Annonse

Kick for helsen: Syv grunner til å ta en iskald dukkert

5. mars | Helse,Velvære Read post in english

Jeg innrømmer det, jeg elsker en varm, lang dusj om vinteren. Men i en badstu ble jeg overtalt til å hoppe i det kalde utebassenget – naken!  Isbading og kalddusj er ikke for pyser – men det er sunt for helsen!

Første gangen jeg var med på et lengre badsturitual på The Well, feiget jeg unna dupp i utebassenget. Jeg elsker varm badstu og lang dusj i varmt vann og har ikke lyst til å fryse i kaldt vann – frivillig.

Gikk glipp av halve opplevelsen

«Men da gikk du glipp av noe av opplevelsen,» innvendte en tysk forretningsmann på et reiseevent i Oslo. Hans kone er russisk og i Russland er badsturitualer hot stuff. Han var derfor godt kjent med banja, pisking og rask avkjøling i kaldkulp eller basseng mellom ritualene.

Kaldt bad om vinteren: Tørre å hoppe i det naken? Disse bildene er lånt fra The Well.

Naken på spa – litt skummelt

Da jeg nylig var på et badstu-rituale i skogbadstuen på The Well, bestemte jeg meg for å prøve et iskaldt bad: Jeg kunne ikke feige ut igjen! Heller ikke var det tid til å dra på seg badetøyet i den korte pausen  Jeg måtte rett og slett hoppe i det naken! Og jeg er ganske forsiktig. Og redd for iskaldt vann. Så jeg hoppet ikke – jeg gikk badetrappen og kom meg såvidt under. Jeg hylte, så kaldt var det! Men for en pirrende følelse. Wow!

Jeg steg lynsraskt opp trappen igjen og dro på meg det fine kledet jeg har kjøpt på spastedeet; et tyrkisk pesthemal som er lett å ta rundt seg og som passer perfekt i badstu.

Tre ganger dyppet jeg meg i det kalde bassenget, og det frister til gjentagelse – til tross for at jeg jamret meg høylydt:

«Nå må du ikke svime av uti der,» lo noen mannlige veteraner. Det var det motsatte som skjedde: Jeg ble lys våken og hodepine og spenninger forsvant som dugg for isvannet. 😉

Her er syv gode grunner til å hoppe i det kalde vannet:

1. Nå du isbader, frigjøres et fyrverkeri av endorfiner: Du kan oppleve en lykkerus og ute av deg selv-opplevelse.
2. Det kalde badet har en smertestillende effekt, og du kan, om du har plager, føle deg smertefri i opptil fire timer etterpå.
3. Badet virker antidepressivt og kan få deg i bedre humør og dempe vinter-depresjonen.
4. Kalde bad sies å kunne virke lindrende på giktsmerter.
5. Blodet strømmer raskere i årene og du kan føle deg mer våken.
6. Kalde bad kan styrke immunforsvaret. De som isbader, er mindre forkjølet og mindre syke gjennom vinterhalvåret  – enda en grunn til å prøve denne vintersporten. Mange toppidrettsutøvere bruker det som restitusjon etter hardtrening.
7. Du bryter barrierer, og bare det er et endorfinrush i seg selv.

Kilde: Illustrert vitenskap. Les hele artikkelen her. 

En advarsel til slutt: Har du hjerteproblemer, skal du være forsiktig med å hive deg i det kalde vannet. Da kan det faktisk være farlig. Isbad kan ende med døden for deg med dårlig helse. Flere hundre dør hvert år som følge av isbad, så vær forsiktig om du er syk! Les mer om dette i  artikkel her. 

Forrige gang jeg oppsøkte badstuen, prøvde jeg et badsturituale som er veldig populært for tiden, nemlig banja. Les om dette her: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det!

Les også: Spa gjør deg lykkelig

På selveste kvinnedagen 8. mars skal jeg tilbake til The Well sammen med noen andre badenymfer og gleder meg veldig. Hopp i det du og. 🙂

Annonse

Nervøs og usikker – prøv skreveskolen!

3. mars | Artikler,Helse Read post in english

Jenter og kvinner våger ikke å ta nok plass. Nå er det slutt på å sitte på seg dårlig blodomløp og andre helseplager med bena i kors. Gjør som livsstilscoach Mia Törnblom, skrev for bedre selvtillit.

Det høres litt overfladisk ut å si at jeg har lest meg opp i magasinet Tara. Men noen ganger kan selv glossy kvinneblader by på hjelp. Da jeg leste om livsstilscoach Mia Törnblom og at hun anbefalte å sitte og skreve for å føle seg mer selvsikker, fikk jeg lyst til å prøve det.

Jeg var på café den dagen jeg leste artikkelen, og følte meg anspent. Uten at noen merket det, beveget jeg bena mer fra hverandre i sofaen jeg satt i, tok armene bak nakken og smilte for meg selv. Jeg ble sittende sånn noen minutter mens jeg passert på å puste dypt, noe jeg ofte glemmer nå jeg er stresset. Det føltes pussig, men merkelig nok virket det. Jeg fikk tilbake energien og smertene i bekkenet løsnet. Livsstilscoach Mia Törnblom hadde rett.

Da jeg kom på business-frokost en tidlig morgen og følte meg matt og sliten, gjorde jeg det igjen. Ingen reagerte på at jeg satt bredbent på benken i foredragssalen.

Den tredje gangen skulle jeg på et møte jeg gruet meg litt til, og øvet meg med denne teknikken alene hjemme. Det virket, og jeg følte meg tryggere og mer avslappet.

Hun var flau over at hun ikke satt korrekt

I dag, da en tidligere klassekamerat la ut bilder fra barneskolen og var en smule flau over at hun skrevet på bildet i 1. klasse, sendte jeg dette utklippet fra Tara som «trøst.» Hun gjorde ikke noe feil, det var kanskje ikke riktig sittestilling, men sunt.

I 6. klasse hadde hun lært seg  å sitte pent. Det hadde også alle vi andre jentene. Vi satt sammenklemt og sammentrykt på en benk, mens guttene  sto og flottet seg med bedre plass bak oss.

Jeg ble sur da jeg så det – jeg er så lei det snill, flink pike-syndromet nå – hvor vi alle skal være så perfekt tilpasset.

Hva med å skreve litt mer i hverdagen?

 

Neste gang du ser en skrevende dame på trikken eller på stolen foran deg på jobben, det er ikke sikkert hun har dårlige manerer. Kanskje bare øver hun seg på å ta mer plass og trenger mer selvtillit før kurset hun skal holde eller jobbintervjuet hun skal på. Og det er bra.

«Damer – skrev i vei. Gi litt mer faen.»

Prøvde du og virket det?

Nervøs? Prøv skreveskolen. Den virker. Les saken fra Tara her.

Les også: Derfor bør du aldri sitte med beina i kors. Les saken her.

Les også: Øvelser mot bekkensmerter. Les saken her.

Les også: Migrene? Her er de beste rådene for en bedre hverdag

Annonse

Gmail: Hjelp – jeg går meg vill i alle trådene!

27. februar | Artikler,Nyheter Read post in english

Gmail – jeg elsker og hater deg. Du driver meg til vanvidd! :/

Hvor ble det av fakturaen i alle trådene? Jeg finner 49 meldinger frem og tilbake, men ikke  selve fakturaen i spaghettien av tråder. Alle sa gmail var så fantastisk, og jeg byttet under tvil. Nå er jeg lei! Hva med deg – finner du ut av det?! Er det noen vei ut?

Jeg er ram på email, og jeg finner ut av det meste. Men alle disse trådene i gmail-systemet, gjør meg gal! Da jeg brukte online og hotmail, var det mye lettere å finne tilbake til mailer noen hadde skrevet og mailer jeg hadde sendt. Gikk jeg inn på sendte mailer, fant jeg alt jeg hadde sendt der.

Men ikke på gmail. Når jeg søker opp det jeg sendte i går, kommer lange tråder opp – og det kan være mailer sendt for flere måneder siden. Og jeg synes vedleggene har en tendens til å forsvinne også. Er jeg heldig, dukker de opp helt nederst i den 19. mailen. Men de er ikke lette å se!

2 ganger i det siste har jeg vært nødt til å bite i det sure eplet og henvende meg til firmaet som hjalp meg?

«Sorry, jeg har lett overalt,men fakturaen forsvant i alle trådene, kan du sende den igjen?»

En gang var det advokaten, neste gang Kodeks, som har laget nytt design for meg.

Mine forbindelser etterlyser mailen

Det hender også venner og forretningsforbindelser påstår jeg ikke har sendt dem mailen jeg lovet med info om eventet eller med alle de nye ideene. Men det har jeg – i følge gmail. Svaret har bare druknet i all trådene, også for den som mottar den nye mailen.

Hva er veien ut av dette spaghetti-marerittet?

Det var dagens hjertesukk!

Har du mistet noen mailer eller har du styr på alt?

 

Annonse

Du vet ingenting om meg: Slik var det å få barn – alene

25. februar | Artikler,Helse,Reise Read post in english

Du som misunner meg at jeg reiser mye og tror jeg har det så lett alltid. Du vet ingenting om meg og mitt liv. Du vet ikke at jeg fødte sønnen min alene og hadde en fireåring som ventet på meg hjemme. Du så aldri slitet, så aldri smerten, så aldri tårene.

I dag blir sønnen min 24 år, og jeg skriver om fødselsdagen på Facebook. Jeg ser at vi ser glade ut på bildene  jeg legger ut fra juleferien i Dubai. Vi hadde det fint også. Jeg er takknemlig for mye.

Men til deg som er så misunnelig over at jeg reiser mye og smiler på bilder. Du aner ikke noe om meg innerst inne. Hvordan jeg har det.

Tårene jeg skjuler på dager jeg savner de som ikke er der lenger.

Smerten og sorgen jeg ikke viser når jeg er lei meg for at mye har skjedd som jeg ikke kan rå med.

De vonde følelsene jeg av og til kjemper med om natten.

Hvordan det var å føde sønnen alene, med en fireåring som ventet hjemme.

Du vet ingenting om meg og mitt liv

Jeg har fått høre at jeg har sterk rygg, at jeg har vært tapper. Det sier de som vet litt av historien. Du som ikke vet noe, du er bare misunnelig på alle fine bilder på Facebook, av at jeg er både her og der. Du tror jeg har veldig god råd og lever et luksusliv. Men du vet ingenting om mitt liv.

Du aner ikke hvor tøft det var å måtte bryte med min mann etter at vi hadde giftet oss og jeg var gravid.

Du aner ikke hvor mye det kostet å holde det barneselskapet i hagen på Vinderen på min datters 4-årsdag.

Jeg visste at samme kveld skulle min mann flytte ut, det var avtalt, men vi holdt begge masken.

Fødte gutt under OL på Lillehammer

Jeg ville jobbe til termin, men fikk ikke lov av legen. Det var for turbulent  i mine omgivelser, og jeg måtte ta det med ro, sa de. Jeg hadde lagt på meg for lite. Jeg ble beordret til å logge av deskjobben i ukebladet, gå hjem og spise sjokolade og vente på fødselen. Jeg gruet meg til å føde et barn alene, jeg fikk hjelp av en jordmor til å forberede meg. Det var ikke planen, det var unntakstilstand.

Da jeg lå der på Aker sykehus den morgenen etter fødselen, og min søster var reist hjem, lå jeg med sønnen på armen og så OL på Lillehammer. Jeg hadde fått en OL-gutt og han var nydelig, en liten atlet. Thomas Alsgaard slo Bjørn Dæhlie for første gang, og jeg tenkte det må bli Thomas – Thomas etter Aalsgaard og en kjekk fotograf jeg jobbet med. Og XXX – et kosenavn i tillegg – han måtte ha to navn som trøst fordi jeg var alene med ham.

«Jeg smilte tappert, men følte meg knust.»

Det var tøft med nattevåk, amming og bleieskift alene

Du som er så misunnelig, du aner ikke hvor tøft det var med amming og barnestell og bleieskift alene. Jeg badet barna i en liten balje på gulvet, jeg hadde ikke badekar. Jobben min ble nedlagt, jeg hadde dårlig råd og måtte ut og søke nye jobber med en ettåring på armen.

Du vet ingenting om stikket jeg følte i hjertet i den fine barselgruppen på Vinderen – der damene hadde mye penger, fin mann som gjorde alt for dem og tre biler i garasjen. «Hvordan skal jeg klare meg to dager mens mannen er på jobbreise? sa de. Jeg leide første etasje i et gammelt hus og var alenemor til to og måtte gjennom to uforskyldte rettssaker. Helsesøster følte seg beskjemmet på mine vegne av de fine fruers prat. Hun hjalp meg senere med litt avlastning. Å flytte fra det stedet, var en lettelse.

Som om noen hadde ønsket alt det slitet

«Midt oppe i dette var det noen som presterte å spørre meg om jeg hadde kvittet meg med barnas far fordi jeg ville ha barna alene.»

Det var helt ufattelig å høre. Som om noen frivillig hadde sagt ja til den jobben alene med to barn, dårlig råd og usikre bo- og jobb-forhold. Som å tape i lotto hver dag! Jeg som ungjente tegnet bilder av bryllup og kirken jeg skulle gifte meg i. Som ikke hadde noen annen drøm enn et lykkelig familieliv. Men mannen fikk store alkoholproblemer og ville ikke ha hjelp fra noen. Jeg hadde ikke noe valg.

Livet ble snudd opp ned. Det var som å ramle fra 10-meteren og rett i asfalten. Jeg gråt noen ganger hos legen, men til deg og andre skjulte jeg tårene.

«Jeg smilte i alle bursdager, på alle foreldremøter og skoleavslutninger, selv om jeg satt der med hjertet i halsen fordi dere alle var to – to foreldre sammen – mens jeg som oftest kom alene. Sårheten kjenner jeg på ennå.»

Konsentrasjonsproblemer og synstrening

Det ble mange fine, men også utmattende og lange år: Jeg måtte flytte, jeg byttet jobber, tok redaktørjobb og ble utbrent, min sønn slet på skolen med konsentrasjon. Det var noe med synet også, bokstavene danset foran øynene hans og gjorde det krevende å lese. Jeg syntes det var urettferdig og gråt på BUP da jeg fikk vite det. Hvorfor dette også?

Jeg ga aldri opp; vi reiste på synstrening i Drammen et  helt år år for å få hjelp til å bedre min sønns samsyn. Jeg kranglet med lærerne på ungdomsskolen; de forsto ikke hvorfor gutten var lei, DET gjorde jeg! Samtidig var jeg motivator og jeg vekket ham hver morgen:

«Uansett hvor lei og trøtt han var, han SKULLE gjennom videregående.»

Det går bra mamma, det er bare å prøve.

Tilslutt, etter lang tid, løste alt seg, han gjennomførte alt, begynte på studier og ringte meg en dag jeg var med feriegjengen i Parga: «Mamma, jeg vil bare si at jeg har funnet leilighet og flytter sammen med kjæresten. Det er bare å prøve.»

Jeg husker fortsatt alt slitet, all nattevandringen, alle bekymringene rundt skolen, om jeg ville klare alt dette alene – men best husker jeg alle de gode lykke-stundene som mor og dagen sønnen ringte meg da jeg var i Hellas:

«Det går bra, mamma, det er bare å prøve.»

Så til deg som så de bildene fra Dubai i julen og følte et stikk av misunnelse: Du får prøve litt du også og slutte å være misunnelig på andre. Vi vet aldri hvordan det er å være i andres sko.

Og om du virkelig vil vite det: Det var som å løpe en evig maraton til du segner om av utmattelse, foran det høye tårnet og igjen har et håp om å nå til topps. Slik var det å få barn – alene.

Les også: Det ingen forteller deg om å bli mor

Les også: Kjente kvinner forteller om morsrollen.

Les også: Den vanskelige alkoholen

Les også: Bare kommers, sier du? Mødre fortjener morsdagen

Les også: Når Kjetil Østli erotiserer aleneforeldre

Les også: Bloggerne: Jeg skjulte tårene mine

Annonse

Arbeidsledige og flyktninger må hogge trær i skogen!

24. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Du husker NAV-Line som måtte spa grus og bygge bruer på en fjelltopp? Neste gang må hun kanskje ut å hogge trær i skogen! NHO vil at flyktninger og arbeidsledige skal ta denne jobben. Arbeidsinnvandrere i Norge, som verken får støtte til bolig eller norskkurs, synes det er helt på sin plass at flyktninger bidrar mer. Enig eller uenig?

Om du blir arbeidsledig, må du kanskje ut å hogge trær i skogen, enten du er kvalifisert for slikt arbeid eller ikke. Arbeidsledig ungdom, eldre og flyktninger må ta arbeid som Norge trenger hjelp til, mener NHO: Skogrydding langs kraftlinjer kan hindre kostbare strømbrudd og bidra til integrering og sysselsetting, ivrer NHO-sjefen. Les saken her. 

Blant mine venner er synspunktene  delt.

Lavmål å be jenter spa grus og hogge trær

De fleste er enige i at det er lavmål å sette en alenemor som Line til å spa grus og hogge trær i skogen: Det er en jobb for sterke karer! Om hun ikke er en tøff guttejente som selv velger slikt arbeid da!

Privatbilde av Line Holen fra Facebook

«En venn fra Syria er sjokkert: – Line skal ikke spa grus, det er ikke en jobb for jenter, sier han: – Hun skal ta seg av barna sine – det er heltidsjobb i seg selv. Når han hører hun skal jobbe i butikk på natten også, rister han på hodet. – Nei nei, da kommer barnevernet, sier han med et lite smil.»

At flyktninger må bidra mer, er han enig i – men heller ikke han ønsker å spa grus på Jæren eller hogge trær til kr 13 000 i måneden: – Så lite? Jeg liker ikke slik jobb, jeg studerer jus, sier vennen.

«Det er bedre at de har noe å gjøre.»

Jeg har norske venner som hevder at flyktninger må bidra mer i samfunnet: – og at det er greit at de hogger trær i skogen:

«Det er bedre at de har noe å gjøre enn å sitte i sofaen og se på nyheter fra Syria. »

Uretferdig at noen får mer hjelp enn andre

Jeg har også venner som er arbeidsinnvandrere og som selv ikke får en krone i støtte fra NAV, men jobber mye for å klare seg i Norge. Noen av disse synes det er urettferdig at andre, som kommer hit som flyktninger, får så mye hjelp.

«De burde heller hjelpe oss som kommer hit og skaffer oss eget arbeid. Vi får ingenting, og må betale norskkurs selv,» sier en kvinnelig arbeidsinnvandrer med to småbarn som jobber 24/7 i en hudpleiesalong. Hun vil at flyktninger skal plukke søppel og gjøre arbeid som trengs i kommunene: «Sitter de bare hjemme uten noe å gjøre er det ikke rart om de begynner å røyke hasj og kjeder seg.

«Det er ikke deres skyld at de henger rundt på cafeer, de får jo ikke arbeid,» innvender hun.

Pappa klarte seg selv

«Pappa klarte seg selv, han jobbet lange dager for at vi skulle ha penger, og det gjør han fortsatt,» sier en ung pakistansk jente som jobber og studerer.

«Jeg synes noen av de som kommer hit i dag, gjør så lite – de må settes i arbeid. Jeg savner at AP tar tak i dette,» sier en hardtarbeidende, utenlandsk kvinne som driver frisørsalong.

Flyktninger stiller med handikap

Det er stor forskjell på å være arbeidsledig som etnisk norsk og arbeidsledig fra Syria, innvender mine flyktningvennlige venner. Som flyktning stiller du med handikap: Du har flyktet gjennom flere land, ofte på dramatisk vis, mistet familie, opplevd krig og traumer, må lære deg språket og kulturen på kort tid.

De unge integreres lett, det er vanskeligere for de eldre:

«Har du aldri gått på skole før, er analfabet og middelaldrende kvinne fra en landsby i Pakistan, hvordan i huleste forventer vi at du kommer i fullt arbeid og forsørger deg selv i løpet av 2-3 år? Og hjelper det med trehogst?»

100 prosent jobb og selvforsørging i det rike landet Norge er ikke for alle. Likevel, jeg forstår at enkelte arbeidsinnvandrere blir misunnelige og synes det er urettferdig at andre får mye mer hjelp:

«Pappa har kjørt taxi og jobbet på posten i alle år – han fikk ikke 60 000 fra NAV til nye tenner!» uttaler en kvinnelig innvandrer som er født i Norge.

Men å sette folk opp mot hverandre, bidrar sjelden til noe positivt.

Er det en god ide å sette arbeidsledige og flyktninger til å hogge trær i skogen – eller bør NAV først sjekke om vi er kvalifisert for slikt arbeid? Vi kan skade oss selv og andre – og det kreves sikkerhetsutstyr!

«Jeg hadde ikke mestret den jobben, jeg hadde gått til legen og sykmeldt meg!»

Les også: Helt greit at en småbarnsmor jobber natta på tiltak – når toget ikke går

Les også: Pass deg – den øksen kan kappe foten din tvers av!

Annonse

Innstiller tog: NSB behandler kundene verre enn dyr!

23. februar | Helse,Reise Read post in english

NSB er helseskadelig! Du risikerer å få sparken fra jobben mens du venter på et overfylt tog som aldri kommer: De neste fire årene er Oslo S, Østfoldbanen og Drammen-Asker stengt i lange perioder.  Full stans sommerferie, påskeferie og helger! I tillegg må NSB nå innstille en haug med tog fordi de har sagt opp for mange medarbeidere!? Skulle tro det var aprilsnarr – men det er sant.  Les saken her. Selv dyr behandles bedre.

Kjære NSB og Jernbaneverket/Bane Nor.

Ser dere på meg og medpassasjer som drøvtyggende kveg dere kan stue bort i et overfylt og gammelt fjøs til det passer dere å hive inn noen gress-strå og litt vann?

«Dere sulteforer og forsømmer kundene og skulle vært anmeldt for mislighold.»

NSB holder kundene for narr. For toget som skal føre deg til jobben og andre viktige ærend, kommer ikke. Folk må flytte til slektninger når NSB driver vedlikehold på skinnene – for å komme nær en buss som tar dem til jobb.

Mange er redde for å få sparken: De kommer jevnlig for sent grunnet togtrøbbel. Stress for ikke å rekke ting, i tillegg til søvnmangel, kan føre til helseplager for pendlere.

Overfylte tog er helseskadelig:

«Har du vondt i ryggen eller pustevansker, er det harselas med helsen å ha ståplass i mylderet av passasjerer mens du tviholder rundt en stolpe der det er mange nok hender fra før.»

Det blir ikke bedre. I fire år fremover skal Østfoldbanen, Oslo S, Asker-Drammen og mye av NSB rutenett stenges hver sommer, en rekke helger og i påskeferien. I tillegg innstiller NSB nå en rekke tog, fordi de har kommet i skade for å si opp for mange medarbeidere:

«Hvor fuckings dumme, ignorante og slemme overfor kundene – og sine egne folk –  er det mulig å bli? Er dette lov????»

Les den nye NSB-saken her.

Fy for skam, NSB! Jeg nekter å betale når toget ikke går!

«Som kunde forlanger jeg minst 50 prosent avslag de neste fire årene.»

Kan aldri stole på NSB

Som nærmeste nabo til Østfoldbanen, hører jeg når godstoget rusler forbi klokken 4 om natten – men det er jo ikke så ofte lenger. For det er stadig togstans og tekniske problemer. Rett etter at dere kuttet toget i fjor sommer og feiret med kake at dere var på rett spor igjen, satt jeg fast i en tunnell rett før Oslo S og fikk beskjed om at toget måtte rygge tilbake til Nordstrand. Fra høyttaleren mumlet en ruskete, utydelig røst som ingen kunne høre.

«Hvorfor blir dere aldri ferdige med å utbedre sporene? Har dere kjøpt katta i sekken? Mens resten av Norge går på skinner, går det aldri et tog man kan stole på med NSB.»

Takk og lov for at det finnes bussjåfører som gidder å ta  jobben hver gang dere svikter. Ofte gidder dere ikke engang å sette opp buss –  de bussene som går, kaster meg av ved Operaen – og det er ingen rute videre til Skøyen. Selv kveg behandles bedre – for det finnes regler for dyrehold!

Slemme mot kunder – slemme mot ansatte

«Neste gang jeg står på min lokale stasjon og toget ikke kommer, så nytter det ikke å lure meg med at det er teknisk feil – nå har dere selv innrømmet at dere har kvittet dere med så mange medarbeidere at det ikke finnes en ledig konduktør til å kjøre toget! Er det mulig, er det sant, er det lov å være sjef og gjøre så mange stupide ting? «

Jeg er ikke bare veldig, veldig skuffet – men rasende!

«NSB tar fra meg lysten til å ta toget!»

På vegne av pendlerne på Østfolbanen.

Helse-Tine.

Jeg er journalist og blogger

Kontakt meg på tinecec@gmail.com

Fattig trøst: Hør tog-sangen fra frustrert pendler: Buss for tog.

Les også: Svindyre parkeringsplasser med BaneNor

Les også: NSB: Det er tragisk at nok et menneske endte sitt liv på jernbanen