Annonse

900 000 nordmenn bor alene og singellivet har aldri vært vanskeligere:. Å be opp til dans, by på en drink ved bordet og gi en klem eller et kyss er en menneskerett, men er forbudt i Norge i coronatider. Hva synes dere om dette? Vil gjerne høre din mening.

Går ikke an å være menneske

«Det går ikke an å være menneske for tiden,» sukker en dame jeg møter på et venterom. Vi speider etter antibacen, plastsokkene og er redde for å gjøre noe galt. Kaffemaskinen er stengt, for det er plutselig farlig å drikke kaffe av plastkopp.

Ikke bord til en

Verre er det på Oslos utesteder – iallfall for de som er single. «Beklager, vi har ikke bord til en. Du må vente,» sier en ansatt ved Cafe Sør og slår oppgitt ut med hendene. Myndighetenes krav til distanse ved utesteder, gjør det så vanskelig å skaffe gjestene bord at mange må slå seg selv konkurs. Et par gutter nikker til vakten; de gjenkjenner meg. Jeg får sitte med mine bekjente,

Regjeringen diskriminerer 900 000 nordmenn

Selv er jeg for smittevern med sunn fornuft. Å holde avstand og vaske henda er bra, innenfor rimelighetens grenser. Grensen min går ved urettferdighet, dumskap og ren galskap. For reglene overdrives og blir til rene paranoiaen. Samtidig blir jeg oppgittt over å høre regjeringen gjenta at man kun skal reise med og være med de man bor sammen med:

900 000 nordmenn bor alene og blir ikke nevnt med et ord! Hva slags ledelse er dette? Det er urettferdig og  ubetenksom tale fra regelryttere jeg er lei av å høre på. Maktmisbruk av maktkåte politikere.

Truet med nedstenging da datter ga kjæresten et kyss

Hjernevask og massesuggesjon gjør meg forbanna: På Grünerløkka ble et utested truet med nedstenging fordi noen hadde kysset og delt et teppe: Det var eierens datter og kjæresten som kysset. Nå har stedet kysseforbud.  Det er en menneskerett å møte noen, gi et kyss eller klem og det er lite smittefare i Norge, så dette gjør meg trist.

«La gå at man ikke kan mingle på sykehjemmet – men normale single folk på byen må lov til å snakke med hverandre!»

Slik er det ikke i coronasommeren 2020. Det minner mer om maktbruk i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Sett deg ned! 

«Sett deg ned, » buldrer en vakt da jeg reiser meg for å ta video av folk som danser salsa på gaten og senere, for å hilse på en salsavenn. Med mine 165 centimeter er jeg ikke noe mer smittefarlig om jeg står enn sitter – men får altså ikke lov til å røre meg. Han følger meg med øynene når jeg går til toalettet for å se om jeg stopper opp og snakker med noen underveis. Jeg blir lattermild, for det er ikke engang hans feil. Stedet har visstnok blitt truet med bøter av kontrollører og da blir vaktene paranoide. En mann inviterer meg til et bord inne, det er kaldt ute og jeg takker ja.

«Dette er ikke ditt bord,» roper ordensmannen, men lar meg sitte. Kanskje forstår han selv hvor absurde reglene er.

Da vi prøver å danse, stopper han oss igjen: «Det er regler inne. Sett dere ned.»

Som om coronaviruset spretter ut av kroppene våre om vi så mye som rører på oss. Det er absurd, skremmende og uvirkelig, men vi setter oss ned igjen.

Heldigvis er det fortsatt lov å drikke. De har ikke lenger Corona, den populære drikken er nær ved å bli pestbefengt, men de tilbyr en annen variant. Ellers er antibac den nye vinen; den alle smører seg inn med som dop.

Single forbys å mingle

På et singeltreff i Oslo med 30 tilstede, kan jeg ikke gå rundt og hilse på andre ved langbordet. Jeg må pent holde meg på plassen min. Hvordan skal man bli kjent når det ikke er lov å mingle? Skal jeg håpe på å treffe noen på do?

«For noen dager siden skrev FHI at vi kunne klemme vennene igjen, noen timer etterpå advarte helseministeren mot å klemme mer enn en venn. Hvor er logikken?»

Må nekte gjestene å danse

«Kan vi danse her,» spør vi servitøren. Dans er en fin måte å bli kjent med folk av det motsatte kjønn på. Servitøren beklager: Vanligvis kan gjestene danse både oppe og nede, men ikke nå. De har ikke lov av myndighetene. På Kullt får vi kjøpe drikke selv i baren, og det oppleves godt. Servitøren går rundt bordet og tar matbestilling. Det er bra. Men vi kan altså ikke flørte med andre enn sidemannen.

Dubliner mobber gjest med ryggproblemer

På Dubliner er det verre. Vi er 4 damer og får det siste bordet, bortgjemt i en krok. Her har vi ikke sjanse til å se livebandet, for det er ikke lov å reise seg fra stolen. En av damene har vondt i ryggen, og reiser seg:

Umiddelbart kommer en kvinnelig servitør og irettesetter henne: «Sett deg ned,» sier hun.

Damen forklarer at hun brakk ryggen noen år tidligere og har vondt. Hun trenger å stå litt. Det hjelper ikke. «Myndighetene sier at alle skal sitte på stolen. Sett deg ned.»

Dette er unødvendig. Jeg blir sint. Selv om den ansatte kanskje følger ordre, må det gå an å bruke sunn fornuft. Jeg synes det er dårlig service og mobbing av damen med ryggvondt.

«I den lille mørke båsen vi er tilvist langt unna liveband og folk, utgjør vi ingen smittefare for noen. Bordet er i tillegg så høyt at det ikke utgjør særlig forskjell om damen som er relativt liten står eller sitter.»

I tillegg kan vi ikke som på Kullt kjøpe drikke i baren og ingen kommer rundt. Vi må scanne en app og selv bestille det vi vil ha. Det er sterilt og tungvint. En har glemt mobilen hjemme og er prisgitt at en annen legger ut for henne.

Må flørte som i gamle dager – med blikket

Det siste stedet vi tester er Tordenskiold. Her er de blide: – Vi har bord til dere helt klart, smiler to vennlige innkastere.

– Men kan vi danse her, eller?

-Dere kan danse ved stolen.

-Å ja.  Hvordan kan vi sjekke noen da?

-Det blir som i gamle dager det, svarer en av innkasterne med et smil. – Du blunker til en du synes er kjekk og får han til å kjøpe en drink som leveres ved bordet ditt.

-Hehehe. Vi ler. Det er absurd, men det hjelper å se det med humor. Gammeldags kurtise, altså.

Hjelper med en øl eller gin og tonic

Vi får sitte sammen med resten av følget ved et langbord ute i bakgården og en servitør kommer og tar opp bestilling.Helt som vanlig, gudskjelov. Ingen dans, ingen kyss, klapp og klem, og sitte helt stille som snille småpiker, men det hjelper med vennlig personale og en gin og tonic eller øl i hyggelig selskap.

«Hva du gjør utenfor stedet og hvem du inviterer hjem, har myndighetene heldigvis ikke noe med. Vi får date på nettet og be folk til private møter.»

Jeg hører gjerne din mening og dine erfaringer i utelivet anno 2020. God sommer.

Jeg har friskmeldt dating på min blogg. Les også: Tipsene du trenger nå: Slik dater du trygt i coronaens tid

Les også: Singel og coronafast? Her er turene du kan ta i Norge sommeren 2020

 

Annonse

Jeg bestilte søte kaffeøyeblikk fra Nespresso og gledet meg til kaffe med en liten sjokoladebit ved siden av. Esken skulle nemlig  inneholde en eske med eksklusiv sjokolade. Slukøret kunne jeg konstatere at boksen var breddfull med kaffe og ingenting annet. Surt og ikke søtt, med andre ord.

Nå skal det koses! Jeg har hentet esken med Nespresso kaffe på post i butikk og gleder meg til en liten sjokoladebit ved siden av kaffen. Men, hva skjer? Jeg endevender esken stappfull med kaffekapsler:

«Er det en sjokolade gjemt i bunnen her, så må den være liten!»

Jeg heller ut innholdet, men nei. Ikke selv en tiny liten sjokolade åpenbarer seg. I disse coronatider er selv det å åpne en pakke som man selv har bestilt og betalt, en sann glede – så skuffelsen brer seg.

Sur opplevelse blir gladnyhet

Jeg skriver sporenstreks til Nespresso og forklarer saken. Og den sure opplevelsen blir en gladnyhet: De sender meg to esker med sjokolade som plaster på såret på døra – deilig mørk sjokolade med smak av salt karamell.

Så nå er det bare å komme på kaffe og sjokolade. Velkommen og takk til Nespresso for rask og gavmild løsning. 🙂

Les også: Tine møter Tine

Annonse

Fucking Åmål – den svenske kultfilmen om to jenter som ble forelsket i hverandre, gjorde et uutslettelig inntrykk. Det gjorde også selvmordet på folkehøgskolen. Da vi kom tilbake etter påskeferien var A borte, han hadde tatt sitt eget liv fordi han var homofil. Nå skriver vi 2020, og allverdens krav om smittevern kan ikke nekte deg å elske hvem du vil. Love is love. <3

Jeg slanket meg da en skolekamerat begikk selvmord

Hvor er A? På Skjeberg folkehøgskole har vi hatt en etterlengtet påskeferie. Familien er på fjellet og jeg har huset for meg selv. Min største bekymring er at jeg har lagt på meg flere kilo – grunnet skolens skravlegrupper med saft og kjeks. Strategien jeg legger er å ikke spise i løpet av dagen, jogge, og blande alkohol med  TAB (cola uten sukker)  på festen. Jeg og min venninne Heidi har venner som studerer i Trondheim og de serverer hjemmebrent, moholtbrygg. Blandet med TAB smaker det grusomt, men bollekinnene må vekk og kiloene minkes. Prosjektet lykkes og festene er morsomme. For en som var voksen tenåring, er det fint å endelig få være fjortis. Tilbake på skolen møter rektor oss med alvorstung mine. Beskjeden er tydelig og åpen. A kommer ikke tilbake. Han tok livet sitt i påsken, fordi han var homofil. Vi er knust. Kunne han ikke snakket med noen? Ble han ikke akseptert hjemme? Jeg husker han som stille og litt innadvendt men ante ikke at han slet.

At A tok livet sitt har jeg aldri glemt. Derfor husker jeg navnet hans fortsatt. Så unødvendig. Så leit.

Den dømmende patriarken

Jeg minnes at min egen far, sivilingeniøren, var skeptisk til homofile: Han fant det uhørt å elske en av samme kjønn. Den samme mannen sa at små gutter var rare og at han foretrakk jenter. Han var sintere på sønnen enn døtrene om noen gjorde noe galt. Han stønnet og gikk ut av TV-stuen om det var erotikk på skjermen og mislikte korte skjørt. Det var en kjekk mann, og jeg så opp til ham som døtre gjør, men var samtidig utrygg på grunn av hans raptuser. Jeg tenkte med gru på at om jeg eller en av mine tre søsken var homofil, så ville det bli umulig å fortelle det. Hvorfor sa ikke mor noe når far uttalte seg så dumt både da og senere; hun som var spesialist i barnepsykiatri? Jeg hadde endeløse diskusjoner med mine søstre, til vi ble uenige om alt. I ettertid tenker jeg at det var slik mange fedre var på den tiden, uforstandige patriarker. Han kunne ikke bedre. Og kanskje var det lettere for henne å tie. Det kunne bli verre.

Sjenert og annerledes 

Jeg har vært forelsket i gutter siden jeg var 5 og har ingen egne opplevelser om å være homofil eller født i feil kropp. Men jeg var sjenert og annerledes, blant annet grunnet familiebakgrunn. og kan kjenne meg igjen i det å ikke passe inn. En storesøster som ville være noe for alle, en krevende rolle. Storesøsteren som stekte pannekaker og kokte lapskaus til 6 personer kunne selv sårt trengt en storebror eller storesøster men ble » mamma» for tre småsøsken og overlatt til unge hushjelper av ymse slag med foreldre som alltid jobbet og hadde nok med seg selv. Det var andre ting også.

Likevel – å være homofil er noe annet. Jeg har ingen egne opplevelser om det og kan ikke vite hvordan det er.

Fucking Åmål – en viktig film for retten til å elske hvem du vil

På tettstedet der jeg vokste opp, Kolbotn, skjedde det lite. Vi hadde Domus, et bakeri der noen kjøpte halve loffer i storefri, og en bensinstasjon. Da den svenske filmen Fucking Åmål kom i 1998 – jeg trodde det var før, men det var først da den kom – gjorde den et uutslettelig inntrykk. Åmål var som Kolbotn – et kjedelig sted hvor lite skjedde.

«Varför måste vi bo i fucking, jävla kuk-Åmål?», sier en av rollefigurene i filmen. Dette sitatet ble opphavet til filmtittelen. Internasjonalt opplevdes tittelen støtende. og her markedsførtes den under tittelen Show me Love. Det er jo også kjærlighet den prisbelønte filmen handler om.

Falt for den mest populære jenta

Vi møter Agnes (Rebecka Liljeberg) og Elin (Alexandra Dahlström), som innleder et «forbudt» forhold i den svenske småbyen. Historien om de to jentene som forelsket seg i hverandre, er viktig, selv i dag. Den ene sjenert og ensom, den andre midtpunkt. Tilslutt innrømmer hun med alle guttekjærestene, Elin, at hun elsker Agnes. I denne artikkelen fra P4 kan du se hvordan de ser ut i dag. Senere gikk jentene hver sin vei. Mens Agnes valgte bort skuespilleryrket til fordel for legeutdannelse, fortsatte Elin skuespillerkarrieren, som feminist. I forbindelse med MeToo-kampanjen viste hun et klipp der hun under prisutdelingen som 15-åring ble stoppet da hun ville snakke om seksuell trakassering og utseendefiksering. Les alt om hvordan det gikk med Fucking Åmål-skuespillerne i DB-artikkelen her. 

Her et klipp fra filmen: Slik gikk det på slutten.

Dyktige kolleger – heterofile og homofile 

I min lange tid i mediabransjen, Tv, radio, avis, ukeblader og fagblader har jeg møtt herlige og dyktige kolleger av alle slag – mange heterofile og noen homofile. Noen av disse har feiret Pride i helgen og de har jeg tenkt på nå. Det koster å stå åpent frem og noen av dem er modige nok til å gjøre det. Noen er også modige nok til å velge en bifil partner, som vår kjære prinsesse, Märtha Louise – med alt det koster av folkesnakk og fordommer.

Det er lettere nå i 2020 enn da A fra folkehøgskolen tragisk nok endte sitt liv. Den nye generasjonen er mer åpne om legning og hvem de elsker.  Men fortsatt sliter mange homofile med depresjon og vonde tanker og rundt om i verden tar noen av dem fortsatt livet sitt. Mange steder i verden er homofili fortsatt forbudt. Homofili kan føre til steining, piskeslag, fengsel og dødsstraff. Les mer om dette i artikkelen fra Aftenposten  her:  Her er 11 av verdens verste land å være homofil. 

Homofil sønn får problemer i La Casa de las Flores

Fortsatt er det mange foreldre som ikke godtar at barna er homofile. I den meksikanske serien La Casa de las Flores blir både homofobi og transfobi tatt opp på en god måte. Her blir ikke Diego akseptert av foreldrene som den han er og de vil sende ham i tvangsterapi for å bli heterofil. At han blir sammen med sønnen til las Flores-familien, lillebroren Julián, går ikke upåaktet hen. Sønnen er bifil og har en jentekjæreste som alle vil han skal gifte seg med. Det er heller ikke lett for familien å svelge at svigersønnen Maria José står frem som transseksuell. Han bannes av familien, men tas til nåde igjen av kona Paulina, en av seriens mest populære skikkelser.  Også i Netflix-serien Sex Education omtales sex, kjønn og homofili på en fin og lærerik måte.

Jeg tenker også på den norske TV-serien Født i feil kropp som har fått så mange seere og så mye engasjement – med visshet om hvor mye det koster og må ha kostet for unge sårbare mennesker å skifte kjønn.

PRIDE uten pride – bare covid19 og smittefrykt

Denne helgen har PRIDE blitt feiret i Oslo og i stedet for et folkehav av glade, feirende mennesker, har mye pågått på nettet grunnet covid-19. PRIDE er dempet og trykket ned – heldigvis av gyldig grunn – men det er hemmende for kampen om homofiles rettigheter og likeverd. Jeg har friskt i minne Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen som danset en ellevill PRIDE-dans i PRIDE-toget for mangfold og aksept under feiringen i fjor sommer. Se klippet i artikkelen i VG her.   Den gangen syntes mange det var tøft, og like mange latterliggjorde opptrinnet.

Fra hete omfavnelser til frykt for medmennesker

I år er hovedinntrykket bremsen og kvelertaket som er satt på alle folkelige møter. I stedetfor hete omfavnelser, kyss og aksept, skal vi være redde for hverandre. Vi er numne og evner ikke lenger å reagere,  for vi er så fryktelig slitne av Covid-19.

Idrettsprofilen Camilla Lorentzen har en ellevill og morsom Instagram-konto der hun danser så flesket skvetter for å normalisere vanlige kropper. Under årets PRIDE  sto hun frem som homofil og med jentekjæreste. Flott og modig gjort. Slik mennesker beundrer jeg.

Det er riktignok coronatid med allverdens skremselspropagander og smittekrav, men ingenting hindrer deg i å elske hvem du vil, akkurat som da revolusjonen nådde selveste fucking Åmål.

Måtte ingen være så fortvilet som A igjen, og avslutte livet i en alder av 19, mens skolevennene sitter lamslåtte tilbake og så gjerne skulle gitt en klem.

Og måtte foreldre være klokere. Amen.

Happy pride – Love is Love <3

 

 

 

 

Annonse

2020 blir sommeren du er hjemme og chiller, sykler eller jogger i skauen. Da trengs noen nye tøffe tights. I butikkene selges mest sort og hvitt, men i nettbutikkene vrimler det av kule tights i allverdens mønstre og farger. Jeg har valgt ut 3 tøffe tights fra Zalando og Get Inspired.

  1. Salg: Denne tøffe og fargerike tightsen fant jeg på salg på Get Inspired. Den lyser opp hverdagen og passer både til å chille hjemme og på treningstimen. Jeg betalte kroner 279 for Stripe Bike Tights, størrelse medium.

2. Salg: Lange tights til litt kjøligere dager. Denne passer både til strand-ferie og til fjells og til yogatimen. Jeg fant den dyriske tightsen under på Get Inspired. Pris: Kroner 300 for flattering Printed Tights. Størrelsen er medium.

2.

3. Salg: Frekk og tøff treningstights med dyrisk mønster med 50 % rabatt fra Zalando. Denne passer på dansetimen og disco eller som tights under en kort kjole også. Jeg betalte kroner 623 for free ride biker, farge lanka kombo. Størrelse: Medium.

Annonse

Det er sommer og de fleste må bli i Norge. Det kan være en fin anledning til å gjøre noe med coronakroppen. Her er 5 enkle tips til vektreduksjon samtidig som du får mer energi og bedre humør.

  1. Få i deg nok fiber! Det er enkelt, men glemmes og kan ikke gjentas ofte nok. Folk forteller meg stadig at de sliter med oppblåst mage, gjærmage, og problemer med fordøyelsen. Dette er tilstander jeg selv har hatt, men funnet løsninger på som jeg gjerne deler: Ved å starte morgenen med havregrøt kokt på vann med litt kli, rosiner, kanel, bær, nøtter og med Styrk melk over + en Biola-yoghurt,  er treg mage en saga blått. Samtidig gir grøten metthet som varer. Ta en kaffekopp eller to, det øker forbrenningen og smaker godt. Husk å drikke vann. Har du ro rundt måltidet og tid hjemme før du stresser avgårde, ordner ofte fordøyelsen seg selv. Det er en sååå god følelse å vite at magen fungerer. Og du vil se slankere ut. Litt frukt og mye grønnsaker er også bra, men spis med måte – du kan få magesmerter om det er uvant. Har du veldig sensitiv mage, kan det være smart å koke grønnsakene heller enn å spise de rå. Til middag velger du proteinrik kost som mye mager kylling, fisk, skalldyr og egg. Og forsiktig med lyst brød og gjærbakst.

 

2. Få en mer aktiv livsstil. Skal du gå ned i vekt og holde kiloene unna,  må du ha en aktiv livsstil, i følge online-coach-foretaket Epilept. «Hvis du går fra en inaktiv til en aktiv livsstil, kan forbrenningen din økes med så mye som 300 %. En aktiv livsstil handler ikke bare om toppturer. Den daglige aktiviteten skal ikke undervurderes. Det kan være alt fra å vaske leiligheten, gå til butikken, sykle til jobb, lufte bikkja og å ta trappen i stedet for heisen,» skriver nettstedet. Finn noe du liker: Styrketrening og intervalltrening er effektivt, både for formen og å miste noen kilo. Selv elsker jeg å svømme og bade. Jeg må svømme 20 minutter for å få en real effekt og svømming øker sultfølelsen, men det gir jeg blaffen i. Det er sommer, og jeg kan ha med knaskegulrøtter og sukkererter istedenfor å falle for kanelbolle i kiosken hver dag. Vil du ha is, kjøper du bare den minste isen. Gjerne fruktis eller is uten sukker. Eller en smoothie. Simple as that.

3. Det enkleste er ofte det beste. I følge en artikkel fra i form, kan selv en time helt vanlig gåing i raskt tempo gi deg flatere mage og vektreduksjon. Dette kan du få til, hvor som helst. Er du glad i yoga, vil det virke både avspennende, avstressende og slankende. Ellers er det å løpe raskt i korte distanser alltid bra, om du liker det. For meg som hater jogging, er en rask gåtur rundt sjøen å foretrekke, avsluttet med svømmetur. Eller dans – dans er gøy, slankende og motvirker sykdommer  som demens.

4. Sov deg slank og vakker: I følge en artikkel hos Aktiv trening er noe så enkelt som søvn helt essensielt om du vil gå ned i vekt. Åtte timers søvn i et mørkt og kjølig rom gjør deg slankere. Mange sliter med søvnproblemer: Et tips er å unngå koffein og mye alkohol sent på kvelden. Hold på rutinene, legg deg i normal tid og du vil våkne mer uthvilt – og med mer glød i huden.

 

 

 

5. Vi sitter oss syke.  I følge Fitnessbloggen er det direkte helsefarlig å sitte så mye i sofaen og ved tastaturet som vi har gjort nå under coronakrisen. I en undersøkelse som ble publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology fant forskere ut at kvinner mellom 50 – 74 som satt mer enn 6 timer om dagen, hadde 37 % større sjanse for å dø enn jevnaldrende kvinner som bare satt 3 timer om dagen i løpet av en 14 års periode. For menn var sannsynligheten økt med 18 %. Dette er et godt argument for å bruke pausen i jobben på å spasere en runde i korridorene, eller å gå deg en tur med barna når du kommer hjem fra jobb,» melder Fitnessbloggen. Og nå fikk jeg dårlig samvittighet – så nå løftes denne rumpa fra skrivestolen! Jeg skal gå rundt Hvervenbukta og ta meg et bad! Og du tar deg en tur i skogen! Under ser du min frekke belønning etter 7 timers dans med SalsaNor utenfor Kunsthøgskolen i Oslo i sommervarmen.

Les også: Fem år etter: Slik gikk det med Linda som gikk ned 55 kilo

Les også: 10 enkle tips til deg: Slik blir du sunnere

Les også: Hvordan bli kvitt magefettet? 6 kjappe tips

Les også: 10 råd fra fagfolk i koronaens tid: Hold på rutinene; tenk på noe annet og vær aktiv!

Tid for å kvitte oss med puta og komme ut i skog og mark! 😉

 

Annonse

Selv om det er viktig å tenke på alt vi kan være takknemlig for – er det også ting som skjedde i coronatider som jeg håper aldri skjer igjen. Til det er de for absurde. Her er 6 oppsiktsvekkende nyheter.

Coronaviruset lockdown Spania munnbind
Coronaviruset lockdown Spania munnbind
  1. Ikke del bilder på Facebook: Jeg var på treningstur på Tenerife med Jomfrureiser da verden stengte. Tidligere har jeg fått mye skryt for treningsbilder på Facebook. Denne gangen ble noen sinte fordi jeg delte bilder: Dette skulle man ikke gjøre nå, for i Norge var det vanskelig! Hvor er logikken her? Hvorfor kunne vi ikke dele hvordan vi hadde det? De av oss som ikke ble redde og reiste hjem, holdt oss oppe ved å tviholde på treningsglede og  samhold. Det var vi stolte av. Rundt oss stengte Tenerife ned og Erna meldte at alle måtte returnere til Norge. På messenger truet folk med stengte flyplasser og sa jeg neppe kom meg hjem. Dessuten skulle jeg rett i karantene! Litt av noen venner! Turen kan du lese om her: Jeg er forbanna så det holder: Vi havnet midt i Corona-marerittet og blir mobbet for det!

  1. «Du skal ikke være i butikken nå!» På Gardermoen ble vi møtt av politi som spurte om vi skulle rett hjem fra flyplassen. Ja, hvor ellers? Det var nådeløst. I de 14 dagene med hjemmekarantene, fikk jeg mye rare kommentarer på Facebook. Jeg bor alene og det var livsnødvendig for min psykiske helse å komme seg ut: Jeg gikk mye tur, kjørte bil og handlet med antibac og to meter avstand i tomme butikker. Med store øyne leste jeg lange protester fra tante Sofier av begge kjønn: «Karantene er karantene! Andre må handle for deg. Hold deg hjemme..» Verst var kommentarer fra venner om at jeg ikke skulle brukt de 4 minuttene på å kjøpe en stemorsplante på plantesenteret og det ene minuttet på å  kjøpe en is på en bensinstasjon. «Jeg måtte ikke si det på Facebook!  Jeg kunne drepe vedkommendes mor ved å bevege meg utendørs!» Dette kommer jeg ALDRI til å glemme. Jeg håper aldri det skjer igjen at jeg blir lynsjet for å kjøpe en stemorsplante, migrenetabletter eller en is. Selv hadde jeg vært så flau at jeg ville rødmet av skam over å slenge ut sånt til andre på FB, og sagt unnskyld 5 ganger, men disse folka fyrte løs som om det var deres borgerplikt å ta meg,  Coronaviruset. Dag 6 i karantene: Hold avstand og hold deg unna butikken!

  1. «Nå er jeg så lei av at du gjør deg selv til offer! » Dette er en klassiker å ta bloggere for. Å vise helt normale følelser når man er lei seg eller når folk er ufine, vris til at man «gjør seg selv til offer.» GJØR seg, faktisk. Altså med en helt fantastisk, ubeskrivelig ansvarsfraskrivelse av det man selv utsetter personen for. Bloggere og nettskribenter er også mennesker, akkurat som deg, og det å skrive offentlig er svært sårbart. Mer sårbart enn for deg som gjemmer deg bak et tastatur. Den som klikket på meg på messenger denne gangen, den ene gangen jeg hadde en dårlig dag, var en tidligere sjef i Egmont. Jaja, det er under krisen man får kjenne på hvem som skjuler seg bak maskene. Man får silt bort klovnene, trollene og heksene! Selv var jeg mer oppatt av online training. De deltok ikke der.   Som blogger skal man være snill og glad hele tiden. Ta dritt uten å kaste noe tilbake.

 

  1. Stengte treningssentre og utetrening i hagl: Jeg hadde ikke trodd det var mulig at Norge skulle stenge ned – ei heller at Sats måtte holde stengt i tre måneder. Da Sats startet opp med utetrening, meldte jeg meg på i rekordfart: Det jeg ikke visste var at treningen innebar fellesjogg til slalåmbakken: Jeg hater jogging og ante knapt hva jeg var med på. Jeg løp pesende sammen med en instruktør helt bakerst i følget med mobilen, et stort nøkkelknippe og en colaflaske fylt med vann i hånden. Gud, det var flaut. Jeg følte meg som Bridget Jones. Men vi kom oss frem, og jeg deltok i halsbrekkende spurter opp bakken og styrkeøvelser i hagl og regn.  Selv om dette også var en opptur, er jeg glad for at vi kan trene inne igjen. Samtidig er det deilig at det nå er 21 grader i sjøen, og det føles absurd å tenke på at coronakrisen gjorde meg til isbader! Hvem skulle trodd det! Det ble noe av det mest sosiale og styrkende jeg deltok på i disse lange månedene – det ga meg enorm kraft, motvirket depresjon og jeg vil fortsette. Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!

  1. Hytteforbud, masker og smitteapp – absurde tiltak jeg håper aldri blir innført igjen i Norge. Folk jeg regner som normalt oppegående, syntes jeg var gal som unnet folk å dra på hytta når jeg ikke har hytte selv. Jeg fikk huden full av kjeft. Kjære Erna. Greit at du markerer virusmakt. Men ikke ta påskeferien fra hyttefolket!  Familie i USA som jeg trodde var som meg, begynte plutselig å reklamere for hjemmelagede munnbind og syntes det var en fantastisk idé! FHI har ennå ikke sagt det er smart eller kult med munnbind, men nå må vi fly med maske, selv om det er svært lite smittefare ombord. Absurde tider.  Sterk strid: Å bruke maske mot Corona-smitte kan gi større sjanse for å få viruset. En far i Stavanger ba meg holde meg unna ham og familien hans da jeg ikke ville laste ned den svært omdiskuterte smitteappen. Andre sa jeg var ond og slem. Nå er smitteappen stanset av personvernhensyn. Den er ulovlig og folk bes avlaste den. Det sier sitt.

  1. Gamle som helt i begynnelsen av krisen vek unna meg på gaten og så på meg som jeg skulle vært en farlig IS-kriger, gjorde inntrykk. Håper ALDRI myndighetene og paranoiamestere får skremt opp nordmenn så voldsomt igjen. Man kan dø av frykt! (Heldigvis møtte jeg blide 90-åringer på café noe tid etterpå, og ble beroliget. Overreaksjon, sa de. Stoler du mer på 90-åringer enn myndighetene, raste en venn. Svaret er: så absolutt!) Det som likevel tok kaka, var en opplevelse på stranden: Jeg ble jaget av coronabestemor: Hun påsto at jeg lå for nær barnebarna og at de ville ha en meters avstand. Jeg lå 3 meter unna og påpekte det, men bestemor ga seg ikke. Neste gang truer jeg med meterstokken. Denne bloggen har fått mye oppmerksomhet og delinger og du kan lese den her. Her vil jeg gjerne vite hva du synes, og hvordan man bør reagere når sånt skjer: Jaget fra stranda av coronabestemor: Hold deg unna meg!

Det er viktig å tenke på takknemlighet, og hvor frie vi har kunnet være i coronakrisen sammenlignet med i andre land. Mine tanker har hele tiden gått til folk som har sittet innestengt, kanskje med små barn, i små, tette leiligheter uke etter uke. Her har vi kunnet gå ut. Mine tanker har også gått til alle i turistnæringen i inn og utland som er så hardt rammet nå.

Jeg har vært kreativ og funnet på mye hyggelig, og er takknemlig for alle som har gitt meg støtte og inspirasjon i denne rare tiden – særlig på sosiale medier.  Blant disse er danske Happy-Frank som jeg trente online zumba med på stuegulvet under hele krisen. http://helsetine.no/tine-i-karantene-dag-9-dagens-survival-tips-dans-pa-stuegulvet-og-vaer-glad/

Mer om takknemlighet i et annet innlegg. 

Som blogger har jeg også vært takknemlig for utfordrende innspill, men det gikk sannelig en kule varmt. Ikke alle overlevde coronakrisen som mine venner på Facebook. Da var de nok heller ikke ekte venner. Og det er flere jeg ikke har lyst til å møte på en stund.