikerne, vil jeg bidra med tipsene jeg fikk fra redaktørene på Kulturhuset i Oslo.

De 5 tipsene gjelder journalister, men er også relevante for vikarer i andre bransjer. 

Først et tips fra meg selv: Ikke gi opp! Det er mulig å få fast jobb, om du virkelig vil og er villig til å ta en hel rekke småjobber og vikariater.  Om du ikke virkelig vil, så er det bedre å finne seg en bransje hvor det er lettere å få innpass. Mer om min vei nederst i artikkelen.

Se video fra NRK-streiken her. Vikarer ba om rettigheter.

HVA SKAL TIL FOR Å FÅ FAST JOBB? Her er tipsene jeg fikk fra disse tre redaktørene:
Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør VG
Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør Dagsavisen
Karianne Solbrække, nyhetsredaktør TV2 Nyhetskanalen

  1. Si ja til alt. For å holde ut som vikar, og i det hele tatt få jobben, må du si ja til alt – det er medieledernes første bud. Det nytter ikke å si du vil skrive feature – de har mange nok fra før. De vil ha en som kan skrive krim, sport og kjendis og samtidig løpe på gata eller brannbiler. Hun som ledet debatten fikk tilslutt jobb i Dagbladet fordi det var rett timing, og fordi hun behersker krimstoff. Da hadde hun tatt til takke med flere vikariater, vært ute på lufting – og hatt praksis et annet sted i mellomtiden. «Et veldig pluss,» i følge medielederne. Det at hun ikke ga seg og kunne noe utenom mainstream, ga henne fast stilling på lang sikt.
  2. Skaff erfaring fra lokalavis. Dette er et av de mest ivrige tipsene medielederne kom med. I TV2 og i store aviser, stoler de mest på folk som har praksis fra lokalavis. De tror at det beviser at de er selvstendige, behersker alle mulige jobber og ansvar og ikke er avhengig av en redaksjon for å lykkes. Du kan godt ha en helt annen bakgrunn og være vel så  flink og kreativ, er min påstand: Frilansere er som en kollega av meg påpekte i møtet, svært vant til å jobbe selvstendig uten noen i ryggen og takler de fleste typer oppdrag. Men skal du få et ben innenfor TV2, hjelper det mest å si du har jobbet i lokalavis.
  3. Søk – uansett! Det er mange grunner til at du eller jeg ikke søker jobb som tilkallingsvikar i TV2. De trenger dyktige folk på desken der, og klager over at de får for få dyktige søkere. En venninne av meg lar være å søke fordi hun tror de vil ha 20-åringer og hun behersker ikke alt, ikke sport. Men hvem er det som er god i alt? Det er bare å søke og lære underveis. Kanskje er det nettopp deg de vil ha: Et vikariat eller to som tilkallingsvikar, kan føre til fast jobb – det er veien inn i TV2. Skal de ansette en og har en dyktig vikar, vil de heller ha vikaren enn en random søker. De er også åpne for eldre søkere, påstår de. Nå har også Davy Wathne sluttet, så du slipper hø hø-humor. (spøk, red anm.)
  4. Vær god på breaking news! Det er det vil ha, både avisene og TV-kanalene. Folk som finner de catchy nyhetene. De som er aktive og har den rette driven. De som vil nok!                              «Det er to typer journalister, de som kommer tilbake og sier de ikke fant noen som vil stille opp, og de som ikke gir seg før de finner noen» sier redaktørene. Det er de siste de vil ha. Og ikke  vær kresen:  «Det er alltid en som tar jobben, om du sier nei, advarer lederne.» Igjen tror de at lokalavisfolka er best på breaking news, så det er en vei inn i riksmedia, til fast jobb etter 5-10 år i lusne vikariater. 😉
  5. Vær smart. Skriv skreddersydde søknader som viser at du kjenner mediet du søker jobb hos.  Søknader som er massekopiert, blir kastet rett i søpla. Søknader der det går frem at personen er negativ til avisen, er heller ikke populært. Ikke vær for kritisk. Du kan komme med kreative innspill, men må være lojal mot jobben du søker og virke som du har skikkelig lyst på den. Du kan gjerne ha et annet politisk ståsted så lenge du tilpasser deg jobben: For eksempel etterlyser Tv2 flere reportere som stemmer FrP –  de vil ikke at vinklingene skal bli for venstrevridd.

Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?

Mine egne erfaringer

Jeg har opplevd vikarmarerittet: Flere ganger har jeg jobbet livet av meg for å prestere godt nok til å få fortsette – men blitt kastet ut igjen. Det skjedde blant annet i et 11-måneders vikariat i Aftenposten. Mine dyktige kolleger ble også hivd ut, det var sånn det var der. De sparte penger på å la folk jobbe på denne måten. Flere ganger gråt jeg fordi jeg ikke fikk fast jobb, eller fordi jeg ble forbigått av en annen med mindre erfaring. De gangene jeg ble lei meg var det steder der de kjente meg og jeg hadde gjort en innsats.

Tenk på prisen – er det verdt det?

En gang gjorde jeg vikarjobben som redaktør så godt at jeg ble fast ansatt, mens hun som kom tilbake fra barselpermisjon måtte ta en annen jobb i firmaet. Det var jeg som vant gull-loddet – men til hvilken pris?

«Jeg jobbet natt og dag – og alle var strålende fornøyd, også jeg – helt til jeg en dag lå utmattet på gulvet hjemme og forsto at jeg var utbrent.»

Deretter fulgte en lang vei tilbake til 50 og 80 prosent, før jeg sa opp en fast jobb jeg ikke trivdes i og igjen var tilbake – som vikar og frilanser med ugunstige betingelser. Hadde jeg ikke elsket journalistikken, skrivingen og medielivet, hadde jeg ikke holdt ut.

Du må tåle nederlag og være fleksibel

Min første jobb i pressen var som script på morgensendingen i NRK Sørlandet og som sommervikar som reporter samme sted. Jeg fikk fast journalist-jobb i kjendisbladet Weekend, som mine kolleger var skeptisk til -men jeg ville inn i pressen, droppet medielinja i Volda og slo til. Da bladet gikk konkurs ble jeg headhuntet til Allers som fastlance, redaktøren der hadde lagt merke til meg. Jeg jobbet gratis i nærradio og fikk programlederjobb (frilans) for Norsktoppen i P1. Senere var jeg fastlance i bladet Nå – hvor jeg tilslutt ble lei av å skrive om kjendiser og ba om å bli fast ansatt på desken.

Ba om jobb på desken

Sjefen sa ja, og jeg var første kvinne på desken i kjendisbladet som deskjournalist, deretter desksjef. Bladet ble lagt ned, og jeg tok TV-vikariater i Strix. Deretter fikk jeg et vikariat i bladet Gave & Interiør som redaktør og gjorde jobben så godt at jeg fikk den fast. Som jeg skrev endte det med utmattelse. Jeg har senere hatt flere vikariater i Norsk ukeblad, men fikk ikke fast jobb selv etter at jeg ble bedt om å søke en stilling og ble lovet jobben. Dette er gjengs for mange av mine dyktige kolleger; det er hårda bud!

«I ettertid har jeg tenkt at man noen ganger kan være glad for ting man ikke får – kanskje var det verken riktig, godt eller verdt slitet…»

I dag er jeg frilanser og norsk-lærer (jeg har tatt PPU, studert coaching og pedagogikk for fremmedspråklige!). Jeg er  frivillig i Røde Kors, bidrar på språkkafé og overlater vikariatene til nye, brennende sjeler.

Ville ikke promotere NRK

Med dette lener jeg meg tilbake i strandstolen og tar en kopp kaffe og en timeout mens jeg jobber med fradrag på selvangivelsen. Grunnet NRK-streken ble intervjuet jeg skulle gjort med NRK-ansatte, avlyst; de ville ikke promotere NRK under streiken.

Jeg støtter kampen for bedre vilkår for midlertid ansatte og vikarer – jeg  vet hvor sårbar man føler seg, hvor stresset mann blir og hvor nervepirrende det er å jobbe med uvissheten:

«Er det jeg som får fast jobb neste gang, eller er jeg den som må ut?» 

Masse lykke til med jobbsøking!

Er du eller har du vært vikar, og hva er dine erfaringer?

Les også: Sidsel Wold var vikar i NRK i 10 år før hun fikk fast jobb og kunne kjøpe seg bolig.

Les også: Få savner NRK under NRK-streiken.

Les også: Frilansliv, ikke for amatører

Les også: Vi fortjener bedre behandling

Les også: Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!