Annonse

Du husker NAV-Line som måtte spa grus og bygge bruer på en fjelltopp? Neste gang må hun kanskje ut å hogge trær i skogen! NHO vil at flyktninger og arbeidsledige skal ta denne jobben. Arbeidsinnvandrere i Norge, som verken får støtte til bolig eller norskkurs, synes det er helt på sin plass at flyktninger bidrar mer. Enig eller uenig?

Om du blir arbeidsledig, må du kanskje ut å hogge trær i skogen, enten du er kvalifisert for slikt arbeid eller ikke. Arbeidsledig ungdom, eldre og flyktninger må ta arbeid som Norge trenger hjelp til, mener NHO: Skogrydding langs kraftlinjer kan hindre kostbare strømbrudd og bidra til integrering og sysselsetting, ivrer NHO-sjefen. Les saken her. 

Blant mine venner er synspunktene  delt.

Lavmål å be jenter spa grus og hogge trær

De fleste er enige i at det er lavmål å sette en alenemor som Line til å spa grus og hogge trær i skogen: Det er en jobb for sterke karer! Om hun ikke er en tøff guttejente som selv velger slikt arbeid da!

Privatbilde av Line Holen fra Facebook

«En venn fra Syria er sjokkert: – Line skal ikke spa grus, det er ikke en jobb for jenter, sier han: – Hun skal ta seg av barna sine – det er heltidsjobb i seg selv. Når han hører hun skal jobbe i butikk på natten også, rister han på hodet. – Nei nei, da kommer barnevernet, sier han med et lite smil.»

At flyktninger må bidra mer, er han enig i – men heller ikke han ønsker å spa grus på Jæren eller hogge trær til kr 13 000 i måneden: – Så lite? Jeg liker ikke slik jobb, jeg studerer jus, sier vennen.

«Det er bedre at de har noe å gjøre.»

Jeg har norske venner som hevder at flyktninger må bidra mer i samfunnet: – og at det er greit at de hogger trær i skogen:

«Det er bedre at de har noe å gjøre enn å sitte i sofaen og se på nyheter fra Syria. »

Uretferdig at noen får mer hjelp enn andre

Jeg har også venner som er arbeidsinnvandrere og som selv ikke får en krone i støtte fra NAV, men jobber mye for å klare seg i Norge. Noen av disse synes det er urettferdig at andre, som kommer hit som flyktninger, får så mye hjelp.

«De burde heller hjelpe oss som kommer hit og skaffer oss eget arbeid. Vi får ingenting, og må betale norskkurs selv,» sier en kvinnelig arbeidsinnvandrer med to småbarn som jobber 24/7 i en hudpleiesalong. Hun vil at flyktninger skal plukke søppel og gjøre arbeid som trengs i kommunene: «Sitter de bare hjemme uten noe å gjøre er det ikke rart om de begynner å røyke hasj og kjeder seg.

«Det er ikke deres skyld at de henger rundt på cafeer, de får jo ikke arbeid,» innvender hun.

Pappa klarte seg selv

«Pappa klarte seg selv, han jobbet lange dager for at vi skulle ha penger, og det gjør han fortsatt,» sier en ung pakistansk jente som jobber og studerer.

«Jeg synes noen av de som kommer hit i dag, gjør så lite – de må settes i arbeid. Jeg savner at AP tar tak i dette,» sier en hardtarbeidende, utenlandsk kvinne som driver frisørsalong.

Flyktninger stiller med handikap

Det er stor forskjell på å være arbeidsledig som etnisk norsk og arbeidsledig fra Syria, innvender mine flyktningvennlige venner. Som flyktning stiller du med handikap: Du har flyktet gjennom flere land, ofte på dramatisk vis, mistet familie, opplevd krig og traumer, må lære deg språket og kulturen på kort tid.

De unge integreres lett, det er vanskeligere for de eldre:

«Har du aldri gått på skole før, er analfabet og middelaldrende kvinne fra en landsby i Pakistan, hvordan i huleste forventer vi at du kommer i fullt arbeid og forsørger deg selv i løpet av 2-3 år? Og hjelper det med trehogst?»

100 prosent jobb og selvforsørging i det rike landet Norge er ikke for alle. Likevel, jeg forstår at enkelte arbeidsinnvandrere blir misunnelige og synes det er urettferdig at andre får mye mer hjelp:

«Pappa har kjørt taxi og jobbet på posten i alle år – han fikk ikke 60 000 fra NAV til nye tenner!» uttaler en kvinnelig innvandrer som er født i Norge.

Men å sette folk opp mot hverandre, bidrar sjelden til noe positivt.

Er det en god ide å sette arbeidsledige og flyktninger til å hogge trær i skogen – eller bør NAV først sjekke om vi er kvalifisert for slikt arbeid? Vi kan skade oss selv og andre – og det kreves sikkerhetsutstyr!

«Jeg hadde ikke mestret den jobben, jeg hadde gått til legen og sykmeldt meg!»

Foto: Tom Hansen

Les også: Helt greit at en småbarnsmor jobber natta på tiltak – når toget ikke går

Les også: Pass deg – den øksen kan kappe foten din tvers av!

Annonse

NSB er helseskadelig! Du risikerer å få sparken fra jobben mens du venter på et overfylt tog som aldri kommer: De neste fire årene er Oslo S, Østfoldbanen og Drammen-Asker stengt i lange perioder.  Full stans sommerferie, påskeferie og helger! I tillegg må NSB nå innstille en haug med tog fordi de har sagt opp for mange medarbeidere!? Skulle tro det var aprilsnarr – men det er sant.  Les saken her. Selv dyr behandles bedre.

Kjære NSB og Jernbaneverket/Bane Nor.

Ser dere på meg og medpassasjer som drøvtyggende kveg dere kan stue bort i et overfylt og gammelt fjøs til det passer dere å hive inn noen gress-strå og litt vann?

«Dere sulteforer og forsømmer kundene og skulle vært anmeldt for mislighold.»

NSB holder kundene for narr. For toget som skal føre deg til jobben og andre viktige ærend, kommer ikke. Folk må flytte til slektninger når NSB driver vedlikehold på skinnene – for å komme nær en buss som tar dem til jobb.

Mange er redde for å få sparken: De kommer jevnlig for sent grunnet togtrøbbel. Stress for ikke å rekke ting, i tillegg til søvnmangel, kan føre til helseplager for pendlere.

Overfylte tog er helseskadelig:

«Har du vondt i ryggen eller pustevansker, er det harselas med helsen å ha ståplass i mylderet av passasjerer mens du tviholder rundt en stolpe der det er mange nok hender fra før.»

Det blir ikke bedre. I fire år fremover skal Østfoldbanen, Oslo S, Asker-Drammen og mye av NSB rutenett stenges hver sommer, en rekke helger og i påskeferien. I tillegg innstiller NSB nå en rekke tog, fordi de har kommet i skade for å si opp for mange medarbeidere:

«Hvor fuckings dumme, ignorante og slemme overfor kundene – og sine egne folk –  er det mulig å bli? Er dette lov????»

Les den nye NSB-saken her.

Fy for skam, NSB! Jeg nekter å betale når toget ikke går!

«Som kunde forlanger jeg minst 50 prosent avslag de neste fire årene.»

Kan aldri stole på NSB

Som nærmeste nabo til Østfoldbanen, hører jeg når godstoget rusler forbi klokken 4 om natten – men det er jo ikke så ofte lenger. For det er stadig togstans og tekniske problemer. Rett etter at dere kuttet toget i fjor sommer og feiret med kake at dere var på rett spor igjen, satt jeg fast i en tunnell rett før Oslo S og fikk beskjed om at toget måtte rygge tilbake til Nordstrand. Fra høyttaleren mumlet en ruskete, utydelig røst som ingen kunne høre.

«Hvorfor blir dere aldri ferdige med å utbedre sporene? Har dere kjøpt katta i sekken? Mens resten av Norge går på skinner, går det aldri et tog man kan stole på med NSB.»

Takk og lov for at det finnes bussjåfører som gidder å ta  jobben hver gang dere svikter. Ofte gidder dere ikke engang å sette opp buss –  de bussene som går, kaster meg av ved Operaen – og det er ingen rute videre til Skøyen. Selv kveg behandles bedre – for det finnes regler for dyrehold!

Slemme mot kunder – slemme mot ansatte

«Neste gang jeg står på min lokale stasjon og toget ikke kommer, så nytter det ikke å lure meg med at det er teknisk feil – nå har dere selv innrømmet at dere har kvittet dere med så mange medarbeidere at det ikke finnes en ledig konduktør til å kjøre toget! Er det mulig, er det sant, er det lov å være sjef og gjøre så mange stupide ting? «

Jeg er ikke bare veldig, veldig skuffet – men rasende!

«NSB tar fra meg lysten til å ta toget!»

På vegne av pendlerne på Østfolbanen.

Helse-Tine.

Jeg er journalist og blogger

Kontakt meg på tinecec@gmail.com

Fattig trøst: Hør tog-sangen fra frustrert pendler: Buss for tog.

Les også: Svindyre parkeringsplasser med BaneNor

Les også: NSB: Det er tragisk at nok et menneske endte sitt liv på jernbanen

Annonse

Uten bankkort får du ikke penger utbetalt fra Lånekassen. Ungdommen, som er flyktning, mangler en attest, og kan dermed ikke få utbetalt stipendet han har fått innvilget på videregående skole. Uten bankkonto – ingen penger! Etter fem måneder venter han fortsatt på stipendet.

Et penge-mysterium

Jeg sitter midt oppe i et penge-mysterium. Jeg lurer på hvordan det kan ha seg at en ungdom må vente i fem måneder på å få utbetalt et innvilget stipend fra Lånekassen. Jeg tenker at her er det noen i NAV eller UDI som ikke har gjort jobben sin. Stipendet er der, alle papirene er i orden, men ungdommen kan ikke få pengene til PC og annet nødvendig skoleutstyr utbetalt fordi han mangler konto i banken!

Og konto kan han ikke få, for det kreves en form for attest som flyktningen ikke har. Stort mer kan jeg ikke si om saken, for jeg har taushetsplikt.

Systemet virker låst (jeg mener loco).

Men jeg kan si så mye som at jeg synes systemet virker vanskelig. Jeg mailet og ringte banken selv , men fant ikke ut av det.

Mailen kom i retur, for jeg har mailet fra et «usikret nettsted»,  og det er ikke lov. » Uten at jeg er innlogget med familiens kodebrikke når jeg skriver, kan de ikke svare meg.

Samfunnet vårt er i dag så digitalisert at uten internett, kodebrikker og å forstå hvordan du tar deg frem på ulike byråkratiske nettsider, når du ikke frem. Du må selv scanne inn pass og andre attester og sørge for at de er gyldige.

I banken møter du en travel ansatt som sier «dette må du ordne selv hjemme. Gå inn på nettsiden vår.»

På telefonen – om du kommer frem i den endeløse køen – og skjønner om du skal taste svarvalg, 1,2,3,4,5, eller 6 for å komme til en kundebehandler og ikke til en robot, svarer personen du når etter tyve minutter:

«Han må gå inn på nettsiden og registrere seg selv.»

«Men hvorfor tror du jeg ringer – og står i kø i 20 minutter?! Tror du det var for å få dette svaret?»

Det må være aldeles håpløst for dyslektikere, eldre og/eller for nye innvandrere å orientere seg.

Saken jeg nevnte står uløst, nå prøver jeg å ta tak:

«Får jeg dette stipendet, eller mister jeg det,» fortviler ungdommen.

Nav sier bare «vi får vente og se neste måned.» Jeg sier – la oss løse dette nå.

Fortsettelse følger.

Les også: Nordmenn har stor reiselyst!

Les også: Bankene er redd for kriminalitet

Les også: Innvandrere får ikke bankkonto

Les også: Slik får du til drømmereisen!

Bildet er lånt fra SpareBank1

Annonse

Alltid gøy med salg: Jeg fikk orden på håret hos HairShop og var en liten tur innom Match. Der skulle jeg egentlig ikke ha noe, men falt for rød og blå blonder på 70 prosent salg. Jeg prøvde blusene i begge farger og endte opp med begge to. De var satt ned til kr 149 og jeg fikk to nye bluser til under 300 kroner. Ikke verst!

Han som sto i kassa likte at jeg kjøpte salgsvaren i to ulike farger – de passer til så mye og da kan du bruke de til alt, sa han! Så da vet dere hva jeg kommer til å gå i utover våren. Jeg liker godt rødt, men denne gangen syntes jeg den blå blusen kom mest til sin rett. Enig?

«Blondes have more fun med blonder!»

.

Les også: Black Friday: Jeg kjøpte ny julekjole til kr 49,-

Les også: Nye bukser: Skyllemiddel ødelegger stretchen i jeansene!

Les også: Shout-out! Jeg prøver sexy klær fra klesskapet for å få flere lesere

Les også: Derfor kjøper jeg treningsklær på nettet

Les også: Hvilken kjole skal jeg velge?

Annonse

I dag leste jeg noe av det mest dustete jeg har sett på lenge! En journalist i New York Times har uttalt at kvinner over 30 ikke bør trene i yoga-tights og vise frem valker. De må ha på seg vide joggebukser! Aldri i livet – noe så dumt! Vi bruker tights så mye vi bare vil. Det å være flott og veltrent er ikke bare for kvinner under 30. Og ofte har de vel så mye valker som oss litt eldre. Plager det deg om jeg trener i tights eller kort shorts og singlet?

Hørt på makan! Skal jeg ikke kunne trene yoga på Elixia lenger uten store bestemor-bukser?! Det går jeg ikke med på. En journalist har uttalt dette i New York Times, og folk raser på Twitter.

Tights er noe man bruker for å se sexy ut, hevder journalisten. Og det har altså ikke kvinner over 30 lov til? Nei, for da viser vi frem valker, strekkmerker og verre ting som helst bør skjules under saggy joggebukser?

Les også: Jeg testet popyoga her.

Modne kvinner er sexy

Jeg blir fort varm når jeg trener og klarer ikke å trene med for mye klær på meg. Og jeg får et kick av kult treningstøy litt utenom det vanlige. Så det kommer ikke på tale! Har ikke journalisten fått med seg at voksne, modne kvinner kan være like flotte og sexy som en 30-åring? Dette blir for dumt.

Singlet var ikke lov

Det minner meg om debatten for noen år siden, da en jente ble kastet ut av et norsk studio fordi hun hadde singlet. Det var bare lov med trenings-topp med armer! Selv klarer jeg ikke å trene i annet enn i singlet, så jeg hadde gått på dagen om jeg trente et sted hvor påkledningen min ble tilsnakket.

Jeg lurer på hva NY-journalisten synes om mine trenings-outfit når jeg danser zumba og bruker skjørt og kjole?

Det hadde vel blitt ramaskrik: Altfor gammel til å kle seg sånn!  Jada, vi skal vel gjemme oss bort i svarte, store gevanter.

«Men, damer – dette gidder vi ikke å høre på. Neste gang vi drar på trening, synes jeg vi alle skal stille i ettersittende tights: Et par valker er bare sjarmerende, hvem bryr seg om sånne filleting i 2018?!»

Hva mener du?

Les den omdiskuterte artikkelen om yoga tights her.

Under har jeg samlet alle de flotte tights-bildene jeg fant av meg selv og kvinner i sin beste alder! Enjoy. 😉

Plager det deg at jeg trener i kort shorts eller tights og single selv om jeg er godt over 30?

Hva foretrekker du å trene i ? Det viktigste er å føle seg vel og trives med det vi har på oss, og da bestemmer vi selv!

Les også: Treningssentre måtte tydeliggjøre kleskoder her.

Les også: Derfor kjøper jeg treningsklær på nettet

Les også: Ikke gi opp: Slik spiser du deg i bedre form

Les også: Trenger du hjelp til å komme i form, dra på treningsreise!

Les også:Slik blir du sunnere

Annonse

Brenner det, så brenner det! Spiller  ingen rolle om personen har hijab eller ikke. Da kaller vi en spade for en spade og yter hjelp – eller?

Diskusjonen sto høyt i taket da vi snakket om dette dilemmaet på kurs med Røde Kors: «Brenner huset, så er det vel ikke noe forskjell om personen er norsk eller har hijab?» Hvorfor er oppgaven stilt på denne måten? Også kurslederen stusset på det og ble provosert. Nå var hun på sitt tyvende kurs eller noe sånt, og vi slapp heldigvis å lage rollespill av oppgaven. Det ble ofte litt kaotisk, mente hun.

Det gjelder vel å bruke common sense, og snakke rolig til henne og spørre om vi kan hjelpe med noe. Gi en klapp på skulderen, mente jeg .En mann var uenig:

«Han sa at om en mann kom bort og rørte ved henne, kunne det gjøre vondt verre, for en muslimsk kvinne. For muslimske kvinner kan ikke ha nærkontakt med menn.»

Vær varsom med fysisk kontakt 

Berøring skal man alltid være ekstra varsom med, mente kurslederen. Likevel – det er forskjell på å kaste seg over noen og gi en forsiktig berøring på skulderen. (Skulderen er området på kroppen vi er minst minst sensitive når det gjelder fysisk kontakt.) Dessuten er det viktig å få kvinnen bort fra ulykkesstedet: Uansett om det er noen igjen i det brennende huset, skal hun ikke inn der! Hvordan får vi henne så bort? La oss si hun ikke kan språket?

«For å få henne trygt til siden, må vi ta sjansen på å røre forsiktig ved henne og geleide henne bort, uansett om vi er en kvinne eller mann.»

Også for nordmenn finnes intimsonen

Jeg sa jeg synes det blir så mye stereotypier. Muslimske kvinner er ulike – noen kan synes det er greit med varsom berøring, for andre blir det helt feil! Kurslederen hadde selv fått klem av en muslimsk mann, og selv har jeg fått en klem både av muslimske menn og kvinner. Kanskje er de like forskjellige som oss? Også en stiv nordmann kan synes det er ubehagelig med fysisk berøring. Det er noe som heter intimsonen.

Du må beholde roen

Noe av det viktigste om du møter en person i sjokktilstand er at du selv beholder roen. Det er viktig å ikke komme med fraser, men forsiktig tilby hjelp. Er du fra Røde Kors, vil du sannsynligvis ha et visittkort, og i alle nasjoner kjenner man Røde Kors-symbolet. Det kan være beroligende i seg selv.

«Vil du snakke eller er det bedre at vi er stille,» er et passende spørsmål dersom du møter en person i en krise-situasjon.

Jeg tenkte på reportasjen jeg skrev om en ung mamma som fikk et tre veltende over seg på stranden. Der satt en dame som trolig var sykepleier ved siden av henne: Hun holdt henne stabil og kom med beroligende ord helt til hjelpemannskapet kom: Dette betydde alt. Fortsatt ønsker Veronica å takke sin ukjente hjelper.

Les min artikkel takk, ukjente som har stått i bladet Kamille her.

Hva om jeg begynner å gråte?

Skal du hjelpe noen som har vært i en tog-ulykke eller mistet noen i dramatisk dødsfall, må du vente deg ulike reaksjoner: Noen av kursdeltagerne så for seg at det kan bli  vanskelig å takle voldsom gråt. Selv så jeg for meg hylende gråtekoner etter terror eller flyulykker – slik det ofte blir vist på TV – og satt med en følelse av at jeg ville blitt redd  og kommet til kort.

«Hva om jeg begynner å gråte selv? Er ikke det upassende?»

Det er ikke farlig å vise normale reaksjoner som gråt, fikk vi beskjed om. Men hva om personen ler eller blir veldig sint på oss? Flere syntes dette var vanskelig å takle. Særlig uberettiget sinne. Men det gjelder å beholde roen og skjønne at personer i krise kan reagere forskjellig, og at det er greit.

Nytt kurs obligatorisk etter 22. juli

Dette kurset om psykososial førstehjelp i regi av Røde Kors ble innført etter 22. juli i Norge. Nå må alle som vil være frivillige i Røde Kors ta det, enten de skal være leksehjelp, flyktningeguide eller besøksvenn for eldre.

Vafler og kaffe – ikke pengehjelp

I Røde Kors er det tradisjon for å servere kaffe og vafler og vi skal deale minst mulig med penger.

«Låner du bort jakken din til noen i en krisesituasjon, har du gitt den bort, informerte kurslederen.»

Folk i krise vil lett glemme at du har lånt dem klær eller penger – eller mobiltelefonen. Du kan derfor ikke vente å få det tilbake. Noe å tenke på, ikke sant? Hun fortalte at Kongen ved et tilfelle hadde gitt bort jakken sin  på fjellet til en som frøs – ikke lånt den ut.

Tilbyr kaffe og en prat

Dette diskuterer jeg med en flyktningvenn fra Syria. Jeg har lånt bort skolebøker og en mobil en gang, og fikk ingen av delene tilbake. Personen har vel glemt det, nikket vennen. Han møtte selv Røde Kors-folk på mottak og vet at de tilbyr kaffe og en prat – og ikke noe mer.

– Men flyktninger har lite penger, sa han. – Spiller ingen rolle, svarte jeg – i Røde Kors har vi ikke lov å gi penger, bare vafler. Han smilte, han visste det allerede.

-Men for snømåking, får jeg penger for  slik jobb?, spurte han.

Der ble jeg svar skyldig. 😉

Betaler du for snømåking eller flyttehjelp eller regner du med at en venn hjelper deg gratis?

Ville du behandlet en dame med hijab foran et brennende hus annerledes enn om hun var norsk?

Bli frivillig i Røde Kors. Les mer her. 

Røde Kors´fire prinsipper for psykososial førstehjelp:

  1. Vær nærværende
  2. Lytt oppmerksomt
  3. Aksepter ulike reaksjoner
  4. Gi omsorg og praktisk hjelp